Biografiske tegneserier blant annet

Hva jeg har lest og hørt siden sist: 

 

Den siste ridder (1983) av Margit Sandemo (F. 1924)

Lyttet til bok #14 i serien om Isfolket. Lytter med Storytel, dette er ikke spons, jeg betaler abonnementet selv. Det er altså en del greier som skjer i denne serien som jeg reagerer på. En liten tenåring blir voldtatt og mor synes det beste for henne er å gifte seg med morens bestevenn som naturligvis er mye eldre enn jenta. Et kjærlighetsløst ekteskap uten sex, heldigvis, men kanskje jenta skal få bestemme selv uten å føle det er forventet av henne? Hun blir gravid etter voldtekten, men får beskjed om at barnet er hennes søster/bror. Og dette fremstiller Sandemo som en god løsning. Lytter til serien når jeg skal sove eller tar oppvasken. Det er enkelt å følge med i denne serien samtidig som en gjør andre saker og det er en fordel. Terningkast 3.

 

Else går til psykolog (2018) av Else Kåss Furuseth (F. 1980)

Lånte boka av en familievenn. Med det mener jeg hun er ikke bare min venn, men jeg må dele henne med mora og søstera mi også.
Uansett. Hun lånte meg boka og glad er jeg for det! Skikkelig fin og morsom. Else går i samtale med psykolog i perioden 2015 til 2017. Der tar hun lydopptak av timene og det har resultert i denne boka. Det er så modig av Else å invitere oss inn i det mest personlige og private. Slikt som å snakke om overvekt og familie. Det går jo dypt, kunne gått dypere synes jeg da, men det er frekt av meg å skrive det. Hun deler allerede mer enn nok. Hennes mamma og bror tok livet sitt. Jeg brukte overraskende mye tid på å fullføre boka, men det har sine grunner. Samtidig som jeg leste så gikk jeg i samtaler selv med psykiatrisk sykepleier så der sitter jeg og jobber med meg selv samtidig som jeg jobber med Else, det ble litt mye psykisk jobbing på en gang.

Else er morsom når hun ikke trenger å være morsom. Hun er en så morsom person at hun ikke klarer å la være å være morsom. Jeg lo mye da jeg leste, og denne boka er meget sitatvennlig. Når en sitter der og leser om triste ting og det tristeste som finnes som er selvmord og midt inn i all dritten så er det humor. Det er fint. Det er kjempefint! Lunt, varmt og trygt.

Det er jo begrenset hvor artig det er å være i et terapirom så også det var med på at jeg brukte overraskende lang tid til å fullføre boka. Leste litt om gangen. Hun jeg låner boka av, Margareth, sa jeg kom til å lese boka på en time eller to. Det gjorde jeg ikke, jeg brukte flere uker! At jeg er i sorg selv, bidro helt sikkert.
Det er jo ikke slik at Else viser meg hvordan en samtale med en psykolog er, for jeg har gått i samtaler før med psykiatrisk sykepleier i tyveårene mine, og nå igjen. Denne boka vil være enda mer interessant for de som aldri har mottatt psykisk hjelp, men har lyst og behov. Hun ufarliggjør terapien. For meg er det ikke lærdommen i boka som gir meg noe, men det å vite jeg ikke er alene om å «ha det sånn». Else gjorde meg mindre ensom. Det er flere som har opplevd selvmord i nære relasjoner, flere som ikke føler de ikke fortjener å bli elsket, flere som ikke ønsker barn, det er flere som sliter med vekta.

Nå er jeg en meget sjalu type og Else sitt privilegium går ikke uaktet hen. Hun har vokst opp i et hus, ikke leilighet. De har hytte! Hun ga uttrykk til sin far hun ønsket de skulle tilbringe mer tid sammen. Da dro de på familietur til DUBLIN! Min mamma har så vidt tatt meg med over svenske grensa. Så vidt. Vi eide aldri noe, men leide leiligheter og flyttet hele tiden. Alt hjemme til oss var loppemarked. Så her sitter jeg og er sjalu på noen som er så fin og raus som Else.
Rent litterært så er ikke dette Hamsun-kvalitet. Det er jo lydopptak hun har skrevet ned, så det er en skrevet på en slags muntlig form.
Ellers så synes jeg Else passer bedre til å hete Wenche, det er det jeg har lyst til å kalle henne. Men hun passer til Else også. Bare en tanke. Else, du burde hete Wenche.
ELSKER humoren. Terningkast 5.

 

Hevnlyst (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hannah #4

Ola, sønnen til Hannah er synsk. Det er så spennende å lese om! Mange ulykker hindrer han i å skje med evnene sine, de gangene folk er villige til å lytte til ham.
I Hevnlyst handler det mest om Ola. Året er 1832. Det handler også om Åshild, venn og ei Ola er glad i. Det er så mørkt det som foregår med og mot henne at det blir for mye for meg. Får helt vondt av henne! Hennes trolovede (som ikke er Ola) prøver å true henne til giftemål. Truer med å drepe hennes foreldre! Han lover også bort kroppen hennes til kompisene sine, han voldtar og bruker vold. Det er så skummel lesning og jeg føler sånn med henne.
Kvinner går til Hannah for kloke råd, og mennene til hennes sønn Ola. Det er stor trafikk på gården i Hemsedal. Ola skal være 17 år og akkurat det synes jeg er lite troverdig. Han er alt for klok og flink til alt han foretar seg til å ha levd et så kort liv. Om det så er å tolke mennesker eller bygge med tømmer. Jakt og å reise. En er ikke så klok og fattet når en er 17 år. Det er ingen. En glemmer det er en gutt når en leser, en tenker det er en gammel mann, klok og vis i alt han foretar seg og kommer ut for.  Likevel hindrer ikke det at jeg storkoser meg. Terningkast 5 fra meg.

 

Tegnehanne (2015) av Tegnehanne (1989)

Hanne Sigbjørnsens debut i bokform. «en samling av det beste fra Aftenposten» (kilde sitat). Tegneserie lånt på biblioteket. Min andre Tegnehanne lest. Har lyst til å lese alt hun gir ut. Her er en blanding av tegninger og tekst. Mer tekst faktisk enn tegning. Dette er gøy lesning. Det er gjenkjennbart. Der Hanne er den som sjefa med bestevenninna si som lita, var jeg bestevenninna som ble sjefet med.
Hanne deler med oss om barndom og ungdomstid. Akkurat nå ligger en utgave av Tegnehanne tenker koffert (2016) ved siden av meg i sofaen. Har ikke begynt på den enda, men gleder meg. Må ha noe lettlest ved siden av Fuglane av Vesaas som jeg strever med nå. Terningkast 6.

 

En frivillig død (2018) av Steffen Kverneland (f. 1963)

Anbefalt av min søster Anna. Hun elsket Kverneland. Lånt på biblioteket. Biografisk tegneserie om Kverneland sin barndom og liv. Det handler om hans far som tok livet sitt når Steffen var 18 år. Denne ble en favorittbok og jeg elsker den og anbefaler den til hvem som helst. Tegningene og teksten … NYDELIG. Morsom er den også, opp i alt! Elsker. Terningkast 6.

 

Sviket (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hanna #5

Koselesning. Mye drama. Spennende. Kan ikke fortelle noe her om hva som skjer for det vil ødelegge for andre lesere. Men her er det mord, svik, kjærlighet og skader. Mye koselig som skjer også! Egen bokhylle. Terningkast 5.

 

Du snakker med feil person (2014) av Martin Ernstsen (F. 1982)

Fra egen bokhylle, kjøpt på biblioteket, en kassert biblioteksbok. En tegneserie-dagbok! Liker det! En kjæreste (eller venninne) til Martin sier «Men jeg vil ikke bli en tegneseriefigur!» når hun spør hva han gjør, og han svarer han tegner henne. Da svarer Martin «Da snakker du med feil person!»
Tegningene er i svart og hvitt. Sitat fra baksiden av boka: «Denne boken samler sju år med tegneserier i dagbokform. Tegnet mellom 2007 og 2014».
Her er hverdagsglimt og reiser. Ferier, studier og jobb. På kafe med en ekskjæreste, hjemme til far. Samtaler mellom Ernstsen og andre folk, kjente og ukjente. Han er i flere land, et spennende og innholdsrikt liv. Finland, Korea, England, Sveits, Nord Amerika, Norge, Vietnam, Sverige, Tyskland. Han tegner også en liste med «Alt han har med seg» når han flytter. Trange jeans og andre klær, en pose Smash, en bananplante. Litt kjedelige tegninger av og til. Ikke alle observasjoner og opplevelser er like gøy. Men samtidig er det så fint å få lov å være med. Til og med drømmer og mareritt han husker når han våkner får vi se. Jeg ramset opp alle stedene han deler med oss, men egentlig kunne jeg latt være, fordi vi er med overalt. Til og med på do, på legekontoret og i senga. Terningkast 6.

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

Lest siden sist

 

Du forstår det senere av Tome & Janry (Lille Sprint #10) - biblioteket 

Du blir aldri voksen! av Tome & Janry (Lille Sprint #11) - fra bokhylla

Fine greier! av Tome & Janry (Lille Sprint #12) - lånt på biblioteket

En gave til Balder - Julen 2006 av Torbjørn Lien - fra bokhylla 

Datteren av Anne B. Ragde (Berlinerpoplene #6) - fra bokhylla 

Her har du en liste med bare kose-litteratur. Det har vært godt. Datteren er den siste som har kommet ut i serien, og kanskje den siste som kommer også. Vil gjerne ha mer . . . Men Datteren var ikke den beste. Lille sprint hadde jeg tenkt å fortsette med, hadde fjernlånt og var klar til å plukkes opp på biblioteket og alt. Så hentet jeg dem aldri og de ble returnert . Åhh. Irritert på meg selv. Men har vært ganske sliten når jeg er ferdig på arbeid og bare gått hjem til hunden. Og plutselig hadde tiden gått ut og de var returnert. 

Ellers har jeg lest Første Samuelsbok i Bibelen og skal skrive om det. Det har ikke vært koselitteratur! Fniser her jeg sitter.  Akkurat nå leser jeg min tredje roman av Allende og så langt er den god. Og jeg hører en giga fantasiroman på engelsk (over 40 timer!) Kanskje blir det den eneste lydboka jeg får hørt i 2023. Jeg sovner jo! Å gjøre husarbeid til den går ikke, må konsentrere meg. 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

ALLTID TILGIVELSE AV ANNE B. RAGDE

 

Når en har sommerferie kan man ligge og lese midt på natta.
Digg! 

Da jeg var rundt atten eller nitten år leste jeg trilogien om Neshov-familien av Anne B. Ragde (f. 1957). Likte bøkene godt, det husker jeg fortsatt nå - over tolv år senere. I 2016 kom det til min overraskelse en fortsettelse ni år etter den forrige Ligge i grønne enger(2007). Den er nå lest og har nettopp bestilt bok fem Liebhaberne (2018) på biblioteket. Jeg er ganske lat og vet å utnytte meg av servicen. Løper bare inn på biblioteket etter jobb, henter bøker og filmer i hylla som er gjort klar til meg og trår hjem på sykkelen til hunden som har vært alene alt for lenge allerede. Jeg må bare si, jeg ble så sjokkert nå da jeg så fødselsdatoen til Ragde. Hun er født samme året som min mamma og hun kunne jo like så godt vært min mamma, bare tilfeldigheter som spilte inn på hvem jeg kom ut fra. 

Har glemt en god del fra triologien men husker noe. Jeg valgte å ikke repetere bokserien (som lydbok denne gangen) før jeg begynte på Alltid tilgivelse. Tenkte det kommer tilbake til meg. Små hint, en setning her, det går vel greit. Og jeg nøt boka selv om en hel del detaljer var forsvunnet fra hjernen. Best liker jeg å lese om broren som arbeider med begravelser, han kjenner jeg meg best igjen i. Ensom ulv. Erlend og hans ektemann i Danmark pinte jeg meg gjennom. Blir så irritert over slik pengebruk. Om ikke alle søskene hadde hatt så mye penger som de har, hadde handlingen helt stoppet. Pengene driver de fremover. Det var fint å lese om Torunn også. Koste meg så mye at jeg gleder meg til å fortsette raskt med neste! 

Bøkene i serien om familien Neshov:

Berlinerpoplene (2004)

Eremittkrepsene (2005)

Ligge i grønne enger (2007) 

Alltid tilgivelse (2016)

Liebhaberne (2017)

Datteren (2019) 

Ellers så har jeg romanen Arsenikktårnet (2001) ulest i bokhylla her hjemme. 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

HUN SOM MÅ DØ AV DAVID LAGERCRANTZ

 

Johannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?

Fra side 166.

På baksiden av boka står det dette er finalen. Går ut fra det betyr ingen flere bøker i serien om Lisbeth Salander fra Lagercrantz. Nå . . . vi får se på det. Jeg tenker der det er penger å hente der finner bokbransjen en måte. Men det er altså siste bok ut lest, og jeg var underholdt! Dette er bok 6 i Millenium-serien.

Lagercrantz skiver godt! Både språket og selve spenningen. Men det er noe som er litt trist, men som ikke gjør så mye, og det er at Lisbeth og Mikael føles som karikaturer av seg selv. Det er ikke som i de første bøkene med Stieg Larsson, men hvordan kan det noen gang bli det? Lagercrantz har gjort en god jobb!

Likevel var ingenting enkelt. Han ville ikke leve. Men han visste ikke om han ville dø av den grunn. Håpet hadde bare forsvunnet. Bare skammen var igjen, og det hamrende sinnet som ikke lenger var annet enn en imploderende kraft, et sverd som ble vendt innover, og han orket ikke mer. Han holdt det ikke ut.

Fra side 170.

Så er det det som skjer stadig når jeg leser bøker, og det er at når jeg har kommet over halvveis angrer jeg på at jeg ikke fra starten har skrevet ned navn og stikkord på hvem de er. I Hun som må dø er de så mange karakterer og flere av dem møter vi egentlig ikke, en blir ikke kjent med de på den måten at det fester seg. Åh, hvem var han som ble nevnt nå? Når skal jeg lære?

Slutten og spennings høydepunktet er simpel. Skuffende. En lett løsning på noe av det.

Det er trist det er siste bok. Skulle så gjerne lest flere. Nå har jeg jo lest en skikkelig spenningsbok, og skal roe ned igjen med å fortsette med prosjektet mitt med å lese Bibelen. Holder på med Dommerne i Det gamle testamentet. Ved siden av leser jeg lettere lektyre og det er tegneserien om Lille Sprint. Vurderer å ta frem en Isabel Allende-bok fra bokhylla og lese en roman av henne ved siden av Bibelen også.

Et samfunns verdighet defineres av hvor godt vi tar vare på våre svakeste.

Fra side 234.

Hun so må dø av David Lagercrantz

Gyldendal Norsk Forlag 2019

IBN 978-82-05-49437-4

Roman

377 Sider

Bokkilde: låner på biblioteket 

Kjøpte meg blomster å ha på pulten min på jobb. 
I mangel på en passende vase hadde en kollega et godt forslag!
En finner da løsninger! 

Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

MORD I MØRKET AV DAN TURELL

 

Spennende valg av farger her! Lilla, orange og mosegrønt

Jeg så på Barbara og rettet ryggen, drakk ut og gjorde tegn til kelneren. Sånn er livet. Pianisten tar tak i tangentene og hugger klørne i for alvor, og så begynner vi alle forfra; bestiller en drink til, teller penger, sjekker nattens og øyeblikkets prioriteringer og sender morgendagen en vennlig tanke.

Fra side 124.

Dette er første bok ut i den såkalte Mord-serien. Og gjett om det ble utført mord her! Men ikke tro vi fikk vite hvem morderen var. Så skuffa.
I 2012 leste jeg Drit i døden, her er Dan Turell (dikt i utvalg) og jeg må jo ha snakket en del om boka for da det var salg på kasserte bøker på biblioteket hadde min søster fått bibliotekarene til å holde av en bunke med fem Dan Turell-bøker i Mord-serien uten å spurt meg først vel og merke. Hun kunne ikke ane at jeg ikke skulle ha flere nye bøker i bokhylla mi, nå fikk det være nok. Så da hun fortalte hva hun hadde gjort husker jeg ikke hva jeg sa, men jeg bestemte meg da jeg hadde ærend på biblioteket (det er jo ikke til å unngå når en er som meg) for å ikke ta kontakt med personalet og hente denne pakken, åh nei du. Men dessverre vet jo bibliotekarene godt hvem jeg er og hva jeg heter, jeg var jo der minst en gang i uka sikkert så der kom en blid dame og sa at denne her var lagt av til meg. Det var jo ikke noe annet å gjøre enn å dra frem bankkortet.

Og nå har jeg lest første bok ut i Mord-serien.

Bøkene i Mord-serien:

·        Mord i mørket, roman, 1981.

·        Mord i Rodby, roman, 1981.

·        Mord på Malta (I bokhylla)

·        Mord ved Runddelen (I bokhylla)

·        Mord i marts (I bokhylla)

·        Mord i september (I bokhylla)

·        Mord i myldretiden

·        Mord på møntvaskeriet, noveller, 1986

·        Mord i rendestenen, roman, 1987

·        Mord på medierne, roman, 1988.

·        Mord på markedet, noveller, 1989.

Mord i San Francisco, roman, 1990.

Den neste i serien er ikke oversatt til norsk, så når jeg kommer så langt (har en del andre bøker jeg vil lese først) skal det leses min første bok på dansk!



Nå litt om hva jeg synes om boka og hva den handler om. Det er en fordrukken, hasj og sigarettrøykende journalist som er ekstremt uheldig og havner der mord skjer. Det er faktisk ganske morsomt hvor uheldig og intetanende han er. Folk dør rundt han som fluer. Naturligvis vekker det oppsikt og han blir tatt inn på avhør til politiet flere ganger. Når en god venn av ham blir drept bestemmer han seg for å hjelpe politiet med å finne morderen. Og det som skurrer hos meg er at politiet lar ham hjelpe til. En mann som burde være mistenkt i å utføre mordene selv, eller i det minste mistenkt for innsikt i mordene, får lov til å gjøre undersøkelser og forhør for dem. Men nå er ikke dette en realistisk bok sådan. Det må jeg vel bare godta.
Egentlig handler ikke denne historien om å løse gåten som jeg først trodde – jeg håpet på en god krim – nei, det handler om København og å vandre i gatene, om å beskrive den mørke siden av samfunnet. Det jeg liker med boka er den pessimistiske humoren, det tragikomiske. Det jeg ikke liker er at vi aldri fikk vite hvem morderen var. Dette er en bok på over 200 sider, lettlest og på norsk. Det burde gått raskt for meg å lese den. Faktisk dro jeg den frem fra bokhyllen fordi det gikk så tregt med Northanger Abbey. Men jeg brukte flere måneder og med så få sider føles den likevel 100 sider for lang. Hovedpersonen vår, den fulle journalisten, vandrer opp og ned i gatene til alle døgnets tider. Dette burde falt i smak da det føles som det er alt jeg selv gjør (dog ikke på natten) da jeg hverken har førerkort eller noe liv. Hunden må luftes flere ganger om dagen og når jeg skal noe sted så går, eller sykler jeg. Alltid har jeg bløte sokker til tørk. Men i Mord i mørket ble det for mye vandringer altså. Det ble ensformig og kjedelig. Holdt på å klikke på ham flere ganger, han hadde ikke sovet på lange tider og var helt utkjørt. Gå og legg deg! Nei da, ut å gå og drikke mer. Språk og humor er godt, men den ukjente morder som aldri ble tatt er ikke greit.
Jeg har gitt Mord i mørket terningkast 3 på Bokelskere.

