Som hun lengtet etter våren! De kalte mars for den første vårmåneden her i byen, selv om alle visste at det fremdeles var vinter. Blek, kald, med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap. April var i beste fall en svikefull flørt. Mai var den første måneden du kunne stole på.
Fra side 411 i Kniv av Jo Nesbø.
Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det.
Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon.
Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.Fra side 316
Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da.
Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert.
Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm.
Det herlige vårvær, som nu har holdt sig i flere uker, er plutselig blitt avløst med nordavind og snødrev igjen, - det er ennu bare først i april. Veier og marker ligger atter skinnende hvite.
Her er min tidligere tekst om boka En passende ung mann, en roman på over 1300 sider som ble lest i 2018. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg boka er blitt filmatisert og lå ute på Netflix. Glede! Det tok meg mindre enn 24 timer å se alle de 6 episodene som varer 1 time hver . . .
Når jeg ser filmatiseringen strømme minnene fra romanen på. Så mye jeg husker! Fullførte den for over 2 år siden!
Det er klart: boka er mer detaljert og vekker flere følelser. Men! Dette har de fått til synes jeg. God serie! Tenk på de som leste boka da den kom ut (1993) og har gått og ventet på en filmatisering. Heldige meg som leste boka i 2018 og bare måtte vente 2 år.
For å feire boka er filmatisert og at tv-serien er så god har jeg gravd frem alle bildene jeg tok av boka mens jeg leste den. Boknerd? Ja! Lever for dette.
Handelen hadde økt så mye, og metodene for å samle slaver var blitt så tankeløs, at mange av stammene hadde begynt å merke barnas ansikter så de lot seg skjelne fra hverandre. Nordboerne, som ble fanget oftest, kunne ha over tyve arr i ansiktet, slik at de ble for stygge til å bli solgt.
Det var hvite menn, de første Esi noen gang hadde sett. Hun kunne ikke få huden til å stemme med noe tre eller nøtter eller leire eller jord hun hadde støtt på.
«Disse menneskene er ikke fra naturen,» sa hun.
«Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som
Herren hadde befalt ham til å si til dem.»
I siste halvdel av 2020 leste jeg ferdig Femte Mosebok. Det
er den siste av Mosebøkene. Jeg skal fortsette med Bibelen i 2021 også. Jeg
liker å utfordre meg selv med det jeg velger å lese. Å vokse som leser. Når en
løfter vekter øker man tyngden for å få progresjon, og det er det jeg gjør når
jeg leser Bibelen. Ønsker å advare om at denne teksten består stort sett av
sitater. De er ganske enkelt for gode til å la ligge. Jeg har vært sjokkert,
jeg har blitt skremt, og ikke minst har latteren sprunget. Jeg bare må dele dem
med noen.
Moses
har slått Basankongen. Gud ha lovet israelittene et land. De er 12 store
stammer. Folket vandrer fortsatt, drevet fremover av Gud. Noen byer på sin vei
erobrer de, noen byer erobrer de ikke; det er Gud som veileder dem i hvilke
byer som blir spart.
«Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna. Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.»
Moses går opp på fjellet og tar imot steintavlene: «tavlene
som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere.» Fra side 187.
Moses var på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller
drikke. De fikk to steintavler som Herren hadde skrevet på med sin finger. De
ti bud.
Femte Mosebok inneholder gjentakelser som gjorde meg
lei på et tidspunkt. La fra meg boka og leste heller i en roman. I de tidligere
Mosebøkene har gjentakelsene i fortellingen virket beroligende – som bølgene i
havet. Poesi. Men i den femte ble jeg altså lei.
Det er spennende å lese om de som har andre guder. «De brenner til og med
sine sønner og døtre for sine guder.» Fra side 191. Tankene mine vandrer
til romanen Amerikanske guder av Neil Gaiman (2001). En bok jeg ikke
falt for (men elsker TV-serien med samme navn). Men romanen er jo intelligent
og antagelig bedre enn jeg fant den. Alle gudene som kriger seg imellom om
tilbedelse … For å overleve må de bli tilbedt. De kjemper om overlevelse. De
urgamle gudene som ingen husker svinner hen og dør.
I Femte mosebok er det de som oppmuntrer «La oss gå
bort og dyrke andre Guder» Fra side 192. Disse som gjør det, skal steines i
hjel. Koselig lesning.
Gud er grusom urettferdig (fra side 192):
Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord: «La oss gå bort og dyrke andre guder» - guder som dere ikke kjenner. Da skal du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, skal du hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen. Ikke et grann av det som er bannlyst, må bli hengende ved din hånd.
Men Gud er ikke bare grusom. Jeg kom
over noe jeg finner nydelig på side 195 og handler om rettferdighet:
Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle de byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med lov og rett. Du skal ikke fordreie retten. Gjør ikke forskjell på folk og ta ikke imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise menn blinde og skader saken for den som har rett. Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.
Men så er han grusom, igjen. Fra side 200:
Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.» Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.
Det er regler for «slik skal du rydde det onde ut av Israel». Det er brutale
saker! Her steines man i hytt og gevær for den minste ting! En må passe seg.
Det var ved byporten en ble steinen, og det kan virke som det var en daglig
affære.
Kan sitte og sitere i vei, men på et sted må jeg vel stoppe. Nei! Jeg må skyte
inn flere. Jeg bare må! Det er for godt til å la det være udelt.
«Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger. Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel. Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.» Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne, skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.» Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel.
Og det skinnsyke bare fortsetter i det uendelige, og så
herlig detaljert både på scenario og plassering av hånden. Det må altså ha hendt ofte
siden det ble en egen lov. Side 203:
«Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.»
Det lønner seg ikke å ønske å hjelpe! Og det lønner seg ikke
å være kvinne, det er sikkert. Hjelpe meg, for en tid å leve i, hva?
La oss avslutte denne galskapen som Femte Mosebok faktisk er. Herren forteller
Moses skal dø, og Josva skal ta over. «Det er du som skal føre israelittene inn
i det landet jeg med ed har lovt dem». Fra side 212. Gud forutser at når Moses
er død «kommer dere til å handle ille og vike av fra den veien jeg har
påbudt dere å gå.»
Det blir spennende å fortsette.
«Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. Israelittene sørget over Moses i tretti dager på steppene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.
Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses. Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.
Fra side 217.
Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave
Femte Mosebok er på 41 sider
