Hokusaihadde sin pensel,sitt fjell og blekk. Denhvite pelsen på toppen avFujiyama: snøen på haletippen din.
Sitat fra et dikt på side 80 i Min døde hund av Joakim Kjørsvik.
Hokusaihadde sin pensel,sitt fjell og blekk. Denhvite pelsen på toppen avFujiyama: snøen på haletippen din.
Sitat fra et dikt på side 80 i Min døde hund av Joakim Kjørsvik.
En hvit snor klinger
mot flaggstanga.
Nanas ører flagrer.Foran Heddal stavkirke
knipser jeg et bilde.
Av Nana.Varmeflaska
i fotenden av senga
har kald snute.
Dikt fra side 41 i boka Min døde hund av Jakim Kjørsvik.
Man må gjerne snakke om hunder
som om de var barn, men
vokte seg for å sammenligne
andre folks barn med bikkjer.
Du var tre år gammel.
Du veide knappe sju kilo,
ikke et menneske, men
barn nok for oss.
Forlabbene dine var hvite ballettsko.
Når vi ventet på grønn mann,
stilte du skoene i første posisjon.
Det hender jeg våkner av
det korte klynket, og lyden
av noe som minner om en
ransel kastet under en bil i fart.
Trappetrinnene
i oppgangen
er tangenter.
For hvert steg
jeg tråkker,
ules det bak døra.
Tar jeg til tårene, hopper
du straks opp i fanget mitt
og slikker ansiktet reint,
med en slik nøyaktighet
at en skulle tro det gjaldt
ditt eget skitne rumpehull.
På bussholdeplassen
skraper Nana et eller
annet opp fra asfalten.
Fra setet ved siden av meg
ser hun byen rulle forbi.
Tygger tyggis.
Dikt fra side 11 av Min døde hund av Joakim Kjørsvik