Jeg la ut et bilde på Instagram av boka Etter dansen da jeg leste den. Ei jeg kjenner kommenterte og spurte om jeg hadde lest Regines bok? Nei, jeg hadde ikke det. Jeg dro og lånte den på biblioteket, jeg er for tiden hekta på å lese memoarer. Akkurat nå har jeg lagt den sjangeren til side og begynte på den aller siste til Anna Gavalda som kom ut på norsk i høst. Glede!I Regines bok har forlaget samlet alle blogginnleggene hun skrev i bloggen sin som hun startet da hun ble diagnostisert med leukemi. Der forteller Regine om hennes kamp mot sykdommen og hva hun gjør på fritiden. Det er svært detaljert og spenner med jevnlige innlegg fra hun blir syk til hun dessverre dør.
Boka begynner litt barnslig og naivt, det er en ung jente som skriver, det er tydelig. Ettersom tiden går og Regine modnes og får mer livserfaring blir hun mer tålmodig med seg selv og de i rundt seg. Det er ikke lenger en travel tenåring som skriver men en ung kvinne som er fult klar over at fremtiden er usikker. Det som imponerer spesielt er hun blir mer positiv i måten hun tenker og uttaler seg på jo sykere hun blir!
Det er utrolig personlig og detaljert. Det er imponerende hvor mye hun orket å skrive når hun var syk. En sterk jente. Aller best liker jeg alle bildene som Regine har fotografert som er tatt med i boken. Hun var virkelig flink.
Jeg synes ikke bloggformatet, der de har klippet og limet innleggene til Regine inn i en bok gjør seg godt i bokform. Selv om det er mest tro til Regines verk som hun skrev mens hun var syk. Det er flere grunner til at dette ikke fungerte for meg: de har tatt med noen av kommentarene ukjente, venner og familie har skrevet og lagt igjen under innleggene hennes på bloggen, i boken. Ikke at kommentarene er stygge, men for meg er de uinteressante. Det er flott folk engasjerte seg, oppmuntret og heiet på henne. Men å lese alle disse kommentarene i boka var kjedelig lesestoff.
Det føles som de har presset mest mulig inn i boka, det er trangt og slitsomt. Språket er ikke så bra, og den var ikke så poetisk, så språklig sterk som jeg hadde likt. Det er ikke språket til Regine, hvordan det flyter og går, ordene hun velger og vendinger hun tar som er i fokus, det handler mer om det hun forteller. Og det er i seg selv en sterk historie, men for meg der språk er viktig når jeg leser ble også dette slitsomt.
Om jeg skal sammenligne - noe jeg også gjør med alt jeg leser, og som sikkert er utrolig slemt - er Idas dans så utrolig mye bedre. Det er en voksen dame som skriver og det er hun flinkere til og har hatt mer øving på. Og boka er skrevet som... en bok. Det er ikke en blogg puttet inn mellom to permer.
Regines bok av Regine Stokke
Gyldendal Norsk Forlag AS 2010
ISBN 978-05-40187-7
283 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Ikke alle bøker trenger å analyseres. Dette er en av de. Man kan diskutere forlagenes ønske om å profittere på en slik kjent skjebne, men vi må også huske at en bokutgivelse faktisk var Regines ønske. - Å nå ut til enda flere, ufarliggjøre sykdom og død, formidle alt det gode hun faktisk opplevde selv i hennes situasjon, og vise viktigheten i å snakke sammen. Selv når alt er tungt og vanskelig.
SvarSlettJeg var en av mange som fulgte med på bloggen hennes, og husker henne som reflektert og god til å skrive. Uten at jeg har sett resultatet mellom to permer, er jeg glad for at forlaget har valgt å ta med mange av hennes fotografier.
(Var ikke helt ferdig :) )
SlettHva selve bloggformatet angår er jeg enig. Det fungerer veldig sjeldent. Bloggkommentarer har neppe noe for seg, annet enn som et bilde på den enorme (?) responsen hun fikk, og at folk åpnet seg gjennom pc-skjermer.
Hei!
SlettJeg er uenig i at alle ikke alle bøker trenger å analyseres. Det er lov og godtatt å analysere alt man vil.
Jeg husker godt en bokutgivelse var Regines ønske. Forstår ønsket hennes.
Jeg tror ikke forlagets plan var å profittere på Regines historie. Det må jeg bare få si, om det skulle virke slik i anmeldelsen.
Takk for god kommentar!