lørdag 28. mars 2020

BJØRNESKYTTERN AV JOHAN FALKBERGET

Mitt eget bilde.
Han fik utløp for sin indre pine nu. Vidden var stor, fjeldet hørte godvillig paa ham . . . som en mor var det som tidde og forstod naar han hadde det vondt. Hans sind tagg: vær god mot mig . . . Nu er alt blit saa vondt . . . sa vondt . . . Har jeg været vond selv, sier du? Jeg har kanske været det ogsaa . . . det kan vel se ut slik, men jeg vilde det ikke! Inderst inde i mig var jeg god. Hører du det: Jeg vilde være god . . . bare god! 
Han gik og snakket til fjeldet om dette og mer til. Han sa til fjeldet, det han ikke kunde si til nogen anden. Han graat igjen . . . uten hat og ondskap . . . for nu hadde det gode magten igjen over vargen Sjur Sjursa.  
Han skiftet sind som fjeldet skiftet veir: snart var det sol og snart var de sne og vind og regn og frost. 

Fra side 43 


Bjørneskyttern leste jeg ferdig i siste halvdel av desember 2019. Det er den fjerde boka av Falkberget jeg leser. Planlegger å lese flere! Boka handler om ungdomstiden til Sjur Sjursen. Vi møtte han som voksen og far til Eli Sjursdotter (1913) i boka med samme navn. Boka var ikke å finne på noe bibliotek i Norge så jeg kunne ikke fjernlåne den. Den var heller å ikke å finne som ebok. Jeg fant den brukt på Finn.no. Utgaven er fra 1919 og den første på norsk. Den er 100 år gammel i 2019, samme år som jeg leser den.
Tenker å legge den ut til salg igjen når jeg har skrevet ferdig denne teksten da jeg ikke har noe behov for å beholde bøkene mine etter at jeg har lest dem. Har jo en del bøker her hjemme....

Boka er liten i størrelse. Sidene er brun-gule. Legger nesen ned i sidene og det lukter godt; gammelt.
Det er humor i fortellingen og det gjør den lettere å lese, men det er også alvor og mørke. Mordet på bjørnen i begynnelsen: jeg er ikke glad i dyremishandling og mordet var unødvendig. Bjørnen sov og Sjur vekket bjørnen i hiet for å ta med skinnet til bygda og imponere en jente. Jeg ble ikke imponert... Han fremprovoserte bjørnen til å sloss for livet og drepte den. Jeg skulle ønske han selv ble drept. Kampen var heldigvis overstått på få sider.
Det er skrevet med humor også, det hjelper litt. Men likevel.

På side 46 av 170: det skjer noe hele tiden; spennende, og mørkt med humor. Mye vittig. Melankoli. Det handler om Sjur når han er 19 år. Han beskrives som en ulv. Det sies om slekta hans de kan slå med den ene armen og stryke med den andre. Uforutsigbare folk. Alle menn i slekta har drept ulv og bjørn. Sjur selv har ikke drept noe menneske enda, men hans far og bestefar har begge drept. De er kjent for å være sint, farlig, sterk og vill. Det husker jeg fra boka Eli Sjursdotter også. Gammelt språk, norsksvensk. Det er fint,  det er noe spesielt med det; poetisk. En muntlig form, dialekt. Tar noe mer tid å lese men jeg koste meg. Godt å lese noe annet enn ren bokmål. Jeg gikk fra Jane Austen på norsk til Falkberget.

På side 60 av 170: Sjur har kommet opp i så mye forskjellige situasjoner allerede. Han har drept en bjørn, holdt på å ta livet av en mann, holder på å bli tatt livet av selv. Han er både høyt og lavt i fjell og skog. Han er jo bare 19 år! Han er bort fra hjemmet flere dager på rad og jeg tenker At itj foreldra grip inn! Savna dem ikke ungan sin før i tida, når de var borte? Han holder jo på å bli voksen, han er 19 år... Vet ikke jeg nei. Han har holdt på å dø flere ganger og det er ingen som etterlyser ham.
Det var vel en annen tid. Og Sjursfolket var noe for annerledes enn andre folk.

Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere. Neste Falkberget ut blir Den nye Bør Børson (1927). Akkurat nå leser jeg Fjellets skygge, oppfølgeren til Shantaram. Det har tatt tid . . .
Har du lest Falkberget før?


Bjørneskyttern av Johan Falkberget
H. Aschehoug & Co 1919
173 Sider
Innbundet
Norge
Bokkilde: Kjøpt selv, brukt på Finn.no



Mitt eget bilde.

Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg.







3 tegneserier og 1 klassiker . . .