ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #3

DIAGNOSE : NUMMEN


Bomullsbarna

De sier vi aldri har møtt motgang
At vi har bomull om kroppen
Lever i en beskyttende boble
Skjermet fra det vonde
Det var ikke slik det føltes
Da tårnene falt
Da havet steg
Da bølgene rullet over paradiset
Da de aldri kom hjem fra øya



Dikt av Stine Friis Hals
Diktet fant jeg i boka Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #2

KALYPSO



Eg tenner eit fyrlys for alle som elskar
for dei som ror i ring og aldri finn samme rytmen
for dei som berre lyder til signal
frå framamande farty
for dei som støytte på grunn i medvind
for dei som styrer etter stive sjøkart
utan å ense måkars mjuke flog
for alle som kjenner dei sju hav
og aldri lodda djupa i sitt eige hjarta


eg tenner eit fyrlys
for all villfaren kjærleik
så vegen til det lova landet
blir synleg i natt


Åse-Marie Nesse, diktet fant jeg i boka Ren Poesi (2015) av Ellen Wisløff.

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

I DAG ER DEN SISTE DAGEN I RESTEN AV DITT LIV AV ULLI LUST - EN BIOGRAFISK TEGNESERIE

Bildekilde: Bokelskere.no

Fremsiden på boken jeg lånte på biblioteket er ikke så rosa som bildet over. Den er mer sånn rosa-oransje. Den tykke tegneserien ble lånt med meg hjem spontant. Den dramatiske tittelen, den spesielle fargen på omslaget, tykkelsen på boken og illustrasjonen på fremsiden var alle med på å tiltrekke seg nysgjerrigheten og oppmerksomheten min. Jeg hadde aldri hørt om verken boka eller forfatteren Ulli Lust før.



Boken er skikkelig tung å holde i. Pute under. Også lese. Det er en tegneserie basert på livet til den sytten år gamle Ulli Lust. Hun var 17 år, bodde i Østerrike og var punker. Hun gikk i dårlige miljøer og hang i byene. De røykte, tok dop, hadde tilfeldig meningsløs sex med tilfeldige bekjente, bodde her og der, drakk og drev generelt dank. Hun fikk være alene i leiligheten til søsteren sin den sommeren hun var 17 år. Hun hadde droppet ut av skolen og det var meningen hun skulle finne en sommerjobb. I det minste var det det hun sa til foreldrene sine. Hun blir kjent med ei jente som er et år eldre enn henne. De blir raskt venninner. Denne jenta har fryktelig dårlig innflytelse på Ulli som er klar til å leve livet og oppleve noe nytt. De sniker seg over grensen til Italia helt uten bagasje eller penger. De tigger til seg penger og mat og skyss. De ligger med gamle griser for seng og tak over hodet. Jeg ser ingen kondomer. Klærne deres er helt fillete og skitne. Det er virkelig skikkelig kvalmt. De er pønkere. Anarkister. Uten pass i Italia. To unge jenter. Ulli har hele tiden mer enn nok med å passe på "venninnen" som er et nek. Hun er dum og håpløs og alt for spontan. Jentene er håpløse i geografi. De har ikke studert kart og planlagt reisen på forhånd. De synes det er helt greit å sove ute. De deler på en sovepose. Målet er å dra til kysten fordi Ulli har aldri sett havet. Men reisen stopper ikke der.


Det er tydelig at Ulli har fulgt med mer i skoletimene enn sin venninne. Hun studerer arkiteturen og legger merke til ting som går venninnen helt forbi. Hun er bare ute etter å pule og ta dop. Ulli er kreativ. Jeg blir trist av å lese og se hvordan hun lar eldre menn utnytte henne selv om hun egentlig ikke vil. Hun opplever også å bli voldtatt. De eksperimenterer med tyngre og tyngre dop, de blir kjent med mer kriminelle og ekle mennesker jo lenger inn i Italia de reiser. De er så naive! Så unge!



Jeg er ikke sånn kjempe imponert over tegningene - streken til Ulli. Det er ikke dårlig, det er ikke det. Men det imponerer ikke eller gir meg lyst til å studere dem grundig. Selve historien interesserte meg mer og den er bra! Historien er mer spesiell enn illustrasjonene. Som igjen, jeg må understreke, er heller ikke dårlig. Tegningene har ingen farger. Det går i svart, hvitt, grått og grønt. Det er helt greit. Historien og tegningene gjør inntrykk på meg. De føles ekte. Det legges virkelig ikke skjul på noe. Brutalt, sultent, uhygenisk og humoristisk. Ulli opplever å bli brukt av sin bestevenninne Edi og vennene deres, hun opplever å bli antastet og voldatt. På et tidspunkt blir hun også helt forlatt. Hun kommer bort fra venninnen sin. Hun reiser videre helt alene. Hun er fritt vilt. Kjempe farlig og ubehagelig å lese. Sytten år gamle Ulli Lust lærer så mye på reisen sin. Og når hun ble voksen skrev hun om den. Leseropplevelsen har vært god!

