Innlegg

Viser innlegg fra august, 2014

SKUESPILLERE JEG IKKE LIKER

Bilde
1. Robert De Niro
Oppskrytt, treg til å prate, spiller samme personlighet og type hele veien. 
2. Mila Kunis
Stygg stemme, alt for liten.

3. Mark Ruffalo
Ikke sikker på hvorfor, jeg bare tåler han ikke. 

4. Alec Baldwin  Klyse.

5. Bobby Cannavale Spiller alltid så teite, kvalme roller.



Ahh, dette er godt for sjela. Anbefales. Husk å ta med bilder, hvis ikke vet ingen hvem ingen er.  Nå må det sies: Jeg ser langt fra så mye film på fritiden som jeg brukte. Men når jeg først ser film, ser jeg helst mange etter hverandre. En, to, tre eller fire. Og dømmer, beskriver, slakter, elsker på løpende bånd.  Jeg har herved helt gitt opp å foreslå film å se med andre, ingen liker filmsmaken min. Den har blitt sær. Jeg der i mot er den enkleste å tilfredsstille, jeg lar bare andre velge, jeg kan se alt. Så lenge de ikke vil velger film 2 i en serie, uten at jeg har sett film 1. I så fall må jeg se film 1 når jeg kommer hjem. Og møter aldri opp på film til deg igjen. 


DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Bilde
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde sverget på at barna mine ikke skulle få stefar. En stefar blir aldri far, sa jeg til meg selv. Kjemp videre alene! Kjemp for alt hva du har kjært.

Side 70.


Dankert-Anna er en biografi. Arild Mikkelsen har besøkt Anna der hun sitter i huset sitt i rullestol på slutten av livet. Med kaffe i hånda har han sittet og hørt på Anna med strikketøy i fanget fortelle historier fra livet sitt. Anna har opplevd mye; hun har hatt en vond barndom og et tøft liv. Men aldri gitt opp.

Det er en opplevelse å få lese disse historiene om et liv i fattigdom og strev. Anna forteller med humor og latter. Jeg ler så jeg griner når jeg leser, til tross for det er mye vondt som er blitt gjort med Anna.

Hun bodde midt i ødemarka, langt nord i Norge, med mange barn, helt alene. De var fattige men Anna var lykkelig likevel. Med alle barna føler hun seg rik. Hun innehar så mye k…

HANGING HILL AV MO HAYDER - EN AV HAYDERS ALLER BESTE

Bilde
Hun spente foten mot gulvlisten i den lille gangen og la all sin vekt mot døren. Ben svarte med å gjøre det samme på motsatt side. Det var stille en liten stund mens de konsentrerte seg om kampen. Så, etter litt nøling, fløy døren opp og Ben gikk inn, rak i ryggen, og så seg rundt som om han følte seg helt hjemme og var blitt invitert inn. «Jeg liker ikke dette. Det gjør jeg absolutt ikke.»

Fra side 368.


Mo Hayder er en av mine favorittforfattere. Hun skriver krim og thrillere og holder aldri noe tilbake. Alt ekkelt og ufyselig noterer hun ned, uten tanke på leseren sin helse og velbefinnende. Hanging Hill er ikke en del av en serie, den står helt alene.

Boka leste jeg ut på få dager, jeg gledet meg til å plukke den opp, og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg hadde nesten ikke tid til å skrive notater underveis i lesningen som jeg vanligvis bruker. Jeg har lest så utrolig mange gode bøker på rad og rekke denne sommeren at jeg er i en lesehimmel. Helt til jeg nå, begynte å l…

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #28 T.S. SPIVETS UTVALGTE VERKER

Bilde
Denne boka endte opp med å bli en favoritt hos meg. I love it!

Smakebit er på side 62:

Jeg så på flaggermusene som raslet og stupte over himmelen. For noen lette skapninger. De bebodde en verden av reflekterte og deflekterte lydbølger, av en konstant samtale med flater og masser. Det var et liv jeg ikke ville ha utstått: De kjente ikke noe her, de kjente bare ekkoet av der.




T.S. SPIVETS UTVALGTE VERKER AV REIF LARSEN - EN NY FAVORITTBOK

Bilde
Så heldig jeg var som hadde vokst opp på en slik Ranch, en slik fantasiens borg, hvor hunder gnagde på bein og fjellene bar vekten av himmelen på ryggen. 


Fra side 350.


Boka blir med meg på toget, hjem til foreldrene som drar på ferie. Jeg skal være hundevakt. Det er den varmeste sommeren på lenge. Jeg koker opp der jeg sitter på en veranda, en sjelden luksus, tenkt på ha veranda! Selv bor jeg i en liten leilighet der de eneste måtene å lese ute på er å gå ute blant folk. Logisk, men primitivt.

Det tar tid før jeg finner leserytmen, det er tungt å lese i begynnelsen. Men når rytmen er der, er den kommet for å bli.

Boka er jeg anbefalt av en fremmed leseløve på nettsiden Bokelskere. Jeg søkte bøker om vidunderbarn en tid tilbake, og denne var en av tipsene jeg fikk. Sykt bra tips!

Vi befinner oss på en bondegård (ranch) i Montana. Husets minstemann, en ektefødt cowboy som var ment å ta over hele gården dør i en ulykke. Dette er med oss gjennom hele roman, ligger alltid i bakgrunnen, so…

HIMMELFALLEN AV BRIAN SELZNICK - BEDRE ENN OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Bilde
Butikken var større enn han hadde trodd. Bøkene tøt ut av hyller, dekket bord og sto i høye, vaklevorne stabler. Solskinnet veltet inn gjennom utstillingsvinduene og lyste opp støvpartikler som svevde gjennom luften. Inne i butikken var det svalt og luktet gammelt papir. Man kunne også kjenne den svake duften av nybakt brød fra bakeriet vegg i vegg. Midt i butikken førte en trapp opp til et overfylt galleri. På hvert trappetrinn var det stablet opp enda flere bøker. Det var ingen kunder i butikken, og ingen betjening bak disken. Det eneste tegnet til liv var en svart katt som døste ved kassaapperatet.
Fra side 490 i Himmelfallen av Hugo Selznick.


På innsiden står det En roman i ord og bilder. Det stemmer, det. Himmelfallen er en barnebok og ungdomssbok skrevet av forfatteren bak storsuksessen Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Filmtatisert og greier.

Jeg liker begge bøkene, men jeg er ikke et barn lengre; jeg kjedet meg en del under lesningen av også Himmelfallen, som med Hugo. Tegningene s…

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #27 OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Bilde
Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten har tatt ferie og har satt blogg og smakebiter på pause. Men det har ikke jeg, og jeg håper det er greit.

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en barnebok som hedrer filmer og oppfinnelser. Det er en hyllest til kunsten og museer. Smakebiten kommer fra side 347:


Hugo åpnet boka og leste begynnelsen:
I 1895 ble en av de aller første filmene vist. Den het Et tog kommer inn på stasjonen, og handler om nettopp det - et tog som kjører inn på stasjonen. Men da toget kom susende i full fart på lerretet, hylte publikum av skrekk og besvimte, fordi de trodde at de skulle bli påkjørt. Ingen hadde sett noe liknende før. 





Det var en riktig fin augustmorgen, som imidlertid allerede oppviste de første høstmorgenenes krystallklare, iskalde renhet.

Fra side 162 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.