søndag 27. januar 2013

Smakebit på en søndag #7 AMERICAN GODS av Neil Gaiman



Jeg er en sånn gammel sjel som er hjemme på en lørdag (blakk) og eier en brodert duk (mamma).


Jeg holder på å lese American gods av 'Neilemann'. Så langt liker jeg den ikke. Jeg er på side hundre og sekti fem av fem hundre og fire. Jeg begynte å lese romanen i jula to tusen og tolv. Gidd. Ikke foreslå at jeg skal lese den på norsk. Nå har jeg bestemt meg for å lese den på engelsk og skal fortsette med det. Så det så. Forresten, har du noen gang tenkt over hvor unaturlig det er at grinned betyr å smile. Jeg har alltid sett for meg at de skjærer en grimase. Jeg syntes det var rart hvor mye folk rekte tunge i tide og utide i bøkene.. Godt jeg bruker ordbok underveis og retter opp på gamle feil... TYGG på denne duu:

She turned then and looked at him with eyes that seemed both to see and not to see him. 'I think there are several aspects of our marriage we're going to have to work on.'
'Babes,' he told her. 'You're dead.'
'That's one of those aspects, obviously.'

Det er Mari som står for søndagsspalten. Skikkelig god måte å få økt seertall på. Ellers viser det jo hvor mye forskjellig eller hvor mye likt vi leser. En ypperlig unnskyldning til å snoke vidt og bredt i lesehyllen til andre og lese snuskette ting om lesevanene til alle sammen. Det med rødvinen var min snuske-ting.

Mari leser en ungdomsbok med den fengende tittelen Din vakre jævel!

torsdag 24. januar 2013

De lever, de lever

På oppfordring fra Bokofilia kan jeg fortelle og vise at kattepusene fortsatt lever under min sterke og innflytelsesrike bevoktning. Jeg er som Humlesnurr som passer på, lærer opp og beskytter to små Harry Potters. Ingenting galt hendte (nesten) og ingen ble klort (alvorlig) eller drept. Glede!


SLAKT. 

Nei da, TULLA. Uff, beklager: Jeg har skikkelig svart humor har jeg hørt.
Man kan ærlig talt ikke noe for hva man ler av og ikke.



En drage som vokter skatten sin sånn som i Hobbiten vet du! Har du sett den på kino, det har jeg, TRE ganger. Jeg vinner.






 "VÅKN OPP." "drit og dra lille menneskebarn" fikk jeg til svar. Se det uttrykket.


Senere fikk jeg betale for min innpåslitne kameraføring. Ivan satte seg liksågodt til å ha stirrekonkurranse mens jeg slo opp engelske ord og leste. Svært forstyrrende.


Her slapper vi av. Jeg ser på Harry Potter og Føniksordenen og Oskar drømmer om seksbeinte mus og tvinger meg til å stryke han på magen i flere timer i strekk. Det var ikke bare feil for han er skikkelig god og mjuk og ta på.

Ivan ble så lei av meg etter fire dager at han vurderte å ta livet sitt. Jammen godt at matmor kommer hjem i kveld. Dette kunne gått alvorlig galt.

mandag 21. januar 2013

Kattevakt, eller...

Jeg er blitt betrodd oppgaven å ta vare på pusene til naboene mine noen dager. Denne oppgaven tar jeg DØDSseriøst. Kattene er i de snilleste hender, ingenting galt hender her!




Oppdatering: Genseren kan kjøpes her. Jeg anbefaler å kjøpe i størrelse L for disse var jammen små i størrelsen! Genseren er sånn egentlig ikke min, jeg kjøpte den i julegave til katteeieren, faktisk. Hun fikk den aldri da den var så MONGO liten og jeg da fant ut jeg skulle lage et putetrekk eller en duk av den. Det gjorde jeg aldri. Men den er hennes altså og nå skal den helt klart legges igjen i leiligheten.

fredag 18. januar 2013

BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers

Det er fredag ettermiddag i Norge. I Algerie blir fortsatt gisler holdt i et gassanlegg av islamske terrorister og jeg har nettopp lest ferdig Be angry at the sun.
sitting here
typing
at a friend's house
I find a black book by the typer:
Jeffers': Be Angry at the Sun.
I think of Jeffers often, of his rocks and his hawks and his
isolation.
Jeffers was a real loner.
yes, he had to write.
I try to think of loners who don't break out
at all
in any fashion,
and I think, no, that's not strong,
somehow, that's dead.
Jeffers was alive and a loner and
he made his statements.
his rocks and his hawks and his isolation
counted.

he wrote in lonely blood
a man trapped in a corner
but what a corner
fighting down to the last mark

"I've built my rock," he sent the message to
the lovely girl who came to his door,
"you go build yours."
this was the same girl who had screwed Ezra,
and she wrote me that Jeffers sent her away
like that.
BE ANGRY AT THE SUN.
Jeffers war a rock who was not dead.
his book sits to my left now as I type.
I think of all his people chrashing down
hanging themselves, shooting themselves,
taking poisons . . .
locked away against an unbearable humanity.
Jeffers was like his people:
he demanded perfection and beauty
and it was not there
in human form. he found it in non-human
forms. I've run out of non-human forms,
I'm angry at Jeffers, no,
I'm not. and if the girl comes to my door
I'll send her away too. after all,
who wants to follow old
Ez?


Slik er diktet he wrote in lonely blood skrevet av Charles Bukowski. Jeg bestilte og kjøpte boka på Ebay etter å ha lest det. Boka er fra nitten førti en, lukter gammel bok. Det lukter godt. Sidene er gule og permen er hard. For noen måneder siden befant den seg i USA. befinner den seg i kalde Norge.
Det har vært en lang og slitsom reise for meg (ikke boka).

For dere som har det travelt eller har et liv: 

Beste dikt: PRESCRIPTION OF PAINFUL ENDS
Dårligste dikt: THE BOWL OF BLOOD
Antall dikt i hele boka: 27
Verdt å lese: Nei.
Vanskelighetsgrad: Ja. Vanskelig tema og språk.
Terningkast på Bokelskere: Terningkast 2
Er jeg sulten nå: Ja. Skal lage suppe med sitronblad i.
Gå meg en tur ute: Nei. Hvor skulle jeg gått. Jeg skal ikke ha sjokolade eller brus fra nå av og trenger ikke noe annet på butikken. Det er mørkt og kaldt.
Glad for å være ferdig? Ja!
Ut på byen å feire å være ferdig: Ja. Men har bare nok til en øl. Det får duge.

For oss andre:

Aldri har jeg brukt så lang tid på en jævla bok og at det er en diktsamling (!) jeg har brukt så lang tid på er helt uhørt. Jeg som bruker å sluke diktsamlinger, de er som godteposer, det er bare å pløye igjennom, riste på posen, finne godbitene. Det har sin forklaring og forklaringen er ikke enkel:  Jeg er et menneske som liker å plage meg selv. Jeg liker å bestemme meg for noe og ikke stoppe å tenke på dette noe før det er fullbyrdet. Det er slitsomt. Dagene går og det som var et prosjekt er nå blitt, som det alltid gjør, en tvangstanke. Tro det eller ei: jeg begynte å oversette denne diktsamlingen til norsk.Det var et tåpelig prosjekt da diktsamlingen ikke er spesielt god. Jeg avsluttet heldigvis prosjektet, jeg klarte å rive meg løs fra tvangstanken. Selv om det er noe der i boka som er bra. Jeg slo meg til ro med å bare lese den ferdig. Deilig og befriende var det, det er jo sånn det skal være! Oversettelsen jeg jobbet med holdt meg tilbake. Nå er boka lest og jeg er igjen fri. Noe av det verste jeg vet er å bruke lang tid på en bok.

Diktsamlingen begynner mer det lange diktet MARA. Det er på sekstisyv sider og minner mer om en novelle. Det foregår ved kysten i California. Det er varmt, det er fjell og vann som beskrives vakkert. Det er et hjerteskjærende dikt. Det handler om to brødre der den ene har et forhold til den andres kone. Alle i byen vet dette, også moren til guttene. Broren vet det også, innerst inne, men han fornekter det. Nekter å se det, fortrenger det. Han rives i filler innvendig av brorens og den unge kones svik. Det er så tydelig og vondt. Diktet ender i horror. Broren som er bedradd tar livet sitt uten å noen gang å konfrontere konen og den eneste broren sin ordentlig. Eller, jeg går ut fra at hans selvmord var hans måte å si jeg vet. På loftet ligger den kreftsyke faren til guttene og deres giftige mor som også ble bedratt av sin mann i tidligere år vandrer rundt i huset, steller med den syke og spionerer på svigerdatteren og sønnen som svikter hennes førstefødte sønn. En kveld hun er alene hjemme med mannen og barnebarnet tar hun livet av sin kreftsyke mann. Hun tvinger i ham alle medisinene hans og ser på at han dør. Det er noen dager senere den sviktede sønnen tar livet sitt. Det glipper for sønnen, han blir noe gal og oppsatt med bøkene sine. Han blir fjern og intens på samme tid. Det er kommet dit hen at valget står mellom å bli en morder og drepe konen eller drepe seg selv. Han velger (desverre, ååå) det siste. I bakgrunnen av dramaet runger fjellene opp, vannet slår mot kysten og det tordner på himmelen. Solen brenner og hestene stamper. Naturen er storslått!  

