tirsdag 4. mars 2014


I disse dager, måneder, skjer det mye i livet mitt. Store forandringer men langt fra omveltninger, det er ting jeg har tenkt lenge på som jeg endelig har klart å sette ut i livet. Jeg har lært og prøver å praktisere kunsten å ikke gruve meg; dette er enklere sagt enn gjort men med mye trening og takket være boka Den indre samtalen har jeg kommet langt. Jeg har lært å forbrede meg, som jeg alltid har gjort, men også å nøye meg med det. Etterpå tenker jeg ikke noe mer på det jeg gruver til. Jeg tar en dag av gangen og husker dager da jeg måtte ta en time av gangen, i den tiden bestod et døgn av en uke og jeg var konstant sliten og matt. Nå går det bedre men akkurat denne uken gruver jeg og klarer ikke å la være. Det får være.
Jeg går på den største matbutikken i byen og kjøper et par hodetelefoner, et av de dyreste fordi de billige ser tåpelig ut. For slike som meg, der musikken er en stor del av essensen av hvem jeg er, slites hodetelefoner og ørepropper i hjel på en, to, tre. Jeg burde nesten ha et par ved senga, et par i de forskjellige veskene, et par i lomme på treningsjakken. Det er ikke noe poeng og kjøpe lydtette hodetelefoner for to tusen kroner, for jeg vil slite de i stykker før tiden det tar å lage en baby.
Jeg spiser fiskegrateng, tomatsuppe og kjøttkaker til middag, leser oppskrifter på sunne pannekaker med gullerot i, andebryst med appelsinsaus. De som elsker meg kommer med poser med mat på døren får utgiftene er mange og der er bare så vidt det går alt sammen. Jeg leser bøker tregt, finner ikke roen, klarer ikke å lese mer enn ti sider om gangen, maks. Men jeg nyter litteraturen og tenker det er slik det skal være. Om natten sover jeg dårlig selv om jeg er trøtt, jeg ligger våken i sengen med hodet på puta og lytter til lydbok etter lydbok etter lydbok. Finner roen på den måten og føler ikke tiden blir kastet bort.
Jeg lever på et vis, har det bedre enn noen gang, jeg er positiv, har det godt, merker de jeg er glad i kommer til meg for livsråd og veiledning, så langt har jeg kommet, så mye har jeg opplevd, i en alder av tjuetre beskriver de meg som klok og avslappet. Rolig og fornuftig. Ei jeg går i samtale med sier jeg kjenner meg selv godt. Jeg tar en test og den viser jeg er langt over gjennomsnittet selvstendig. Da ler jeg når jeg ser resultatene; jeg visste det jo på forhånd, jeg hadde ikke trengt å ta en test for å vite akkurat det. Problemet er at jeg er alt for god på å gjøre ting alene, å samarbeide alene, eller jeg er god på å samerbeide med andre også, jeg er god på folk som de sier, men problemet eller det som kan bli et problem for meg er at jeg foretrekker å gjøre det selv. Jeg har sagt siden jeg var liten at vil du ha noe gjort må du gjøre det selv, og det har jeg levd etter. Jeg gir folk en sjanse men i stedet for å mase når det ikke blir gjort gjør jeg det selv, leiligheten min har jeg pusset opp selv, faen jeg har pusset opp alle leilighetene og hyblene jeg har bodd i. Da jeg var åtte år og hjemme alene baket jeg sjokoladekaker og tok oppvasken som har stått i flere dager og samlet seg i en haug. Jeg dro i bassenget med venninner, kino, laget kjeks og bakverk etter amerikanske kokebøker i hylla. Hunden min som jeg kjøpte meg billig for bursdagspengene mine dagen etter jeg var åtte, var det stort sett jeg som luftet hver dag, børstet og lekte med. Var det hull i genserne mine sydde jeg de igjen selv, jeg hang opp hyller på soverommet, laget matpakke og dro på biblioteket og fylte på med lesestoff og lydbøker. Flink jente. Flink jente som likte å gjøre ting selv.
Men det er jo ikke bra, for nå har det blitt slik at jeg foretrekker å gå turer alene i skogen med musikken på ørene i stedet for å invitere med noen, jeg har ingen problemer med å gå på byen alene for jeg treffer da alltids på noen jeg kjenner, det samme med kino, jeg orker aldri å spørre flere enn en person og om det ikke passer stikker jeg alene. Jeg har ikke tid til å vente på andre, være avhengig av andre.
Jeg skal lage med en kopp te, jeg skal ta en røyk til, jeg gruverøyker, stressrøyker, jeg skal lese og skrive. I morgen blir en lang og utfordrende dag, jeg skal på et møte, jeg skal treffe andre, jeg skal prate, jeg skal ta tog, jeg skal klippe neglene til en hund, jeg skal lese, jeg skal lage middag. Jeg skal få det til alt sammen, jeg må bare huske musikken opp i alt sammen. Ta meg tiden til å nyte, det minner musikken meg på. Kos deg sier den, nyt det, utfordringer er bra, spenning er bra, å hjelpe andre er flott, men kos deg for faen. Hør en sang mellom alt sammen, ta noen få Heidi-minutter. Opp i alt sammen er det musikken som får bitene til å falle på plass, gjør det verdt det, den er en slags bagasje jeg må ha med meg og er musikken med er jeg hjemme uansett hvor jeg er. Det var bra jeg tok meg råd til å kjøpe de hodetelefonene. De er rosa og de skal få meg gjennom uken.




fredag 28. februar 2014

Mine diller i februar to tusen og fjorten


  1. Engelske huskatter


  2. Ian Mc Ewan


  3. Fosterpusen min Maximus




  4. Strikke 'hals' (ble ferdig, og den forsinkede julegaven ble godt mottatt!)


  5. TV-serien The Adams Family fra 1964 (Sett ferdig!)
  6. Å unngå å se på regningene mine 
  7. First Price tomatsuppe med brødskive med smør på til
  8. Sangen I See Fire av ed Sheeran
  9. Den nyeste platen til Against me!
  10. Pønkbandet The Restarts

  11. Se filmer, som vanlig
  12. Netflix, som vanlig 
  13. Prison Break


  14. Møte opp! 
  15. Snytepapir og halstabletter
  16. Grønn te 
  17. Camel light-sigaretter 
  18. Funsaft med Fruktfest-smak 
  19. Tuborg, eller øl generelt, blir mye mindre dårlig enn av vin. Billiigere også. Blir mindre full også.


  20. Ta toget 
  21. Duftspray å sprute rundt i rommet <3 li="">
  22. Den Siste Viking på TV-Norge 
  23. Feedly.com (<3 li="" nbsp="">
  24. Pannekake med pølse, sukker og ketchup, hihi, usunt med godt
  25. Den nye sjokoladen til Freia med orionkjeks <3 li="" nbsp="">
  26. Mine nye sko


  27. Å drille, som i drille opp hyller på veggen og å drille opp en dør

La oss håpe mars blir like flott som januar og februar, hurra!


tirsdag 4. februar 2014

Bloglovin suger





Jeg har i januar vært så heldig å bli helt oppslukt av leselisten min på Bloglovin. Det er noe veldig tilfredsstillende ved å lese innlegg systematisk på den måten, i riktig rekkefølge og alt. Helt til jeg oppdaget innlegg som jeg enda ikke har rukket å lest bare forsvinner! Jeg ble overasket, sjokkert. Hele poenget med Bloglovin er borte!




Jeg klarer ikke å beskrive hvor vondt det river i kroppen min når dette skjer. Jeg måtte ta på meg hodelykten min for å tenke klart. Hva skulle jeg gjøre med dette?







Etter å ha tenkt og irritert meg over problemet i fire dager, bestemte jeg meg for å gjemme meg i hulen min.


Det har blitt klart for meg at Bloglovin har spist sopp og det er ikke trygt å oppholde seg utenfor hulen før rusen dens har gitt seg.



Nå har jeg sluttet å følge de bloggene/hjemmesidene som fyller leselisten min med et titalls innlegg hver dag. Det blir for mye å rekke lese rett og slett. Disse to sidene som jeg fjernet er musikksiden Hissig og filmsiden Heftig. Jeg kommer helt sikkert til å få musikk og filmabstinens av dette, men jeg overlever. Blir det for ille kan jeg legge meg til å sove til februar er ferdig.



Å prøve å smile kan jeg bare glemme. Til det er jeg for skuffet. Nedslått.







