Det var ikke mange årene gammelt, og i god stand. Sammenlignet med Norland var det både lite og fattigslig - men tårene som minnene kalte frem idet de steg inn i huset, var snart tørket. De ble oppmuntret av tjenernes glede ved ankomsten, og hver for seg besluttet de å gjøre gode miner for de andres skyld. Det var i begynnelsen av september, en vakker årstid; og siden været var pent da de så huset for første gang, gav det et gunstig inntrykk, noe som kom godt med når det gjaldt å finne seg til rette.
Huset lå vakkert til. Like bak det, og på begge sider litt lenger unna, steg høye åser opp. Noen var nakne høydedrag, andre dyrkede eller skogkledde. Barton landsby lå i en av disse liene, og de hadde en fin utsikt dit fra vinduene i det lille huset. Fra forsiden av huset var utsikten videre; man så ut over hele dalen og inn i neste grevskap. Åsene som omgav huset, dannet avslutningen på dalen i den retningen; under et annet navn og i en annen retning videt den seg igjen ut mellom to av de bratteste åsene.
Fra side 41 i romanen Fornuft og følelse av Jane Austen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!