Etter diktet MARA har jeg fortsatt åtti fem sider igjen. Neste dikt, THE BOWL OF BLOOD minner i motsetning til Mara (novelle) om et skuespill. Et skuespill med Hitler og tre maskerte ånder som står utenfor livet og over alt som er jordisk. Hitler er 'in his time of need' og står ved en korsvei. Hvilke andre dikt skal jeg trekke frem som er verdt å nevne, som skiller seg ut? Et dikt har den fine titelen THE DAY IS A POEM. Fint, sant? Hvis dagen min hadde vært et dikt hadde det vært ille dårlig bestående av ren tvang hele dagen. Tittelsporet eller skal jeg si tittel-diktet dukket opp helt på slutten og det var ikke så bra som en skulle trodd. Hvis et dikt heter det samme som boka akkurat som en låt heter det samme som plata; da skal det være hiten, ikke sant? Den som blir spilt om og om igjen på radio?

Alle diktene handler om andre og første verdenskrig og annet politisk babbel. Dommedag og tidender, bygninger som faller og mose som gror. Det kommer frem i diktene at Robinson ser på andre verdenskrig som pågår da boka kom ut som en horribel og en meningsløs krig samtidig som han trekker frem fra tåken: hva er rett og galt, hvem bestemmer hva som er rett og galt? Har noe noe å si? Mennesket er lite, mennesket er ingenting. Vi er vakre, ja. Intelligente eller betydningsfulle, nei. Dette skriver Robinson. En oppløftende type, en heidundranes optimist.Han skriver at historien vil bare gjenta seg og gjenta seg og er det ikke krig nå vil det bli en krig snart. Det er bare sånn det er. Drit i krig og gå deg en tur på fjellet, se på fuglene.Det skriver han.

Robinson gir naturen menneskelige egenskaper, han gir mennesket animalske egenskaper. Han beskriver vannet som leker seg ved fjellet og håret til kvinner som manker. Han bytter rollene og mennesket er slaven til naturen og en dag vil naturen ta oss. Det er skummel lesning. Ikke så lite urovekkende. Robinson beskriver oss som dumme skapninger som bare ødelegger, lyver og hater. Jeg er egentlig enig, jeg- MEN ikke i alt: kvinnesynet hans er grusomt. Han har en hang til det dramatiske og det faller ikke i smak hos meg. Take a chill pill. Nå skal jeg legge ut boka til salgs på Finn.no sammen med resten av alle de leste bøkene som ligger der. Jeg trenger pengene. Jeg har en kort skinnjakke som ikke kan brukes når det regner til fire tusen hengende i skapet og som må betales ned. Kjære Gud, hva tenkte jeg på. Noen ganger blir jeg så utrolig nervøs at jeg må få utløp for denne energien ved å gjøre noe idiotisk.Vanligvis holder det med en times løpetur eller en spontan løpetur til nærmeste kino: En billett til neste film, takk! Skyndt deg, jeg må distraheres nå, nåå! Folk ser alltid rart på meg fordi jeg går på kino alene og jeg ser alltid rart på dem fordi de alltid går i flokk. BÆÆ, bææ hvisker de. Knask knask sier jeg (popcorn). Desember var en særdeles 'nervøs måned' og da dro jeg på kino hele tre ganger (i tre forskjellige kinosaler) og så Hobbiten. Den tredje gangen kjedet jeg meg ordentlig.

The House Dog's Grave (Haig, an English bulldog)


I've changed my ways a little; I cannot now
Run with you in the evenings along the shore,
Except in a kind of dream; and you, if you dream a moment,
You see me there.

So leave awhile the paw-marks on the front door
Where I used to scratch to go out or in,
And you'd soon open; leave on the kitchen floor
The marks of my drinking-pan.

I cannot lie by your fire as I used to do
On the warm stone,
Nor at the foot of your bed; no, all the night through
I lie alone.

But your kind thought has laid me less than six feet
Outside your window where firelight so often plays,
And where you sit to read--and I fear often grieving for me--
Every night your lamplight lies on my place.

You, man and woman, live so long, it is hard
To think of you ever dying
A little dog would get tired, living so long.
I hope than when you are lying

Under the ground like me your lives will appear
As good and joyful as mine.
No, dear, that's too much hope: you are not so well cared for
As I have been.

And never have known the passionate undivided
Fidelities that I knew.
Your minds are perhaps too active, too many-sided. . . .
But to me you were true.

You were never masters, but friends. I was your friend.
I loved you well, and was loved. Deep love endures
To the end and far past the end. If this is my end,
I am not lonely. I am not afraid. I am still yours.


Fra diktsamlingen BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers. 

torsdag 17. januar 2013

tirsdag 15. januar 2013

strikke strikk og dusje dusj

I disse dager har jeg vært travelt opptatt. Jeg har nemlig fått meg en ny hobby nå som jeg har fått varmt vann i dusjen. Nå dusjer jeg så ofte jeg kan samtidig som jeg synger en trall. Så fort den lille varmtvannstanken under vasken på kjøkkenet er blitt varm igjen ser du meg ta en piruett inn på kjøkkenet, bak skilleveggen og inn i min lille dusj. Det gledes stort.

Når jeg ikke dusjer har jeg strikket ferdig skjerfet mitt og dermed kan nok et mål strykes fra nyttårsforsett-listen min. Fremgang. I like it. Jeg har tidligere lagt ut et bilde der jeg står på hodet og et bilde der jeg har en orkide i nesa. Jeg kan ikke stoppe der. Derfor har du her et bilde av meg som en gullfisk som fiser med et garnnøste på hode eller noe sånn:



Balansen har aldri vært bedre. Jeg er i topp form.



Jeg begynte på et nytt skjerf med det resterende garnet. Det ble ikke nok. Nå lurer jeg på om jeg skal bruke det som en duk? Ullduk! Finnes det...



En frekkas som tar seg friheter så fort jeg reiser meg. Virkelig lurer til seg en dupp i ulla.


Nei, det er ikke, det føles ikke og det blir ikke naturlig å ta bilde av seg selv. Skjerfet mitt ble 'litt' større enn jeg hadde tenkt, heh. Sånn lo jeg da jeg prøvde det for første gang: HÆ HÆ HÆ HÆRK, jaja, hvor er giraffen, HÆHÆHÆ. Bare så det vet det så stilte jeg føttene ut til sidene slik med vilje, jeg står ikke sånn til vanlig. Ikke bestandig. Bare når jeg står i kø og kjeder meg, men ellers! Da står jeg vanlig. Nesten. Bortsett når jeg går i hæler, bare omvendt. Tærne sammen og hælene ut. Hvorfor jeg gjør det vet jeg ikke.. Det er ikke særlig behagelig, sånn egentlig.. Men bildene dagene derpå sier sitt!


HEKS. Superredigert med Instagram. Egentlig er jeg en lyserosagris med grått hår.



Jada, det var alt jeg ville vise dere. Hvor ofte dusjer dere på hobbybasis? Har dere prøvd produktene til Lush, er de noe å trakte etter? Har dere en ullduk? Strikker dere skjerf, kjenner dere en giraff, har det hendt dere har sovnet svøpt inn i et massivt skjerf og våknet av å bli kvalt? Har dere et bilde av dere selv om gullfisk som fiser ut en fis med et garnøste på hodet?

Go tirsdag da! Nå skal jeg reise meg.

søndag 13. januar 2013

Det er noe her

Det fine med å oversette er at ikke et ord går meg forbi, ikke et setning forblir ulest, ikke et avsnitt blir skummet over. Hver en bølge leser jeg og hvert et godt sitat markerer jeg. Jeg skriver og jeg leser samtidig. Jeg fortalte min mamma i dyp fortrolighet samtidig som hun strikket på skjerfet mitt i sofaen min at vet du hva, jeg oversetter et dikt på over seksti sider, atte det er viktig å holde hodet opptatt før det tenker seg i hjel Og peker fingeren intelligent opp på slutten og mamma brøt ut i latter Det der er selvpining. Får du betalt? Nei. Jeg lo jeg også for det er akkurat det det er, det er tortur og hun gjennomskuet det med en gang og neste dag gikk jeg og tenkte og lurte på hva jeg gjorde galt den gangen som fikk meg på ideen at jeg måtte oversette også kom jeg på det. Etterpå bestemte jeg meg for å slutte å oversette resten. Jeg bestemte meg bare for å lese ferdig diktet og resten av diktsamlingen og 'bare' slå opp alle ordene jeg ikke kan underveis. Jeg følte meg fri og glad med en gang. Ivrig etter å begynne, ivrig etter å slette det jeg har oversatt her inne. Gjøre alt rent og pent, rydde opp.

Så kom jeg på alle de fine ordene og sitatene. Avsnittene jeg merket meg og som har fått en uvanlig tyngde fordi jeg har oversatt dem og har lest dem på en annerledes måte enn jeg ellers ville gjort

His face looked blind
And high like a ship's prow, cleaving the crowd
To the outer door.
  

Lifting the word in her clear voice like a lark to heaven, 

the fiddle
Screamed like an eagle,

Jeg tenker det er jo noe her. Selv om diktet er dårlig og mannen bak diktet er en tosk: det er noe her.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg vil. Alt jeg vet er at jeg vil bli ferdig. I år. I dag. I går. I ovnen er det fiskegrateng. Skjerfet er strikket ferdig og jeg har begynt på et nytt et. Jeg liker egentlig ikke å lese eller å oversette. Det jeg liker er å bli ferdig med bøkene. Når boka er ferdiglest har jeg vunnet og boka tapt. Den derre mestrings følelsen. Den skal faen ikke undervurderes.

Oppdatering: Nå har jeg bestemt meg og jeg har bestemt at alle Maya-oversettelsene mine slettes fra bloggen og min oversetter karriere er herved over! Aldri skal jeg oversette et jævla dikt igjen! Jeg føler meg fri som fuglen. Nå skal aldri mamma le av mine triste hobbyer igjen. Aldri skal jeg fortelle henne om dem igjen heller. Det er klart mine tvangstanker ikke henger på grep for noen andre enn meg selv men å bli gjort til latter av damen som lærer meg å strikke store hull i mitt første selvlagde skjerf, ammet meg til jeg var tre år og fortsatt kjøper Ole Brumm bamser til meg (den står i kjøkkenhyllen med et øre for lite, Ullrikk ble sjalu) da er det noe som må bli gjort. Herved slår jeg meg til ro med å bare slå opp ALLE ordene jeg ikke kan underveis. Den tvangstanken kan INGEN ta fra meg. Værsåsnill prøv, pliiis, det er så tidskrevende. Jeg må finne sunnere måter å straffe meg selv på når jeg har gjort noe galt (ikke tatt telefonen når noen ringer meg, ikke møtt opp på møter, sovet femten timer i strekk, ikke gjort en dritt på to år) enn å oversette et sekstisyv sider langt og dårlig dikt. Jeg skal ikke gå så langt som å si jeg skal få meg et liv for det vil jeg ikke ha. Jeg har sett folk med liv og herrigud så selvgode og kjedelige de er. Jeg vil heller bli tvunget til å lese bøkene om Elling på nytt enn å henge med folk med liv. En ting har jeg planlagt når den gørrkjedelige diktsamlingen er ferdiglest og det er å ha en RobinsonJeffers SITATFEST her inne. Etter å ha skrevet den skal jeg gå på fylla og late som jeg ikke har lest en bok i mitt liv på byen og skjule mine store litteratur kunnskaper. Hver gang jeg forteller noen av jeg kan å lese og leser ganske mye begynner de å snakke om Twilight og Menn som hater kvinner og den nyeste boka til en random dame. De hiver ut anbefalinger. Det samme gjelder musikk. Mennesker med liv tror alltid de har peiling og der sitter jeg og nikker og smiler og sier jeg kan ikke å lese, jeg har dysleksi, jeg har et astmaanfall akkurat nå og må på do og drite også går jeg.

Aldri fortell noen hvem du er.

I natt ble jeg ferdig med å se sesong to av Supernatural


We may not be saints but we’re loyal and we pay our debts. Now that means something to me and it ought to to you.

Sagt av Dean Winchester fra TV-serien Supernatural i sesong 2 episode 19. 

onsdag 9. januar 2013

Chili con carne, Siriuses død og i dusjen er det varmt vann

Klokken er halv tolv en onsdag kveld.

I dag er jeg lykkelig.

Den femtende januar to tusen og elleve flyttet jeg inn i en liten leilighet på 33 kvadrat i en stor bygård midt i byen. Plassert midt i hovedgaten vår. I første etasje er Norli. På andre siden av gaten er Spar. Der handler jeg alt. Jeg har ikke førerkortet og er ikke en av de som liker å bære matvarer. Så om jeg har vært på en annen matvarebutikk tidligere på dagen med handlelisten i lomma kjøper jeg ingenting der. Det venter jeg med til jeg kommer hjem og bare kan løpe på andre siden av gaten. Damene bak kassen har sett meg trøtt, uten sminke, i kosebukse, i støvletter, blek, glad, stille og antagelig hoven etter å grått. De kjenner nok mine latterlige spisevaner bedre enn meg selv. I etasjen under bor S og K og jeg liker å vite at de er der. Den dagen de flytter.. det vil jeg ikke tenke på.

Leiligheten min består av tre rom som er ca like store. Soverom, kjøkken og stue. Jeg betaler bare 3400,- På fellesgangen er doen min som jeg ikke deler med noen. Det har hendt jeg har tissa i dusjen i fylla da jeg ikke har orket eller hælt å gå på den kalde gangen forså på den kalde doen på natta før jeg har lagt meg til å sove igjen. Hver gang jeg våkner neste dag blir jeg forferdet over meg selv og vasker hele badet med salmiakk. Alltid like overrasket over hvor stor en gris jeg tydeligvis er i fylla. På kjøkkenet er det en fiks skillevegg og bak den er dusjen min. I dusjen var det bare lunket vann. I to år. På toppen i fjerde etasje bor jeg, midt i byen, 'på loftet' kaller naboene det, også husverten, rørleggerne i samme bygning som har åpnet en bedrift ('der nede' kaller vi som bor her det) og politiet som med jevne melllomrom banker på til min kjælige nabo som alltid spør om å få låne lighter, men først velger de feil dør og hamrer på til meg, sier 'er han hjemme han som bor her på loftet'. Det er jo ikke et loft men det er jo på en måte et loft likevel. Selv kaller jeg det tårnet for det høres mer magisk ut.

I dag, etter mye mas i to år fra min side, mye gråt, mange treningsøkter (for å hæle å stå under vannet etterpå) har jeg fått varmt vann i dusjen. Jeg er lykkelig.

Jeg var også på Rema 1000 av alle steder og handlet matvarer til å lage Chili Con Carne. Jeg er sulten og det skal jeg lage nå. For første gang. På stereoen hører jeg den femte og beste Harry Potter-boka. Jeg har bare to plater igjen.Innimellom er det hakk i platene og jeg klikker og river meg forsiktig i håret. Fra da av skal jeg bruke Ordflyt.

Nå kan jeg stryke et gjøremål fra listen i tillegg til å legge til flere punkter:

  1. Ikke dø
  2. Slutte å spise godteri
  3. Slutte å drikke brus 
  4. Bli deiligere (kropp og sinn)
  5. Skrive lister 
  6. Lese bøker
  7. Ikke smile så mye
  8. Være fullere oftere
  9. Ikke tenke så mye 
  10. Drit mer faen
  11. Bruke mye penger på å gå på kino. Hvilken film er ikke viktig.
  12. Kjøpe et par høye sko av Jeffrey Campbell
  13. Sitte mindre foran laptopen 
  14. Kjøpe en ny TV 
  15. Øvelseskjøre til bil minst en gang
  16. Være mindre deprimert 
  17. Møte opp til timene til psykologen 
  18. Være modig
  19. Se sesong to av Supernatural selv om det ikke faller i smak bare så folk kan slutte og anbefale det etter at jeg har sagt Sett det nå, slutt med det
  20. Ikke la mine psykiske lidelser og problemer være tabu i livet (altså ikke her inne men der ute i virkeligheten). Det er ikke mine svakheter men min styrke. Bruk det positivt.
  21. Mindre hemmeligholdelse mindre å tenke på
  22. Fortsette å være mitt sprudlende meg 
  23. Si til mamma jeg er glad i henne selv etter at hun har vært en dum gås 
  24. Unngå stefar. Nok nå
  25. Ikke ha dårlig samvittighet hele tiden
  26. Lese mer ute, mindre inne i leiligheten 
  27. Tvinge husvært til å fikse dusjen (mangler varmt vann). Nok nå.
  28. Lære meg å spille piano? 
  29. Strikk en 'hals'. Garnet og pinne har jeg allerede.
  30. Selge den svarte kommoden
  31. Mal ferdig kjøkkendøren og soveromsdøren
  32. Få naboen min kastet ut 
  33. Kyss mere og flere, klemme oftere. 
  34. Begynne på skolen igjen 
  35. Melde meg som frivilig på minst en festival
  36. Ta vare på alle kvitteringer og føre regnskap hver måned 
  37. Lage ostekake 
  38. Lage lapskaus 
  39. Legg ut alle bøkene jeg har lest (bortsett fra Etgar Keret og bibelen) fra bokhyllen til salgs på Finn.no. Også Lotr og Den mørke materien selv om de skal leses flere ganger.
  40. Få tak i ramme til verdenskartet på veggen 
  41. Få tak i en høy hylle til 'badet'. 
  42. Få de svindyre støvlettene reparert. 
Lastet ned gratis på mobilen. Genialt.

Kos. Fortatt jul på havet. Selv kunne jeg tenkt meg julelys på veggen
på soverommet eller i et tre i hjørne på stua. Året rundt.


søndag 6. januar 2013

Bøker lest i DESEMBER


HARRY POTTER AND THE PRISONER OF AZKABAN av J.K. Rowling

Jeg hører alle HP-bøkene på lydbok. Jeg har lest bøkene en gang før. Denne måtte jeg låne på engelsk da den på norsk hadde hakk i seg. IDIOTER. Da pakket jeg meg inn i store skjerf, solbriller og lue med plass til alt håret mitt inni og dro meg selv over brua og inn på biblioteket. Der skulte jeg på alle jeg så. Jeg kunne ikke være sikker på hvem som laget hakk i platen før meg. Jeg gikk til kassen og brølte fortvilet DET ER HAKK I DEN. Heldigvis hadde de lydboka på engelsk så jeg slapp å stille meg opp i ventelista. Tanken på flere dager uten å lytte til HP på stereoen nå som jeg har blitt så vant til det.. Jeg kan bare si at tanken gjør meg uvel. Til min store fortvilelse er lydboken jeg lytter til nå (bok fem) også hakkete. Når biblioteket-dørene åpner om nøyaktig fem timer er jeg den første til å storme inn. Skrekk og gru, hva om jeg må låne bok fem på engelsk! Jeg har jo kommet helt til CD 16. Om jeg må lytte til den på engelsk må jeg begynne helt på nytt. Nytt språk, helt annen opplevelse. Jeg kan ikke blande de to! Jeg må simpelthen stille meg i ventelisten om de ikke har inn flere. Noen dager uten lydbok klarer jeg.. NEI JEG GJØR IKKE DET. Da låner jeg Jane Eyre i mellomtiden og gjen"leser" den. Ja, tilbake til denne godbiten. Det er Stephen Fry som er oppleser. Det var kjempe gøy. Ikke bedre enn vår norske leser. Heller ikke dårligere.


ELSKEDE av Toni Morrison

Jeg har skrevet en alt for lang AVHANDLING her. Jeg sa til meg selv underveis i arbeidet stopp å skriv nå, stopp stopp, hva hjalp det, fingrene mine blødde svette, skuldrene mine var trukket opp til ørene, ordene måtte bare ut uuuuuuuut, jeg slo på tastaturet som Mozart på pianoet og notatene mine hadde jeg for lengst kastet bak meg, nå arbeidet fingrene på egenhånd. Det var en skrekkelig opplevelse. Boka var god da. Birthe sin feil jeg leste den.


NORSKE HEMMELIGHETER av Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby

Dette er en coffetablebok. Nettsiden er fantastisk. Jeg sender inn en hemmelighet i uka i håp om å bli publisert og illustrert. Ingen av hemmelighetene mine har blitt valgt og jeg føler meg snytt. Jeg har blottet sjelen for ingenting.


HARRY POTTER OG ILDBEGERET av J.K. Rowling 

Lyttet til på lydbok. Koste meg stort. Her begynner store og mørke ting å skje og de stakkars små begynner å bli voksne.  


KIRKEGÅRDSBOKEN av Neil Gaiman

Kirkegårdsboken har jeg skrevet litt om her. Den var mye bedre enn forventet. Den er basert på barneklassikeren Jungelboken som jeg øyeblikkelig dro på biblioteket og lånte etterpå og som nå står i hylla og venter på meg. Klassikere må leses! Kirkegårdsboka er den andre boka jeg leser av Gaiman og den er bedre enn Stjernestøv. Jeg har gitt den terningkast fire på Bokelskere.no: mitt kjæreste nettsted. 

Her er jeg på konsert i jula. Jeg er hun med håret i en ballerinatopp.

lørdag 5. januar 2013

Visste du...

at i Japan selger de ikke tamponger? Kjøper du bind pakker de det i en brun pose for deg så ingen skal se.

Det leste jeg i reisebloggen til Amanda.




torsdag 3. januar 2013

Året to tusen og tolv bitches

Året to tusen og tolv har vært hardt. Det har vært vanskelig. Det har vært tungt. Men femti prosent bedre enn to tusen og elleve, og DET sier jeg meg fornøyd med. Høydepunkter:

  • Jeg laget denne bloggen. Det angrer jeg ikke på og det har på alle måter blitt min hobby. Jeg er redd jeg ikke har blitt lei enda, og nei da,- jeg kommer vel heller til å trappe opp. Jeg har planer for bloggen min. Jeg skal bestille meg en rykende hot header fra en profesjonell for tre hundre kroner. Jeg skal som vanlig herme etter Kathleen bak favorittbloggen min og skrive en litterær oppsummering over alle bøkene lest i løpet av måneden i et og samme innlegg i tillegg til å skrive lengre omtaler/tekster om bøker som er spesielt gode, lange eller som jeg har mange tanker om.Noen bøker er bare skrevet for å analyseres.
  • Jeg begynte å gå til psykolog. Jeg møter opp ca like ofte som jeg ikke møter opp. Jeg bruker alle pengene mine på å betale 'ikke-møtt-opp-regning'. Sånn er det. Bedre enn ingenting. Flaut, ja. Ikke noe å gjøre noe med. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan.
  • Jeg sluttet å røyke den tyvende august. I jula røyke jeg to kvelder. Det var dumt. Jeg merket det neste dag! Jævlig.
  •  Endelig fikk jeg meg dreads.

  •  Jeg fikk et lesebrett (Ipad 1) men det ble tatt fra meg igjen. Foreldrene mine mente jeg hadde fått mer enn søstrene mine. Idioter. Jeg rakk aldri å lese noe bok på den. Whatever, jeg har masse uleste papirbøker i bokhyllen min og på biblioteket.

Jeg laget Katleens kremet gulrotsuppe to ganger og sjokolade og blåbær scones en gang. Jeg har tegnet minst 44 tegninger, noe som er en forbedring med hundre prosent siden..EVER.

Jeg har lest sytti to bøker i to tusen og tolv der den beste 'romanen' er Evig søndag, den beste diktsamlingen er Finne deg der inne og hente deg ut og beste novellesamling er The Ladies of Grace Adieu and other stories. Jeg har også prøvd meg på tegneserier for første gang og det med blandede resultat. Den beste tegneserien er Persepolis. Årets dårligste bok er Miss Peregrine og øyas hemmelighet.

Litterære mål for to tusen og tretten: 
  1. Ikke lese det populære antallet hundre eller lese flere enn i fjor (sytti to). Jeg setter som mål å sitte mindre foran laptopen og mer med nesa i en bok.
  2. Fortsette å lytte til lydbok. Det er så snedig mens jeg suser rundt i leiligheten og gjør rare ting (epilere leggene, tegne i One sketch a day-boka, fikse dreads, ta oppvasken osv).
  3.  Lese triologien til Andreas Bull-Hansen som Sven Erik anbefalte meg (Jotnes hjemkomst, Før de ni verdener styrter ned og Ragnarok).
  4. Høre ferdig de to siste bøkene om Harry Potter på lydbok.
  5. Les Skalden Skurres historier og Fabeldyr og hvor de er å finne
  6. Lese Exploring Harry Potter av Elisabeth D Scafher og Harry Potter : en filosofisk trollmann av Jørgen Gaare.
  7. Høre Stjernene av Agnar Mykle og Jane Eyre på lydbok.
  8.   Lese alle Neil Gaiman-bøkene som står på leselista.
  9. Gjør meg ferdig med diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers! Ting tar tid. Sukk.
  10. Begynne på bibelen. At jeg skal klare å lese den ferdig i to tusen og tretten tror jeg ikke er mulig. Men sånn små lesning ved siden av de andre bøkene skal gå bra. Forvent dere mange av mine rare tanker rundt bibelen og hva den forteller. Ellers forventer jeg sykt mange fine sitater og slikt 'der inne' for er den en bok som har et poetisk språk må det være bibelen?! Jeg er positiv.

Litterær statistikk av året to tusen og tolv

Mest populære forfattere
3 bøker lest av Etgar Keret
2 bøker lest av Charles Bukowski
2 bøker lest av Neil Gaiman
4 bøker lest av Jan Goillou
3 bøker lest av Marjane Satrapi
4 bøker lest av Morten Wintervold
3 bøker lest av Haruki Muramai
2 bøker lest av Tore Renberg
4 bøker lest av Jostein Gaarder

Statistikk (flere av bøkene regnes som både en klassiker og en roman, ikke sant):
11 er barne og ungdomsbøker

27 romaner
2 faglit
5 klassikere
10 diktsamlinger
3 bøker har kommet ut i året 2012 
5 lydbøker
1 Fabel
1 coffetable bok
5 novellesamlinger
5 gjenleste
5 tegneserier
1 rar bok jeg ikke vet hva er
2 dokumentasjon og dokumentarer  (Evig søndag er ikke en roman Linnea, Go fuck yourself, self!)
2 har jeg fått i gave
1 trilogi  
1 antalogi 

Språk
8 på engelsk, resten på norsk.

Hvor er de leste bøkene fra
9 bøker fra bokhyllen min
57 bøker lånt på biblioteket
5 bøker lånt fra andre  
Ingen leseeksemplarer
 
Anbefalinger

5 av bøkene anbefalte Christine
4 av bøkene anbefalte Sven Erik 
9 av bøkene har jeg lest om til eller blitt anbefalt av andre bloggere 

Forlag
Jeg har lest til sammen bøker fra 27 forlag der Cappelen Damm går av med seieren, hele ti av bøkene jeg har lest kommer der fra.


Terningkast på Bokelskere.no
3 terningkast 1
5 terningkast 2
16 terningkast 3
17 terningkast 4
16 terningkast 5
14 terningkast 6 

De beste fra året i ikke prioritert rekkefølge

FINNE DEG DER INNE OG HENTE DEG UT av Lina Undrum Mariussen
DRIT I DØDEN, HER ER DAN TURELL av Dan Turèll (Lest om på bloggen Sukkerrør, google bitches)
PINNSVINETS ELEGANSE av Muriel Barbery (Anbefalt av Christine)
DET SVARTE PUSLESPILLET av Bruno K. Öijer  
THE DAYS RUN AWAY LIKE WILD HORSES av Charles Bukowski
NORSKE HEMMELIGHETER av Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby (Lest om på bloggen Norske hemmeligheter, google bitches)
PERSEPOLIS av Marjane Satrapi (Lest om på bloggen til Sukkerrør og oppmuntret til å lese av Melusines Place, google bitches)
THE LADIES Of GRACE ADIEU AND OTHER STORIES av Susanna Clarke
EVIG SØNDAG av Linnéa Myhre (lest om på bloggen Bøker og bokhyller, google bitches)
JEG ER KJÆRESTEN DIN NÅ av Nina Hemmingsson (Anbefalt av Christine)
ÅTTE PROSENT AV INGENTING av Etgar Keret
INGENTING AV Jane Teller 

Av alle bøkene lest i året som er gått har tre fått favorittstemplet på mitt elskede nettsted BOKELSKERE.NO.

VI SNAKKES, NÅ SKAL JEG LAGE TACO. JEG ER SULTEN. 

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS