<a href="http://www.bloglovin.com/blog/3760825/hrh?claim=8suavy2vabf">Follow my blog with Bloglovin</a>
Jeg har begynt å bruke Bloglovin og der må jeg være herskesyk og kreve bloggen min i ett innlegg som inneholder koden over. På den måten vil to forskjellige kontoer få kontakt. Derfor dette innlegget her. Den store grunnen til at Bloglovin er bedre enn ta for eksempel Google Kontaktnettverk er at med Bloglovin samler du alle bloggene du leser, uavhengig av hvilke vertstjenester bloggeren bruker. Nå får jeg alle oppdateringer som finner sted i bloggene jeg leser på et sted, både blogger som bruker vertstjenester fra Wordpress, og Bloglovin'. Under ser du sesongens Bloglovin' ikoner. Jeg liker den her typen bilder der streken er løs og ledig og tynn. Jeg vet ikke hvordan det er med Eiffeltårnet i Paris, men så vidt jeg vet er bildet i midten vært tilgjengelig i flere år og det til høyre er nytt for meg. Jeg linker til hjemmesidene til kunstnerne bak ikonene:
Eiffeltårnet i Paris av Erika Marie
Kvinnen i midten av Danny Roberts
Kvinnen med svanehals av Liselotte Watkins
torsdag 31. mai 2012
vil DU høre
vil du la deg bli forført? Hør.
Hør da, lukk øya, skakk på hodet og slikk deg på overleppa.
Du tror det er ferdig, men det bare går og går
og værsåsnill ikkebliferdig
jeg er ikke ferdig. Repeat.
Ni minutter er ingenting det, ikke når det er snakk om noe bra,
ikke når det er lyder som er bra.
Ps, Kim Hiorthøy er også en forfatter, en norsk en. Les Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig.
tirsdag 29. mai 2012
Jeg passet Ullrikk forrige helg og Ullrikk ser irritert på meg fra den andre sofaen, han liker ikke at jeg spiller Radiohead. Jeg sier til han jeg liker ikke at han bjeffer så ofte, ikke spiller jeg høyt en gang. Vi blir liksom ikke enige vi to. Han vil gå langs elven, helt inntil vannet. Jeg sier det ikke går, her er det trær, se så krokete det er, se på båndet ditt, det går ikke, vi må gå på stien ovenfor elven som vanlige folk vi også. Ullrikk sier det er så tåpelig å gjøre som andre folk, er det mulig, ahh, han sukker. Her en dag hoppet han bare ut i elva, helt av seg selv. Det var dypt også, han kunne ikke vasse sakte med sikkert ut i vannet. Jeg tok av flippfloppene og gikk barføtt på stenhellene som lå der og hadde litt vann over tærne, av og til til anklene. "Dette er kaldt" sa jeg. Ullrikk snur seg og ser på meg, "du er så tåpelig" og han hopper i vannet bare for å demonstrere nesten. I natt lå han i veien for føttene mine, jeg våknet av at han knurret til føttene mine da jeg prøvde å dytte han unna i søvne. Knurrer du på meg knurrer jeg på deg sier jeg, jeg dytter han ut av senga, snur rumpa til han og sovner igjen. Rett før jeg forsvinner i drømmeland kjenner jeg at han hopper opp i senga igjen, legger seg inntil tærne mine. Han er jo litt søt da.
søndag 27. mai 2012
"Natt te igår, så drømt æ at æ å ei te vannj ein buss på ett lodd på harrytur i Sverige, åsså vist det sæ at dennj bussen va ein transformer, å at den va slæm, så vi måtta slåss mot den, så hollj vi på å tapt. Men så kom du, du va catwoman, å hadd samla sammen ett team, da hadd vi åvertake læl :D Fikk itj me mæ koss det ennjt, vart vækka -.-"
Ei venninne drømte om meg da hun sov i april. Det er slike ting man skal ta vare på, er det ikke? Skrive det ned, huske det, ta det frem når du er lei deg forså å finne trøst i det? Siden denne bloggen er like mye en dagbok som en bokblogg har jeg bestemt meg for at jeg kan fylle den med hva jeg vil og jeg vil fylle den med blant annet drømmer, både mine og andres. Det som er viktig er ikke ufeilbare innlegg uten skrivefeil men å prøve å skrive noe, å uttrykke noe, å gi noe av seg selv hver dag. Det er en måte å disiplinere seg selv på, å lære seg å legge merke det i rundt seg, alltid la seg engasjere, alltid inspirere. Jeg liker det. Senere skal også jeg tegne en tegning hver dag, slik Kat Von D gjør.
fredag 25. mai 2012
James Baldwin sitatfest
Jeg er så glad i forfatteren James Baldwin, en amerikansk, homofil, svart og død forfatter. Han er så vakker og har så store runde øyne. Han skriver om menneskesinnet med sjel og følelse og det er umulig å si Baldwin skriver dårlig. Jeg har lest to romaner, Rop det fra berget og Et annet land. I min kjærlighet for forfatterens romaner vil jeg sitere ordene, samtalene, tankene, setningene jeg liker i romanen Et annet land, sitater som jeg skrev av da jeg leste romanen en ensom uke i juli i fjor da verden rundt meg raste sammen nok en gang og jeg sto på kanten og så ut mot framtiden min og var sint, lei meg, desperat, knust, og fattig.
torsdag 24. mai 2012
onsdag 23. mai 2012
mandag 21. mai 2012
Det ringte på
Fredag den 11 mai klokken halv ti om kvelden ringte det på callingen min i fjerde etasje. Det var en mann fra Polen som fortalte han solgte dekorasjon. Først trodde jeg han sa han var politi og at han trengte dokumentasjon.
fredag 18. mai 2012
Loppemarked
Mai måned er full av loppemarkeder, det er vel typisk for våren. Jeg fikk i oppgave av R som holdt et lite loppemarked å legge ut bilder på Facebook av det jeg kjøpte av han og dama for hjelpe til å reklamere og trekke folk. Jeg liker loppemarked selv om jeg ikke er så glad i ting. Det er jo gøy da, å finne noen små skatter til en billig penge for ikke å snakke om miljøvennlig. I sommer skal jeg gå rundt i svarte tights (som alltid) og i T-skjortene til R. Og se den søte retro veska jeg fant (lengre ned). I tillegg kjøpte jeg to store cognacglass, men de skal jeg bruke som vinglass. Så klart. Jeg elsker store kopper og glass. Alle kjøkkenting som er stort egentlig, det faller i smak hos meg. Store gryter, store fat, brett, gafler, bord og benker. K kjøpte også et svart skjerf til meg og jeg fikk en lilla bluse gratis av R. Senere kjøpte C en hvit kjole som jeg kjøpte av henne, den passet ikke henne. Den har svarte prikker på. Jeg er skeptisk. Jeg er mer for striper. Jeg er ikke søt nok til å bruke prikker.
Mamma og H har også holdt loppemarked for de skal også flytte, akkurat om R. Den andre uken i mai gikk med til å bære tunge støvete møbler og ting fra ett sted til et annet. Gamle møbler og skrot får meg alltid til å tenke på døden. Døden er gamle ting, slitt hår, stengte gardiner, utgåtte sko, orkester og falske øyenvipper. Jeg vet ikke hvorfor disse tingene får meg til å føle døden puster meg i nakken, men de gjør det. Hver gang orkesteret begynner å spille på 17 mai kjenner jeg at halsen snører seg og jeg vil gråte, jeg vil løpe ut i nærmeste skog og bort fra alle de falske lydene. Jeg vil lukte granbar og kjenne vannet fra et tjern mot kroppen. Det er ekte.
Mamma og H har også holdt loppemarked for de skal også flytte, akkurat om R. Den andre uken i mai gikk med til å bære tunge støvete møbler og ting fra ett sted til et annet. Gamle møbler og skrot får meg alltid til å tenke på døden. Døden er gamle ting, slitt hår, stengte gardiner, utgåtte sko, orkester og falske øyenvipper. Jeg vet ikke hvorfor disse tingene får meg til å føle døden puster meg i nakken, men de gjør det. Hver gang orkesteret begynner å spille på 17 mai kjenner jeg at halsen snører seg og jeg vil gråte, jeg vil løpe ut i nærmeste skog og bort fra alle de falske lydene. Jeg vil lukte granbar og kjenne vannet fra et tjern mot kroppen. Det er ekte.
Hihi, den har en apekatt på seg! Den er så stygg at den er kul. |
Se så fin! Hurra for loppemarked! |
onsdag 16. mai 2012
har du stått ved elva alene
uten å rope
har du stått der lenge
og venta på båt
du som vet
at en ikke roper ved vann
før det virkelig gjelder
har du spart på ropet
gjømt det og varma det innafor genseren
dag etter dag med vind
og ingen skal hente deg
Diktet Finne deg der inne og hente deg ut fra diktsamlingen med samme navn av Lina Undrum Mariussen
mandag 14. mai 2012
Norli kaster bøker
søndag 13. mai 2012
Vin & fullmåne
Forrige lørdag, natt til søndag var det årets største fullmåne. Da var månen så nær jorda som den kan være samtidig som den er full. Det står det på nettet. Jeg var også full. Full av vin, drinker, laks og grønnsaker. Og jeg gledet meg til å se månen.
Jeg drakk hvitvin. Jeg hørte på den nyeste plata til Santogold. Jeg limte på falske negler og lakkerer de svart. Det er fullmåne og jeg tenker samtidig som jeg legger negler og de blir plutselig lengre: nå er jeg en varulv, det er fullmåne og jeg er en varulv. Jeg gikk ned trappene, ut i gata, ned en gate og inn i favorittpuben. Der møtte jeg tre kompiser. Jeg drakk to drinker. Jeg fikk mange klemmer. Jeg dro hjem. Etterpå slo det meg da jeg lå i senga og det allerede var lyst ute at jeg hadde glemt å se etter månen. Jeg så bare på ansiktene. Jeg så på bordene, på bildene på veggene. Jeg så på samtalene, jeg så på skoene, jakkene, glassene. Jeg satt ute under varmelampa og så på sigaretten. Men jeg så ikke på månen.
Dagen derpå sov jeg. Jeg våknet, jeg så film. Så sov jeg. Jeg våknet, spiste grønnsaker og laks fra middagen kvelden før, så sov jeg. Igjen. Da jeg våknet for siste gang så jeg filmen ferdig. Det er en artig tilfeldighet, filmen jeg så, som jeg lånte tilfeldigvis av C, heter Melancholia og den handler om en stor planet som risikerer å kollidere med jorden. Stemningen i filmen (som jeg anbefaler på det varmeste, jeg vil se den en gang til) er den samme stemningen jeg gikk og bar på forrige fredag og lørdag, forventningsfull til å se det utrolige, det vakre, det usedvanlige; en sinnssykt stor fullmåne. Jeg kunne ikke fått en bedre erstatning for å ha vært full, pratsom og glemsk enn å se Melancholia søndag dagen derpå. Jeg har lest i mange forum om filmen og ser at det er mange som ikke forstår hvorfor karakteren til Kirsten Dunst er syk og jeg forstår ikke hva det er de ikke forstår. Vet de ikke at månen påvirker menneskekroppen, at før i tiden trodde de at fullmånen kunne gjøre mennesker gale. At noen blir litt hovne i kroppen når månen er stor. At karakteren til Kirsten Dunst er mottakelig og påvirkes av den nye planeten som nærmer seg jorda sakte men sikkert.
Jeg drakk hvitvin. Jeg hørte på den nyeste plata til Santogold. Jeg limte på falske negler og lakkerer de svart. Det er fullmåne og jeg tenker samtidig som jeg legger negler og de blir plutselig lengre: nå er jeg en varulv, det er fullmåne og jeg er en varulv. Jeg gikk ned trappene, ut i gata, ned en gate og inn i favorittpuben. Der møtte jeg tre kompiser. Jeg drakk to drinker. Jeg fikk mange klemmer. Jeg dro hjem. Etterpå slo det meg da jeg lå i senga og det allerede var lyst ute at jeg hadde glemt å se etter månen. Jeg så bare på ansiktene. Jeg så på bordene, på bildene på veggene. Jeg så på samtalene, jeg så på skoene, jakkene, glassene. Jeg satt ute under varmelampa og så på sigaretten. Men jeg så ikke på månen.
Dagen derpå sov jeg. Jeg våknet, jeg så film. Så sov jeg. Jeg våknet, spiste grønnsaker og laks fra middagen kvelden før, så sov jeg. Igjen. Da jeg våknet for siste gang så jeg filmen ferdig. Det er en artig tilfeldighet, filmen jeg så, som jeg lånte tilfeldigvis av C, heter Melancholia og den handler om en stor planet som risikerer å kollidere med jorden. Stemningen i filmen (som jeg anbefaler på det varmeste, jeg vil se den en gang til) er den samme stemningen jeg gikk og bar på forrige fredag og lørdag, forventningsfull til å se det utrolige, det vakre, det usedvanlige; en sinnssykt stor fullmåne. Jeg kunne ikke fått en bedre erstatning for å ha vært full, pratsom og glemsk enn å se Melancholia søndag dagen derpå. Jeg har lest i mange forum om filmen og ser at det er mange som ikke forstår hvorfor karakteren til Kirsten Dunst er syk og jeg forstår ikke hva det er de ikke forstår. Vet de ikke at månen påvirker menneskekroppen, at før i tiden trodde de at fullmånen kunne gjøre mennesker gale. At noen blir litt hovne i kroppen når månen er stor. At karakteren til Kirsten Dunst er mottakelig og påvirkes av den nye planeten som nærmer seg jorda sakte men sikkert.
lørdag 12. mai 2012
I wrote this novel just for you, it sounds pretentious but it's true.
I wrote this novel just for you, that's why it's vulgar, that's why it's blue.
I wrote this novel just for Mom, for all the mommy things she's done, for all the times she showed me wrong, for all the time she sang god's song.
I read a book about the self, said I should get expensive help.
Go fix my head,
create some wealth,
put my neurosis on the shelf,
but I don't care for myself.
I wrote this novel just for you, I'm so pretentious, yes it's true.
Placebo - Blue American
torsdag 10. mai 2012
onsdag 9. mai 2012
my mum kept on callin' me, just tellin' me to "sort it out"Ghostpoet - Cash and carry me home
sort it out? "Mum, look! Readin' books and takin' tests won't take away the pain in chest!"
the aching limbs, the cider breath,
sparked up your cigarette
lookin' out the window at the world,
I just ain't ready yet.
tirsdag 8. mai 2012
Tekanna fiser. Jeg blir flau på tekanna sine vegne. Hva er det for en lyd å gi fra seg, det er ikke likt deg å gjøre sånn. Nå koker den, er sint, "jeg har også lov til å gi fra meg og uttrykke meg" sier den. Det bygger seg opp og det koker lenge der borte. Det knaker i skjelettet mitt da jeg reiser meg, jeg sier "du må roe deg ned, det er ikke bra om alt går over styr, ikke la det koke helt over, ikke sant." Jeg tar og letter på noe av byrden til tekanna, tar litt av ansvaret, tømmer litt av den varme belastningen ned i koppen min. Drikker. Jeg putter pennen jeg holder i hånden i vannet og rører sukkeret i rundt.
"Det der var ganske uhygienisk" hvisker tekanna fra plata.
"Det der var ganske uhygienisk" hvisker tekanna fra plata.
mandag 7. mai 2012
søndag 6. mai 2012
Vidunderbarn
Det slo meg her en dag at jeg har lest ett par romaner som handler om vidunderbarn. Nå kan vi lure på hvor sjeldne de egentlig er siden de blir så ofte brukt i litteraturen. Eller kanskje er det forfatterne selv som mener hun/han er ett vidunderbarn og er lei for ingen anerkjenner deres store intelligens, for du vet hva de sier, sant,- at alle karakterene i en bok er basert på forfatteren selv. Det er ganske ekkelt å tenke på, spesielt hvis du leser en del ubehagelig litteratur. Vel vel, her er de fire romanene om vidunderbarna jeg har lest i ikke prioritert rekkefølge:
Den siste samuraien av Helen DeWitt Dette er en favoritt. En ordentlig tjukk roman. Den handler om en alenemor med en sønn som viser allerede som baby at han er usedvanlig intelligent. Heldig for han er moren hans også overordentlig intelligent selv om hun selv ikke var et vidunderbarn. De er så fattige at de ikke har råd til oppvarming i leiligheten og derfor sitter de på toget der det er varmt hele tiden og kjører rundt i byen uvilkårlig samtidig som moren studerer og gutten leser bøker.
Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery. Paloma er ei snedig jente på tolv år som har rike, politiske foreldre, men hva hjelper det å være rik når hun har bestemt seg for å ta livet av seg selv på tretten års dagen sin likevel.
Veien til Jerusalem av Jan Guillou Tempelridderen Arn fra Middelalderen viser allerede i ung alder at han kvikk med hånden og begavet med pil og buer. Bøkene om Arn er egentlig en trilogi, men det er bare tull sier jeg, for etter at Arn har dødd kom det en oppfølger som heter Arven etter Arn.
Ondskapen av Jan Guillou Dette er også en favoritt. Det sies den er selvbiografisk og isåfall synes jeg Guillou er en tøffing. Les den, den er ikke så lang!
Den siste samuraien av Helen DeWitt Dette er en favoritt. En ordentlig tjukk roman. Den handler om en alenemor med en sønn som viser allerede som baby at han er usedvanlig intelligent. Heldig for han er moren hans også overordentlig intelligent selv om hun selv ikke var et vidunderbarn. De er så fattige at de ikke har råd til oppvarming i leiligheten og derfor sitter de på toget der det er varmt hele tiden og kjører rundt i byen uvilkårlig samtidig som moren studerer og gutten leser bøker.
Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery. Paloma er ei snedig jente på tolv år som har rike, politiske foreldre, men hva hjelper det å være rik når hun har bestemt seg for å ta livet av seg selv på tretten års dagen sin likevel.
Veien til Jerusalem av Jan Guillou Tempelridderen Arn fra Middelalderen viser allerede i ung alder at han kvikk med hånden og begavet med pil og buer. Bøkene om Arn er egentlig en trilogi, men det er bare tull sier jeg, for etter at Arn har dødd kom det en oppfølger som heter Arven etter Arn.
Ondskapen av Jan Guillou Dette er også en favoritt. Det sies den er selvbiografisk og isåfall synes jeg Guillou er en tøffing. Les den, den er ikke så lang!
lørdag 5. mai 2012
film film film
Jeg liker lister, jeg. Her er de beste filmene jeg har sett så langt i år, jeg er så enkel at jeg bare lister de opp uten noe om og men. Lista er ikke i prioritert rekkefølge.
Howl's Moving Castle (2004) Litt vel lang til å være en barnefilm, men første halvdel er flott. Basert på en engelsk bokserie, filmatisert av en Japansk animasjons mester.
The Prophecy (1995) Denne har jeg riktig nok sett før, men det var lenge siden.
Jackie Brown (1997) Jeg har sett de fleste filmene til Tarantino nå.
From dusk til dawn (1996)
Die Hard (1988) Endelig fikk jeg sett alle Die hard filmene jeg også. Den første er er den beste synes jeg, noe som er ganske typisk.
Blue Valentine (2010) Om denne lista hadde vært i prioritert rekkefølge, da hadde Blue Valentine stått på toppen. For noen skuespillerpresentasjoner! Ryan Gosling og Michelle Williams som spiller et par bodde sammen i virkeligheten under innspillingen av Blue Valentine for å komme inn i rollene og øve seg på å krangle med hverandre troverdig. De fikk heller ikke treffe hverandre i virkeligheten før de begynte å spille. Reggisøren ville de skulle bli kjent med hverandre samtidig som karakterene deres blir kjent med hverandre og treffes for første gang.
The Mist (2007) The Mist er basert på en Stephen King roman. Ekkel.
Freeway (1996) Ekkel.
Me and You and Everyone We Know (2005) Dette her, og den under, er veldig "min type" film, uten at jeg skal forsøke å forklare hva det betyr noe nærmere nå. Det er en dame som heter Miranda July som har lagetog spiller i begge filmene.
The Future (2011)
Watchmen (2009) Den første gangen jeg så denne her fikk jeg ingenting ut av den. Den andre gangen jeg så den så jeg den på en digg tv hjemme til noen andre og da fikk jeg masse ut av den. Det er skremmende synes jeg, at jeg må gå til innkjøp av en moderne tv for å få noe ut av slike filmer som dette.
Straw Dogs (2011) Den tok helt av på slutten. Og Eric Northman, nei unnskyld, jeg mener Alexander Skarsgård er med.
fredag 4. mai 2012
Jeg leser i mai #1
Soundtrack: Bjørk-Cover me
Ulva fra Huldretjernet av Willy Ulstad ★★
En venn som heter Svein, men som vi kaller Svenna anbefalte Ulva fra Huldretjernet for lenge siden og den har ligget i huskelista mi på biblioteket sin nettside helt til nå.
Jeg liker å lese om troll og huldre, jeg synes det er interessant. Helst vil jeg det skal være skummelt, med mye løping i skogen og noen som lusker og forfører og noen som plutselig forsvinner! Slike romaner vet jeg det finnes lite av. Ulva fra huldretjernet er en kjærlighetshistorie mellom en hulder som på merkverdig vis har overlevd siden middelalder fram til 1980-årene. Hun møter en mann og det er kjærlighet ved første blikk. Det er ikke bare en kjærlighetshistorie, det er også en del scienci fiction å finne her for de som liker slikt. Romanen handler om det å være annerledes og hvordan du kan leve med det. Det handler også om historien til hulderfolket. Det er en interessant nok historie til å være oppdiktet og språket i boka går an. Det er lettlest. Selv om jeg lengtet etter å bli ferdig med romanen, ble det ikke slik jeg trodde da slutten først kom, da ville jeg ha mer. Personlig tror jeg denne boka kom til ved at Willy Ulstad likte å fantasere om huldra i sene nattetider i senga som ung gutt, omringet av skogen, og da han ble godt voksen bestemte han seg for å putte sine erotiske tanker fra hodet og inn i en bok. Det som er morsomt er at Willy Ulstad kommer fra Inderøya i Nord-Trøndelag, noen mil unna hvor jeg er oppvokst og har bodd nesten hele livet. Det visste jeg ikke da jeg hentet boka på biblioteket. Romanen minner meg om en roman jeg leste i fjor, "Troll A lovestory" av den finske Johanna Sinisalo. De har den samme stemningen over seg med det erotiske, det ukjente, det hemmelige og det å bli forelsket i et skogvesen og prøve å skjule det i frykt for konsekvensene hvis det ble kjent. Hadde jeg ikke gitt bort Troll a lovestory til biblioteket, hadde jeg ikke puttet bøker jeg har lest i den hvite store kista etterpå, hadde jeg eid og ikke lånt Ulva fra huldretjernet på biblioteket, DA hadde disse to romanene skulle stått ved siden av hverandre i bokhylla. Sitat:
Ulva fra Huldretjernet av Willy Ulstad ★★
En venn som heter Svein, men som vi kaller Svenna anbefalte Ulva fra Huldretjernet for lenge siden og den har ligget i huskelista mi på biblioteket sin nettside helt til nå.
Jeg liker å lese om troll og huldre, jeg synes det er interessant. Helst vil jeg det skal være skummelt, med mye løping i skogen og noen som lusker og forfører og noen som plutselig forsvinner! Slike romaner vet jeg det finnes lite av. Ulva fra huldretjernet er en kjærlighetshistorie mellom en hulder som på merkverdig vis har overlevd siden middelalder fram til 1980-årene. Hun møter en mann og det er kjærlighet ved første blikk. Det er ikke bare en kjærlighetshistorie, det er også en del scienci fiction å finne her for de som liker slikt. Romanen handler om det å være annerledes og hvordan du kan leve med det. Det handler også om historien til hulderfolket. Det er en interessant nok historie til å være oppdiktet og språket i boka går an. Det er lettlest. Selv om jeg lengtet etter å bli ferdig med romanen, ble det ikke slik jeg trodde da slutten først kom, da ville jeg ha mer. Personlig tror jeg denne boka kom til ved at Willy Ulstad likte å fantasere om huldra i sene nattetider i senga som ung gutt, omringet av skogen, og da han ble godt voksen bestemte han seg for å putte sine erotiske tanker fra hodet og inn i en bok. Det som er morsomt er at Willy Ulstad kommer fra Inderøya i Nord-Trøndelag, noen mil unna hvor jeg er oppvokst og har bodd nesten hele livet. Det visste jeg ikke da jeg hentet boka på biblioteket. Romanen minner meg om en roman jeg leste i fjor, "Troll A lovestory" av den finske Johanna Sinisalo. De har den samme stemningen over seg med det erotiske, det ukjente, det hemmelige og det å bli forelsket i et skogvesen og prøve å skjule det i frykt for konsekvensene hvis det ble kjent. Hadde jeg ikke gitt bort Troll a lovestory til biblioteket, hadde jeg ikke puttet bøker jeg har lest i den hvite store kista etterpå, hadde jeg eid og ikke lånt Ulva fra huldretjernet på biblioteket, DA hadde disse to romanene skulle stått ved siden av hverandre i bokhylla. Sitat:
Blod dekket kroppen hennes som om det prøvde å skjule det som var hendt med henne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde...
-
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,...
-
D a jeg leste Aaliyah hadde jeg feber. Jeg ville fortsette å lese noe lett og denne diktsamlingen var en av de uleste i bokhyll...