lørdag 1. mai 2021

med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap.

 

Som hun lengtet etter våren! De kalte mars for den første vårmåneden her i byen, selv om alle visste at det fremdeles var vinter. Blek, kald, med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap. April var i beste fall en svikefull flørt. Mai var den første måneden du kunne stole på. 


Fra side 411 i Kniv av Jo Nesbø. 


Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 



onsdag 14. april 2021

KNIV AV JO NESBØ


«Det er et så smertefullt sted å bli stukket at offeret paralyseres, greier ikke å skrike, mister bevisstheten nesten øyeblikkelig og dør. Det er tilfeldigvis også den foretrukne metoden blant de militære proffene i såkalt silent killing.»

«Jåsa? Hva med den gode, gamle med å komme bakfra, legge en hånd over munnen og skjære over strupen med den andre?»

«Den er utdatert og var heller aldri så god. Det krever for mye koordinasjon og treffsikkerhet. Det skjedde forbausende ofte at soldatene kuttet seg selv i hånden som skulle holde over munnen.»

Fra side 33.


E
r jeg blitt lei Harry?  Harry Hole #12. Har lest alle. Gleder meg alltid til å starte på en ny Harry-bok. Kanskje er det naturlig å bli litt lei etter så mange bøker om ham? For det er bare sånn litt lei, ikke så mye at jeg ikke vil glede meg til neste. Kniv er mørk. Jeg liker det mørkt! Harry drikker igjen. Jakter på en morder og kampen er personlig. 

Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det. 

Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon. 


Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.
Fra side 316
 

Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da. 

Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert. 


Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm. 


Kniv av Jo Nesbø 
2019 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo
ISBN 978-82-03-36418-1
519 Sider
Bokkilde: Låner på biblioteket
På bokelskere: Gitt den terningkast 3
Norge
Roman



Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

torsdag 1. april 2021

Det herlige vårvær

 


Det herlige vårvær, som nu har holdt sig i flere uker, er plutselig blitt avløst med nordavind og snødrev igjen, - det er ennu bare først i april. Veier og marker ligger atter skinnende hvite.


Fra side 168 i Den nye bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget.



søndag 14. mars 2021

A Suitable Boy (2020)

 


Her er min tidligere tekst om boka En passende ung mann, en roman på over 1300 sider som ble lest i 2018. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg boka er blitt filmatisert og lå ute på Netflix. Glede! Det tok meg mindre enn 24 timer å se alle de 6 episodene som varer 1 time hver . . . 

Når jeg ser filmatiseringen strømme minnene fra romanen på. Så mye jeg husker! Fullførte den for over 2 år siden!
Det er klart: boka er mer detaljert og vekker flere følelser. Men! Dette har de fått til synes jeg. God serie! Tenk på de som leste boka da den kom ut (1993) og har gått og ventet på en filmatisering. Heldige meg som leste boka i 2018 og bare måtte vente 2 år. 

For å feire boka er filmatisert og at tv-serien er så god har jeg gravd frem alle bildene jeg tok av boka mens jeg leste den. Boknerd? Ja! Lever for dette. 


























Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 


torsdag 4. mars 2021

KOMME HJEM AV YAA GYASI

 


Handelen hadde økt så mye, og metodene for å samle slaver var blitt så tankeløs, at mange av stammene hadde begynt å merke barnas ansikter så de lot seg skjelne fra hverandre. Nordboerne, som ble fanget oftest, kunne ha over tyve arr i ansiktet, slik at de ble for stygge til å bli solgt. 


Fra side 104. 

Da jeg var kommet til side 83 skrev jegdet går raskt å lese, sidene bare flyr av gårde. Lettlest. Godt å bare flyte på vannet, ikke svømme motstrøms (slik føltes det da jeg leste Falkberget, den forrige boka jeg fullførte). 

På side 309. "Språket er så godt, det er så enkelt å lese. Jeg glir fremover. Det er poetisk og det er dypt, samtidig som det er lettlest og jeg vet ikke helt hvordan en forfatter kan få til akkurat det. Liker Komme hjem."

Hvert kapitel handler om det nyeste familiemedlemmet. Slik følger vi først bestemor, sønn, barnebarn osv. Det er ikke en selvfølge barnet vet hvem deres foreldre er, eller har fått mulighet til å treffe dem. Revet fra, tatt, mistet, drept eller rømt. Alle historiene til hver enkelt er så gode, innholdsrike. Nok til å fylle en hel roman for hver enkelt.. I stedet får vi bare noen alt for få sider med hver enkelt før vi i neste kapittelet kan være mangfoldig år frem i tid og "barnet" kanskje er ungdom, kanskje allerede en voksen med sine egne demoner. 
Hver person jeg møter vil jeg vite mer om. Nettopp blitt kjent. Men nei - da har forfatter Gyasi gått videre til neste. En svakhet samtidig som det viser Gyasi sin gode fortellerkunst da hun skriver så godt om så mange karakterer. De er jo en god mengde. God bok. Koste meg med den.

Det var hvite menn, de første Esi noen gang hadde sett. Hun kunne ikke få huden til å stemme med noe tre eller nøtter eller leire eller jord hun hadde støtt på. 
«Disse menneskene er ikke fra naturen,» sa hun.
 


Fra side 77.


Det handler om rasisme og hvordan overleve den. Å være tvunget til å sloss for livet og sloss for det lille en har. Det å klare å stå i det, og bare fortsette. Hver dag. Ikke minst handler det om kjærligheten til familien din og dine nærmeste. Hvordan sorg kan arves.
Det handler om urettferdigheten. Men enda oftere den sterkere kjærligheten til naturen. 
Visste ikke landsbyer kriget mot hverandre, solgte hverandre til britene. Har alltid trodd det er den hvite mannen som gjorde urett, men her får vi se begge deler. Det er vondt å lese om hvordan de hvite behandler de som hadde en annen hudfarge enn dem selv. Grusomt. 

I lange perioder sto boken urørt. Manglet selvdisiplin eller leselyst. Akurat det har ikke vært det beste for denne romanen fordi du følger jo så mange karakterer, og jeg glemte historien til faren innen jeg igjen plukker boka opp. På den måten ble jeg ikke så rørt eller knyttet til karakterene som jeg tror jeg ville vært om jeg hadde lest boka mer sammenhengende. Men det er ikke boka sin feil. Det er min. 
Jeg ga den terningkast 3 på Bokelskere. Vet denne hadde fått høyere om jeg leste tettere. Det er en ting jeg ikke liker med boka, og det er slutten. Synes den er for lettvint. 


«Det kan vi ikke gjøre før vi har hatt bryllupsseremonien vår,» sa Ohene forskrekket. Alle barna hadde hørt fablene om folk som delte seng før bryllupsseremonien: de usannsynlige - om peniser som ble til trær mens mannen fortsatt var inni kvinnen, så det vokste grener inn i magen hennes og han ikke kunne forlate kroppen hennes; de enklere, sannere, om bortvisning, bøter og skam. 


Fra side 213. 



Originaltittel: Homegoing 
Originalt utgitt av YNG Books, Inc. 2016
Norsk utgave utgitt av Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2018
Oversatt av Hilde Stubhau
Innbundet
ISBN: 978-82-419-1265-8
456 Sider
Bokkilde: lesereksemplar mottatt fra forlaget
Ghana/Nord-Amerika





Jeg har også en Musikkblogg

søndag 28. februar 2021

DEN NYE BØR BØRSON JR.

 




«Jeg og min frue må vist drage hjemover igjen.» sier grossereren - og river op gulluret sitt - men det hjalp nu heller ikke større å ha gullur. Kanskje var det tambak? Han trækker så de lange hanskene på og rækker Børson og Josefine hånden. 
«Hrrr. Børson! Au rævoiar!»
«Au ræva mi og!» hermet en gammel kjeftesmelde av en kjerring. 


Leser boka på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. Fantastisk vi har dette tilbudet tilgjengelig! Denne bokelskeren er takknemlig for det. Dere forstår: jeg finner ikke boka brukt noen steder på nettet, og den er ikke å kjøpe som e-bok heller. Å fjernlåne fra et bibliotek går heller ikke for utgaven som var tilgjengelig er i for dårlig stand til å sendes. Men takket være Nasjonalbiblioteket får jeg lese ferdig historien om Bør Børson jr likevel! Den første boken om Bør har jeg lest. Dette er nummer to og den siste (som jeg vet om) om Bør Børson. 

Krigen er over. Børson: odelsbonde og bygdas rikeste mann. Børson oppfører seg fjollete men eier ikke selvinnsikt. Han er "storkar" og "intelligent" og gjør sitt beste så ingen skal oppdage han ikke vet hva han holder på med. Folk flest skjønner jo at han Bør kjører skuespill men siden han har så mange penger og eier hele bygda (lånene deres også!) er det ingen som ler av ham så han ser det. De ler bak ryggen hans . . . Så er det slik at Børson er snill også. Han låner folk penger og han gir bort store gaver til de som trenger det. På den måten får vi sympati for Børson selv om han er fjolette og at han synes han er bedre enn de andre. 




Fordi Børson vil være den beste og rikeste oppstår mange hysteriske situasjoner og det er jo disse som gjør historien. Ole Elveplassen - hans rådsdreng - er også med på å skape hysteriske situasjoner. Som da Børson ønsker å ha den høyeste flaggstangen i bygda og heiser opp fire stykker satt sammen. Eller da Ole Elveplassen som har hull i taket kjøper en seng med hjul på som kona kan trille rundt på om natten for å unngå regnet som triller gjennom. Alt dette i stedet for å reparere taket. 

Skikkelig dialekt. Skulle tro æ som e trønder sku forstå alt, men gjør itj det. Søker opp ord. Noen av de mange ordene jeg ikke kjente betydningen til: 

DØL - tåpelig person 
SKABILKEN - en stakkar 
GJALLAR
GRUNKER
SKALTER OG VALTER - å styre selv
STYMPER - en stakkar
HØKER

En sak som er med på å gjøre Den nye Bør Børson til en leseropplevelse som ikke "går unna" er språkbruken. Her er både (hold dere fast) norsk, svensk, tysk, dansk, latinsk, engelsk og fransk. Sender en takknemlighets hyllest til O`store Internett og Google. Jo, også dialekt-brukten kan vel nesten regnes som et språk til på lista? Boka er også skrevet i muntlig form.





Illustrert av Anders Bjørgaard. Tegningene er fine. Personene er særegne og komiske. Spesielt gøy synes jeg det er med dette "på folkemunne" på bygda, som disse to Per-ene: det er Per Oppistua også har vi Per Oppigård. Og slik, haha! skiller naboene de fra hverandre altså. 

Boka er på mindre enn to hundre sider - men føles lenger. Det er ikke akkurat positivt å kunne si om en bok. 

Det blir mye fjas og mjas - og spesielt mer intelligent ble jeg ikke av å lese denne boka. Det er vel ment som ren underholdning og en pekefinger mot samfunnet. Men frustrasjonen er stor over Ole Elvepass. Sprer løgner og skryter av seg selv (u-fortjent skryt!). For en irriterende karakter. River meg i håret mens jeg leser. 

Utgaven jeg leser på nett er 93 år gammel - tenkt det! Det var en annen tid . . . 

Den femte romanen av Falkberget jeg leser. Det er ikke ille! Så da blir det sånn:

Eli Sjursdotter (1913)
Bør Bør jr. (1920)
Den fjerde nattevakt (1923)
Bjørneskyttern (1919)
Den nye Bør Børson jr. (1927)

Kilder jeg har brukt: 
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Falkberget


Den nye Bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget
Boka har jeg lest her
Roman
Norge
182 Sider

Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 2. januar 2021

FEMTE MOSEBOK

 

«Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham til å si til dem.»

I siste halvdel av 2020 leste jeg ferdig Femte Mosebok. Det er den siste av Mosebøkene. Jeg skal fortsette med Bibelen i 2021 også. Jeg liker å utfordre meg selv med det jeg velger å lese. Å vokse som leser. Når en løfter vekter øker man tyngden for å få progresjon, og det er det jeg gjør når jeg leser Bibelen. Ønsker å advare om at denne teksten består stort sett av sitater. De er ganske enkelt for gode til å la ligge. Jeg har vært sjokkert, jeg har blitt skremt, og ikke minst har latteren sprunget. Jeg bare må dele dem med noen.

Moses har slått Basankongen. Gud ha lovet israelittene et land. De er 12 store stammer. Folket vandrer fortsatt, drevet fremover av Gud. Noen byer på sin vei erobrer de, noen byer erobrer de ikke; det er Gud som veileder dem i hvilke byer som blir spart.

«Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna. Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.»


Fra side 179.


Moses går opp på fjellet og tar imot steintavlene: «tavlene som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere.» Fra side 187. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller drikke. De fikk to steintavler som Herren hadde skrevet på med sin finger. De ti bud.
Femte Mosebok inneholder gjentakelser som gjorde meg lei på et tidspunkt. La fra meg boka og leste heller i en roman. I de tidligere Mosebøkene har gjentakelsene i fortellingen virket beroligende – som bølgene i havet. Poesi. Men i den femte ble jeg altså lei.
Det er spennende å lese om de som har andre guder. «De brenner til og med sine sønner og døtre for sine guder.» Fra side 191. Tankene mine vandrer til romanen Amerikanske guder av Neil Gaiman (2001). En bok jeg ikke falt for (men elsker TV-serien med samme navn). Men romanen er jo intelligent og antagelig bedre enn jeg fant den. Alle gudene som kriger seg imellom om tilbedelse … For å overleve må de bli tilbedt. De kjemper om overlevelse. De urgamle gudene som ingen husker svinner hen og dør. 
I Femte mosebok er det de som oppmuntrer «La oss gå bort og dyrke andre Guder» Fra side 192. Disse som gjør det, skal steines i hjel. Koselig lesning.
Gud er grusom urettferdig (fra side 192):


Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord: «La oss gå bort og dyrke andre guder» - guder som dere ikke kjenner. Da skal du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, skal du hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen. Ikke et grann av det som er bannlyst, må bli hengende ved din hånd.


Men Gud er ikke bare grusom. Jeg kom over noe jeg finner nydelig på side 195 og handler om rettferdighet:

Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle de byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med lov og rett. Du skal ikke fordreie retten. Gjør ikke forskjell på folk og ta ikke imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise menn blinde og skader saken for den som har rett. Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.


 Men så er han grusom, igjen. Fra side 200:

Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.» Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.


Det er regler for «slik skal du rydde det onde ut av Israel». Det er brutale saker! Her steines man i hytt og gevær for den minste ting! En må passe seg. Det var ved byporten en ble steinen, og det kan virke som det var en daglig affære.
Kan sitte og sitere i vei, men på et sted må jeg vel stoppe. Nei! Jeg må skyte inn flere. Jeg bare må! Det er for godt til å la det være udelt.

«Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger. Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel. Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.» Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne, skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.» Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel. 

 

Og det skinnsyke bare fortsetter i det uendelige, og så herlig detaljert både på scenario og plassering av hånden. Det må altså ha hendt ofte siden det ble en egen lov. Side 203:

«Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.»

Det lønner seg ikke å ønske å hjelpe! Og det lønner seg ikke å være kvinne, det er sikkert. Hjelpe meg, for en tid å leve i, hva?
La oss avslutte denne galskapen som Femte Mosebok faktisk er. Herren forteller Moses skal dø, og Josva skal ta over. «Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem». Fra side 212. Gud forutser at når Moses er død «kommer dere til å handle ille og vike av fra den veien jeg har påbudt dere å gå.»
Det blir spennende å fortsette.

«Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. Israelittene sørget over Moses i tretti dager på steppene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.
Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses. Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.

Fra side 217. 


Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave
Femte Mosebok er på 41 sider



SE OGSÅ:


Jeg har også en Musikkblogg