torsdag 30. august 2012

Sukkerør sin kremet gulrotsuppe, brownies og På veggen #4

Kathleen bak bloggen Sukkerrør (som jeg leser fra start til slutt akkurat som jeg leser en bok), er veldig glad i en suppe. Hun nevner den støtt og stadig. Jeg bestemte meg for å prøve å lage den. Det var ikke så lett skulle jeg finne ut. Dette er en stor oppskrift og jeg hadde ikke en stor nok gryte. Jeg tok på meg jakke og sko og dro på oppdagelsesreise i lokale matbutikker i byen min og lette etter en stor gryte. Kjøpesenteret hadde stengt og matbutikker var min eneste løsning. Jeg var innom tre butikker og jeg fant ikke det jeg lette etter noe sted. Jeg dro hjem igjen, utmattet, sulten, svimmel og skuffet. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg ikke hadde nøklene til bygget jeg bor i. Da var det bare å snu og dra tilbake til alle butikkene jeg hadde besøkt og lete i frysediskene jeg hadde stått bøyd over og i alle hyllene jeg hadde stoppet ved. Til slutt fant jeg heldigvis nøklene mine. Jeg hadde satt meg ned på huk og sett på kasserollene på Bunnpris og da hadde jeg lagt fra meg nølene i hyllen over som jeg hadde støttet meg til. Dette er ikke første gang jeg legger fra meg viktige saker. Det hender rett som det er at jeg blir ropt opp over høyttalerne på kjøpesentre fordi jeg har lagt fra meg lommebok(det er det ekleste for da roper de opp navnet mitt), mobil og solbriller. Jeg tuller ikke, det skjer hele tiden. For bare noen dager siden måtte jeg gå og hente solbrillene mine fordi jeg hadde lagt de igjen på klesbutikken B.Young ved kassen da jeg betalte. Jeg er distre. Det hele løste seg ved at jeg møtte min søster på vei hjem og at hun sa jeg kunne låne en kasserolle av henne. Så lett, så enkelt. Det hjalp vel at i bæreposene fra matbutikken(e) hadde jeg nesten en kilo smågodt, det er farlig for meg å dra på matbutikker når jeg er sulten, jeg ser noe jeg vil ha overalt og når jeg plukker godteri mister jeg hels sans og samling og den stigende vekten av posen forteller meg ingenting.

To ganger laget jeg suppen og jeg synes den er god. Ikke verdens beste men helt okei. Jeg savnet kjøtt og tenker at det hadde passet med store kyllingbiter i den. Helt vellykket var det ikke, suppen ville ikke bli kremete fordi blenderen min var sikkert billig og ikke fungerer så godt. Jeg sprutet suppe over hele kjøkkenet. Fryktelig frustrerende var det. Jeg synes også at det var tungt for magen å fordøye all den gulroten. Jeg hadde vondt i magen, i ribbeina i flere dager etterpå. Det er gøy å prøve noe nytt og nå har jeg enda en utfordring jeg kan stryke fra listen min. Nå har jeg også kjøpt meg mine egne store, blanke kasseroller og er svært fornøyd med det.

Kasserollen jeg fikk låne av storesøsteren min er svært godt brukt.

Det ser kanskje ikke så appetittlig ut her men det var det. 



Nå er kokosmelken oppi(første gangen jeg bruker kokosmelk i mat, spennende) og det skal koke og bli tykkere noen minutter.

Ferdig! Ser ut som kjøttbiter men det er gulrotbiter som jeg ble lei av å prøve å mose. Blenderen min skal byttes ut. Ja.

Her er et bilde av den andre gangen jeg lager kremet gulrotsuppe.

Jeg var også kattevakt, igjen, i denne perioden i juli og da laget jeg to brownies, den ene til S og K, som jeg la i kjøleskapet deres som en overraskelse til de kom hjem. Den andre til meg selv.

Da jeg var kattevakt tok jeg bildet av hjorten til S og K som henger på veggen deres i leiligheten. Er den ikke lilla og fin? Stilig. Jeg har ikke spurt S om det er greit jeg tok bilde av veggdyret hennes og det hender hun leser bloggen min, kanskje går det greit, kanskje får jeg ris på rumpen. Jeg tror det går greit..Ja. 



Jeg ble liksom aldri ferdig med å ta bilde av suppen. Jeg var så stolt etterpå. Det er så sjelden jeg prøver noe nytt på kjøkkenet forstår du.



onsdag 29. august 2012

Bilder på mobilen fra juli







Jeg og familien min bruker å sende grimase-bilder til hverandre på mobilen når vi minst venter det. Det er viktig å ikke ta seg selv så seriøst. Dette sendte jeg til moren min og absolutt ikke et av de verste jeg har sendt. Hehe
Titei.














Tjaa.


Må være den minste CD-platen jeg eier. Eller noen gang har sett.

"Slipp oss uuuut!"



Sofakos med en god hund og en bok.

Se den kule steinen.

Regnbue

Leser Hell's Angels ved havet.

Byen min.

Det var ingen hjemme.






















"Jeg vil gå tur hele tiden, jeg."

tirsdag 28. august 2012

Spillet Draw Something på mobilen

Draw Something er en veldig morsom app på mobilen der du tegner tegninger til en annen person og vedkommende skal gjette ordet du tegner og omvendt. Du få også se når vedkommende prøver å gjette tegningen din. Det er fryktelig morsomt og i en periode spilte jeg spillet hele tiden. Her er noen bilder jeg har tatt vare på.










Jeg tegnet Mozart til noen med vedkommende klarte ikke å gjette riktig. Jeg som synes det var bare så tydelig. Sukk.


Dette er visst en tegning av en figur fra Star Wars. Jeg har ikke sett alle Stars Wars filmene så jeg slet litt med å gjette hva det forestilte.

Her var det en som tegnet ordet "Goggles."

Dette skulle forestille en saksofon. Jeg lo høyt. Jeg klart ikke å gjette det. Den mest tøyelige saksofonen jeg noen gang har sett.

Ei som vi kaller J her (ikke J som jeg bodde sammen med) tegner Newton.


Jeg forsøker å tegne Johnny Depp som Jack Sparrow.


Dette bildet ble mye eklere enn jeg hadde tenkt. Rett og slett skummelt.


mandag 27. august 2012

En samtale jeg og J hadde på Facebook

J er veldig opptatt av mat. Han elsker mat. Han bruker alle pengene sine på mat. Han sendte meg et bilde av seg selv som lager mat en gang i sommer. En gang bodde jeg sammen med J i et kollektiv og det var helt jævlig, det året frøs jeg hele tiden, det var da insomnian begynte og jeg var aldri på hybelen, jeg var enten på skolen, på treningsstudioet, på fest, på min stamkafe, til venner eller på jobb. Mest på jobb og skolen. J var snill av og til og laget mat som jeg fikk smake men som regel gikk han meg bare på nervene. Med vilje. Det gjør han enda. Jeg er glad i han likevel da. Jeg har kjent han siden jeg var bitteliten, da vi var små (han er seks år eller mer eldre enn meg) bodde han i etasjen under meg i en blokk midt i byen og jeg husker så godt som fire eller fem år den lange mørke gutten som aldri sa hei eller så på meg da han gikk forbi meg opp trappene. Jeg har begynt å lese mer og mer dikt og synes det er flotte greier og det tok også litt av på facebook. Det har jeg sluttet med nå, men jeg siterte eller la ut et bilde(av et dikt) flere ganger i uken lenge. Hva kan jeg si, jeg var fryktelig inspirert og det var jo så mange som likte det! I bildet under har jeg et innlegg som var et dikt og J kommenterte det. Jeg synes den samtalen er ganske hysterisk.




SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS