fredag 30. november 2012

Se den fine kommoden


Denne kommoden eier Berit bak bloggene Bøker og bokhyller og Tenkt og hendt. Hun har pusset den opp og avsluttet med å tapetsere den. Inspirerende! Jeg smelta helt ved synet av den vakre tapeten med sommerfuglene og historien (trykk på den første linken) som hører til.


torsdag 29. november 2012

Jeg lærer meg ord fra romanen Reisen til nattens ende

Reisen til nattens ende avsluttet jeg i slutten av september. Underveis i lesningen skrev jeg ned (som jeg ofte gjør) ord jeg ikke kan. Ord er makt. Eller, det er feil. Språk er makt. Nei, kunnskap er makt. Det skrev den nye norsklæreren vår på tavla første dag etter sommerferien da han kom inn i klasserommet da jeg var seksten. Det har jeg aldri glemt.

"Dessuten var jeg litt ute av balanse fordi kelneren hadde antydet at han betraktet meg som en slags lassis på grunn av drikkepengene."
Lassis er en dagdriver, en som ikke har tak over hodet eller arbeid. 

Galei er en båt som ble rodd av slaver i middelalderen.

Epistel er en sjanger innen litteraturen brukt om tekster som er skrevet som brev. Da er den fine ungdomsromanen The perks of being a wallflower en epistel.

Fraternisering er en regel i militæret som sier at offiserer og de med høye stillinger ikke skal ha et nært forhold eller omgås utenfor arbeid med de med lavere stillinger. Denne regelen trenger ikke å bare bli brukt i militæret. Jeg skulle ønske jeg skrev ned hele setningen fra boka med ordet i. Jeg skulle skrive alle setningene men jeg orket ikke likevel. Det ble bare med det første ordet. Angrer nå. Angrer hver gang. Skal jeg aldri lære.

Tomboa er en liten by med ca. 7000 innbyggere i Angola. En tom bu. Tøm bua di. Det skulle jeg gjerne gjort om jeg bare hadde hatt førerkortet og et ekstra par med sterke armer. Note to self: øvelseskjøre med muttern.

Først var en Ordonnant Y-aksen i det kartesiske koordinatsystemet. Dette syntes jeg var rart. Det viste seg at jeg glemte en n. Etter å ha skummet meg gjennom nederlandsk (!) fant jeg ut at en ordonnant er en 'lett' stilling i militæret der ordonnanten løper ærend og gjør alle dritt jobbene, de uten 'betydning' (vi vet alle at de som henter kaffe er engler sendt fra Gud). Okei da, så kan jeg ikke lese nederlandsk. Jeg brukte Google translate. 

En harnisk er en rustning. 

Mitraljøse er et tungt maskingevær.

Det viser seg at oversetteren av Reisen til nattens ende har brukt både nederlandske og danske ord. Belave er et slikt dansk gammelt ord og betyr å forberede noen på noe, å si fra, å opplyse. "Jeg kommer for å belave dem om.." Når jeg tenkte meg om visste jeg det, på en måte. Det føltes kjent.

Pittoresk er et ord folk har det med å slenge rundt seg. Jeg hører det hele tiden. Det betyr malerisk? Høh.  Det kan også betyr gammelt. Og sikkert mye mer. 

Den vesle leirluen som alltid satt så skøyeraktig skjevt på det krøllete håret hennes. 

Leirlue er en lue som de brukte i militæret. Tror jeg. 

onsdag 28. november 2012

I've been searching through my books to try and find some truth, perhaps disguised as a mysterious way. 

Fra sangen A place to hide av White Lies.











tirsdag 27. november 2012

Boken på vent #2

Besøk Beathe her.

Hjelp. Boka jeg har valgt til (Beathes) faste spalte 'Boken på vent' er den boka som har ligget på leselisten min lengst. Du vet den den boka du alltid tenker du skal lese men som du stadig utsetter, gruver deg til.Den som gir deg dårlig samvittighet der den står ulest i hyllen. Da jeg skrev det er Min Kamp som har ligget lengst på leselista var det korrekt selv om jeg ikke ga dere hele bildet. Min Kamp har ligget lengst på huskelisten min på biblioteket. Denne boken (og flere med) har stått skrevet ned i Den Store Leselista i hodet. Lenge. Det har vært denne boka sin tur å bli lest flere ganger og jeg har behørig plassert den tilbake bakerst i listen samtidig som jeg har nynnet en uskyldig melodi. Til tross for at denne boken er en klassiker, er verdens mest leste og kjøpte, er et av verdens viktigste, historiske skatter gruver jeg meg til å lese den. Det hjelper lite at den er stadig sitert i bøker jeg leser og filmer jeg ser. At den inneholder intense kjærlighetshistorier, drama, drap, klokskap, engler, demoner, magi, historiske begivenheter og filosofi hjelper ikke. For det er bibelen og bibelen er tung å lese fra perm til perm (slik jeg skal lese den).

Det vet jeg for bibelen er ikke helt ukjent for meg. Mamman min er kristen og hun leser lite bøker. Men bibelen leser hun flittig. Hun sitter og markerer viktige avsnitt med tusjer og papir. Hun leser høyt, mumler for seg selv, hun skriver ut flere titalls notatbøker i året. Hun lærer fra bibelen, hun finner trøst i bibelen. Hun sitter der ved kjøkkenbordet om formiddagen, nettopp stått opp, i lang nattkjole, kaffe i koppen og begynner dagen med å 'kose seg med bibelen' før dagen hennes begynner. Det er hun absolutt ikke alene om, tenkt bare på alle på planeten Jorden som leser i bibelen akkurat nå. Det er mange, det. Vi fikk en bibel på barneskolen. Mamma lånte den og hun skrev den ut, skrev notater med penn ved siden av teksten i boka. Hun bladde og knadde og sølte kaffe. Da vi konfirmeres fikk vi en ny bibel. Mamma lånte den og. Det gjorde meg absolutt ingenting helt til jeg hadde en dårlig dag (tenåring, ikke sant) og måtte finne noe å sette fingeren på som jeg var misfornøyd med. Jeg kommenterte at hun 'hadde lånt og slitt ut alle biblene mine! Dårlig gjort!'. Det kunne hun ikke si meg i mot. Hun fikk faktisk dårlig samvittighet og noen dager senere kjøpte hun den lille, nette og røde bibelen (på bildet under) til meg. Den har hun ikke rørt og den stakkars bibelen har stått urørt i alle de forskjellige hyllene jeg har hatt opp gjennom årene. Ingen har lest i den eller kost seg med den.

Men mamma har ikke lest Bibelen fra perm til perm. Det skal jeg. Jeg, som brenner for litteraturen, jeg som vil lese mest mulig før jeg dør, jeg vil gjerne ha lest bibelen en gang.
Bibelen må leses.
Selv om jeg er skeptisk på Gud og ikke forstår han eller henne eller vet om han er der. Mest av alt sliter jeg med å forstå folka som tror på han. Men det har ikke noe å si; det er ikke derfor jeg leser den- det er ikke for å bli klokere på kristendommen eller belære de kristne. Bibelen er en klassiker og klassikere må leses!

Enda er det en sak som gjør at bibelen ikke er ukjent for meg. Jeg har begynt på den før. Jeg var åtte år gammel og bestemte meg for at det var en utfordring jeg ville ta. Alle de med peiling på noe her i verden har lest bibelen og jeg ville ha peiling. Jeg kom forbi Noas Arh husker jeg. Jeg leste noen sider hver kveld før jeg la meg. Dette varte ikke så lenge men lengre enn hva jeg hadde trodd.

Den er jo litt søt da. Ekstremt liten skrift og den litt rocka fargen
og Jesus på fremsiden i en vikingtid-inspirert stil.
Og her ser dere hva jeg heter. Pytt sann. Jeg går og tenker på om jeg ikke skal
gå ved mitt rette navn, å kalle en spade for en spade. Det er bare det at
da kommer alle hit når de googler og jeg vet ikke
hva som kan skje da. De flekkene er vinflekker fra helga.
Det står i bibelen det er bra å drikke rødvin så det så.

mandag 26. november 2012

Hvordan litteraturen jeg leser påvirker meg


Blir du påvirket av litteraturen du leser, føler du den, kjenner du det dunker under huden når hovedpersonen løper, kjenner du rytmen, hører du klangen

av ord?

Når jeg leser ser jeg og når jeg leser forandrer jeg meg. Både på innsiden og utsiden. Det har hendt at litteraturen (elsker ordet litteratur, kan aldri skrive og si det høyt ofte nok) jeg leser har satt meg i bevegelse. Litteraturen har fått meg til å gjøre noe, om det bare er å spise en spesifikt frukt eller gå meg en tur ved elven så har den påvirket meg så mye at jeg har reist meg fra sofaen og satt meg selv i bevegelse. Og om det er slik at det bare er at jeg kjøper meg en mango på Spar over gata eller gå meg en tur så er det stort, det er magisk, det er sunt, det er bra. Det er liv.

Det blendene fravær av lys er en sterk historie om å være fanget under jorden i total isolasjon uten lys, mat eller kontakt med omverdenen. Jeg kjente meg igjen i situasjonen til personene i romanen (som er basert på en sann historie) uten å ha vært fengslet. Det har seg slik at enkelte dager kommer jeg meg ikke ut. Forfatteren forteller oss i romanen at det var spesielt en kvinne som jobbet for Amnesty som fikk de gjenlevende fri. Amnesty er en organisasjon jeg har stor respekt for og den dagen jeg jobber i en heltidsstilling skal jeg 'lese for en god sak' og donerte en sum penger til organisasjonen en gang i måneden. Jeg ser frem til det.

En av fangene i boken hallusinerer. Han ser moren sin, han spiser nydelige middager, middager med kullsyrevann ved siden av. Jeg dro på butikken og handlet meg en stor flaske kullsyrevann (som jeg blandet med Fun-saft). Fordi jeg kunne. I romanen Menneskehavn av John Ajvide Lindqvist er hovedpersonen en alkoholiker. Han drikker, nei han super vin hver dag, hele tiden. Så ofte drikker han vin at han til slutt tømmer vin over i en tom Imsdal flaske og vanner det ut med vann slik at han ikke skal bli så raskt full eller dårlig. Holde ut lengre. Jeg dro på Polet og kjøpte meg en kartong med vin. Jeg leste fagboka Plantens hemmelige liv som handler om både forskningen på planter opp gjennom århundrene, oppdagelser og jordbruk. Jeg satte meg ned og tegnet flere planter og blomster i One sketch a day-boken min, svært inspirert. Jeg dro på Plantasjen og brukte over tusen kroner på å kjøpe meg planter, jord og utstyr. Jeg har plantene enda. De står på hylla på kjøkkenet. Orkiden har vokst seg så lang at jeg ikke har noe sted å sette den, den 'kræsjer' i taket. Nå står den på TV-en. I morgen skal jeg legge den på gulvet i stedet. Romanen Mannen som elsket Yngve fikk meg til å sette meg ned og skrive en oppdiktet samtale mellom to venner, den ene i en slags krise der livet har mistet mening og den andre prøver å dra vennen ned til jorda, få han eller henne til å slappe av en stakkars stund. Da hadde jeg ikke skrevet fiksjon på fire år. Romanen ga meg også lysten til å gå meg en tur ute i sola. Jeg gjorde det. Det gjorde romanen Det blendene fravær av lys også, jeg måtte sette meg ute i parken i sola og lese romanen. Fangene i boka hadde ikke lys, rom og plass til å strekke på seg eller stå oppreist. Jeg fikk klaustrofobi bare av å lese om det og veien til døren var kort. Jeg måtte ut, ut i sola. La meg selv bli solbrent, nyte det for en forandring. 

Det er ikke bare litteraturen jeg leser som påvirker meg. Tv-serien Dr. House har også gjort det. Etter å ha sett evig mange sesonger ble jeg med et bevisst på fargen på alle sykehusveggene. De var grønne. Sjeldent fint sykehus. Jeg malte en vegg på soverommet mitt grønt etterpå. Jeg valgte feil grønnfarge (den er skikkelig stygg) fordi jeg hadde det så travelt men en grønnfarge er det likevel.

Jeg har det også med å henge meg opp i titler på bøker som nevnes i bøkene jeg leser. I diktsamlingen Mockingbird wish me luck handler et av diktene om diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers. Ikke bare har jeg bestilt og kjøpt boka brukt (den lages ikke lenger) fra en selger i statene, jeg jobber også med å oversette den til norsk. En annen bok som nevnes i samme samling er romanen Reisen til nattens ende. Nå har jeg lest den også. John Ajvide skriver om klassiker I am legend og nevner romanen Hinsides helvete i antologien La de gamle drømmene dø. Slik gikk det til at jeg leste dem. Favorittboka til karakteren i Norwegian Wood er Kentauren ab John Updike. Den leste jeg i påsken. Etter å ha lest Jeg er kjæresten din nå gikk jeg flere turer i skogen (med musikk på øra så klart), noe jeg elsker å gjøre. I en av tegneseriene sier en karakter at 'skogen føles kjent på en måte'. Skogen føles kjent for meg også. Der hører jeg til. Ikke ved havet, ikke på fjellet. Skogen vil jeg jogge i. I skogen vil jeg gå og lytte til musikken min.

Charles Bukowski skriver ofte om whisky. Enda har jeg (nesten) ikke smakt eller kjøpt det. Jeg slurpet en liten dråpe fra det korte glasset til K men det var ikke godt. Det var bare sterkt. En dag skal jeg kjøpe en flaske å finne ut hva det er og hvilken 'fyll' det gir en. Av rødvin blir jeg glad. Av vodka blir jeg hyper. Av øl blir jeg bare mett. Hva blir jeg av whisky (brennvin) tro. Jeg har så klart smakt karsk men det ga meg ingenting. Jeg bare nøt kaffesmaken og varmen fra koppen, jeg som alltid er kald. Så gikk det fort til hodet. Det må være varmen som gjør det. Jeg er ikke vant til den.

Jeg lar bevisst ikke litteraturen påvirke meg i hvor jeg skal reise i verden. Den dagen jeg reiser ut vil jeg reise der musikken er. Jeg kan godt reise til London bare for å oppleve en kort konsert og dra hjem igjen noen timer etterpå.

søndag 25. november 2012

Bokmåltid #8


Dette var en kort kos da det viste seg å være hakk i platen. Da ble kveldsmaten min avbrutt og laptopen slått på og jeg så How I meet your mother til maten i stedet. Sukk.


Neste dag (en fredag) gikk jeg på biblioteket og leverte den hakkete Harry Potter-boksen og lånte bok tre på engelsk i stedet. Da jeg kom hjem spiste jeg middag og begynte på lydboka på nytt, bare på engelsk denne gangen. Å høre på Harry Potter på lydbok er kos. Selv om jeg endelig har fått meg TV-kanaler blir ikke de brukt noe spesielt. Jeg prioriterer Harry Potter. Hvorfor har ikke jeg fått noe brev fra Galtvort, jeg forstår ingenting.




fredag 23. november 2012

Enda en ny blogg

Fra nå av kommer jeg til å legge ut alle tegningene jeg ivrig tegner i One sketch a day-boken min i denne bloggen. Akkurat som da jeg laget sitat-bloggen og spilleliste-bloggen for å gjøre denne bloggen ryddigere. Jeg har lurt på om det hadde vært best å lage det de kaller en 'hverdags-blogg' og la dette bli en REN bokblogg. Men nei, ikke enda. Kanskje burde jeg laget en bokmåltid-blogg? Ja, det skal jeg! Nå blir det i det minste litt ryddigere her med ikke så mange sitater, sanger fra Youtube eller mine amatørtegninger som jeg koser meg stort med. Kanskje skal jeg slutte med "på veggen" innleggene mine også. Jeg kan ikke vente med å dø forså å la arvingene mine arve tegneblokka! Se hva grandtanten din tegnet for lenge siden! En hundre år gammel tegneblokk med amatør tegninger er mer verdifull enn en gammel symaskin. Jeg har tidligere lagt ut et bilde av meg selv med en orkide i nesa. Her har dere et bilde av meg der jeg står på hodet for første gang i mitt liv. Jeg er helt utrolig stolt. Jeg har alltid ønsket å kunne stå på hodet. Jeg var et av de barna som aldri klarte å slå hjul på gresset og en av de tenåringene som skulket turn-timene i gymmen fordi jeg hadde 'voksesmerter' i kneet.




mandag 19. november 2012

lørdag 17. november 2012

Bokmåltid #6


Miss Peregrine og øyas hemmelighet holder jeg på å lese nå. Ikke les den. Den er ikke bra. Er det flere som har merke seg den dårlige oversettelsen av tittelen (og innholdet i boka)? Miss Peregrine skal være Frøken Peregrin, noe som også er riktig og mer passende da Frøken Peregrine (også) er lærer. Hun gjør nemlig mye. Hun er en barnevakt, lærer, kokk, bestyrerinne og ja. Hun er alt en mor er og mer til.

fredag 16. november 2012

Bokmåltid #5



I snart to uker har jeg klart å gå uten noe søtsaker, potetgull og brus fra søndag til fredag. Bare på lørdager har jeg lov til å 'kose kose' meg. Jeg er så utrolig stolt over meg selv. Nå har jeg både sluttet med å røyke og å spise søtt i år! Jeg er en av de som finner utrolig mye glede og trøst i godteri. Ikke nå lenger. Neste utfordring blir vel å kjøpe kokebøker om sunn mat da jeg ikke har kunnskaper om sunt kosthold nesten (eller hvordan man lager mat). Det blir ikke riktig enda. Først vil jeg i hvertfall gå en uke til uten godteri. Vil 'hvile' meg litt før neste utfordring. Det sies det er bra å spise fem om dagen. Jeg spiser mer grønnsaker og frukt i løpet av enn dag enn det. Noe må jeg da erstatte røyksuget, godterisuget OG brus-suget med!! Kroppen min får bare finne seg i overload av fruktsukker.

På matbutikken Spar på andre siden av gata fra inngangsdøren min hadde de fått inn "eple-pærer". De var ikke gode. Hva har hendt? Har dem leket med cellene til fruktene, har de dyttet frøene mot hverandre og laget monsterbabyer som jeg sa til søsteren min og hun lo av den barnslige humoren min men også av mitt hysteri: hva er det som har hendt, det er da ikke lov å selge frukt som er tuklet med i Norge? Ikke smak på dem, ikke kjøp.

Bildet er ikke tatt i dag, Kylling med svisker har jeg lest nå. Jeg har bestemt meg for å skrive litt om alle bøkene jeg har lest i et og samme innlegg i slutten av måneden. En slags enkel oppsummering.

torsdag 15. november 2012

Bøker som julegave

Denne morsomme listen under hermer jeg etter og fant hos Birthe. Jeg liker lister!

1. Hvilken bok - eller bøker - ønsker du deg til jul?

Nå er jeg en utakknemlig liten grisunge og sier at egentlig ønsker jeg meg ikke bøker men et lesebrett. Det (eller bøker) kommer jeg ikke til å få da det er ingen som har spurt meg (enda, men de bruker heller ikke det) om hva jeg ønsker meg. Familien min leser heller ikke eller spør etter bloggen min selv om jeg har fortalt om den flere ganger. Kanskje like greit. Jeg er jo så ærlig. Det er et hardt liv. Vel, helst vil jeg at alle slutter å kjøpe julegaver og heller bruker pengene på de som trenger det som for eksempel å invitere en hjemløs til middag eller donere penger til Amnesty (jeg elsker Amnesty). Jeg skal kanskje ikke snakke, i år, for første gang på to år skal jeg faktisk kjøpe gaver til mine få elskede. Det er fordi i år har jeg (litt) råd og også fordi det er lenge siden jeg har visst dem at jeg elsker dem. Jeg har planlagt to gaver så langt og vet hvordan jeg skal få de i hus. Gaver er vanskelig. Men hvis jeg ikke får lesebrett og mine elskede ikke vil bruke akkurat de pengene på Amnesty så hadde jeg smilt om jeg hadde funnet:

  1. Barneboka Dad Runs Away with the Circus av Etgar Keret (fordi jeg vil lese alt av Keret og den er sammen med boken under de eneste jeg ikke eier, eller har lest). 
  2. Gaza Blues av Etgar Keret (les over). Jeg har lest den på norsk. Jeg vil lese den på engelsk også.
  3. Nine Stories av J.D. Salinger (fordi jeg har blitt tipset av ei på Bokelskere om at det handler om vidunderbarn og jeg har en greie for å lese om vidunderbarn). 
  4. A Separate Peace av J. Knowles (fordi Charlie i boka The perks of being a wallflower leste den)
  5. The stranger av Albert Camus (handler om et vidunderbarn)
  6. Biografien The Mayor of Castro Street av Randy Shilts (Charlie leste)
  7. Complete Poems, 1904-1962 av E E Cummings (Charlie leste og ga bort i gave)
  8. Digte av Sigbjørn Obstfelder (det var Iselin som hadde tatt et bilde av et dikt eller deler av et dikt fra denne boka med mobilen og lagt ut på Instagram og da fikk jeg lyst til å lese samlingen).
  9. 'Første forsøk' som er en samling essays som er skrevet av diverse folk. (Samlingen er med i serien 20 under 30 som Cappelen står for der de utgir tyve titler av forfattere som er under tredve. Foreløpig har jeg bare lest en bok i serien og det er diktsamlingen Oldemor, du er med barn).
  10. Sist men ikke minst og kanskje aller helst! Novellesamlingen Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts av Charles Bukowski som jeg har skrevet et innlegg om og hvor mye den koster og hvorfor jeg vil lese den her.

2. Hvilken bok - eller bøker - ønsker du deg ikke til jul?
  1. Jeg ønsker meg ikke noe fra vampyrserien Den sorte dolks brorskap. Jeg har lest den første boken og det er noe av det verste jeg har lest i mitt liv.
  2. Noen bøker fra "De bestes bøker". De har alltid "flere romaner i en" og de forkorter bøkene! Skrekk og gru! Det er noe av det verste jeg vet: forkortede fortellinger. Skammelig er det.
  3. Noe av forfatteren Chris Cleave. Jeg kjøpte og leste "The Other hand" og det er virkelig ikke en bok som skulle fått blitt utgitt. 
  4. Noe av forfatteren Dave Eggers 
  5. Eller forfatteren David Nicholls

3. Hvilken bok - eller bøker - vil det glede deg å gi bort i julepresang?

Jeg skal gi en av dere en lett, deprimerende, svart og genial novellesamling av den forunderlige Etgar Keret i en give away tidlig i desember. Hvilken av mine novellesamlinger en av dere skal få har jeg ikke bestemt meg for enda.

4. Hvilken bok tror du vil bli "gjengangeren" under norske juletrær i år?
  1. Da må jeg si meg enig med Birthe og Beathe og si Fifty Shades of Grey av E. L. James
  2.  og den nyeste voksen romanen til dama bak Harry Potter. Det er de jeg har fått med meg, ellers er jeg ikke opptatt av nye bøker i det hele tatt faktisk. Jeg følger ikke med. Jeg får med meg en del 'ufrivillig' gjennom bokbloggene jeg leser, det er det eneste. Jo! 
  3. Miss Peregrine og øyas hemmelighet, en skrekkroman for ungdom? Den er helt ny, en av de få jeg vet av og som jeg til og med har lyst til å lese! Den står i hyllen min og venter på meg, allerede lånt på biblioteket og alt. 
  4. Jeg kom på enda en! Fuglehotellet av Tiger Garté kanskje? Her er den flotte kjæresten til forfatteren! 
  5. Den boka Eselører.
  6. Bokryggpoesi boka!
  7. Evig søndag av Linnea Myhre forhåpentligvis. Folk har godt av å lese om depresjoner.Spesielt i jula. Folk flest forstår jo ingenting. Morsom og fin er den også.
  8. Den nyeste boka til Helen Dewitt havner under noen juletrær også sikkert (i USA, ingen i Norge er så kul at de leser Helen Dewitt. Jeg er nesten helt alene føles det som).
  9. Grøsser og ungdomsboka Svarte Mathilda av Tor Arve Røssland
  10. De fire siste ting av Paul Hoffman som er bok nummer to i en serie. Eller kanskje ingen kjøper den i julegave likevel, jeg har bare skrevet ned den etter å ha lest om den på en blogg (trykk på linken). Jeg er ikke sikker på om den er utgitt i år eller i fjor forstår du.

onsdag 14. november 2012

Jeg holder på med diktsamlingen Be angry at the sun og der møtte jeg på noen linjer som minner meg veldig om et utsagn sagt av Legolas i LOTR.

Legolas: 

A red sun rises, blood has been spilled this night.
  
Fra Be angry at the sun

The old man, still a rancher
Thought bed-fast, sick and drug-dazed, sniffed the dry air
And twisted his head about on the pillow, peering
at the gable windown; there was danger in the south, 
and the sun shone to red. 

Det den gamle mannen ser(og tenker på) er brann, ikke krig. Likevel. Jeg legger ikke dette ut fordi jeg spekulere på om Jeffers og Tolkien har hermet hverandre eller inspirert hverandre eller noe. Hva vil jeg med dette innlegget, hva vil jeg vise bortsett fra likheten? At jeg trekker linjer i litteraturen jeg leser? Ja. Det og at det er jo likt, det er vel ikke bare meg? Stemningen og kunnskapen til den gamle mannen og alven er her. 

mandag 12. november 2012


Jeg går og venter på at sesong åtte skal komme på DVD i Norge.

søndag 11. november 2012

Møbler og slikt jeg vil ha, takk! Eller bare har lagt merke til

Soundtrack: On sunday av Kim Hiorthøy

Jeg har tidligere fortalt om da jeg med ett ville ha et gult laken. Jeg har ikke fått tak i et gult laken, det har jeg helt glemt. Jeg har ikke gitt opp. Jeg skal finne et. Ellers kommer jeg over slikt som inspirerer meg i TV-serier og filmer. Etter at jeg har lagt de ut her sletter jeg bildene fra laptopen. Da har de gjort jobben sin. Det er jo alt man skal måtte ta vare på også!  Bare tull.

I filmen Being John Malkovich (anbefales) la jeg merke til et putevar.
Jeg liker bonsaitre. Legg merke til alle i bakgrunnen. Dette er fra filmen Sleeping Beauty,
som er den særeste og ekleste filmen jeg noen gang har sett.

Dette er også fra filmen Sleeping Beauty. Jeg vil ha en slik stol, eller to.
Dette bildet 'låner' jeg fra Tumblr. Jeg forventer stor respons fra andre bokelskere
om at dere også vil ha et slikt bord.

Bokhyllene til Dr. House på kontoret hans. Han omrokkerer hyllene hele tiden
og setter bokhylla opp i nye fasonger. En bokhylle som er lego. Bokhylla jeg
har nå tar så utrolig mye plass. Lei.

fredag 9. november 2012

Mitt andre forsøk på bokryggpoesi!

Ja. Å lage dikt av bokrygger er ikke så lett som du tror. Det er en egen kunst, det. Mitt store problem er at mine dikt og 'historien' bak diktet er tydelig og klart bare for meg. Så spør jeg søster hva hun synes om diktet mitt? Jo, flott. Forstår du at å lese sataniske vers er mental voldtekt, altså liksom, ikke sant, det er det samme som å voldta hjernen, det ække bra å lese sånt? Nei. Pause. Ser på diktet. Sier igjen Nei. Spør meg Du sa jo Sataniske vers var bra du? Joo da, men det vet jo ikke de, de har sikkert ikke lest den! Sier jeg. Har dere det? Stor litteratur det der, jeg har aldri lest noe lignende.

Jeg lurer på om ikke diktet som oppstod er to forskjellige dikt. Det som er viktig for meg når jeg er en potet, nei! POET, er at det er en slag rytme bak alt. Man vil høre jungeltrommene. Det synes jeg at jeg har fått til. Det er da ihverfall noe.

Her er mitt bidrag i konkurransen til Karen bak bloggen Forfatterfruen. Bøker har jeg lånt fra bokhyllen til søster og om du synes det er uklart å lese har du helt rett. Unnskyld.



Sataniske vers
mental voldtekt
under huden 
svanesang 
morgenfugl og natteravn 
under en mykere himmel



Her er mitt første forsøk på bokryggpoesi.
Det samme problemet her. Historien bak er helt klart for meg og jeg kan ikke forstå hvorfor ikke andre ser det også. Det er hardt å være potet. Nei! Poet.

film film film #3

Jeg liker lister, jeg. Her er de beste filmene jeg har sett så langt i år, jeg er så enkel at jeg bare lister de opp uten noe om og men. Lista er ikke i prioritert rekkefølge.

Friends with Money (2006) En dame i filmen slutter plutselig å vaske håret sitt en dag for hva er vitsen, du må jo bare vaske det igjen senere? Jeg kjente meg svært mye igjen for da jeg gikk i åttende klasse sluttet jeg plutselig, uten egentlig å tenkte noe spesielt over det, å børste håret og i nakken under resten av håret samlet det seg store floker, dreads nesten. Det vistest jo ikke (trodde jeg ja) tenkte jeg. Der og da trodde jeg det bare var latskap og at håret mitt så bedre ut rufsete (det gjorde det ikke). Jeg var en helt normal jente med venner og som gikk på håndball og greier. Men en dag var håret mitt flokete og det fortsatte å være det. Etter å ha sett Friends with money forstår jeg at det var en reaksjon på at jeg nettopp hadde flyttet i hus med en stefar jeg hadde bestemt meg for ikke å like. Den dag i dag liker jeg han fortsatt ikke. Jeg er svært bestemt og har jeg bestemt meg for noe er det nesten umulig for meg å forandre mening. Ikke at han gjør så mye for å bli likt heller. Jeg liker denne filmen. Den føles ekte. 

 

Being John Malkovich (1999) Denne lånte jeg av C. Sykt bra. Sykt rar. Du må bare velge å være med på reisen og godta det som skjer. Hvis du gjør det kan du vente deg en fornøyelig reise.

Fra filmen Being John Malkovich.

Crouching Tiger, Hidden Dragon (2000) Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg elsker samuraifilmer.

Dette bildet er fra den siste Mad Max-filmen. Den er ikke med
lista. Men se på bilen! Dekt av kuskinn!
Sleeping Beauty (2011) Dette er den særeste filmen jeg har sett noen gang. Den er så jævlig ekkel og uforståelig.

Fra filmen Stairway to heaven (heller ikke med i listen). Ja, det hender jeg ser 'eldre' filmer. Legg merke til alle bøkene
stablet hist og der i bakgrunnen. Et ordentlig bibliotek.

Date Night (2010) Hysterisk morsom!

 

The Karate Kid (2010) Fin og imponerende! For en sprek unge!
Jeg hadde nettopp sett I am Legend og trengte å se noe hyggelig etterpå. Da så jeg like så godt en film med ungen hans som hovedrolleinnehaver.


Andre innlegg: 

torsdag 8. november 2012

Jeg fikk bokpakke fra Mary-Anne!

Jeg elsker å finne pakker i postkassa! Lørdag den tjuesjuende oktober fant jeg dette:





Takk Mary-Anne!!

Hun har også skrevet en omtale av boka Svanesøstrene som jeg skal huske på å lese om igjen etter å ha lest romanen selv og skrevet ferdig min 'boktekst'.

onsdag 7. november 2012

And when I asked him does he read he says I'll tell you, hon, I read a little bit but not enough to hurt me none. Yip yip yip yip!

 Fra sangen The Lip av Louis Prima.

mandag 5. november 2012


Da jeg leste i bloggen til Kristin bak bloggen Moonlight Reveries hadde hun lagt ut et dikt eller deler av et dikt av Stein Mehren som var så fint. Jeg liker det godt når jeg kommer over bloggere som leser noveller og dikt. Det er få av oss. Selv leser jeg ikke alt for mye dikt men jeg varierer det jeg leser. Her leses det barnebøker, romaner, fantasi, tegneserier, tegneserieromaner, lydbøker, noveller, faglitteratur OG diktsamlinger. Diktet vet jeg ikke hva heter, det er dumt. Jeg synes det er skikkelig skummelt og trollete.

Barndom eller en skog
Snur du deg, er den bare et billede
du har forlatt
Men et øye er igjen der inne
Og ser

lørdag 3. november 2012

På veggen #5


Denne plakaten henger på en felles-dør i fjerde etasje i bygården min. Hvor lenge den har hengt der vet jeg ikke. Aldri har jeg lagt merke til denne plakaten før jeg tok bilde av den: "Denne kan bli med på bloggen!"

Jeg leser i oktober #7 Susanna Clarke, Kurt Johannessen og Marjane Satrapi


The ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke

Dette er en novellesamling og er den andre boka Clarke har gitt ut. Den første er en roman som heter Jonathan Strange og herr Norrell. Det aller første innlegget jeg publiserte på denne bloggen var en omtale jeg skrev om akkurat den romanen. Susanna Clarke er en favorittforfatter og det er Stine som tipset meg om henne.

Før jeg satte meg godt til rette i den lilla sofaen min med lue, skjerf og pledd bladde jeg litt i novellesamlingen og til min store glede oppdaget jeg bilder og illustrasjoner. De er vakre!
Underveis oppstod det en utfordring, et stort tre som lå på tvers på veien kan du si. Da jeg hadde kommet til den fjerde novellen sa det stopp. Susanne begynner novellen med å si den befinner seg i Neil Gaiman sin oppdiktede verden i Stardust. Den har jeg ikke lest. Krise! Jeg åpnet mobilappen til biblioteket mitt og bestille Stardust. Jeg måtte lese den før jeg kunne fortsette på The Ladies of Grace Adieu. I mellomtiden åpnet jeg Evig Søndag av Linnea Myhre. 


The Ladies of Grace Adieu er skrevet i kjent 'Clark-stil'. Glede! Susanne Clarke skriver mørke historier. Novellene er riktignok noveller men
i type stil er de klassiske eventyr.

 I den aller første novellen som har samme navn som boktittelen møter jeg igjen en gammel kjenning fra Jonathan Strange og Herr Norrel: Jonathan! I den aller siste novellen er det et gjensyn med selveste John Uskglass(The Raven King) som er kongen av Nord-England og deler av 'Faerie' (Alveland). John Uskglass er jeg visst forelsket i, da jeg leser om han sluker jeg alt med stor stil og kjenner sommerfugler i magen. Han er en type som sier lite, har mørkt hår og svært mystisk. Jeg koste meg med denne samlingen, en liten skatt i en verden full av alt for mange dårlige bøker. Susanne Clarke synes jeg står over de fleste i historiefortelling og språk. Hun er en av de sjeldne i skogen og nå har jeg ikke lest så mye av blant annet Neil Gaiman, bare to bøker, men han er nokså kjent, mer kjent enn Susanne, noe jeg synes skulle blitt gjort noe med, Susanne Clarke skulle vært like kjent, fordi jeg, jeg synes hun er mye bedre. Hun er i en liga for seg selv.

Annet vi møter i novellene
  •  En spinnende, slu alv
  •  En ondskapsfull lite kvinnfolk som det er umulig å finne
  • Et broderi med framtiden brodert på
  • Flere alver 
  • En by i sorg over å ikke eie en bro
  • Dronning Elizabeth 
  • En gris 

Nydelige illustrasjoner.

Om alt av Kurt Johannessen


Om alt av Kurt Johannessen plukket jeg med meg fra hylla for nyankommet lyrikk på biblioteket. Jeg visste ikke hva den handlet om på forhånd. Jeg likte bare at den var liten i størrelse og sirklene på fremsiden (og baksiden). Noe så enkelt, noe så delikat og fint. Er det det folk mener med 'en fin strek'. Jeg forstår.


Når jeg skal til å begynne på en bok som heter Om alt blir jeg en anelse bekymret. Å nei, vil jeg nå lese om atomer, dinosaurer, planteter og tulipaner (tullipaner ble jeg 'tvunget' til å lese om i Mnem av Simon Stranger. Det har jeg aldri glemt)? 

Jeg må fortelle at papiret er deilig å stryke på. Det er en del av leseropplevelsen det også. Så begynte jeg å lese og jeg satt med pennen og notatboken ved siden av. Dette skrev jeg underveis:

Klokken er elleve minutter på sju, en onsdag morgen.
Etter å ha lest litt: Den er på nynorsk. Fint. Det er kult det. Nynorsk er all right. 
Forfatteren viser meg at slik vi oppfatter alt er større enn alt.
Inni boka fant jeg bobler. 

Etterhvert begynner boblene å virke truende synes jeg. Kan være at jeg tar feil, det er nok bare meg. (Det var ikke bare meg).
De har flyttet noe på seg, det har de. 


Forfatteren tegner "sansing" på en fengende måte.

Hva er dette? Spørsmålstegn.

Det handler om å forske.
Studere.

Å bli lurt.
Av altpartikelen.


Dette er bare tull. Vås.

Ikke alt er som du tror.

Det er håpløst å studere et objekt. Du blir jo bare lurt av objektet! Det viser Kurt. Ikke alt er slik som vi tror. Vi får ikke med oss alt.

Nå begynner det å snø. Eller er det støv?

Det verste er at når jeg har kommet halvveis begynner det virke logisk alt sammen.
Boka er søt.
Det var ikke s. Det var støv.
Bilder:







Dragen Ajdar av Marjane Satrapi


Dette er en barnebok for svært små barn. Jeg er ikke et lite barn og har heller ikke barn og har heller ikke planer om å få barn for jeg er alt for glad til å være alene til det Jeg forstår hvorfor du lurer på hva denne boken gjør i hendene mine. Birthe kommenterte i et innlegg der hun spurte om jeg hadde lest tegneserieromanen Persepolis av Marjane Satrapi. Det hadde jeg ikke men boka lå på leselisten min fordi Sukkerrør har skrevet om den (tror det er derfor den ligger der, sikker er jeg ikke), og da lånte jeg likeså godt alle bøkene biblioteket har av Marjane Satrapi fordi jeg har en greie for å lese alt av en forfatter. Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Derfor kan jeg finne på å lese barnebøker også.

Det er en fin og fargerik by. Mathilde bor der. Plutselig en dag går alt i til helvete, hele byen blir snudd på hodet. Folk mister og feilplasserer armer og ben, noen får flere øyne og andre flere ansikt da et jordskjelv oppstår. Alle bortsett fra Mathilde blir påvirket for Mathilde var i lufta akkurat da det hendte; hun hoppet nemlig strikk. Mathilde blir sendt på vandring under jorden til Dragen Ajdar for å finne ut hva som hendte. Moralen er at man skal behandle jorden godt. Aller best er det da det gikk så galt og menneskene blir vridd og vrengt. Bildene er morsomme, fargene er oppkvikkende og dyrene hadde jeg garantert pekt på om jeg var mindre enn jeg er. Her er det massevis å peke på for barnet. Et søtt sitat som Mathilde sier når hun må hjelpe en demon(!) til å falle til søvn og han sover på fanget hennes:

Denne demonen er mye mindre slem enn han tror selv.

Det var det. Det var alle bøkene jeg leste i vakre oktober.


Andre innlegg:

fredag 2. november 2012

Mine diller i oktober


Jeg er blitt inspirert!

Mary-Anne bak bloggen mk blogg laget et fengende innlegg om ting og tang og slikt som hun er 'hekta' på, eller 'henge meg opp i ting og få heilt dilla' som hun skriver så fint. Hun oppmuntret meg i svar til kommentaren min til å lage et innlegg jeg også. Jeg er ikke vanskelig å be om å lage lister. Etter å ha laget litsta og hatt den i bakhodet i flere uker, konstant klar til å knipse et bilde av noe jeg er hekta på forstår jeg at jeg er et matvrak. Det har aldri vært en hemmelighet. Dette er det som har gjentatt seg denne måneden(blogspot er forjævlig å plassere bilder med så de ligger litt hulter til bulter) :

Spillelisten jeg har hørt mye på i oktober.

Den råeste plata! Denne har jeg løpt mye til. En klassiker.

Plata jeg har tatt oppvasken til. Denne har jeg også løpt mye til.
Også en klassiker
TOPPRIS-platene er SÅ gode.

Skulle ønske jeg kunne spist sånn her thaimat hver dag.
Denne måneden har jeg latt meg selv kjøpe dette to ganger.
Annenhver mandag lar jeg meg selv løpe på
kjøpesenteret og kjøpe sånn her boks. Du aner ikke altså,
kyllingbitene er liksom glassert på en måte! Med karamell smaker det som.

Ser ekkelt ut, DET ER IKKE DET.


Dexter. Og min slitte laptop.

Mine nyeste sko.






Heklenål til å fikse dreads. Det er et slit.
Rødvin fra Australia. Den andre kartongen
denne måneden. Helt hekta.Sårry for mørkt bilde.
Orket ikke å skru på taklyset.



Ullsokker!!!!!


Skogen er en slags dill!

Sukk. Jeg vil så gjerne slutte med denne galskapen!!

Uten han her hadde jeg vært blå.



Maling har strengt tatt vært en av mine diller siden i sommer.


Sons of Anarchy og pannekake MED pølse inni.

Å sitte foran varmluftovnen med tåttisene. En gang i timen.


Å bruke øret som en 'knagg' til å henge opp dreadsene i da jeg jobber bak i nakken er en slags dill.


IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS