Tenker store tanker, skriver dem aldri ned, det er synd, det
er der kunsten ligger, det å klare å fange lyset, ordene, fargene, bevegelsene
i et eneste prosjekt som blir kunst. Alt jeg ikke vet kan jeg skrive i en roman
og alt jeg vet kan jeg legge i en novelle. Det tenker jeg mens jeg leser
essays. Den andre på rappen; før det igjen leste jeg memoarer, flere på rappen.
Helt tilfeldig, faktisk, nesten. Denne gangen er det virkelig tilfeldig at den
ene boka havnet rett etter den andre, om en velger å tro på tilfeldigheter, som
jeg ofte har vanskeligheter for å gjøre. Til det har jeg sett alt for mye av
TV-serien House, faktisk har jeg sett alt, men dog, de siste sesongene fikk jeg
ikke så mye ut av, jeg satt på gulvet, noen bak meg og fikset håret mitt, time
etter time, herlighet, hva gjør man ikke for skjønnheten, for å ha en drøm og
sette den ut i livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!