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust
Tekst og tegninger av UIli Lust
Originalens tittel: Heute ist der letze Tag vom Rest deines Lebens
Ulli Lust og avant-verlag, Berlin 2009
Norsk utagve No Comprendo Press a. s, Oslo 2011
ISBN 978-82-8255-005-5
462 Sider
Bokkilde: Lånt på biblioteket

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #1

Bildet tatt av et dikt i boka Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

MUNCH AV STEFFEN KVERNELAND - EN BIOGRAFISK TEGNESERIE

Livsangsten har raset i mig siden jeg fik tanken - ligesom sygdommen siden jeg fik liv - begge arvede. Det har lagt som en urætferdi forbandelse der har fulgt mig.

Fra side 204.






Denne tegneserien, fargerik og stor i størrelsen har fanget oppmerksomheten min ved flere anledninger uten at jeg har fått meg til å ta den med meg hjem, fra butikk eller bibliotek. Det var helt til jeg var på sistnevnte med min søster. Hun var i tegneserie-avdelingen - et sted jeg nesten aldri er - og plukket den frem: Se her Heidi, her er den Munch -boka jeg er så forelsket i. Jeg tok den med meg hjem. Min søster er av det slaget som leser tegneserier på sengen hver kveld. Drøssevis om gangen. Jeg regnet med en viss peiling fra den kanten av den grunn men også fordi hun er en kunstner, og er veldig opptatt av Edvard Munch. Hun hadde jo allerede lest den, men hun ønsket den i julegave. Den er kjøpt og allerede gitt henne. Når folk ønsker seg bøker i gaver er jeg virkelig ikke vanskelig å be.



Jeg husker vi tok noen drammer før frokost for å bli edru, og senere drakk vi for å bli fulle.

Fra side 241.





Boka er en biografi av Steffen Kverneland fortalt utelukkende med direkte sitat om og av Munch i forskjellige verk og intervjuer. Det er fiffig! Det er gjennomtenkt! Forseggjort! Nøyaktig! Og det beste: hele boka er en tegneserie! Historien til Munch er fortalt gjennom illustrasjoner. Steffen Kverneland har tegnet og malt bildene hans når han viser Edvard Munch står og tegner og maler. Han har i tillegg brukt farger på den typiske måten Munch gjorde det; ublandet, sterke med mange følelser. Tenk hvor mange penger Munch brukte på maling . . . 
Jeg gledet meg veldig til å lese den. Da jeg først begynte slet jeg - den var så tung og stor å holde i! Jeg måtte ta i bruk en pute under. Biografien handler ikke bare om Munch men også hans venner og folk i den sosiale kretsen han gikk i. Blant annet August Strindberg som virkelig skremte meg og gjorde inntrykk. Han var en kvinnehater og litt ustabil . . . Senere ble han litt gal. Hadde jeg møtt Strindberg på fest hadde han vært en sånn typisk person jeg hadde holdt meg unna, passet på å aldri vært i samme rom som.

August Strindberg av Steffen Kverneland. Skummel fyr!

Ikke for å skryte men jeg har hørt at måten jeg fargelegger tegningene mine med fargeblyanter minner om Edvard Munch. Nå som jeg har satt meg litt inn i saken må jeg si meg enig. Spesielt Strindberg ført i Kvernelands sin penn over er typisk for hvordan jeg (og Munch) skyggelegger ansiktet til folk. I mitt tilfelle er sannheten den at jeg ikke vet eller får ikke til å blande farger, duse dem. Jeg er for utålmodig. Så er det slik at der andre folk ser grått kan jeg godt se et hint av grønt og fargelegge det slik. Munch malte følelser og i det kjenner jeg meg igjen i. Spesielt fordi de sjeldne gangene jeg setter meg ned for å tegne er når jeg trenger å tenke og grunne på noe. Når jeg har det vanskelig eller alt føles håpløst.

Måten Steffen Kverneland tegner hender på liker jeg veldig godt. Det er noe jeg, amatør og tvangstegner (tvinger meg selv til å tegne for det gjør godt for angsten) har veldig vanskelig for å få til. Hender. Føtter. Ører. Biografien føles noe rotete og det er sjarmen. Alle disse direkte sitatene på gammelnorsk, svensk og dansk. Ikke er den fortalt rent kronologisk heller. Det blir fengslende på den måten, det blir interessant. Et interessant verk om en svært interessant skikkelse. Jeg likte godt å lese om hvordan Munch gikk i bohemske-kretser og drakk. Mye.
Jeg har hatt en kjempe leseropplevelse! Takk til Anna for tips! Og takk til Kverneland for en fantastisk og lærerik leseropplevelse!

Munch av Steffen Kverneland
No Comprendo Press a.s., Oslo 2013
3. opplag
Hard innbinding
ISBN 978-82-8255-026-0
271 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge
Tegneserie
Biografi

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

BEATRIX OG DUNKLUMPENE AV CATHRINE L. WILHELMSEN OG ELISABETH TALEN



Bildekilde: Bokelskere.no

Dette er Beatrix. Hun er et nebbdyr. Men ikke et hvilket som helst nebbdyr. Hun er Jennys nebbdyr.




Fra side 7.









Dette er den tredje boken Cathrine har sendt heldige meg. Beatrix og dunklumpene er en barnebok for barn i alderen 4 til 5 år, og for voksne som liker søte historier med morsomme bilder.
Før jeg begynte å lese boka satt jeg lenge og bare stirret på fremsiden. Der er det mange detaljer å legge merke til! Jo lengre du ser, jo mer legger du merke til, og jo bedre blir illustrasjonen! Supersøt og intelligent fremside; fantasifullt og nydelig. Før selve eventyret begynner står det "basert på en sann historie". Yes! Jeg liker historier fra virkeligheten og for barn kan jeg tenke meg det kribler litt ekstra i magen når foreldrene forteller at dette har faktisk hendt! Spennende!

Se så fin! En kan ikke unngå å føle sympati for Beatrix
med en gang!

Beatrix er et kosedyr som kan tenke og føle og se. Beatrix tilhører Jenny og er godt brukt. Hun er litt slitt og høyt elsket. En kveld etter at Jenny har lagt seg og sovnet får foreldrene til Jenny det for seg at det er på tide med et nytt kosedyr til Jenny; det gamle - Beatrix - er brukt opp. De sier også mens nebbdyret hører det at hun ser rar ut, annerledes; det er jo ikke slik kosedyr skal se ut? Beatrix kastes i søpla. Helt alene for første gang.



Helt alene må hun finne seg en vei. Hjemme til Jenny ligger det et nytt kosedyr. Beatrix må finne seg et nytt hjem. Men ikke uten farer. Hun møter mennesker som er ekle mot henne og skumle dyr! Når det blir skummelt i historien er bakgrunnen i sidene svarte. Det er virkningsfullt for jeg blir faktisk litt redd selv, jeg. Det er en moral i historien her som er veldig viktig å lære, spesielt for små barn som helt mangler filter (i det minste gjorde jeg det som liten, om jeg var sulten sa jeg Jeg er sulten, jeg spurte ikke om jeg kunne få mat, var noen tykke og myke å kose på fanget til sa jeg det også. Jeg husker mine større søstre ofte unnskyldte sin uhøflige lillesøster). Beatrix begynte å bli usikker på seg selv - for første gang i hennes liv - fordi hun overhørte noen kritisere henne. Det de sier, at hun er stygg, tror hun på. Det må jo være sant? Det er viktig å bare si positive ting til hverandre! Tenker en noe stygt skal en holde det for seg selv, inn i seg selv. En kan tenke det men en skal aldri si det høyt. Dette er det mange voksne (meg selv inkludert) som godt kunne bli påmint . . . For ikke å glemme å tenke på miljøet. Hvorfor kaste slitte leker og ikke heller fikse på dem når de begynner å bli slitt? Ikke alt trenger å være så nytt og skinnende. Det er ikke bra for lommeboka, og det er ikke bra for miljøet å kjøpe nytt hele tiden.










Mørket er så stort, og Beatrix er så liten.








Fra side 16.

Stakkar! Det er umulig å ikke føle sympati for nebbdyret.

Beatrix savner Jenny! Hun har aldri vært helt alene før. Men heldigvis møter hun noen og får seg en venn. Hun møter pinnsvinet Elvira. Hun er bare snill. Det oppstår mye humor i språk og bilder. Jeg lo høyt flere steder. Det er så mye å se på i illustrasjonene. For eksempel, hvis du ser godt etter vil du se en marihøne på vei opp et kjempe høyt gresstrå. Den har på seg hjelm og klatreutstyr. Det er mye liv og røre i gresset og det har Cathrine og Elisabeth klart å skildre.



Klatreutstyr! Genialt! Det tilhører et mye større bilde, så
for å se det må du virkelige studere illustrasjonene med
barnet og legge merke til alle de små, fantastiske detaljene.

LOL! Ikke sikkert barnet tar den, men vi voksne får også noe å
le av her. Svart humor. Mon tro om revene virkelig skal
hjelpe de påkjørte pinnsvina? Hi hi hi . . .

