SNEGLENE AV LARS SAABYE CHRISTENSEN - MIN TREDJE

Soundtrack: Fairies Wear Boots av Black Sabbath

Bildekilde.

Og bak nåleskogen hørte han havet, en lyd som alltid var, en evig reprisesending, men likevel ikke ubehagelig. Den handlet om søvn. 

Fra side 8.

Det er søndag, straks mandag og jeg har en litt nedsatt form. I går kveld og natt var jeg ute og drakk litt. Men ikke så mye. Bare to enheter. Jeg har som vanlig lagt meg når jeg ikke skal sove på søndager, klokken hadde slått seks på kvelden; jeg våknet rundt halv elleve. Da hadde jeg drømt om Breaking Bad som jeg har sett sammenhengende, bare avbrutt av mat og ærender og søvn, i to dager. Jeg har kommet til sesong to som jeg snart er ferdig med. På lesefronten har jeg begynt å lese en bok av Dickens som jeg har lest før, på norsk; nå leser jeg den på engelsk for jeg mistenker den norske versjonen er forenklet. Som innsovning lytter jeg til Freedom av Jonathan Franzen; den er svært god som lydbok; også den er på engelsk. Som sakprosa leser jeg fortsatt – og det går fremover fortsatt – i 1001 Album du må høre før du dør; der er det så mye bra og lærerikt, dog mye undergrunnsmusikk er det ikke. Jeg ser på lesningen som en utdannelse og elsker det. Nå beveger jeg meg i året 1970 og har det veldig bra inni der.

Nå har jeg lest min tredje thrillerroman av Lars Saabye Christensen: Sneglene – det blir, om jeg bestemmer, den siste Saabye-boken i år. Jeg stresser med bøkene på den planlagte leselisten og jeg vet ikke om jeg kommer i mål før året er omme. Jeg har tatt for mange sideveier og lest meg bort i skogen. Stien som er de planlagte bøkene har jeg gått meg bort fra. Men slik er jo livet, uforutsigbare saker dukker opp (uplanlagte bøker), men jeg finner nok stien igjen med strenghet og en liten dose målbevissthet.

Ernst Smith er i Frankrike på ferie. Han sier til seg selv han ikke har stukket av fra noe i Norge men jeg vet nå ikke om det. Vi får ikke vite all verden og får la det ligge med at det har han nok gjort. Ernst er melankolsk i Frankrike, viker oppriktig lei seg for noe. Vi får ikke vite hvorfor. Ernst leier en leilighet over en garasje og innerst i skuffen i nattbordet finner han en filmrull som ikke er fremkalt. Uten å vite det selv sitter han på bevis som det franske politiet trenger. I filmrullen er det bilder av to elskere; Marie og Pierre. Pierre er, uten at Marie vet det, en terrorist. Dette vil få følger for henne og Ernst som ikke klarer la være å fremkalle bildene.
Marie minner meg om Vera i hans forrige bok jeg leste; tiltaksløse unge jenter som svever i verdensrommet, allerede halvt døde med sitt tynne, lange, flate hår i alle retninger i kaoset. Jenter med uforglemmelige, store øyne som har sett for mye, med øyne som juristen Ernst skal redde fra fortapelsen som en sterk storebror, fordi han selv er for gammel til å faktisk bli kjærestene deres. Er Ernst litt pedofil? En kan jo lure, om du vil. Jeg har lurt litt. Blodets bånd og Sneglene er historien om Rødhette og storebror i skogen som gjemmer seg fra den store stygge ulven. Det slår ikke an hos meg (men språket folkens, språket er bra ). Politiet i Frankrike er trege, irriterende og dumme slik Saabye beskriver dem i Sneglene. Det er jo ikke Politiet jeg heier på i denne historien men likevel. Nok en gang har Ernst Smith klart å rote seg opp i noe ulovlig med politiet noen skritt bak seg. Dette hadde gjort seg bra som en litt vakker, tragisk, humoristisk kortfilm på tretti minutter.

Det jeg liker med Saabye, og som jeg har gjentatt i det uunngåelige er de korte og konsise setningene. Jeg synes han skriver veldig bra med sine mange metaforer og symboler; om du vil kan du lese mangt mellom linjene hans; en kan jo lure på hvor mye en kanskje går glipp av selv om en faktisk leser mellom linjene også. Bortsett fra språket som jeg har hyllet før synes jeg selve historien er kjedelig, det går fryktelig tregt fremover, som i en sakte film. Jeg opplever at jo mer jeg leser av Saabye, jo bedre blir han. Han er en av de forfatterne som sniker seg inn i hjertet ditt når du sover forsvarsløs; der ligger han og god gjør seg frem til neste bok, som du alltid ender opp med å synes er bedre enn den forrige. Jeg liker faktisk Sneglene, den er bedre enn Jokeren og Blodets makt slik jeg ser det.

Nå skal jeg fortsette i dagene fremover å lese Dickens på engelsk, som jeg forresten synes er svært krevende! Jeg må bruke ordbok hele tiden. Jeg leser en gratis (og lovlig) versjon av A tale of Two Cities med Kindle-appen på nettbrettet mitt. I morgen skal jeg dra på biblioteket og levere to leste romaner av Saabye og noen filmer.

Sneglene av Lars Saabye Christensen
1987 J. W. CAPPELENS FORLAG A. S
Thriller
Roman
ISBN 82-02-11319-9
162 Sider
Kilde: Låner på biblioteket

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG

Bildekilde.