Pust

Skriver ikke dikt, jeg skal ikke lage noveller bare skriver litt historie når det gjelder.



Fra sangen Pust av OnklP og De Fjerne Slektningene

Yess

Jeg elsker byen badet i sol som grepet om en ladet pistol.
Jeg elsker bruset fra gamle trær som står å henger og er døden nær.

Jeg elsker stemmene som strømmer ut og det er natt før de forsvinner litt og blir til latterJeg elsker når luften dirrer av torden før striregnet kommer stormende mot jorden
Når heten trykker, fuktig og klam, og alle de gale mennesker stikker hodene sine frem
Jeg digger beatet som dunker nedenfra cafen mens jeg ligger her og tenk at pen
Da er det sommer og ingen ting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker
Yess det er sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker

Jeg elsker å ligge i parken og myse opp mot alle de rare skyene der oppe
Sitter på fortauetskafene vår og drikke, og alt beveger seg så sakte at vi får tid til å kikke
Dette blir den beste sommern vi har hatt,vi skal bade nakene i havet hver natt
Og elske saltet og våte i det fri, å være musestille når mennesker går forbi

Da er det sommer og ingen ting er pes, det ekke no stress, der bare sitter her og tenker
Yess det er sommer og ingenting er pes, det ekke no stress, jeg bare sitter her og tenker

Sangen Yess av musikkgruppen Folk og røvere. Les det som et dikt. Det er digg.

DILLER I JULI TO TUSEN OG FEMTEN

Forrige måned var jeg fantastisk flink til å skrive ned dillene mine. Men ikke like flink til å skrive et blogginnlegg med dem. Nå er vi over halvveis i august og jeg må hive meg rundt. Dette er mine diller i juli:

1. Sangen Good For You fremført av Selena Gomez og Asap Rocky
2. Tegneserien Alvefolket som jeg nå har lest alt av (som finnes på norsk)
3. Ben And Jerry-is til halvpris. Mistet tellingen på hvor mange bokser jeg spiste . . .
4. Cookies. Fortsatt
5. Arve bøker (Takk mamma som har vært på loppis, takk Lisa som ryddet i bokhyllene før hun flyttet til en annen by, takk Tone som hadde to par duplikater i bokhylla!) 
6. Arve klær (Takk Christine som ryddet i kleshaugene da hun flyttet og som også har skrumpet inn og er for for første gang mindre i kroppen enn lillesøstrene sine!) 
7. Støvsuge (men ikke vaske gulvene)
8. Min nye svarte sekk/veske med frynser nederst 
9. TV-serien Jonathan Strange And Mr. Norrell som er basert på verdens beste bok med samme tittel
10. Den dritt dårlige TV-tegnesserien om The Addams Family fra 1970-tallet. Phu, gått å være ferdig med den! Elendig! 
11. Å feste med TD 
12. Stine hadde bursdag og hun fikk en bursdagsøl ute
13. Sendte inn mobilen til reperasjon og fylte ut skadeforsikring på nett. Angst 
14. Sove for mye (det gjør jeg i august også) 
15. TV-serien Band Of Brothers (som jeg trodde het Band Of Horses først ha ha)
16. Kattunger (frivillig arbeid for Dyrebeskyttelsen. Kastrer hun eller hankatten deres folkens! Hvis ikke orker jeg IKKE å være vennen deres. Ta ansvar) 
17. Å ha vakttelefon for første gang for Dyrebeskyttelsen sin lokal avdeling der jeg bor. Skummelt
18. Det nye kjøkkenskapet mitt som er lite og brunt med glassdører som mamma kjøpte brukt til meg og leverte på døra, og som stefaren min faktisk hengte opp for meg selv om jeg ALLTID har brukt (og måttet) gjøre slike ting selv siden jeg var baby 
19. TV-serien A Modern Family (dere ser hva tiden min går til. Å slite ut sofaen) 
20. Sangen Yess av Folk Og Røvere 
21. Plater fra 1969 (fra boken 1001 Album du må høre før du dør) 
22. Karakteren Harry Hole i serien av Jo Nesbø 
23. Høre klassikeren Rebecca av Daphne på lydbok (ikke bra)
24. Bære esker (har hjulpet Christine litt med flytting)
25. Musikkgruppen The Velvet Underground
26. Lese sakrposa om hunder 
27. Leopard-hårbandet mitt fordi håret mitt er STYGT. Må skjules på noe vis at jeg aldri bruker penger på å dra til frisøren men klipper selv
28. Mitt nye hvite Ikea-skap for rett under 1000-lappen som står på "badet" (jeg har ikke bad, jeg har en skyvedør på kjøkkenet og bak den er dusjen min med en vask, et lite speil over og inneklemt ved veggen det smale, nye skapet; før jeg fikk tak i skapet har alle tingene mine stått på gulvet og på en stor oppbevaringsboks i plastikk som hylle) 
29. La håret fortsette å vokse ut 
30. Være en gråmus 
31. Se på homofile danse på fest til Vouge av Madonna. Klassisk.
32. Lese på svensk!
33. Jegergryte fra Toro med vegan farse i stedet for kjøttdeig pluss potetmos fra Mills
34. Funlight sin iste (Peache)
35. Filmen Wild. Se den!
36. Få kleshengere fra Kine (hun hadde for mange, jeg for få)
37. Arve et gammelt, teak-bord fra Kine som nå er stuebordet mitt. Lite og perfekt for min lille, rare stue
38. Prøve å få alle i hele verden til å lese og se serien Jonathan Strange And Mr. Norrell
39. Fortelle folk jeg ikke har sett ferdig Star Wars og heller aldri sett Transformer (Men nå i august har jeg sett 3 Transformers. Bare den første er bra) 

Peace Out. I juli fikk jeg ting hele tiden! Det kalles karma! Velger jeg å tro. 

SNEGLENE AV LARS SAABYE CHRISTENSEN - MIN TREDJE

Soundtrack: Fairies Wear Boots av Black Sabbath

Bildekilde.

Og bak nåleskogen hørte han havet, en lyd som alltid var, en evig reprisesending, men likevel ikke ubehagelig. Den handlet om søvn. 

Fra side 8.

Det er søndag, straks mandag og jeg har en litt nedsatt form. I går kveld og natt var jeg ute og drakk litt. Men ikke så mye. Bare to enheter. Jeg har som vanlig lagt meg når jeg ikke skal sove på søndager, klokken hadde slått seks på kvelden; jeg våknet rundt halv elleve. Da hadde jeg drømt om Breaking Bad som jeg har sett sammenhengende, bare avbrutt av mat og ærender og søvn, i to dager. Jeg har kommet til sesong to som jeg snart er ferdig med. På lesefronten har jeg begynt å lese en bok av Dickens som jeg har lest før, på norsk; nå leser jeg den på engelsk for jeg mistenker den norske versjonen er forenklet. Som innsovning lytter jeg til Freedom av Jonathan Franzen; den er svært god som lydbok; også den er på engelsk. Som sakprosa leser jeg fortsatt – og det går fremover fortsatt – i 1001 Album du må høre før du dør; der er det så mye bra og lærerikt, dog mye undergrunnsmusikk er det ikke. Jeg ser på lesningen som en utdannelse og elsker det. Nå beveger jeg meg i året 1970 og har det veldig bra inni der.

Nå har jeg lest min tredje thrillerroman av Lars Saabye Christensen: Sneglene – det blir, om jeg bestemmer, den siste Saabye-boken i år. Jeg stresser med bøkene på den planlagte leselisten og jeg vet ikke om jeg kommer i mål før året er omme. Jeg har tatt for mange sideveier og lest meg bort i skogen. Stien som er de planlagte bøkene har jeg gått meg bort fra. Men slik er jo livet, uforutsigbare saker dukker opp (uplanlagte bøker), men jeg finner nok stien igjen med strenghet og en liten dose målbevissthet.

Ernst Smith er i Frankrike på ferie. Han sier til seg selv han ikke har stukket av fra noe i Norge men jeg vet nå ikke om det. Vi får ikke vite all verden og får la det ligge med at det har han nok gjort. Ernst er melankolsk i Frankrike, viker oppriktig lei seg for noe. Vi får ikke vite hvorfor. Ernst leier en leilighet over en garasje og innerst i skuffen i nattbordet finner han en filmrull som ikke er fremkalt. Uten å vite det selv sitter han på bevis som det franske politiet trenger. I filmrullen er det bilder av to elskere; Marie og Pierre. Pierre er, uten at Marie vet det, en terrorist. Dette vil få følger for henne og Ernst som ikke klarer la være å fremkalle bildene.
Marie minner meg om Vera i hans forrige bok jeg leste; tiltaksløse unge jenter som svever i verdensrommet, allerede halvt døde med sitt tynne, lange, flate hår i alle retninger i kaoset. Jenter med uforglemmelige, store øyne som har sett for mye, med øyne som juristen Ernst skal redde fra fortapelsen som en sterk storebror, fordi han selv er for gammel til å faktisk bli kjærestene deres. Er Ernst litt pedofil? En kan jo lure, om du vil. Jeg har lurt litt. Blodets bånd og Sneglene er historien om Rødhette og storebror i skogen som gjemmer seg fra den store stygge ulven. Det slår ikke an hos meg (men språket folkens, språket er bra ). Politiet i Frankrike er trege, irriterende og dumme slik Saabye beskriver dem i Sneglene. Det er jo ikke Politiet jeg heier på i denne historien men likevel. Nok en gang har Ernst Smith klart å rote seg opp i noe ulovlig med politiet noen skritt bak seg. Dette hadde gjort seg bra som en litt vakker, tragisk, humoristisk kortfilm på tretti minutter.

Det jeg liker med Saabye, og som jeg har gjentatt i det uunngåelige er de korte og konsise setningene. Jeg synes han skriver veldig bra med sine mange metaforer og symboler; om du vil kan du lese mangt mellom linjene hans; en kan jo lure på hvor mye en kanskje går glipp av selv om en faktisk leser mellom linjene også. Bortsett fra språket som jeg har hyllet før synes jeg selve historien er kjedelig, det går fryktelig tregt fremover, som i en sakte film. Jeg opplever at jo mer jeg leser av Saabye, jo bedre blir han. Han er en av de forfatterne som sniker seg inn i hjertet ditt når du sover forsvarsløs; der ligger han og god gjør seg frem til neste bok, som du alltid ender opp med å synes er bedre enn den forrige. Jeg liker faktisk Sneglene, den er bedre enn Jokeren og Blodets makt slik jeg ser det.

Nå skal jeg fortsette i dagene fremover å lese Dickens på engelsk, som jeg forresten synes er svært krevende! Jeg må bruke ordbok hele tiden. Jeg leser en gratis (og lovlig) versjon av A tale of Two Cities med Kindle-appen på nettbrettet mitt. I morgen skal jeg dra på biblioteket og levere to leste romaner av Saabye og noen filmer.

Sneglene av Lars Saabye Christensen
1987 J. W. CAPPELENS FORLAG A. S
Thriller
Roman
ISBN 82-02-11319-9
162 Sider
Kilde: Låner på biblioteket

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

Bildekilde.

BLODETS BÅND AV LARS SAABYE CHRISTENSEN - JEG FANT HAM IKKE

Bildekilde.

Søvnen var uten drømmer, som en svær mørk leilighet alle møblene er båret ut fra. 

Fra side 157.



Jeg leste i en tråd på nettsiden Bokelskere.no at hovedpersonen i Jokeren av Saabye dukker opp i romanen Blodets bånd. Det er grunn nok for meg til å lese den da jeg har lest Jokeren. Men jeg fant aldri karakteren i Jokeren i Blodets bånd. Ikke vet jeg. Romanen er uansett lest nå, sammen med romanen Sneglene av samme forfatter. Begge romanene har samme hovedperson: Ernst Smith.


Blodets bånd kom ut i 1985. Romanen låner jeg på biblioteket. Den lå i hyllene på «depotet». Ikke vet jeg hva det er, men tror det er for gamle bøker som de tar litt ekstra vare på eller passer på eller vurderer å kvitte seg med om ingen viser interesse? På Wikipedia.no leste jeg Lars Saabye Christensen er halvt norsk og halvt dansk, og statsborgerskapet hans er dansk. Hvor skal jeg føre ham inn i års-statistikken i slutten av året når jeg regner ut landene forfatterne av bøker jeg har lest i år er fra? I papirene er det riktige å regne ham som dansk, men jeg gjør ikke det for han skriver på norsk og Lars Saabye bor jo i Oslo.

Ernst Smith er en nyutdannet jurist. «Overklassejuristen som stiger ned i dritten for å renvaske seg. Klassisk». Det sier en smålig venn om ham, til ham. Ernst kommer fra en rik familie og føler han har det bedre enn folk flest og verden er urettferdig. Han bryr seg om de som ikke er like heldige, de som ikke har noen til å hjelpe seg. Familie, kjæreste og venner kritiserer ham for å takke nei til en strålende og trygg arbeidsplass. Ernst legger heller ut en annonse i avisen der han tilbyr sine tjenester. Hans første kunde (og eneste i denne romanen) er Vera, en ung hore under atten år som ønsker han skal hjelpe henne å finne hennes bestevenn: en gammel hore som er forsvunnet i løse luften og heter Evy. Ikke akkurat arbeid for en typisk jurist men Ernst har ikke noen andre jobbtilbud. Han takker ja men hvor skal han begynne? Burde han ikke heller ringe politiet? Her kan jeg bare hoppe inn med en gang og bekrefte Ja, det burde han. Fordi Ernst vet ikke hva han egentlig holder på med og han aner ikke hvilke farer eller dritt han skal til å rote seg opp i. Samtidig som Ernst Smith leter etter Evy og prøver å ta seg av den narkomane Vera blir det begått mord i Oslos gater. Det er mørkt og grått og trist i Oslo sentrum slik Saabye beskriver det. Dette er ingen solskinns-bok. Regnbuer finnes ikke. Det jeg setter pris på hos Saabye er hans korte og konsise setninger som sier heller for lite enn for mye. Som sier mye med lite. Men det er liksom bare det jeg liker. Bakerst i Blodets Bånd er det et godt gammeldags bokmerke med stempelmerker for dato når mennesker har lånt den. Jeg liker å se hvor mange og når folk har lest Blodets bånd. Nostalgi.

Blodets bånd av Lars Saabye Christensen
J. W. Cappelens Forlag A. S 1985
Roman, thriller
ISBN 82-02-0929-2
163 Sider
Kilde: Låner på biblioteket

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

Forfatteren. Bildekilde.

FØRSTEHJELP FOR HUNDER AV SHELDON RUBIN

Førstehjelp for hunder fikk jeg av Tone som jeg ble kjent med gjennom Dyrebeskyttelsen. Vi har samarbeidet en del sammen. Denne boken hadde hun to av og da var hun så snill og gi meg den ene! Det er jeg glad for! Boka er en enkel og raskt innføring i hva du skal gjøre om en hund blir skadet eller syk. Det er ikke meningen du nødvendigvis skal lese den fra perm til perm slik jeg gjorde, men det er greit du har gjort det minst en gang. Du lærer mye. Boka er en oppslagsbok som du raskt skal klare å finne frem i når du har behov for det. Boken burde være obligatorisk lesestoff for alle som har hund eller henger ofte med noen som har hund. Jeg er skuffet over at jeg selv ikke har visst om denne boken og heller ikke tenkt tanken på å lete etter en slik bok om førstehjelp. Boka burde en ha med seg hele tiden; en å ha hjemme, en i bilen til enhver tid, og for de som har hytte burde de ha en der også.



Jeg skrev ikke noe spesielt mange notater da jeg leste den. Den er ganske raskt lest; ikke så lang og språket er enkelt. Det er med illustrasjoner som viser veldig godt hvordan du skal gjøre de forskjellige handlingene ved siden av teksten som også forklarer.



Jeg er SÅ GLAD jeg har lest og har fått denne boka. Av alle bøkene jeg har lest når to tusen og femten er ferdig kan jeg allerede forutse at denne er den viktigste!



Førstehjelp for hunder av Dr. Sheldon Rubin
Oversatt og bearbeidet av veterinær Edvard Smidt
Original tittel Emergency FIRST AID FOR DOGS
Publisert for første gang i 1985
Min utgave: Orion Forlag AS 1996
ISBN 82-458-0046-5
102 Sider
Kilde: Min egen, arvet av Tone

Villfaren la ut dette bildet på bloggen sin. Digger det! Hun legger ut mye kult
av seg selv og andre kunstnere. 

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

ECLIPSE I MAI AV GERT NYGÅRDSHAUG – ET LESEREKSEMPLAR FRA JURITZEN FORLAG

Soundtrack: Sangen The Spy av The Doors

Jeg skannet fremsiden 

Jeg er skyldig.
Men ikke på den måten du tror.
Jeg burde tidligere ha kjent min plikt.
Enda høyere burde jeg ha kalt det onde ondt.
Jeg venter for lenge med min dom.
Men jeg advarte. Men ikke tydelig nok.
Og i dag vet jeg hva jeg var skyldig i.

Fra side 12.

I sommer mottok jeg et lesereksemplar fra Juritzen Forlag i postkassen min. Jeg ga den til Kine fordi jeg:
1. Trodde den var en del av en allerede påbegynt serie

2. Den er ikke korrekturlest

Jeg er i det hele tatt svært skeptisk til å lese bøker som ikke er korrekturlest. Kanskje er jeg fin på det, kanskje er jeg en litteratursnobb, jeg vet ikke helt . . . Nå holder jeg på å prøvelese en bok av en debutant som ikke blir utgitt før neste høst; jeg vil si jeg virkelig tøyer mine egne grenser og prinsipper for tiden. Dette er ikke noe å ymse over: jeg har lest en bok som ikke er korrekturlest og holder også på med en som heller ikke er det akkurat nå. I tillegg er ikke manuset helt skrevet ferdig. Jeg ga altså Eclipse i mai til Kine som igjen skulle gi den til sin mamma som er Nygårdshaug-tilhenger. Først og fremst glemte Kine å ta den med til sin mamma da hun reiste med toget på besøk der oppe. For det andre glemte forlaget i alt kaoset med å sende ut lesereksemplarer til alle villige bokbloggere at jeg allerede hadde mottatt en Eclipse i mai. De sendte enda en. Det var veldig greit for jeg hadde innen den tid rukket å angre på at jeg ga den bort da jeg oppdaget den ikke er en del av en på begynt serie.
Eclipse i mai er en slags drama-thrillerroman. Mest er den en vanlig dramaroman. Den handler om to mennesker med helt ulik bakgrunn. Hovedpersonen vår heter Gudolv Gudvoldsen. Momentant likte jeg ikke navnet. Jeg grunnet mye på det, er det en slags parodi? En kort tid etter introduksjonen av hovedpersonen setter han seg på en benk på en togstasjon og leser Donald Duck. Da falt alle bitene på plass; så klart, han er en Donald Duck-figur – eller - ikke egentlig; men han har fått et Donald-navn. Gudolv (grusomt navn, vanskelig å ta ham seriøst) er en kultivert leiermorder som jobber som oversetter på fritiden. Nei. Gudolv er en kultivert oversetter som arbeider som leiemorder på fritiden sin. Nei. Gudolv har to jobber. Sånn.

Haydir Temir er vår andre hovedperson. Han er lykkelig gift, elsker matematikk og er lærer i det. Haydir er en av mange som blir tvunget til obligatorisk tyrkisk militærtjeneste. Kurdere gjør opprør mot tyrkerne, de kjemper for frigjøring, for «retten til eget språk, egen kultur, eget land». Haydir, som ikke har noe som helst imot kurdere, blir tunget til å delta i en voldelig militær aksjon for å drepe den kurdiske opprørslederen og hans menn som gjemmer seg i fjellene på grensen mellom Iran og Irak. Det går ikke slik det var planlagt – Haydir - en heltemodig og rettferdig type gjør noe han ikke har lov til.

«Jeg er en zebra,» sa plutselig Haydir Temir høyt og stirret på avhørslederen. «Hva behager?» Denne så forbauset på ham.
«De sa at når De hørte hovslag, tenkte De hest og ikke sebra. Jeg er en sebra.»

Fra side 251.

Forfatteren Gert Nygårdshaug. Bildekilde.

Mellom disse to hovedpersonene liker jeg Haydir aller best. Gudolv har et stygt navn og han er tretti to år gammel men oppfører seg som en gammel, gammel mann. Han er liksom ikke troverdig verken som en ung mann eller en leiemorder. Men beskrivelsene av bøkene han oversetter og arbeidet hans sluker jeg rått. Gudolv lager fuglekasser, lytter til bølgene, tenner opp i peisen og sukker når han reiser seg. Det er liksom så du hører hvordan han knirker og knaker. Er det bare mine kompiser i tidlig tredveårene som er barnslige for alderen? De spiller data og TV-spill mens ungene dupper, de danser og griller, hopper og spretter, svetter på konserter og ser på rumpene våre fordi de bare ikke klarer å la være. Slik er ikke Gudolv. Gudolv knirker, er stiv i leddene. En annen årsak til at Gudolv er lite troverdig er at menneskene i hans liv er så naive. Han tjener gigantiske summer i jobben som leiemorder, men sier det kommer fra oversettelsene hans. Det er noe som skurrer og han prøver ikke hardt å skjule at de ikke er lovlige penger. Alle tror han, eller bare ikke bryr seg, de får jo økonomisk støtte. Dette kjøper jeg ikke. Folk er ikke så naive og så lite nysgjerrige.
Gudolv og Haydir har noe til felles. Begge skjuler noe for sine nærmeste. Mørke hemmeligheter. Stakkars Haydir lever i en helt annen verden enn Gudolv og blir gjentatte ganger offer for tilfeldigheter som skal føre til at han havner urettferdig i fengsel. Haydir blir ved flere anledninger offer for fordommer. Ting som han ikke kan noe for, som hvor han kommer fra, at han har tjent i det brutale tyrkiske militæret. Gang på gang opplever han rasismen og ulykker som blir kastet på ham. Underveis aner vi konturene over hvordan det hele vil ende; hvordan Gudolv og Haydir sine historien vil flettes sammen. Det er vel meningen vi skal vite slutten tidlig, det er med på å skape stemningen når du leser underveis. Gudolv og Haydir ser begge etter en meningen i tilfeldighetene, de filosoferer på hver sin kant og grunner på de samme store spørsmålene: Finnes ondskap? Hva er ondskap? Er jeg ond? Hvorfor rammer ulykker gode mennesker og hvorfor rammer hell de mindre gode? Hvem trekker i trådene? Hvilken rolle spiller en selv i kaoset?
Eclipse i mai var en spennende og lettlest opplevelse. Den er vanskelig å legge fra seg og lest ut på bare noen dager. Dette var mitt første møte med Gert Nygårdshaug (som jeg forresten alltid har trodd var en kvinne helt til jeg googlet ham).

Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug 

Spesial utgave: ikke korrekturlest, skal bare brukes som gratis lesereksemplar
Utgis høsten 2015
ISBN 978-82-8205-827-8

Kilde: Fikk tilsendt et gratis lesereksemplar fra Juritzen Forlag 

285 Sider 

• Marianne har også skrevet om Eclipse i mai.
• Anita like så.

Meg og min gode venn Thomas. Tatt for over 1 år siden. Han er alltid glad på bilder
sammen med meg. I august har han hatt utstilling og jeg har bestilt et av bildene. 

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

FRÅN VALP TILL VUXEN HUND AV ÅSA AHLBOM – JEG HAR LEST MIN FØRSTE BOK PÅ SVENSK!

Jeg har skannet fremsiden. 

Alle ungar, djur som människor, behöver leka under uppväxten. Lek förnuftig med valpen. Hetsa inte fram hundens jaktbeteende genom boll och pinnkastning. Dragkamp eller brottning med hunden kan också skapa stress och problem med att hantera hunden. En valp ska inte lära sig att mäta sine krafter mot oss. Låt hunden leka själv med olika leksaker och med andra hundar istället.

Fra side 22. 

Jeg har lest min andre sakprosa i år. Jeg er stolt hver gang jeg fullfører en, det er ikke noe ‘som går av seg selv’, jeg må tvinge meg selv fremover når jeg leser. Mens jeg skriver dette holder jeg på så smått å lese min tredje. Det er godt å lese variert. En venn av meg har et bibliotek med masse hundelitteratur. Hun spurte meg en gang om hun skulle finne frem noen til meg. Jeg takket ja. Da jeg trakk frem denne boken fra posen tenkte jeg Her er det altså, det unngåelige; jeg må lese på svensk. Jeg har alltid visst denne dagen ville komme, jeg har unngått det lenge, jeg har lest om andre bokbloggere som både leser og hører bøker på originalspråket svensk, men jeg trodde ikke det var mulig for meg. Jeg var forberedt på å måtte bruke en svensk – norsk ordbok med mobilen. Men det gikk da bra. Det gikk greit, jeg slo ikke opp en eneste ord og jeg mener selv jeg forsto det aller meste. Å lese på svensk var en dørstokkmil og nå er jeg over den. Det hjalp veldig at Från valp till vuxen hund er så lettlest og ikke alt for lang.

Boken handler om hvordan du lærer en valp hverdagslydighet under oppveksten til hunden. Åsa slår hardt ned på å fysisk bestraffe; jeg er helt enig i det. Åsa har undervist hundeiere i over tretti to år. Hun har trenet tusenvis av hunder!

Forfatteren Åsa Ahlbom. Bildekilde. 

Det har vært veldig lærerikt å lese denne boka. Jeg noterte flittig underveis. For eksempel skal jeg ikke kaste ball eller pinne med hunden Ullrikk; det stresser han opp og får frem det sterke jaktinstinktet hans som vi heller skal dempe. I stedet for å kaste en leke som han skal løpe etter skal jeg gjemme en leke så han får lukte seg frem til den. Det er en rolig aktivitet der han må bruke hodet i stedet for kroppen. Ullrikk er en veldig stresset, usikker, leken og hyper hund. Alt som forsterker dette hos ham skal jeg unngå. Jeg skal ikke møte andre hunder når han er i bånd. Han gjør utfall mot dem. Ikke fordi han ikke liker andre hunder - når han er løs med dem leker han som bare det. Men når han er i bånd eller har på seg sele føler han at han ikke har kontroll og blir usikker. Derav kommer utfallet og bjeffingen mot andre hunder (som han egentlig elsker å leke og hilse på). Jeg har alltid trodd at ved å unngå andre hunder når vi er ute og går i bånd, unngår jeg bare problemet (det sier Hundehviskeren). Slik er det ikke. Det er greit å unngå ting som stresser hunden. Det er greit å gå unna, gå rundt osv.
Da jeg og mamma kjøpte Ullrikk ble det en feil rase for mamma. Han skulle være hennes hund. Han er en jakthund og en vakthund. En hund som krever mye og som mamma aldri har hatt helse, kunnskaper eller ork til å ta seg av riktig. Dette klandrer jeg ikke mamma for; jeg klandrer henne ikke for å ha valgt Ullrikk. Hun møtte en valp som forelsket seg i henne og hun i ham. De har et helt spesielt forhold de to. Men oppdretteren skulle visst bedre. Antagelig gjorde hun det også. Hun møtte mamma, hadde henne på besøk. Hun skulle visst hun med 3 Podengoer selv at han ville bli for mye for mamma. Men nå er vi alle glade i Ullrikk, han har det veldig godt hos mamma og han skal ingen steder. Men jeg kan ikke unngå å bli betenkt over hvordan enkelte oppdrettere tenker. De har jo et ansvar, de må si som det er, dette er ikke riktig hund for deg, men takk for besøket, kos og klem, snakkes.
Ellers har jeg lært at Ullrikk har en vanvittig stor intimsone. Når folk kommer innenfor intimsonen hans bjeffer han. Det vil si, enkelte dager kan han bjeffe på folk over ti meter unna. Dette er ganske håpløst å ta hensyn til. Han bjeffer også en god del for at han er vakthund og skal passe på meg. Jeg burde jo føle meg beæret. Han gjør jo en god jobb. Når Ullrikk bjeffer og drar i båndet skal jeg ikke dra i det eller ta på ham. Jeg skal roe ham ned ved å gå av som et godt eksempel. Jeg skal være musestille, bare gå videre så han må gå etter meg. Jeg skal snakke rolig og mildt. Når han vil lekebite på oss (han er 5 år og lekebiter fortsatt) skal jeg gi ham en hundeleke som han kan bite på. Dette gjør jeg fra før. Mye i boken kan jeg fra før, eller har bare klart å tenkt og følt meg frem til.

En hund i koppel eller bakom staket känner sig ofta osäker och trängd når en annan hund närmar sig. Den blir lätt beredd på kamp och kan börja göra utfall, särskilt om ägaren stramar kopplet. Undvik därfor att könsmogna hundar, särskilt hanar, kommer för nära varandra. Strama inte kopplet och bestraffa inte om din hund blir spänd vid hundmöten. Lugna hunden istället, lär den att inte dra i kopplet, avled dess uppmärksamhet och gå undan.

Fra side 24.
Hvilke egenskaper hos Ullrikk skal dempes? Vakthund og jakthunden i ham. Hvilke skal forsterkes? Finne, lukte seg frem til ting, og kose med mennesker. Han må stimuleres mentalt. Akkurat nå er han helt understimulert i hjernen. Når jeg ville han skulle finne en leke forrige helg visste jeg ham hvor jeg la den (bak sofaputen) og spurte ham hvor leken var? Han begynte å lete under sofaen . . . Vi, mennesker, skal ikke leke med Ullrikk (det girer ham opp, gjør ham hyper). Det er andre hunder som skal leke med ham. Helst en eldre, tryggere hund. Han hadde en slik bestekompis før, men han døde for et år siden. Når en hund gjør noe forbudt skal du alltid gi den et annet alternativ. I stedet for å bite på mamma sine stygge Crogs skal jeg gi ham en av lekene hans. I stedet for å dra i båndet når han bjeffer på folk på tur skal jeg rope ham inn for å gå en annen retning. Det viktigste når jeg trener Ullrikk er å være TYDELIG. 

En vuxen hund bör inte vara ensam hemma längre än fyra, fem timmar totalt per dag.

Fra side 20.

Boken er lettlest, lærerik og fin. Det er koselig med de små, enkle svart/hvit illustrasjonene. Skriften er ganske stor og enkel å lese. Forfatteren Åsa Ahlbom er så klok og beskriver alt så greit for oss.
Litt ekstra måtte jeg konsentrere meg da jeg leste svensk. Det er ingen råd om hvordan å få en hund til å slutte å bjeffe; bortsett fra å dempe disse egenskapene og distrahere ham. Det er enklere sagt enn gjort. Jeg fikk meg en overraskelse også; det står en voksen hund aldri skal være alene noe mer enn 4 timer. Det er jo umulig! Det er et fåtall av de med hund her i norden som jobber bare 3 timer om dagen, rekker å handle for så å dra hjem til hunden før det har gått fire timer. Siden jeg leste det har jeg ikke hatt Ullrikk hjemme til meg. Det var meningen jeg skulle ta over ham for han er for utfordrende for mamma, men i motsetning til mamma og stefaren min som er trygdet og pensjonert arbeider jeg og er borte alt fra 4 timer til 9 timer. Jeg går med konstant dårlig samvittighet for ham som er hjemme i buret sitt. Det sliter på psyken min. Det går ikke. Jeg kan ikke ha ham. Jeg har virkelig, virkelig prøvd. Og nå har jeg dårlig samvittighet for det også. Fuck. Shit.

Avbryt omedelbart om någon försöker skoja med din hund på ett skrämmande sätt. Förklara också varför det är fel att bete sig hotfullt.

Fra side 46. 

Alt er beskrevet og gjort veldig grundig av Alhbom. Det har vært en intens leseropplevelse; underveis noterte jeg ned alt vi gjorde feil, og alt vi gjorde rett med Ullrikk som valp og ung hund. Ikke minst noterer jeg ned feil som vi (kremt, mest mamma; den største utfordringen min er ikke å trene Ullrikk, men å komme igjennom hos mamma. Hva hjelper det når jeg har gjort hunden roligere på bare fjorten dager når hun lærer han alt feil igjen når han kommer hjem til henne) gjør fortsatt. Heldigvis er det mange lyspunkt; vi har gjort masse rett. Det kunne vært verre, hunden kunne alltids vært verre. Han forsvarer ikke lekene og maten sin for eksempel. Han forsvarer ikke soveplassen sin.
Boken har en oppfølger, den er ikke å kjøpe ny lenger og siden den ikke befinner seg på noen bruktbutikker eller antikviteter på nettet i Sverige skal jeg høre om mitt lokale bibliotek kan låne den fra et svensk bibliotek.

Hundetrening: aldri bestraffe. Bare skryte, oppmuntre, avlede, distrahere og bytte.
Helst skulle jeg sitere nesten hele boken her men et sted må jeg bare stoppe:

Det är en vanlig missuppfattning att hunden skulle få bra motion genom att springa sig trött efter kastade föremål. Det är «falsk» motion! Hundens jaktbeteende utlöses gång på gång utan att den uppnår slutfasen i jakten – ett byte att äta sig mätt av. Hunden är inte trött, vilket är lätt att tro när den flåsande lägger sig ner. Den går i stället på högvarv, är upphetsat och får svårt att lugna ner sig. Hundar som är lättstressade, till exempel vallhundraser, kan ta skada av att man läker häftig med dem.

Fra side 74.

Från valp til vuxen hund av Åsa Ahlbom
Åsa Hund og Ord
Andre utgave 2000
Utgitt for første gang i 1998
204 Sider
ISBN 91-630-7360-9
Sakprosa
Sverige
Kilde: låner av en venn

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

Christine sendte meg dette bildet da jeg hadde mensen. Det er fortsatt ingen på
FB som har oppdaget at hun har tegnet på blod med Paint i stedet for blekk.