Jeg synes Elisabeth Talen er flink til å illustrere. Streken hennes er morsom og søt. Bildene er alle fine. Noen er også skumle. Det er mange farger, en fryd for øyet. Språket synes jeg også er fin. Det er nesten litt poetisk og gjør seg godt å lese høyt. Jeg ble rørt av reisen til Beatrix. Det er trist men også morsomt og spennende. Beatrix og dunklumpene er en superflott barnebok. Mange tema som vennskap, naturen, miljøet, dyr og vennskap. Det eneste jeg kanskje har å påpeke er det slutter litt vel brått; men det er fordi jeg gjerne skulle hatt mer!



En smaragdgrønn larve på et hjerteformet blad.
Sølvfarget spindelvev med skinnende dråper av dugg.
Sommerfugler med flagrende lilla og gule vinger.
Tjukke, myke humler som surrer fra blomst til blomst. _
Suset av vinden i bladene.
Lukten av solvarmt gress og fuktig mose.
Varmen fra solen i ryggen.


Fra side 58.

Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen
WilhelmsenWinther AS 2016
Illustrert av Elisabeth Talen
1. Opplag
ISBN 978-82-690371-1-1
www.wilhelmsenwinther.no
69 Sider
Barnebok
Kilde: Mottatt gratis lesereksemplar

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

WHEN GOD WAS A RABBIT AV SARAH WINMAN - FAV!

Bildekilde: Bokelskere.no

"Your old," I said. (I'd meant to say hello.)
"I'm as old as time," he said, and laughed. "What's Your name?"
I told him and he held out his hand and I shook it very firmly.
I was four years, nine months, and four days old. He was eighy. And yet the age gap between us dissolved as seamlessly as aspirin in water.


Fra side 12.



I 2012 vant jeg romanen i en konkurranse i bokbloggen til Bokelskerinnen (link). Men det er ikke før nå jeg har lest den. Jeg tenker på det nå som den er lest og blitt en favoritt hvor lenge den har stått ulest i bokhyllen; lite viste jeg hva som befant seg i boka og hvor glad jeg skulle bli i den. Romanen er forfatterens debut. I 2015 kom hun ut med sin andre roman: A Year of Marvellous Ways.




Jeg vil si historien og språket står like sterkt. Første halvdel er barndommen til fortelleren. Det er nydelig. Andrehalvdel er sent i tjueårene. Det er også fint, men også problematisk for fortelleren.
Språket føles velkomment, intelligent, søtt og humoristisk. Jeg lo høyt mange ganger. Latterkramper som varte lenge! Fortelleren har en storebror fra en annen verden. Han er som en slags engel. Verdens beste storebror som hun forteller hemmelighetene sine til og han omvendt. Det er spesielt det de to har. Det er rørende. Viktigs er at det føles så ekte. Å tenke på at disse menneskene ikke finnes i virkeligheten, at de er fiksjon er vanskelig å tro. Det gjør meg trist. Jeg skulle ønske alle karakterene i romanen virkelig har levd! Karakteren Jenny Penny er også en slags hovedperson fortalt gjennom fortelleren. De to er bestevenner. Jenny Penny har en alkoholisert og håpløs mor. Håret hennes er stort og viltert. Karakteren må nesten bare oppleves i bokform - jeg kan ikke gjenfortelle henne. Det fortjener hun ikke for det blir ikke bra nok.




I picked up the phone. I knew her number off by heart now; it had the rhythm of a poem With all those fives and threes, and it rang briefly and clearly before she answered.

Fra side 142.





Jeg er ikke helt rå i engelsk; jeg foretrekker å lese dem som e-bøker - ordbok lettere tilgjengelig - derfor brukte jeg ordbok på mobilen mens jeg leste, mobil og pocketbok side om side. Språket er ikke vanskelig, det er ikke lettvint heller. Språket er fint, følsomt og bra. Ordboka ble brukt hele tiden.

When God Was a Rabbit ligner Middlesex (2002) av Jeffrey Eugenides, og The Perks of Being a Wallflower (1999) av Stephen Chbosky i finheten deres. Jeg fikk samme gode følelse i magen og hjertet mitt når jeg leste dem. De rørte og berørte meg. Jeg kan med letthet anbefale alle de tre romanene.




Så vakker denne romanen er! Jeg ønsker å lese den andre romanen av Sarah Winman også. When God Was a Rabbit er også oversatt og utgitt på norsk.




And my father went back into the forest and chopped down a tree. The sound of the trunk fracturing and splintering and falling to earth was the sound his heart would have made, could it have spoken.


Fra side 197.





When God Was a Rabbit av Sarah Winman
Bloomsbury USA 2011
ISBN: 978-1-60819-537-4
Pocket
England
Roman
300 Sider
Bokkilde: min egen, vunnet i en konkurranse

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG