Livsangsten har raset i mig siden jeg fik tanken - ligesom sygdommen siden jeg fik liv - begge arvede. Det har lagt som en urætferdi forbandelse der har fulgt mig.
Fra side 204.
Denne tegneserien, fargerik og stor i størrelsen har fanget oppmerksomheten min ved flere anledninger uten at jeg har fått meg til å ta den med meg hjem, fra butikk eller bibliotek. Det var helt til jeg var på sistnevnte med min søster. Hun var i tegneserie-avdelingen - et sted jeg nesten aldri er - og plukket den frem: Se her Heidi, her er den Munch -boka jeg er så forelsket i. Jeg tok den med meg hjem. Min søster er av det slaget som leser tegneserier på sengen hver kveld. Drøssevis om gangen. Jeg regnet med en viss peiling fra den kanten av den grunn men også fordi hun er en kunstner, og er veldig opptatt av Edvard Munch. Hun hadde jo allerede lest den, men hun ønsket den i julegave. Den er kjøpt og allerede gitt henne. Når folk ønsker seg bøker i gaver er jeg virkelig ikke vanskelig å be.
Jeg husker vi tok noen drammer før frokost for å bli edru, og senere drakk vi for å bli fulle.
Fra side 241.
Boka er en biografi av Steffen Kverneland fortalt utelukkende med direkte sitat om og av Munch i forskjellige verk og intervjuer. Det er fiffig! Det er gjennomtenkt! Forseggjort! Nøyaktig! Og det beste: hele boka er en tegneserie! Historien til Munch er fortalt gjennom illustrasjoner. Steffen Kverneland har tegnet og malt bildene hans når han viser Edvard Munch står og tegner og maler. Han har i tillegg brukt farger på den typiske måten Munch gjorde det; ublandet, sterke med mange følelser. Tenk hvor mange penger Munch brukte på maling . . .
Jeg gledet meg veldig til å lese den. Da jeg først begynte slet jeg - den var så tung og stor å holde i! Jeg måtte ta i bruk en pute under. Biografien handler ikke bare om Munch men også hans venner og folk i den sosiale kretsen han gikk i. Blant annet August Strindberg som virkelig skremte meg og gjorde inntrykk. Han var en kvinnehater og litt ustabil . . . Senere ble han litt gal. Hadde jeg møtt Strindberg på fest hadde han vært en sånn typisk person jeg hadde holdt meg unna, passet på å aldri vært i samme rom som.
August Strindberg av Steffen Kverneland. Skummel fyr! |
Ikke for å skryte men jeg har hørt at måten jeg fargelegger tegningene mine med fargeblyanter minner om Edvard Munch. Nå som jeg har satt meg litt inn i saken må jeg si meg enig. Spesielt Strindberg ført i Kvernelands sin penn over er typisk for hvordan jeg (og Munch) skyggelegger ansiktet til folk. I mitt tilfelle er sannheten den at jeg ikke vet eller får ikke til å blande farger, duse dem. Jeg er for utålmodig. Så er det slik at der andre folk ser grått kan jeg godt se et hint av grønt og fargelegge det slik. Munch malte følelser og i det kjenner jeg meg igjen i. Spesielt fordi de sjeldne gangene jeg setter meg ned for å tegne er når jeg trenger å tenke og grunne på noe. Når jeg har det vanskelig eller alt føles håpløst.
Måten Steffen Kverneland tegner hender på liker jeg veldig godt. Det er noe jeg, amatør og tvangstegner (tvinger meg selv til å tegne for det gjør godt for angsten) har veldig vanskelig for å få til. Hender. Føtter. Ører. Biografien føles noe rotete og det er sjarmen. Alle disse direkte sitatene på gammelnorsk, svensk og dansk. Ikke er den fortalt rent kronologisk heller. Det blir fengslende på den måten, det blir interessant. Et interessant verk om en svært interessant skikkelse. Jeg likte godt å lese om hvordan Munch gikk i bohemske-kretser og drakk. Mye.
Jeg har hatt en kjempe leseropplevelse! Takk til Anna for tips! Og takk til Kverneland for en fantastisk og lærerik leseropplevelse!
Munch av Steffen Kverneland
No Comprendo Press a.s., Oslo 2013
3. opplag
Hard innbinding
ISBN 978-82-8255-026-0
271 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge
Tegneserie
Biografi
No Comprendo Press a.s., Oslo 2013
3. opplag
Hard innbinding
ISBN 978-82-8255-026-0
271 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge
Tegneserie
Biografi
Jeg har også en
MUSIKKBLOGG
OG EN
SITATBLOGG