Mord i Mørket av Dan Turell.
Bok 1 en serie på 12 bøker.
Fra egen bokhylle, oversatt fra dansk
Originalt utgitt i 1981 Borgens Forlag, København
Min utgave utgitt i 1991 Tiden Norsk Forlag, innbundet
ISBN 82-10-03397-2
236 Sider

Nydelig julegave jeg fikk av Tone. Meg, bok og hunden

Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

HARRY POTTER OG BARNETS FORBANNELSE

Bildekilde: Bokelskere.no

 

Skuespill må være den sjangeren denne leseren har lest minst av. Boka er manus bak teateroppsetningen som slik jeg har forstått det var en suksess. Selv har jeg ikke sett den. Søkte litt på nett Kanskje den ligger ute på Youtube? Nei. Er det filmet og gitt ut på DVD? Nei. Det er synd, skulle så gjerne ha sett . . .  Klarer ikke å fatte hvordan de har klart å skape dette på en scene. Må være magi . . . 

I denne fortellinger er Harry Potter og gjengen blitt voksne, gift og har barn. Det er guttene til Harry og Draco som vi følger. I dag er de studenter på Galtvort (som foreldrene var). De ønsker å gjøre noe meningsfylt, bevise de er noe, gjøre noe godt. De bestemmer seg for å prøve å forandre fortiden, og det skal få ganske alvorlige konsekvenser. Mer skal jeg egentlig ikke si om handlingen bortsett fra at en tidsvender har en stor plass i historien. Akkurat det er jeg ikke så glad i, blir faktisk veldig stressa når folk driver og reiser tilbake i tid. Og her var det ikke måte på hvor mye de reiste rundt. 

Så er det selve formatet. Et skuespill er selvfølgelig ikke som en roman (dessverre). Også det passer meg heller dårlig. Her er det dialoger og noen enkle beskrivelser av omgivelsene. Det var tungt å lese faktiskt. Selv om språket var lett og dialogene korte setninger. Det ble ensformig og kjedelig. Overrasket meg selv med å ikke lese ut denne boka på en dag men brukte flere uker. Ikke var jeg så opptatt med hvordan det gikk med de unge guttene heller, også det overrasket meg. 

Oppsummering min er altså at formatet (ikke en roman) og bruken av en tidsvender (ble stressa) trakk det ned. Er også skuffet over at hele (!) gjengen er så A4. Alle gift, alle har barn. Så konservativt. Jeg mener at minst et par skulle ha skilt seg ( i det minste). 
Var dette en unødvendig historie å skape? Burde HP få hvile nå? Jeg vet ikke. Jeg er tross alt glad de ga ut skuespillet som bok så også vi som ikke har sett det på scenen får lese. 

Ønsker å trekke frem at den gode humoren er fortsatt her. Også må jeg bare si at jeg helt hadde glemt hvor mørkt Harry Potter-universet kan være (hvordan i alle dager har jeg klart å fortrenge det). 

Harry Potter og barnets forbannelse av J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne

Oversatt av Torstein Bugge Høverstad

Cappelen Damm AS, 2017

Originalens tittel: Harry Potter and the Cursed Child, 2016

Skuespill 

England 

ISBN 978-82-02-55559-7

343 Sider

England 

Bokkilde: Min egen, kjøpt som ny 

Jeg har også en: 
Sitatbloggen

Spillelisten 

De 2 siste

 

De to siste lest er Svanesøstrene av Rabecca Rasmussen (2011) og Mannen som jaget sin egen skygge av David Lagercrants (2017). Den første fra min egen bokhylle (og nå flyttet inn i noen andre sin), og den andre lånt på biblioteket. Sommeren 2021 bærer preg av koselesning (sånn bortsett fra Frankestein (Kindle) og Northanger Abbey (lydbok) som var 2 stykk jeg virkelig arbeidet meg gjennom. 

Denne har stått ulest i bokhylla siden 2012. Vant den i en konkurranse hos en bokblogg som ikke er mer. 

Romanen handler om to søstre og deres barndom og alderdom. Den er fin, og den er utrolig trist. Titelen speiler ikke innholdet. Faktisk har fugler svært lite med historien å gjøre. Terningkast 4. Ganske vondt å lese om barn som går sultne og håpløse foreldre. 

Bok 5 om Lisbeth Salander. Dette er ren underholdning og fungerer godt som det. Også gitt terningkast fire. Lærte ikke noe nytt da ... om livet og sånn. Har igjen å lese den siste i serien og ser den kalles finalen. Den aller siste det da? Frem til en ny forfatter plukker den opp og fortsetter . . .Vet fortsatt ikke helt hva jeg synes om det. Men bøkene er jo spennende.

