Stjernekast: 1978

fredag 17. juli 2015

ALVEFOLKET AV WENDY PINI OG RICHARD PINI

Mitt første minne med tegneserien Alvefolket er mange år gammelt. Jeg var vel fem eller seks år gammel. Jeg husker bladene, de var store i størrelse og sidene var av ordentlig papir, tegningene inni var i sterke, vakre farger. Det var nydelig. Å se alven Skarpegg i bar overkropp med langt, bustete søvblondt hår holde rundt sin vakre elskede med svære pupper gjorde inntrykk på ei lita jente. Jeg leste ikke alle bladene den gangen, jeg tror ikke en gang søsteren min fikk kjøpt alle. Salget var heller ikke godt nok og serien ble aldri utgitt på norsk i sin helhet.

Dette bildet gjorde inntrykk. Jeg husker det fra jeg var
ei lita jente. Det kriblet i magen.

Far og datter. Skarpegg og Sollugg.

Frem til 2005. Da ble serien igjen gitt ut i 'i manga-format', små pocket med tegningene i svart og hvitt. Kine bak bloggen Winthervarme er en god venninne av meg. Hun samler på bøker og diverse. I bokhyllene sto Alvefolket, hele serien på norsk i sin helhet, til sammen 26 bind. Senere har jeg også oppdaget at biblioteket har de samme. Men der og da visste jeg ikke det, jeg hadde på en måte gitt opp å noen gang få lest ferdig serien. Altså helt til jeg så dem i bokhyllen til Kine. Jeg er så heldig å få låne dem, og nå har jeg lest dem. Jeg har tatt meg god tid, jeg har en uvane med å bli raskt lei bøker om jeg leser seriebøker rett etter hverandre. Så det har jeg ikke gjort denne gangen og det fungerte. Leseropplevelsen har vært fantastisk og fin, det har vekket mange minner og følelser fra jeg var et barn. Deilig! Nå som jeg har lest serien ferdig ønsker jeg bare å begynne på nytt igjen, lese fra begynnelsen. Tegneserier er jo som kjent lett lesestoff; jeg har brukt Alvefolket som 'pausestoff' mellom tyngre bøker, faglitteratur og skjønnlitteratur. Det har vært supert, i mangel på et bedre ord.

Serien ble også denne gangen, dessverre ikke fullbyrdet. Men denne gangen kom forlaget Egmont lengre enn det forrige forlaget SEMIC/Nordisk Forlag. Serien ligger ute i sin helhet på internett her. Det er lovlig og gratis å lese der. Personlig synes jeg tegneserier gjør seg aller best på papir. Men kunne jo tenkt meg å lest dem i farger . . .Det får bli en annen gang for denne gang. Min søster ga meg denne da hun ikke ville ha den lengre:

Jeg skal levere de 26 bindene jeg har lånt fra Kine og etter hvert kjøpte alle bøkene i den utgaven søsteren min ga meg. Dessverre er også de i svart og hvitt. Farger er visst veldig dyrt . . . Mitt ønske nå er at tegneserien skal bli en film, eller enda bedre: en TV-SERIE! Det er lov å drømme.