Konklusjon: Bloglovin suger. Over og ut.



lørdag 1. februar 2014

Mine diller i januar totusen og fjorten



Januar har vært en utrolig fin måned! Jeg er glad. Jeg har fått gjorte mange viktige ting, truffet mange mennesker, lest i bøker, lært nye ting, og sett mye (!) film til tross for at jeg har rukket mye annet også. Januar har vært fylt med godt innhold og utfordringer som jeg har klart!
Den nest siste uken i januar ble også fosterkatten min, Sara, som tilhører Dyrebeskyttelsen, adoptert av en familie. Hun bodde sammen med meg i over to måneder! Det gikk overraskende greit å gi henne fra meg, jeg gikk ikke inn i en trist og tung stemning, og jeg gråt heller ikke da ei fra Dyrebeskyttelsen kom hentet henne denne gangen, slik jeg gjorde med Tigergutt. Nå er det bare meg og fosterkatten Maximus her.
Jeg har også påtatt meg å se om, mate og holde kattene til ei venninne med selskap da hun er i Spania i over en uke. Hun har to engelske huskatter som heter Spike og Drusilla. Jeg visste ikke at engelske huskatter er så mye mindre i størrelse enn norske. Der lærte jeg også noe nytt.
Jeg håper februar vil bli like god som januar med en stor innsatsvilje fra meg også denne måneden. Man kan ikke vente på at en måned skal bli god, man må gjøre måneden god.
I kveld skal jeg lese i romanen Solar, se om kattene, drikke te - så har jeg ikke bestemt med om jeg skal se en film, strikke eller se TV-serien The Addams Family fra 1963 på slutten av kvelden. Hvem vet, kanskje jeg til og med tar oppvasken ikveld og setter på en vask med klær på fellesvaskerommet!
God helg alle sammen!


Mine diller i januar:

  1. Kognitiv terapi
  2. TV2 Bliss og alle de overfladiske progammene fra 'virkeligheten'
  3. Sende meldninger på mobilen
  4. Se på kattene som sover 
  5. Oftenåsen 
  6. Instagram 
  7. Tumblr 
  8. Supernatural 
  9. TV-serien Happy Endings
  10. Strikke et blått skjerf (hals) forså å ta det opp flere ganger fordi jeg ikke blir fornøyd eller jeg feiler
  11. Ta toget
  12. Møte opp på avtaler 
  13. Tenke som faen 
  14. Netflix
  15. Irene Nemirovsky
  16. Svart metall (min sedvanlige mørke musikk-høst-periode varer ut vinteren i år)
  17. Kiwi
  18. Twerking.
  19. Mandariner
  20. Mamma
  21. TV-serien The Addams Family fra 1964
  22. Spillet backgammon
  23. Se film 
  24. Peanutter 
  25. Kjeksene Toffypops
  26. Ullsokker fordi jeg er konstand blå på tærne 
  27. Lese 
  28. Bloggen Bøker, boller og sukkerspinn
  29. D.H. Lawrence 
  30. Dahls 
  31. Bananer






søndag 26. januar 2014

DAVID GOLDER


David Golder er den andre boken jeg leser av forfatterinnen Irene Nemirovsky. Dette er hennes debutbok som utkom mens hun enda levde, sendere døde hun i en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Tidligere har jeg lest Sjelenes herre av Irene. David Golder fant jeg i en søppelcontainer, kastet av Norli.

David Golder er en fet, blek, astmatisk, intelligent foretningsmann som bor i Paris. Stort sett reiser han rundt til de største byene på forretningsreiser i en alder av 68 år. Han er sliten og lei og helsen begynner å svikte.
I romanens begynnelse tar partneren hans gjennom 26 år og spør ham etter et lån. Marcus har som vanlig, ingen kontroll på pengene sine. Golder er lei av å måtte fiske partneren sin ut av dammen og sier kaldt nei – han sender ham ut døren uten hans hjelp. Resultatet blir at Marcus tar livet sitt kort tid etter. David føler lite annet enn forakt og likegyldighet til Marcus selvvalgte død, eller slik kan det i begynnelsen virke, helt til David på en togtur på vei hjem om natten, får alvorlig vondt i hjertet. Dette er så god og angstfylt beskrevet at jeg selv får kvelningsfornærmelser under lesningen. Og det er ikke den eneste gangen i løpet av romanens nesten to hundre sider Irene Nemirovskys penn kryper under huden på meg og stikker. David er en intelligent og skarpsynt mann, likevel utsetter han å dra til legen når han kommer hjem. Han har dødsangst.


«Se, der er hun jo, Deres Joy!»


- Fra side 91.



Utenpå kan David virke som en kald, beregnende mann – det er han også, med et unntak: hans datter Joyce, hans eneste Joy - glede i livet. Han har skjemt bort Joyce siden fødselen, hun er hans øyensten. Han forguder henne. Resultatet er at Joyce er en selvopptatt, rik, korttenkt og egoistisk jente som elsker penger. Akkurat som moren, konen til Golder. David Golder jobber med å stå for kjøp og salgsavtaler innen oljeprodukter. Det er en usikker forretning der man kan tjene mange penger men også miste mer. Han jobber døgnet rundt for å tilfredsstille pengebehovet til datter og konen som ikke forventer noe mindre av ham. Det er derfor han er der: for å tjene penger for dem og deres dyre vaner. David er ikke dum, han er klar over hans posisjon i familien og den falske kjærligheten de gir; han elsker datteren og lengter etter å se henne oftere, konen hater han og hun ham også. Han er en pengemaskin og de eneste gangene han ser den vakre datteren sin på 18 år er når hun trenger penger.

«Men tro bare ikke at du kan føre meg bak lyset, hva? Den som skal føre gamle Golder bak lyset, er ennå ikke født, hører du det, vesla?»

-         -  Fra side 94.


David er ingen god far, han vet ikke hvordan han skal vise sin kjærlighet til datteren uten å gi henne penger. Det er en ond sirkel som aldri tok slutt i Davids liv, han risikerer livet og helsen for å forsørge henne til sin siste slutt.
Før halve romanen er lest får David akutte hjertekramper og blir sengeliggende lenge. Mens han er sengeliggende gjør konen alt hun kan for at David ikke skal vite hvor syk han er; legen har sagt han må slutte å arbeide og dette vil ikke konen Gloria, hva skal da skje med det store huset og alle smykkene hennes? Hun vet hvordan David frykter døden og at han vil gjøre hva som helst for å overleve.
Mens David er sengeliggende, døden nær, går forretningene dårlig. Han mister formuen sin og med den også konen og datteren. Han flytter for seg selv og selger alt han har. Der sitter han igjen i en tom leilighet med en helse som holder på å skrente. Endelig er det fred å få. Tror han.




Gloria Golder kan virke som en iskald, beregnende karakter, men i skillsmissen kommer hun med noen gode poeng som gjør denne historien langt fra svart og hvit. Likevel er hun kanskje den karakteren i romanen som er ’den slemme’.
Gloria og David møttes da de begge var fattige jøder. De har vært ”sammen” i mange, mange år. Det har aldri vært ekte kjærlighet i forholdet deres, bare et felles overlevelses instinkt. Hvem kan dømme en lutfattig pike for å ville gifte seg rik, med eller uten kjærlighet? Det som gjør Glora ond, er hennes snikende egenskaper med å melke ektemannen, gjemme unna penger i hemmelighet og la sin elsker bo i huset sammen med dem. Kanskje hvis hun hadde vært trofast og gitt mer kjærlighet ville hun også fått mer kjærlighet? Hun er ilende sjalu på datterens skjønnhet og evne til å trille faren rundt lillefingeren.

Hvorfor minnet denne gamle jøden ham så ofte om en syk hund som var døden nær, men som fremdeles var i stand til å kaste seg rundt med et glefs, en vill knurring og et siste, kraftig bitt?

-Fra side 167.


Akkurat som den forrige romanen av Irene jeg har lest, Sjelenes herre, handler også romanen David Golder om penger og rikdom. Til forskjell er David Golder allerede blitt rik og har vært det i mange år når vi blir introdusert, mens hovedpersonen i Sjelenes herre må klatre seg møysomt oppover den sosiale stige helt fra begynnelsen av romanen.
På side 76 har jeg fortsatt ikke møtt en eneste karakter i boken som det er meningen jeg skal like. Dette er ikke Dickens, dette er Irene Nemivrosky og hun skriver ikke eventyr. Det er kvinnene i David Golder som får gjennomgå. De beskrives som håpløse, egoistiske, ubrukelige, patetiske kvinneskikkelser. Mennene er ikke flotte de heller men de arbeider i det minste. Og kvinnfolkene? De bruker mennene uten å være til noen som helst nytte selv. Wow. Det er kaldt beskrevet, men jeg tviler heller ikke på sannheten i dette i de rikes kretser i første halvdel av nittenhundretallet. Romanen ender med at David blir en martyr. Det er en hjerteskjærende og realistisk avslutning på fortellingen som ender i perfekt harmoni med bokens begynnelse og midtdel.





David Golder av Irene Nemirovsky
Orginalt utgitt på fransk i 1929
Min utgave på norsk utgitt 2009
Oversatt av Kjell Olaf Jensen
188 Sider
Kilde: min egen
ISBN 978-82-91614-94-6





lørdag 25. januar 2014

Bokstatistikk for året 2013


I fjor kalte jeg dere bitches i tittel, dette beklager jeg sterkt, det har dere ikke fortjent. I år skal jeg ikke kalle dere noe som helst.


Året to tusen og tretten er året jeg leste Anna Karenina (som jeg har forstått er en big deal for de fleste), som også var den første og eneste boken jeg leste på et lesebrett. Året to tusen og tretten er også året jeg ble kvitt en diagnose på en tung og sterk depresjon jeg har slitt med i mange, mange år. Nå gjenstår å få bukt med livsangsten, angsten for angsten, angsten for mennesker, og angsten for å stå i fritt fall og la andre mennesker holde livlinja så jeg ikke faller. Jeg må lære å stole på andre mennesker med andre ord og ikke se på de som en fremmedrase jeg ikke bor på samme planet sammen med. For det gjør jeg, jeg bor her sammen med mange, mange andre; jeg er lett å like, jeg er også ganske god på mennesker - det er ingen grunn til at jeg skal ha denne frykten. Angsten jobber jeg med, leser om og utforsker. Jeg har oppdaget i min studie av angsten at alle har angst og min angst er ikke bedre eller vanskeligere enn alle andres. Den bare er.Det er opp til meg å bestemme hvor mye angsten skal få styre livet mitt. Dette er og kommer til å være en evig kamp jeg aldri vil gi opp.
I år har jeg har ofte gått sulten, jeg har oftere vært mett. Jeg begynte å røyke igjen. Jeg sluttet å gå i samtale, jeg begynte igjen å gå i samtale. Jeg har begynt å studere, jeg avsluttet studiet. Viktigst er at året 2013 er bedre enn året før. Det går oppover.
I år har jeg ikke lest så mye som jeg ellers har brukt og gjort. Det er positivt, det betyr at jeg har gjort andre ting.
I år slet jeg virkelig med å regne ut statistikken. Regnestykket gikk i surr, titlene blandet seg, de samme bøkene ble regnet dobbelt; jeg måtte legge det fra meg og prøve igjen senere. Det har ingenting med antall bøker å gjøre, jeg har jo lest færre enn året før. Jeg ble ganske enkelt forvirret i prosessen, jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Men nå gjør jeg det.


Statistikk.

35 bøker på ett år kan deles og studeres slik:



Forlag



35 bøker lest tilsvarer 20 ulike forlag der også i år Cappelen Damm går av med seieren som det forlaget jeg har lest flest bøker fra (7 bøker for de som lurer).


Sjanger

10 romaner 
7 barne og ungdomsbøker 
4 krim/thriller romaner 
4 diktbøker
4 novellesamlinger
3 fantasiromaner 
1 sakprosa 
1 tegneserie 


Terningkast gitt på nettsiden Bokelskere 

Terningkast EN: 4
Terningkast TO: 4
Terningkast TRE: 7
Terningkast FIRE: 9
Terningkast FEM: 6
Terningkast SEKS: 5


Kjønn

11 menn 
10 kvinner


Landene forfatterne hører til

1 Frankrike
7 England 
7 Norge 
1 Russland
1 Chile
3 Amerika
1 Litauen
1 Skottland 


Årstall bøkene er utgitt

7 bøker fra attenhundretallet (bøkene er fra 1847-1895)
6 bøker fra nittenhundretallet (bøkene er fra 1939-1998)
21 bøker fra tyvehundretallet (bøkene er fra 2001-2013)


Mest leste forfattere

3 bøker av Mo Hayder
3 bøker av Andreas Bull-Hansen 
5 bøker av J.K. Rowling
2 bøker av Joseph Rudyard Kipling
3 bøker av Neil Gaiman 


Språk

31 bøker på norsk 
6 bøker på engelsk 

En bok telte jeg som både norsk og engelsk, da den var på både norsk og engelsk, 50/50.  


Format 

19 innbundne bøker
6 pocket
1 på lesebrett
4 lydbøker (CD-plater)
5 MP3 (lyttet til på mobilen)


Bøker som hører sammen

3 serier, der 2 av dem er fullført, altså lest ferdig
1 trilogi 


Hvilke hyller kommer bøkene fra?



9 fra min egen bokhylle

18 lånt på biblioteket 
2 lånt av Christine 
5 lastet ned lovlig og gratis fra mobilappen Ordflyt 
1 lastet ned lovlig og gratis med lesebrettet

Småplukk 

2 lesereksemplar sendt til postkassen min 
5 bøker er anbefalt av noen 
1 bok har jeg lest om i en annen bok
6 bøker hadde jeg lest før, altså jeg igjenleste dem 
0 nye favorittbøker! 


Bøkene jeg har likt best


Anna Karenina av Leo Tolstoj 
Indianarar av Rune F. Hjemås 
Jungelboken av Rudyard Kipling 
Den andre jungelboken av Rudyard Kipling 








søndag 19. januar 2014