Status i dag er at jeg lytter til bok 3 om Hellemyrsfolket av Amalie Skram (Storytel - etter andre runde fjernbestilling av lydbok på biblioteket og begge gangene hakk tydde jeg til en mer moderne metode. Elsker biblioteket men akkurat gamle CD-lydbøker er litt sånn katta i sekken. 

Også leser jeg teatermanuset (! Skuespill er vel det jeg har lest minst av så langt i livet) Harry Potter og barnsets forbannelse. 

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

KNIV AV JO NESBØ

«Det er et så smertefullt sted å bli stukket at offeret paralyseres, greier ikke å skrike, mister bevisstheten nesten øyeblikkelig og dør. Det er tilfeldigvis også den foretrukne metoden blant de militære proffene i såkalt silent killing.»

«Jåsa? Hva med den gode, gamle med å komme bakfra, legge en hånd over munnen og skjære over strupen med den andre?»

«Den er utdatert og var heller aldri så god. Det krever for mye koordinasjon og treffsikkerhet. Det skjedde forbausende ofte at soldatene kuttet seg selv i hånden som skulle holde over munnen.»
Fra side 33.


Er jeg blitt lei Harry?  Harry Hole #12. Har lest alle. Gleder meg alltid til å starte på en ny Harry-bok. Kanskje er det naturlig å bli litt lei etter så mange bøker om ham? For det er bare sånn litt lei, ikke så mye at jeg ikke vil glede meg til neste. Kniv er mørk. Jeg liker det mørkt! Harry drikker igjen. Jakter på en morder og kampen er personlig. 

Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det. 

Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon. 

Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.

Fra side 316

 

Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da. 

Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert. 

Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm. 

Kniv av Jo Nesbø 

2019 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo

ISBN 978-82-03-36418-1

519 Sider

Bokkilde: Låner på biblioteket

På bokelskere: Gitt den terningkast 3

Norge

Roman

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

DEN NYE BØR BØRSON JR.

 

Trykk her for bildekilde.

«Jeg og min frue må vist drage hjemover igjen.» sier grossereren - og river op gulluret sitt - men det hjalp nu heller ikke større å ha gullur. Kanskje var det tambak? Han trækker så de lange hanskene på og rækker Børson og Josefine hånden. 

«Hrrr. Børson! Au rævoiar!»

«Au ræva mi og!» hermet en gammel kjeftesmelde av en kjerring. 

Leser boka på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. Fantastisk vi har dette tilbudet tilgjengelig! Denne bokelskeren er takknemlig for det. Dere forstår: jeg finner ikke boka brukt noen steder på nettet, og den er ikke å kjøpe som e-bok heller. Å fjernlåne fra et bibliotek går heller ikke for utgaven som var tilgjengelig er i for dårlig stand til å sendes. Men takket være Nasjonalbiblioteket får jeg lese ferdig historien om Bør Børson jr likevel! Den første boken om Bør har jeg lest. Dette er nummer to og den siste (som jeg vet om) om Bør Børson. 

Krigen er over. Børson: odelsbonde og bygdas rikeste mann. Børson oppfører seg fjollete men eier ikke selvinnsikt. Han er "storkar" og "intelligent" og gjør sitt beste så ingen skal oppdage han ikke vet hva han holder på med. Folk flest skjønner jo at han Bør kjører skuespill men siden han har så mange penger og eier hele bygda (lånene deres også!) er det ingen som ler av ham så han ser det. De ler bak ryggen hans . . . Så er det slik at Børson er snill også. Han låner folk penger og han gir bort store gaver til de som trenger det. På den måten får vi sympati for Børson selv om han er fjolette og at han synes han er bedre enn de andre. 

Fordi Børson vil være den beste og rikeste oppstår mange hysteriske situasjoner og det er jo disse som gjør historien. Ole Elveplassen - hans rådsdreng - er også med på å skape hysteriske situasjoner. Som da Børson ønsker å ha den høyeste flaggstangen i bygda og heiser opp fire stykker satt sammen. Eller da Ole Elveplassen som har hull i taket kjøper en seng med hjul på som kona kan trille rundt på om natten for å unngå regnet som triller gjennom. Alt dette i stedet for å reparere taket. 

Skikkelig dialekt. Skulle tro æ som e trønder sku forstå alt, men gjør itj det. Søker opp ord. Noen av de mange ordene jeg ikke kjente betydningen til: 

DØL - tåpelig person 
SKABILKEN - en stakkar 
GJALLAR
GRUNKER

SKALTER OG VALTER - å styre selv

STYMPER - en stakkar
HØKER

En sak som er med på å gjøre Den nye Bør Børson til en leseropplevelse som ikke "går unna" er språkbruken. Her er både (hold dere fast) norsk, svensk, tysk, dansk, latinsk, engelsk og fransk. Sender en takknemlighets hyllest til O`store Internett og Google. Jo, også dialekt-brukten kan vel nesten regnes som et språk til på lista? Boka er også skrevet i muntlig form.

Illustrert av Anders Bjørgaard. Tegningene er fine. Personene er særegne og komiske. Spesielt gøy synes jeg det er med dette "på folkemunne" på bygda, som disse to Per-ene: det er Per Oppistua også har vi Per Oppigård. Og slik, haha! skiller naboene de fra hverandre altså. 

Boka er på mindre enn to hundre sider - men føles lenger. Det er ikke akkurat positivt å kunne si om en bok. 

Det blir mye fjas og mjas - og spesielt mer intelligent ble jeg ikke av å lese denne boka. Det er vel ment som ren underholdning og en pekefinger mot samfunnet. Men frustrasjonen er stor over Ole Elvepass. Sprer løgner og skryter av seg selv (u-fortjent skryt!). For en irriterende karakter. River meg i håret mens jeg leser. 

Utgaven jeg leser på nett er 93 år gammel - tenkt det! Det var en annen tid . . . 

Den femte romanen av Falkberget jeg leser. Det er ikke ille! Så da blir det sånn:

Eli Sjursdotter (1913)
Bør Bør jr. (1920)
Den fjerde nattevakt (1923)
Bjørneskyttern (1919)
Den nye Bør Børson jr. (1927)

Kilder jeg har brukt: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Falkberget

Den nye Bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget
Boka har jeg lest her
Roman
Norge
182 Sider

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DET SOM IKKE DREPER OSS

Har faktisk 4 titler å skrive om siden sist: Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz, 2 bind om Lille Sprint og jeg har fullførte femte og siste Mosebok! Men en bok om gangen.

Dette er fjerde bok om Lisbeth Salander (om du synes det er greit en annen forfatter fortsetter der en annen begynte med hele tre bøker. Hvis du ikke synes det er greit blir vel dette en slags bok #1 om Lisbeth). Selv synes jeg ikke det er greit egentlig. Så er det ikke like bra som de originale bøkene heller, heldigvis. Men det er ikke dårlig heller... 

Fra notatboken min:

Kommet til side 131 og er forvirret. Et intrikat plott og mange karakterer. Øyner ikke helheten enda. Spyr ut av seg navn på hver en side. 

Videre: 

Kommet til side 185. Så langt bærer det preg av tvangslesning. I boken går alt så tregt, det er vanvittig mange navn å holde styr på. Plottet med datavitenskap og hacking er ikke så spennende. 

Som vanlig i Millenium-universet løser Lisbeths penger alt. Alle problemer og utfordringer forsvinner. Det er for lettvint og kjedelig. Det er lenge siden jeg leste de første tre bøkene (2011 - som jeg leste på en uke til sammen!) men jeg husker at for ei som ikke kunne noe om hacking klarte Stieg Larsson å gjøre meg interessert, og mestrer å gjøre ett for meg dølt tema kult og spennede. Det klarer ikke Lagercrantz. Når det er sagt så er det ikke helt mørkt. Jeg ga boka tross alt terningkast 3 på Bokelskere. 

Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz

Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2015

Første gang publisert av Norstedts Agency i 2015

ISBN 978-82-05-48305-7

483 Sider

Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbutikk (posesalg) 

Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

TØRST AV JO NESBØ

Sommerboken min i år. Koser meg alltid med Harry Hole. Det er spenning, blod og humor.

Bok nummer 11 (!) om Harry. 5 kroner på biblioteket. Skinnsykt. Boka er spennende fra første side. Dette er ikke noe jeg bare sier. Mener det. Det er en konstant driv, BAM der er du i gang. Marerittet har startet.

En god krimbok. Så hvorfor ga jeg den bare terningkast 4 på Bokelskere? Jeg vet ikke. Jeg har gått og tenkt på det. Bokstavelig talt gått og tenkt på asfalt og i skog med hunden. Jeg tror jeg har svaret. Det manglet noe varme? Savnet det nære forholdet til Harry. Men Harry er jo der med oss hele veien. Lurer fortsatt på om jeg er for streng.

Har lyst til å kaste meg på sykkelen og dra på biblioteket og låne den neste: Kniv. Men. Ønsker å lese bøkene i bokhyllene hjemme også. Men sommeren er ikke over, jeg har en og en halv uke med ferie til. Jeg har funnet frem mer spenning. Åh glede! Det som ikke dreper oss av David Lagerkrantz. Bok 4 om Lisbeth Salander. Jeg vet å kose meg!

Tørst av Jo Nesbø
2017 H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-36166-1
526 Sider
Innbundet
Bokkilde: Kjøpt selv, kassert biblioteksbok




Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

FJELLETS SKYGGE

Da den store mannen tok en pause og satte hendene i hoftefeste, grep Danda anledningen til å piske meg med en tynn bambuskjepp. Jeg strisvettet av smertene, men jeg våknet litt også. «Hvor store baller synes du at du har nå, madachudh?» skrek han, og bøyde seg så tett inntil meg at jeg kunne kjenne lukten av sennepsolje og angstsvette i armhulene hans.  

Jeg lo. Slik man noen ganger gjør når man blir torturert. 

Fra side 107.                           

En frittstående oppfølger til Shantaram av Gregory David Roberts. Jeg låner den på biblioteket, lånt siden 23.12.19! Reddet av Koronaviruset. Lånefrist forlenget uten purring. Fullførte kollossen 01.05.20 - endelig! Liker den ikke skjønner du. Nå skal du få høre . . .

Den handler fortsatt om australske Lin. En mann på flukt fra loven. Rømt fra fengsel på høylys dag i Australia og siden etterlyst. I lengre tid gjemt seg i store India som har tatt i mot ham med åpne armer. Landet der du kan forsvinne i mengden. Han gjemmer seg ikke lenger: han jobber for mafiaen i en høy stilling. Politiet betales unna. Alle kan betales i India. Ifølge Lin.
Han har et godt hjerte og er lett å like.


Leste på Bokelskere.no anmeldelser før jeg begynte å lese boka. Den er slaktet av Bokelsker-folket. Jeg var forbredt på at dette ikke ble en topptur for å si det slik. Boka er over 800 sider, dette skulle bli en lang lesetur. Det som overrasket meg er hvor lett det gikk i begynnelsen. Jeg trivdes. De første 226 sidene gikk uten problemer; jeg har notert "jeg har hatt det bare trivelig". Spennende. Slett ikke kjedelig. Men mye kunne skje med den oppfatningen, det var 600 sider igjen.

Det er den 31 mars. Jeg holder fortsatt på. Det går tregt. På side 466 av over 800 sider. Kommet over halveis. Det startet glatt der det å ta opp boka føltes lett. Nå går det tregt. Mye kjedelig. Sukker. Lin er på en åndelig reise. Det er kjedelig. Gangsteroppgjøret gir spenning. Hans åndelige reiser gjør at hjernebarken knaker når jeg leser de fiosofiske samtalene han har. Det liker jeg. Men ikke at det går treigt. Historien overrasket meg på et tidspunkt men hjelper ikke når det roet seg raskt.
Han er gjenforent med Karla (hun var med i den første romanen.) Da bevisste hun at hun ikke er til å stole på ved å lyve og å ha baktanker med det hun gjør for andre. Hun var glad i ham også, men jeg tenkte med meg selv Hun der er ikke til å stole på! Hun er en slange. Ikke bli sammen med henne. Hold deg unna. Hun er kanskje hans livs kjærlighet men dere to har jeg ikke trua på.

På side 640. Holdt på med boka i det som føles som en evighet. Det går så tregt i historien. Hvor vil forfatteren? På sitt beste skriver han kjempe bra; motsatt er det ille skriverier på det værste. Flere steder er det pompøst og teit. Kleint. Jeg håpte jeg ble ferdig med boka snart.

«Vi kunne bruke den katteskulpturen du ikke liker.» 

«Jeg har ikke sagt at jeg ikke liker den. Jeg liker den veldig godt. Det jeg sa, var at det ikke virker som om den liker meg.

Fra side 351.

Lettlest på tross av tykkelse. Sidene er fylt med dialog - mange mennesker snakker - mindre tekst på hver side. Det hjalp.
India er korrupt. Lin tjener seg rik på mafianen og han slenger rundt seg med penger til alle og en hver. Det går ikke en side (!) uten at det nevnes. Jeg er drittlei! Jeg har forstått det nå, og det er helt unødvendig å fortelle oss det så ofte. Lite sannsynlig noen har så mye penger å bruke. Jeg kjøper det ikke. Leseropplevelsen er ikke på topp.
Når jeg leser kjeder jeg meg, og det er ikke bra å kjede seg så mye når en leser en bok på 800 sider. Jeg leste Shantaram i 2016 og de fleste detaljene er visnet bort. Det som står igjen er den varme humoren. Humoren er her også. Noen ganger er den god; ofte teit. Dette treffer ikke meg. Jeg fullførte altså 1 mai 2020 og boka ga jeg terningkast 2 på Bokelskere.no

En gang for lenge siden var ikke 800 sider på 3 måneder (original lånefrist på biblioteket. Fjellets skygge tok meg nesten 5) noe problem. I dag leser jeg ikke slik jeg gjorde. Ikke samme lesetørste. Den er i meg, men ikke ut i den virkelige verden. Men jeg vet at om en har som mål å lese en side om dagen blir det ofte så en leser litt mer enn.. litt. I dag lytter jeg til Northanger Abbey, på engelsk. Jeg leser Frankenstein på engelsk (den har jeg også hørt på engelsk i 2019) og Stille av Susan Cain. Nå er planen å gå til biblioteket med hunden i morgen og levere boka før jeg får purring. Frem og tilbake fra meg er det rundt 8 km. Så det blir en god tur.

Hun skjønte det. Hun så det i blikket mitt, hørte det i pusten min, en tung pust som fortalte at vi ikke var på samme vei ned fra fjellet. 

Fra side 481. 




Fjellets skygge av Gregory David Roberts
Oversatt av John Erik Frydenlund
Originalt utgitt i 2015 under tittelen The Mountain Shadow
Min utgave Forlaget Press 2016
ISBN 978-82-328-0067-4
846 Sider
Bokkilde: låner på biblioteket

Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg.