søndag 5. september 2021

Filmene jeg likte best i 2020

 

Filmene jeg så og ga 9 og 10 stjerner på IMDB i 2020. Jeg så 124 titler i 2020 og det er selvfølgelig alt for mange.

Har du film-tips du vil dele med meg er du hjertelig velkommen! 



1. The Bourne Identity (2002)


2. The Prestige (2006) 








3. The Exorcism of Emily Rose (2005)















4. The Craft (1996)












5. Doctor Sleep (2019)










6. The Two Popes (2019)

















7. Cast Away (2000)











8. Lolia (1962)


















9. Hors normes (2019)


10. Jeffrey Epstein: Filthy Rich (2020)


onsdag 1. september 2021

HARRY POTTER OG BARNETS FORBANNELSE



Bildekilde: Bokelskere.no

 

Skuespill må være den sjangeren denne leseren har lest minst av. Boka er manus bak teateroppsetningen som slik jeg har forstått det var en suksess. Selv har jeg ikke sett den. Søkte litt på nett Kanskje den ligger ute på Youtube? Nei. Er det filmet og gitt ut på DVD? Nei. Det er synd, skulle så gjerne ha sett . . .  Klarer ikke å fatte hvordan de har klart å skape dette på en scene. Må være magi . . . 

I denne fortellinger er Harry Potter og gjengen blitt voksne, gift og har barn. Det er guttene til Harry og Draco som vi følger. I dag er de studenter på Galtvort (som foreldrene var). De ønsker å gjøre noe meningsfylt, bevise de er noe, gjøre noe godt. De bestemmer seg for å prøve å forandre fortiden, og det skal få ganske alvorlige konsekvenser. Mer skal jeg egentlig ikke si om handlingen bortsett fra at en tidsvender har en stor plass i historien. Akkurat det er jeg ikke så glad i, blir faktisk veldig stressa når folk driver og reiser tilbake i tid. Og her var det ikke måte på hvor mye de reiste rundt. 

Så er det selve formatet. Et skuespill er selvfølgelig ikke som en roman (dessverre). Også det passer meg heller dårlig. Her er det dialoger og noen enkle beskrivelser av omgivelsene. Det var tungt å lese faktiskt. Selv om språket var lett og dialogene korte setninger. Det ble ensformig og kjedelig. Overrasket meg selv med å ikke lese ut denne boka på en dag men brukte flere uker. Ikke var jeg så opptatt med hvordan det gikk med de unge guttene heller, også det overrasket meg. 





Oppsummering min er altså at formatet (ikke en roman) og bruken av en tidsvender (ble stressa) trakk det ned. Er også skuffet over at hele (!) gjengen er så A4. Alle gift, alle har barn. Så konservativt. Jeg mener at minst et par skulle ha skilt seg ( i det minste). 
Var dette en unødvendig historie å skape? Burde HP få hvile nå? Jeg vet ikke. Jeg er tross alt glad de ga ut skuespillet som bok så også vi som ikke har sett det på scenen får lese. 

Ønsker å trekke frem at den gode humoren er fortsatt her. Også må jeg bare si at jeg helt hadde glemt hvor mørkt Harry Potter-universet kan være (hvordan i alle dager har jeg klart å fortrenge det). 


Harry Potter og barnets forbannelse av J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Cappelen Damm AS, 2017
Originalens tittel: Harry Potter and the Cursed Child, 2016
Skuespill 
England 
ISBN 978-82-02-55559-7
343 Sider
England 
Bokkilde: Min egen, kjøpt som ny 



Jeg har også en: 
Sitatbloggen



torsdag 19. august 2021

JOSVA


Et av mine større leseprosjekter er Bibelen. Tar meg god tid, leser litt om gangen. Nå har jeg fullført Josva i Det gamle testamentet. De forhenværende mosebøkene avluttet med at Moses ble gammel og døde av det. Josva tar over som leder for det israelske folket og taler på vegne av Gud slik som Moses gjorde før ham. 

De forbereder seg på å gå inn i landet Herren har lovet dem. Det er ikke et land som står og venter; det skal takes for det bor allerede folk der . . . Krigføring.
Under lederskapet til Josva inntar de flere byer og dreper alle som bor der. Hele 31 konger blir felt.
Det hele fortelles så enkelt som bare det. Mennesker og dyr faller som støv under israelittene hogg. En mister jo sympati for dem.


lørdag 31. juli 2021

Hvil i fred Mo Hayder (1962-2021)

 

I kveld ble jeg lei meg. Fikk et Google-varsel om forfatteren Mo Hayder. Har ordnet det slik så jeg får beskjed på e-post om hun skulle finne på å utgi flere bøker. Men beskjeden handlet ikke om en ny Jack Caffery-roman. Hun har gått bort etter en motornevronsykdom hun fikk diagnosen til i desember 2020. Jeg er trist! Har lest alle bøkene hun har utgitt og vil si at ingen skriver krimhistorier som henne. Hun skriver makabert, spennende og ganske syke greier. Helt annerledes fra noe jeg har lest av noen før. De beste Mo Hayder bøkene er for meg Tokyo (2004) og Dukkene (Poppet 2013). 

Det står i artikkelen "Wolf, is being adapted by the BBC." Det ser jeg frem til. Samtidig - med tanke på historien blir det ikke en koselig affære ;-) En leser ikke en Hayder bok om en ikke tåler det mørke.
Tankene går til hennes nære og kjære. Takk for alle bøkene Hayder! 

Bildet har jeg lånt her.


Bøkene hennes jeg har skrevet om: 



fredag 30. juli 2021

De 2 siste

 

De to siste lest er Svanesøstrene av Rabecca Rasmussen (2011) og Mannen som jaget sin egen skygge av David Lagercrants (2017). Den første fra min egen bokhylle (og nå flyttet inn i noen andre sin), og den andre lånt på biblioteket. Sommeren 2021 bærer preg av koselesning (sånn bortsett fra Frankestein (Kindle) og Northanger Abbey (lydbok) som var 2 stykk jeg virkelig arbeidet meg gjennom. 







Denne har stått ulest i bokhylla siden 2012. Vant den i en konkurranse hos en bokblogg som ikke er mer. 
Romanen handler om to søstre og deres barndom og alderdom. Den er fin, og den er utrolig trist. Titelen speiler ikke innholdet. Faktisk har fugler svært lite med historien å gjøre. Terningkast 4. Ganske vondt å lese om barn som går sultne og håpløse foreldre. 















Bok 5 om Lisbeth Salander. Dette er ren underholdning og fungerer godt som det. Også gitt terningkast fire. Lærte ikke noe nytt da ... om livet og sånn. Har igjen å lese den siste i serien og ser den kalles finalen. Den aller siste det da? Frem til en ny forfatter plukker den opp og fortsetter . . .Vet fortsatt ikke helt hva jeg synes om det. Men bøkene er jo spennende.








Status i dag er at jeg lytter til bok 3 om Hellemyrsfolket av Amalie Skram (Storytel - etter andre runde fjernbestilling av lydbok på biblioteket og begge gangene hakk tydde jeg til en mer moderne metode. Elsker biblioteket men akkurat gamle CD-lydbøker er litt sånn katta i sekken. 
Også leser jeg teatermanuset (! Skuespill er vel det jeg har lest minst av så langt i livet) Harry Potter og barnsets forbannelse






lørdag 26. juni 2021

3 tegneserier og 1 klassiker . . .


... er lest siden sist jeg blogget. Tegneserier først:


Dette tegneserieheftet teller jeg med i min bokstatistikk da den har et ISBN. Med andre ord kan jeg søke den opp/legge den til på Bokelskere og Goodreads. Bladet lå i en av posene med tegneserier jeg tok over fra Anna for noen år siden. Anna fikk posene av noen andre igjen. Fra hånd til hånd. Gjenbruk = bra! 
Jeg har aldri lest denne tegneserien før og jeg må bare si det som sant er: her var det flere striper jeg ikke forstår! Ikke helt for meg ...  








Begge Lille Sprint er kjøpt brukt på Finn.no
Denne serien vokser på meg jo flere jeg leser. Ler høyt! 





























Så var det denne klassikeren. Frankenstein. Har kjøpt meg min første Kindle og dette ble første bok ut. Ble skuffet fordi det er en illustrert utgave, men som e-bok var ikke illustrasjonene med. Første gang hørte jeg Frankenstein på engelsk med appen LibriVox. Denne gangen lest på engelsk. En favoritt. Virkelig en god roman. Jeg har medfølelse både for studenten som skapte monsteret, og for monstret. Mange følelser i meg da jeg leste. Umulig å være uberørt. 
Skaperen, som jo er en ung mann, opplever jeg som litt dum og naiv. Mye kunne vært unngått.. 

Kjøpt på Kindlestore. 







lørdag 1. mai 2021

med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap.

 

Som hun lengtet etter våren! De kalte mars for den første vårmåneden her i byen, selv om alle visste at det fremdeles var vinter. Blek, kald, med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap. April var i beste fall en svikefull flørt. Mai var den første måneden du kunne stole på. 


Fra side 411 i Kniv av Jo Nesbø. 


Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 



onsdag 14. april 2021

KNIV AV JO NESBØ


«Det er et så smertefullt sted å bli stukket at offeret paralyseres, greier ikke å skrike, mister bevisstheten nesten øyeblikkelig og dør. Det er tilfeldigvis også den foretrukne metoden blant de militære proffene i såkalt silent killing.»

«Jåsa? Hva med den gode, gamle med å komme bakfra, legge en hånd over munnen og skjære over strupen med den andre?»

«Den er utdatert og var heller aldri så god. Det krever for mye koordinasjon og treffsikkerhet. Det skjedde forbausende ofte at soldatene kuttet seg selv i hånden som skulle holde over munnen.»

Fra side 33.


E
r jeg blitt lei Harry?  Harry Hole #12. Har lest alle. Gleder meg alltid til å starte på en ny Harry-bok. Kanskje er det naturlig å bli litt lei etter så mange bøker om ham? For det er bare sånn litt lei, ikke så mye at jeg ikke vil glede meg til neste. Kniv er mørk. Jeg liker det mørkt! Harry drikker igjen. Jakter på en morder og kampen er personlig. 

Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det. 

Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon. 


Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.
Fra side 316
 

Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da. 

Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert. 


Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm. 


Kniv av Jo Nesbø 
2019 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo
ISBN 978-82-03-36418-1
519 Sider
Bokkilde: Låner på biblioteket
På bokelskere: Gitt den terningkast 3
Norge
Roman



Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

torsdag 1. april 2021

Det herlige vårvær

 


Det herlige vårvær, som nu har holdt sig i flere uker, er plutselig blitt avløst med nordavind og snødrev igjen, - det er ennu bare først i april. Veier og marker ligger atter skinnende hvite.


Fra side 168 i Den nye bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget.



søndag 14. mars 2021

A Suitable Boy (2020)

 


Her er min tidligere tekst om boka En passende ung mann, en roman på over 1300 sider som ble lest i 2018. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg boka er blitt filmatisert og lå ute på Netflix. Glede! Det tok meg mindre enn 24 timer å se alle de 6 episodene som varer 1 time hver . . . 

Når jeg ser filmatiseringen strømme minnene fra romanen på. Så mye jeg husker! Fullførte den for over 2 år siden!
Det er klart: boka er mer detaljert og vekker flere følelser. Men! Dette har de fått til synes jeg. God serie! Tenk på de som leste boka da den kom ut (1993) og har gått og ventet på en filmatisering. Heldige meg som leste boka i 2018 og bare måtte vente 2 år. 

For å feire boka er filmatisert og at tv-serien er så god har jeg gravd frem alle bildene jeg tok av boka mens jeg leste den. Boknerd? Ja! Lever for dette. 


























Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 


torsdag 4. mars 2021

KOMME HJEM AV YAA GYASI

 


Handelen hadde økt så mye, og metodene for å samle slaver var blitt så tankeløs, at mange av stammene hadde begynt å merke barnas ansikter så de lot seg skjelne fra hverandre. Nordboerne, som ble fanget oftest, kunne ha over tyve arr i ansiktet, slik at de ble for stygge til å bli solgt. 


Fra side 104. 

Da jeg var kommet til side 83 skrev jegdet går raskt å lese, sidene bare flyr av gårde. Lettlest. Godt å bare flyte på vannet, ikke svømme motstrøms (slik føltes det da jeg leste Falkberget, den forrige boka jeg fullførte). 

På side 309. "Språket er så godt, det er så enkelt å lese. Jeg glir fremover. Det er poetisk og det er dypt, samtidig som det er lettlest og jeg vet ikke helt hvordan en forfatter kan få til akkurat det. Liker Komme hjem."

Hvert kapitel handler om det nyeste familiemedlemmet. Slik følger vi først bestemor, sønn, barnebarn osv. Det er ikke en selvfølge barnet vet hvem deres foreldre er, eller har fått mulighet til å treffe dem. Revet fra, tatt, mistet, drept eller rømt. Alle historiene til hver enkelt er så gode, innholdsrike. Nok til å fylle en hel roman for hver enkelt.. I stedet får vi bare noen alt for få sider med hver enkelt før vi i neste kapittelet kan være mangfoldig år frem i tid og "barnet" kanskje er ungdom, kanskje allerede en voksen med sine egne demoner. 
Hver person jeg møter vil jeg vite mer om. Nettopp blitt kjent. Men nei - da har forfatter Gyasi gått videre til neste. En svakhet samtidig som det viser Gyasi sin gode fortellerkunst da hun skriver så godt om så mange karakterer. De er jo en god mengde. God bok. Koste meg med den.

Det var hvite menn, de første Esi noen gang hadde sett. Hun kunne ikke få huden til å stemme med noe tre eller nøtter eller leire eller jord hun hadde støtt på. 
«Disse menneskene er ikke fra naturen,» sa hun.
 


Fra side 77.


Det handler om rasisme og hvordan overleve den. Å være tvunget til å sloss for livet og sloss for det lille en har. Det å klare å stå i det, og bare fortsette. Hver dag. Ikke minst handler det om kjærligheten til familien din og dine nærmeste. Hvordan sorg kan arves.
Det handler om urettferdigheten. Men enda oftere den sterkere kjærligheten til naturen. 
Visste ikke landsbyer kriget mot hverandre, solgte hverandre til britene. Har alltid trodd det er den hvite mannen som gjorde urett, men her får vi se begge deler. Det er vondt å lese om hvordan de hvite behandler de som hadde en annen hudfarge enn dem selv. Grusomt. 

I lange perioder sto boken urørt. Manglet selvdisiplin eller leselyst. Akurat det har ikke vært det beste for denne romanen fordi du følger jo så mange karakterer, og jeg glemte historien til faren innen jeg igjen plukker boka opp. På den måten ble jeg ikke så rørt eller knyttet til karakterene som jeg tror jeg ville vært om jeg hadde lest boka mer sammenhengende. Men det er ikke boka sin feil. Det er min. 
Jeg ga den terningkast 3 på Bokelskere. Vet denne hadde fått høyere om jeg leste tettere. Det er en ting jeg ikke liker med boka, og det er slutten. Synes den er for lettvint. 


«Det kan vi ikke gjøre før vi har hatt bryllupsseremonien vår,» sa Ohene forskrekket. Alle barna hadde hørt fablene om folk som delte seng før bryllupsseremonien: de usannsynlige - om peniser som ble til trær mens mannen fortsatt var inni kvinnen, så det vokste grener inn i magen hennes og han ikke kunne forlate kroppen hennes; de enklere, sannere, om bortvisning, bøter og skam. 


Fra side 213. 



Originaltittel: Homegoing 
Originalt utgitt av YNG Books, Inc. 2016
Norsk utgave utgitt av Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2018
Oversatt av Hilde Stubhau
Innbundet
ISBN: 978-82-419-1265-8
456 Sider
Bokkilde: lesereksemplar mottatt fra forlaget
Ghana/Nord-Amerika





Jeg har også en Musikkblogg

reading, drawing