lørdag 6. juli 2019

FJERDE MOSEBOK

Bildekilde: Bokelskere.no



Gledet meg til å begynne på den fjerde; gjentakelsene irriterer ikke, men gjør teksten beroligende. Gud ber om folketelling over det israelske folk i Sinai-ørkenen. Hver stamme skal bo i hver sin leir med hvert sitt flagg. Det hersker orden. Herren gir beskjeder til Moses som viderefører det til israelittene. Herren bor i midten av leiren, i det hellige teltet. Han har lovet dem et land "som flyter av melk og honning". Mange gjør oppstand mot Gud, og de blir straffet med døden.

Det er alt jeg skrev i notatboken min jeg nesten alltid har ved siden av meg selv mens jeg leser. Har et lite mål om å begynne på den femte og siste Moseboken før året er omme. Leser i det hele tatt få bøker i år men å lese litt er bedre enn ingenting. Og når eksamener og ny jobb er skyld i lite leseenergi klager jeg ikke!


Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 
Fjerde Mosebok er på 44 sider.



SE OGSÅ: 


Mitt eget bilde. 

Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 29. juni 2019

THE BUS DRIVER WHO WANTED TO BE GOD & OTHER STORIES

Mitt eget bilde. 

Two days after I killed myself I found a job here at some pizza joint. 

Fra side 93. 

Har lest en bok jeg har lest før. Den gang på norsk, og nå på engelsk. Novellesamlingen elsket jeg den første gangen, og om mulig elsker jeg den høyere den andre. En favoritt. Terningkast 6 fra meg.

Jeg skrev ingen notater ved siden av da jeg leste. Det var ren kos, en pause fra en annen bok, en adspredelse, et gjensyn, et lesegode og et steg mot bokhyllen med uleste bøker her hjemme. Ja -  jeg har lest den før, men ikke denne utgaven, ikke etter at jeg kjøpte den. Den jeg hadde lest fra før lånte jeg på biblioteket. Og det blir jo noe annet i min verden.

Dette er ikke den eneste boken jeg har lest av Etgar Keret (f. 1967) og ikke den siste. Har flere uleste av ham i min fysiske bokhylle og et håp han fortsetter å dele sitt univers med oss også i fremtiden.

Lest av Etgar Keret: 12.
Antall uleste utgaver i bokhylla: 2.
Novelle til Etgar er korte og gode og det vil innlegget mitt være også. Novellene er absurde mørke tragikomiske triste morsomme unike minimalistiske.

Etgar Keret anbefales.


The Bus Driver Who Wanted to be God & Other Stories 
The Toby Press, 2004
Israel
Noveller
Kilde: kjøpt selv som ny
Myk innbinding 
ISBN 978-1-59264-105-5


The day everything began changing started with me foiling a robbery. I know it sounds like I`m making it up almost, but it really happened. I`d just finished buying some stuff at the supermarket when this fat guy with red hair and a thick scar on his neck slammed right into me, and about twenty TV dinners fell out of his coat. Both of us just froze. I think I was more shook up than him. The cashier next to us yelled: “Simon! Come over here, quick. Thief! Thief!” I wanted to tell the fat guy I was sorry and that I was happy for him he wasn`t really fat. That I only thought he was on account of the TV dinners in his coat, and that next time he shoplifts he should stick to vegetables `cause meat always comes out wet and disgusting in the microwave. But I just shrugged, and the fat guy, who was looking pretty skinny by then, shrugged too, the way only someone with a broken neck can, and then he bailed out. 

Fra side 99.


Mitt eget bilde. 



Jeg har også en Musikkblogg

søndag 2. juni 2019

ikkje om ein bryr seg om slikt



Trøytt som han var, ville Bilbo ha lika å vere att et stund. Alvesong er ikkje noko ein vil gå glipp av, i juni under stjernene, ikkje om ein bryr seg om slikt. Han ville og ha lika å tale med desse folka åleine. Dei som såg ut til å kjenne namna hans og hadde greie på alt anna om han, endå han aldri hadde sett dei før. Han meinte det ville vere forvitneleg å få vite kva dei meinte om ferda hans. Alvar veit svært mykje og er forunderleg klare over det som hender, og dei veit kva som hender mellom landsens folkeslag, så snøgt som vatnet renn, eller snøggare. 


Fra side 52 i Hobbiten av J. R. R. Tolkien.


Jeg har også en Musikkblogg

tirsdag 30. april 2019

nett føre mai




Slik kom dei seg i veg alle, på snøgg ferd frå gjestegarden ein fin morgon nett føre mai, på fullasta ponniar, og Bilbo bar ei mørkegrøn hette (noko verbiten) og ei mørkegrøn kappe han fekk låne av Dvalin. Dei var i største laget åt han, så han såg heller løgleg ut. Kva Bungo, far hans, hadde meint om han, vågar eg ikkje å tenkje på. Einaste trøysta var at han ikkje kunne verte misteken for å vere dverg, etter di han ikkje hadde skjegg. 


Fra side 35 i Hobbiten av J. R. R. Tolkien.



Jeg har også en Musikkblogg

tirsdag 19. februar 2019

SIDEN SIST



Jeg ville skrive noen ord om de tre siste bøkene jeg har lest siden forrige innlegg. Jeg begynner med en barnebok jeg har gjenlest.


HOBBITEN AV J. R. R. TOLKIEN 

Mitt eget bilde.
Hobbiten har jeg allerede lest på bokmål. Senere lyttet jeg til den, også på bokmål. Denne gangen har jeg lest den på nynorsk. Det var utfordrende. Egentlig burde jeg brukt ordbok underveis. Hadde det ikke vært for at jeg kan historien så godt fra før hadde jeg hatt problemer med å vite hva jeg faktisk leste. Jeg liker nynorsk, har ikke noe i mot det. Utgaven jeg leste har jeg kjøpt selv, som ny; den er nydelig med en drage på fremsiden. Noen bøker blir en aldri ferdig med og Hobbiten er en av dem. En favoritt.


Omsett fra engelsk av Eilev Groven Myhren
Originaltittel: The Hobbit
Utgitt første gang 1937
Min utgave Tiden Norsk Forlag 2008
ISBN 978-82-10-05038-1
267 Sider
England
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv

Roman 
Barnebok




«Det ville ikkje gagne,» sa trollmannen, «ikkje utan ein stor krigar eller jamvel ei kjempe. Eg freista på å finne ein, men krigsmenn er opptekne med å slåst seg imellom i fjerne land, og her ikring er det smått med kjemper, eller det finst beint fram ingen. Sverda her ikring er sløve for det meste, øksar er nytta på tre, og skjold er vogger eller grytelok, og drakar er høveleg langt av lei (og segngjetne av same grunn). Det er difor eg gjekk inn for innbrot - især då eg hugsa det fanst ei sidedør. Og her er vår vesle Bilbo Skrepping, innbrotstjuven sjølv, den valde og utpeikte. La oss no holde fram og leggje opp nokre råd.»

Fra side 27.



DAGER JEG HAR GLEMT AV ARNE SVINGEN (FORFATTER) OG MIKAEL NOGUCHI (ILLUSTRATØR) 



Trykk her for bildekilde.

Dette er en illustrert ungdomsroman som jeg fikk av min søster. Hun hadde allerede lest den for mange år siden; da hun kom over den, kjenner jeg henne rett - på en bruktbutikk - ville hun lese den og se om den var så bra som hun husket. Hun liker den enda. Jeg hadde aldri lest den før. Boka tok mindre enn en time å lese og jeg hadde akutt behov for å lese noe raskt og enkelt. Det er den. Illustrasjonene er gode, men ikke noe som gjorde meg betatt. Slutten overrasket meg og det er positivt. Men i det hele ga ikke denne boken meg noe spesielt. Slik jeg ser det er det en helt grei ungdomsbok. Neste gang jeg og Kine treffes flytter den inn i bokhylla hennes.


2007 N. W. Damm & Søn AS
ISBN 978-82-04-13877-4
1. Opplag 2007
Bokkilde: Tatt over fra Anna sin bokhylle
Norge
Illustrert roman




GOURMETEN AV MURIEL BARBERY


Mitt eget bilde.

Det var en åpenbaring. Det jeg fikk inn bak tennene var verken fast materiale eller vann, men en slags mellomting. På ene siden hadde det fremdeles en konsistens som hindret det i å fordampe til ingenting, på den andre var det vidunderlig flytende og glatt som vann. Ekte sashimi skal ikke bites i og heller ikke smelte på tungen. Den innbyr til en langsom, myk tygging som ikke har til hensikt å forvandle råvarens natur, men bare å nyte det luftige, linne ved den. Ja, lint: verken bløtt eller mykt. Sashimi er fløyelsesstøv som grenser til silke, det har noe av begge deler, og den spesielle alkymien i den disige essensen har beholdt en melkeaktig tetthet som skyer ikke har.


Fra side 58. 




Denne boken her: en perle! En liten skatt! Jeg handlet den for mange år siden nå, da min lokale Norli la ned; du fikk fylle en pose med bøker til 100 kroner. Du måtte kunne holde i håndtakene i posen samlet. Pinnsvinets eleganse av samme forfatter hadde jeg allerede lest (en favoritt). Denne er ikke noe dårligere men mye tynnere. Den handler om en verdenskjent mat-kritiker på dødsleie. Han leter gjennom minnene etter en smaksopplevelse han ønsker å oppleve igjen før han dør om noen timer. Vi får være med i minnene hans, og minnene til de rundt han - om ham. Det er finurlig, mannen er ikke alltid elsket, han har vært et dårlig ektemann og far. Noen elsker ham, forguder ham, noen hater ham. Språket er en fryd akkurat som i Pinnsvinet, jeg hviler ved flere passasjer og leser lange avsnitt om igjen. Dette var en fryd. Denne boken flytter også inn i bokhyllen til Kine.




En roman
Oversatt av Eve-Marie Lund
135 Sider
Originalens tittel Une Gourmandise
Editions Gallimard, Paris 2000
Min utgave Arneberg Forlag 2010
ISBN: 978-82-8220-027-1
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv




Nå i disse dager har jeg fortsatt med Bibelen og holder på med Fjerde Mosebok (ganske kjedelig men interessant).



Mitt eget bildet. Hunden bæsjer. 

Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 16. januar 2019

EN PASSENDE UNG MANN AV VIKRAM SETH



Ute hørte hun det ble kalt til aftenbønnen, og hun dekket til hodet.  
Over hele India, over hele verden, er det slik at når solen eller mørkets skygge beveger seg fra øst mot vest, flytter ropene med bønn med den, og folk faller på kne som i en bølge for å be til Gud. Fem bølger hver dag - en for hver namaaz - sprer seg over kloden fra lengdegrad til lengdegrad. Bestanddelene skifter retning, som jernspon i nærheten av en magnet - mot Guds hus i Mekka. 


Fra side 129 i en Passende ung mann. 

Boka tror jeg jeg oppdaget gjennom positive anmeldelser på Bokelskere.no for flere år siden, men om det virkelig er slik jeg først lærte den å kjenne kan jeg ikke si. Jeg bestemte meg for at tiden var inne for Vikram Seth i 2018. Det jeg ikke gjorde før jeg la den på nevnte liste var å sjekke ut antall sideantall på verket. Wow. Over 1300 sider og jeg tror det må være den lengste romanen jeg har lest (men har i grunn ikke oversikt). Det var ikke før jeg var på en bruktbutikk og så den fysiske boka jeg ble klar over tykkelsen. Jeg som hadde planlagt å låne den på ett bibliotek. Å lese den ut på 3 måneder (som er maks lånetid på biblioteket) ha, ha! Ikke  en sjanse . . . Leselysten er på topp og har vært det lenge. Problemet er bare jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe som helst lenge om gangen og slik har det vært ganske lenge nå. Jeg leser, jeg leser ofte! Men det går tregt. Og det er greit. Men hadde jeg visst om tykkelsen på forhånd hadde jeg ikke fjernet den fra leselisten, men lagt vekk noen av de andre titlene som også var der. Jeg kom ikke i mål med alle bøkene jeg ønsket å lese i løpet av 2018, det gjør heller ingenting. Leselistene med titler jeg setter opp er mer som veiledning enn som mål "Dette ønsker jeg å lese, ikke glem dem!"
Jeg kjøpte boka på bruktbutikken den gangen - for en krone sikkert (posesalg), best å eie en sånn tjukkas så jeg slipper stresset med lånefristen. Skal gi boka videre til Kine nå som jeg er ferdig (om hun fortsatt vil ha den). Den norske oversettelsen fra 1994 er utgitt i to bind. Den originale er nok utgitt i bare ett bind. Vikram Seth er født 1952 i India. "Han er økonom av utdanning og har vært bosatt i England, California, Kina og India."- fra innsiden av boka. Det står også inn i boken "Åtte år tok det Vikram Seth å fullføre denne romanen". En passende ung mann (1993) er i 1001-lista.

Min utgave av boka har de valgt å utgi i to innbundne bøker, sikkert på grunn av tykkelsen. Jeg har sett mange bilder på nettet av boka der den er utgitt som en hel koloss (ikke delt opp). I min utgave er det bakerst i bind 2 en hjelpsom ordbok med forklaringer på indiske ord, uttrykk med mer.  Jeg hadde bruk for ordboka ofte og var veldig takknemlig for den. Problemet er at forlaget har valgt å ha ordboka bak i bind 2 - men ikke bind 1. Som sagt er begge bøkene - del 1 og 2 - tykke, tunge, store innbundne bøker. Det var ikke aktuelt å ta med bind 2 med ordboka i veska/tursekken da jeg leste bind 1. Dette var så dumt for jeg hadde bruk for den! Mye av lesetiden min foregår nettopp ute i naturen eller på en benk i byen. Det er om vår, sommer og høsten det meste av lesingen foregår ute på ett sitteunderlag med hunden ved siden av, en liten hvilepause før vi går videre. Synes det var et utrolig lite gjennomtenkt valg av forlaget å ikke ha med ordforklaringer i begge bindene og det trakk leseropplevelsen min ned - og det hadde ikke noe med selve historien på innsiden å gjøre.


Hvis ikke denne fyren hadde vært i slekt med min kone, ville han ha vært den siste jeg ville la spolere en søndags ettermiddag, tenkte dommer Chatterji. Familier spenner over et altfor bredt spekter av sinnelag - og til forskjell fra bekjentskaper kan man ikke bryte med dem. Og vi vil fortsette å være i slekt til den ene av oss faller død om. 

Fra side 477. 

Mitt eget bilde.


Giftemål og sladder preger romanen. Den er overraskende lett å lese; jeg var så bekymret på forhånd; hva som jeg begynner å lese en drittung roman på over 1000 sider nå? Hva som jeg ikke får den til! Får helt angst. Nye bokserier og tykke bøker er skumle å forplikte seg til for meg. Men med En passende ung mann gikk det altså greit. Språket er lett og lekent men aldri uintelligent! Det er tyngre partier også og de tvang jeg meg gjennom; det var de sidene som hadde med politikk å gjøre. Historien er preget med humor og det er herlig. Karakterene er lette å se for seg, de fremstår levende, tydelige, virkelige. Jeg husker da jeg nettopp begynte på boka at de 50 første sidene bare fløy av gårde.
Året er 1951 og "India er løsrevet", "landet er delt". Pakistan har blitt et eget land, og britene styrer ikke India mer, de er kastet ut. Historien kretser rundt 4 store velstående familier, noen av familiene er muslimer, noen er hinduer og noen tror ikke på noe. En av hovedpersonene er Lata og hun er ikke gift enda. Dessverre blir hun ganske uskyldig forelsket i en ung snill student før hun vet han er muslim. Det kommer ikke på tale å kunne gifte seg med ham. Og nå er de forelsket. Det skjer aldri noe uforskammet, Lata har aldri sex utenfor ekteskap eller sover hjemmefra men moren blir lettere hysterisk når datteren har gått seg bort og forelsket seg i en snill muslim fra en velstående familie. Det er stor skam, de kan aldri gifte seg, det ville vært som å "Besudle sitt blod og ofre sin egen datter". Moren til Lata er den karakteren som får meg til å le oftest. Hun er bare fantastisk hysterisk og morsom. Hun tar med seg datteren og rømmer byen. Nå skal det finnes en PASSENDE ung ektemann som er hindu som dem selv. Selv om moren er noe streng og gammeldags er hun veldig glad i datteren og alt hun gjør gjør hun ut av kjærlighet.
Etter at britene er kastet ut av India, som de tidligere styrte står et forvirret land igjen. Nå skal de for første gang ha ansvar for sin egen politikk. Det går ikke bare bra. Muslimer blir kastet ut av landet - eller rømmer selv. De blir sett ned på av hinduene. Pakistan og India er uvenner og det henger en trussel om krig mellom de to. Et nytt stort politisk valg skal finne sted. Det krangles om hvilket språk som skal være Indias offisielle. Muslimer mener de behandles urettferdig når politikere vil fjerne språket deres urdu. Men ikke alle muslimer er uskyldige. Noen er skyld i å utnytte arbeiderne sine og landet sitt til sin fordel under britene. Nye lover skal lages som vil påvirke mange liv. Flere vil miste hus og hjem, mens andre mister jobbene sine. De heldige vinner på de nye lovene og vil endelig få rettferdighet. Men ingen står igjen urørt.

Vikrams største bragd er for meg hans evne til å skildre så mange (!) forskjellige karakterer, og å klare å skille dem fra hverandre på den måten han gjør. Karakterene kommer til live på papiret og føles som ekte mennesker. En annen ting Vikram er god på er humoren; den er varm og god.
For å sammenligne Seth med Austen: Joda, her beskrives livene til de høyere kaster der handlingen sentrerer rundt giftermål, og historien er drevet frem av dialoger. Det Seth gjør annerledes enn Austen er han beskriver krig og landets politiske situasjon; handlingen er ikke begrenset til lukkede rom der dialogene sentrerer rundt slike banale saker som korsting og et planlagt besøk til nye naboer (som jo er typisk for Austen); men lar blikkene våre vandre over et helt (enormt) land. Og boka inneholder et enormt (!) persongalleri. Jeg har faktisk aldri sett maken til noe lignende i en roman tidligere. Og ingen av karakterene er unødvendige.
Flere ganger ble jeg fryktelig lei og rastløs da handlingen er treg og sidene så mange. Da leste jeg noen tynne bøker fra ulesthyllen min eller gamle Pondus-blader jeg også har liggende ulest. Også dro jeg tilbake ti Seth igjen.
Når jeg leser om andre lesere sin vegring til å begynne på En passende ung mann pga tykkelsen formoder jeg de ikke er klar over hvor lett språket er. 


Mitt eget bilde.

Dette har ikke vært en dårlig leseropplevelse, langt i fra. Jeg er glad jeg har lest boka. Karakterene oppleves som virkelige mennesker. Humoren er god.  Minusene er at den er så lang og ofte kjedelig. Det blir for mye overfladisk "pjatt" med tanke på lengden på boka. Jeg liker boka, jeg gir den terningkast 4,5/6
Jeg avslutter konklusjonen min med å si meg enig med Brikt Jensen og siterer henne under her(link til tekst OBS inneholder avsløringer om slutten på bok):


Men kanskje byr teksten for lite motstand, kanskje er den for lett å svelge unna, lengden til tross?




En annen bok som er på leselisten min av Seth er En egen musikk (1999). Den skal få ligge der en stund. Etter 1300 sider gjennomført er jeg klar for noen korte bøker å nyte før neste prosjekt. Akkurat nå holder jeg på å igjenlese Hobbiten for tredje gang, og etter den tenker jeg å lese en illustrert ungdomsroman som ikke er så tykk, og som min søster anbefalte og ga meg.
Det verserer rykter om en oppfølger i bokform og også en filmatisering i form av en TV-serie av En passende ung mann. Ryktene har pågått i flere år. Jeg velger å ikke holde pusten men absolutt kaste meg over TV-serien om den skal komme.



Rupa Mehra rynket pannen så snudde hun seg mot kusinen sin. 
«Har du de samme vanskelighetene med Kiran?» spurte hun. 
«Nei,» sa fru Sagal. «Kiran er så snill. Og det er takket være Sahgal Sahib. Han snakker henne alltid til rette og gir henne gode råd. Det finnes ikke maken til far. Selv når klientene hans venter . . . Men Lata er da også en snill pike.» 
«Nei,» sa Lata med en latter. «Jeg er nok ganske slem. Ma, hva skal du gjøre hvis jeg virkelig blir gift og flytter fra deg? Hvem skal du da skjenne på?» 
«Jeg kommer til å skjenne på deg uansett,» sa Rupa Mehra. 

Fra side 597.


En passende ung mann av Vikram Seth
Originaltittel er A Suitable Boy
Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik
Utgitt første gang 1993
Min utgave Gyldendal Norsk Forlag A/S 1994
ISBN 82-05-22289-4
Innbundet 
India 
Roman
Bokkilde: kjøpt selv i en bruktbutikk



AKTUELLE LINKER 

Forfatterens side hos sitt norske forlag Gyldendal
Forfatterside hos det Store norske leksikon


Mitt eget bilde. 


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 18. november 2018

EROTISKE FOLKEEVENTUR


Mitt eget bilde.


Dette utvalet er gjort på grunnlag av omkring 200 tekster som er å finna i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for folkeminnevitenskap, Universitetet i Oslo og i arkivet ved Etnofolklorisk institutt, Universitetet i Bergen. 

Fra forordet på side 5. 



En og annen gang er der dukket op en legende om at der ligger igjen en del eventyroppskrifter efter Asbjørnsen, som på grunn av skolemesteraktig bornerthet hos dem som våker over hans papirer, ikke er kommet alt folket til gode.

Fra innledningen side 9.



Erotiske folkeeventyr var på leselisten min fra før da Lisa spurte om jeg ville ha noen poser med brukte bøker, hun skulle flytte og hadde tatt en opprydding. Jeg takket ja og ble glad da jeg fant erotikken i en av posene.

Lei som jeg var av mursteinen jeg holder på med (En passende ung mann av Vikram Seth (1993)) gikk jeg til ulestbokhylla for å finne noe kortere, lettere og morsomt. Nå var det endelig denne boken sin tur. Jeg tok fatt og begynte som seg hør og bør med forordet, og der stoppet det opp etter bare noen få sider gitt. Videre kom jeg ikke, uff så kjedelig det forordet er. Så gikk det noen uker og prøvde igjen. Denne gangen fikk jeg det til.

Boka er skrevet på nynorsk og inneholder bortkomne eventyr som har vært skjult for folk på bakgrunn av dens skitne innhold. Bortkommen materiale etter blant annet Asbjørnsen.


Når det berre er med arkivmaterialet, er det fordi det ikkje er gjort noko systematisk innsamling av erotisk forteljertradisjon i dag. Boka er meint å skulle presentera eit eventyrmateriale som til no er vorte neglisjert. 

Fra side 5 i forordet. 



Eventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var "støtende" eller "passet seg ikke på trykk". Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken der det som mål var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela under teppet enn så lenge. "Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge skrev dem op; men på trykk kom de ikke." - Fra side 10. "Lenger enn til arkivskuffene kom ikkje dette materialet. Da eventyra i handskriftsamlinga i Norsk Folkeminnesamling vart maskinskrivne, og såleis sett i leselig stand for alle, vart det obscøne materialet ikkje teke med." Fra side 14.


Det vert også heilt klårt at det materialet vi har i arkiva våre, berre er ein brøkdel av det som må ha funnest. 

Fra side 17.


Så var jeg godt i gang med lesningen og jeg ble overasket! Dette er veldig grovt! Jeg hadde tenkt de var litt følsomme før i tiden men jeg tror kanskje jeg isåfall er følsom også. En ler eller en rynker på nesen, jeg skulle "bare lese et eventyr til", og slik gikk det til at boka var lest ut på bare noen få dager. Dessverre har ikke kvinner så mye de skal ha sagt her og fremstilles utrolig lettlurte. Eventyr? Jepp. Virkelig er det ikke!
Det er gamle ord i fortellingene som jeg ikke alltid vet hva betyr. Illustrasjonene er gode men Åh, så drøye haha! Det er ikke alle eventyrene jeg forstår uten at jeg føler det gjør noe. Noen eventyr er tåpelige, så er det noen som er rett frem geniale. Artig for meg var det å lese denne boken uansett. Jeg hadde heller aldri hørt noen av eventyrene før. De fleste er korte. Artig å tenke på at før i tiden var et status å ha gode historier å fortelle; jo grovere jo bedre. Litt sånn i dag også kanskje?

Nå litt om den eteriske leseropplevelsen: sidene i boka begynner å bli gamle, sidene er tykke og gule, putter nesen inntil og lukter - det lukter godt. Fremsiden: tittel er trykt med gotiske bokstaver i gull. Teksturen er et mørkegrønt grovt stoff som bringer tankene hen til skog og mark . . . med troll og hekser. Det er ikke så mange troll i disse eventyra da, mest trollete folk . . .
 Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere.no


Nå som boka er lest flytter den inn i  Kine sine bokhyller. Jeg har fortsatt et sterkt behov for en pause fra Vikram Seth og leser Hobbiten på nynorsk for første gang (har lest og hørt den på bokmål før). Den er også fra ulestbokhyla (klapper seg selv på skuldra).


At det ikkje nyttar å teie i hel dette materialet ved å lata som om det ikkje eksisterer, viser det faktum at eventyr som Asbjørnsen skreiv ned i 1840-åra og som ikkje har vore tilgjengelege i noka skriftleg kjelde, lever i rikt monn på folkemunne den dag i dag. 


Fra side 18. 


Erotiske folkeeventyr av blant annet:

Peter Christen Asbjørnsen
Jørgen Moe
Moltke Moe
Rasmus Løland
Knut Nauthella
Oddbjørg Høgseth (red.)


Illustrasjoner av:
Rune Johan Andersson
Hans Normann Dahl
Finn Graff
Morten M. Kristiansen



Universitetforlaget
2. Opplag 1977
ISBN 82-00-05175-7
156 Sider
Norge
Eventyr
Bokkilde: min egen, fått av Lisa 



Jeg har også en Musikkblogg

FJERDE MOSEBOK