EROTISKE FOLKEEVENTUR

Mitt eget bilde.

Dette utvalet er gjort på grunnlag av omkring 200 tekster som er å finna i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for folkeminnevitenskap, Universitetet i Oslo og i arkivet ved Etnofolklorisk institutt, Universitetet i Bergen. 

Fra forordet på side 5. 

En og annen gang er der dukket op en legende om at der ligger igjen en del eventyroppskrifter efter Asbjørnsen, som på grunn av skolemesteraktig bornerthet hos dem som våker over hans papirer, ikke er kommet alt folket til gode.

Fra innledningen side 9.



Erotiske folkeeventyr var på leselisten min fra før da Lisa spurte om jeg ville ha noen poser med brukte bøker, hun skulle flytte og hadde tatt en opprydding. Jeg takket ja og ble glad da jeg fant erotikken i en av posene.

Lei som jeg var av mursteinen jeg holder på med (En passende ung mann av Vikram Seth (1993)) gikk jeg til ulestbokhylla for å finne noe kortere, lettere og morsomt. Nå var det endelig denne boken sin tur. Jeg tok fatt og begynte som seg hør og bør med forordet, og der stoppet det opp etter bare noen få sider gitt. Videre kom jeg ikke, uff så kjedelig det forordet er. Så gikk det noen uker og prøvde igjen. Denne gangen fikk jeg det til.

Boka er skrevet på nynorsk og inneholder bortkomne eventyr som har vært skjult for folk på bakgrunn av dens skitne innhold. Bortkommen materiale etter blant annet Asbjørnsen.

Når det berre er med arkivmaterialet, er det fordi det ikkje er gjort noko systematisk innsamling av erotisk forteljertradisjon i dag. Boka er meint å skulle presentera eit eventyrmateriale som til no er vorte neglisjert. 

Fra side 5 i forordet. 



Eventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var "støtende" eller "passet seg ikke på trykk". Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken der det som mål var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela under teppet enn så lenge. "Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge skrev dem op; men på trykk kom de ikke." - Fra side 10. "Lenger enn til arkivskuffene kom ikkje dette materialet. Da eventyra i handskriftsamlinga i Norsk Folkeminnesamling vart maskinskrivne, og såleis sett i leselig stand for alle, vart det obscøne materialet ikkje teke med." Fra side 14.

Det vert også heilt klårt at det materialet vi har i arkiva våre, berre er ein brøkdel av det som må ha funnest. 

Fra side 17.


Så var jeg godt i gang med lesningen og jeg ble overasket! Dette er veldig grovt! Jeg hadde tenkt de var litt følsomme før i tiden men jeg tror kanskje jeg isåfall er følsom også. En ler eller en rynker på nesen, jeg skulle "bare lese et eventyr til", og slik gikk det til at boka var lest ut på bare noen få dager. Dessverre har ikke kvinner så mye de skal ha sagt her og fremstilles utrolig lettlurte. Eventyr? Jepp. Virkelig er det ikke!
Det er gamle ord i fortellingene som jeg ikke alltid vet hva betyr. Illustrasjonene er gode men Åh, så drøye haha! Det er ikke alle eventyrene jeg forstår uten at jeg føler det gjør noe. Noen eventyr er tåpelige, så er det noen som er rett frem geniale. Artig for meg var det å lese denne boken uansett. Jeg hadde heller aldri hørt noen av eventyrene før. De fleste er korte. Artig å tenke på at før i tiden var et status å ha gode historier å fortelle; jo grovere jo bedre. Litt sånn i dag også kanskje?

Nå litt om den eteriske leseropplevelsen: sidene i boka begynner å bli gamle, sidene er tykke og gule, putter nesen inntil og lukter - det lukter godt. Fremsiden: tittel er trykt med gotiske bokstaver i gull. Teksturen er et mørkegrønt grovt stoff som bringer tankene hen til skog og mark . . . med troll og hekser. Det er ikke så mange troll i disse eventyra da, mest trollete folk . . .
 Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere.no


Nå som boka er lest flytter den inn i  Kine sine bokhyller. Jeg har fortsatt et sterkt behov for en pause fra Vikram Seth og leser Hobbiten på nynorsk for første gang (har lest og hørt den på bokmål før). Den er også fra ulestbokhyla (klapper seg selv på skuldra).

At det ikkje nyttar å teie i hel dette materialet ved å lata som om det ikkje eksisterer, viser det faktum at eventyr som Asbjørnsen skreiv ned i 1840-åra og som ikkje har vore tilgjengelege i noka skriftleg kjelde, lever i rikt monn på folkemunne den dag i dag. 

Fra side 18. 

Erotiske folkeeventyr av blant annet:

Peter Christen Asbjørnsen

Jørgen Moe

Moltke Moe

Rasmus Løland

Knut Nauthella

Oddbjørg Høgseth (red.)

Illustrasjoner av:

Rune Johan Andersson

Hans Normann Dahl

Finn Graff

Morten M. Kristiansen

Universitetforlaget

2. Opplag 1977

ISBN 82-00-05175-7

156 Sider

Norge

Eventyr

Bokkilde: min egen, fått av Lisa 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.