søndag 14. mai 2017

KORSET AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 3/3

Han var hugget ned, og da måtte hun dø som et tre hvis røtter er gjennomskåret. De unge runner som var skutt op omkring hennes fang, de fikk nu gro på sin egen rot. 
Fra side 826. 


Etter en liten pause der jeg har lest to andre lette bøker var jeg klar til å fortsette på trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Korset (1922) er den tredje og siste boken. I slutten av bok to, Husfrue (1921) slipper Erlend ut av sitt fangenskap hos kongen. Det var like før det tok livet av ham. Heldig er Erlend, Kristins ektehusbond, som slapp unna med livet i behold. Men prisen på hans landsvik er høy. Han mister alle sine eiendommer og fremtiden til alle de syv sønnene er ikke lenger sikker. Nå bor de på Jørundgård, gården Kristin har etter sin far og mor, gården der hun vokste opp i barndom og ungdom før hun ble gift med Erlend og flyttet til gården Husaby som de nå har mistet.

Det er mange livs-forandrende hendelser i siste bok. Det er spennende. Trist. Fint. Skummelt. Dramatisk. Trivelig lesning i Korset er det ikke. Kristin og Erlends forhold holdt seg lidenskapelig på både godt og vondt helt til den bitre slutt. Det gikk ikke slik med Krisin som jeg hadde håpet. Bedre skjebne hadde hun fortjent; hun som arbeidet hardt som en slitt okse året rundt, hver dag  . . . Et realistisk liv.

Det er så mange mennesker å holde styr på! Umulig! Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle menneskene jeg kom over fra side 1 i den første boka. Et det ein ting jeg har lært etter å ha lest om Kristin er det at jeg må passe meg for å ikke bli så bitter. Ikke at hun ikke har godt grunnlag for sine følelser; men hva hjelper det å ha et slikt bittert sinnelag - jeg vil aldri få det godt om jeg ikke slipper noe av det jeg bærer. Jeg må lære av Kristin Lavransdatter! Jeg må bli gi slipp. I det minste fortsette å prøve.
Jeg måtte ta meg flere lesepauser. Lese noe annet. Magasiner, lettere bøker. Det synliggjøres hvor mye hardere kvinner blir dømt og snakket vondt om enn sine likemenn også i middelalderen, slik som i dag. Kvinner dømmes sønder og sammen for å ha hatt sex utenfor ekteskapet. Om de blir tatt med vold blir de enten ikke trodd, eller så er voldtekten selvforskyldt. Høres det kjent ut? Slik er det fortsatt. Om en ung mann eller voksen gutt blir for å få en løsunge er det ikke mye å snakke om. Pytt sann; slikt skjer. Om en ung kvinne eller voksen jente blir for å gjøre det samme . . . da er fremtiden hennes knust og omdømmet hennes kan aldri repareres. Slik blir det skildret av Undset, men forfatteren kritiserer ikke. Hun bare forteller. Slik som hun har hele tiden fortalt historien til Kristin med en viss avstand, i luften ser hun ned og skildrer vidt og bredt og episk. Undset skriver med verdighet og ro. Om det så er landsvik, voldtekt, drap, barnefødsler eller arbeidsoppgaver skildres alt vakker og stoisk.

De utrolige naturskildringene som er som en elv som flyter gjennom hele trilogien er så bra. En blir så glad i alle menneskene; spesielt elsker jeg Simon. Simon som fortsatt elsker Kristin etter alle disse år, og som nå er gift med lillesøsteren hennes Ragnhild. Språket er perfekt. Utsøkt. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke forstår absolutt alt av gamle norske, viking og middelalder-ord. Det gamle og ukjente gjør språket poetisk. Og jeg forstår stort sett den større sammenhengen. Det er så rart å tenke på: Erlend og Kristin var aldri virkelige mennesker som levde under middelalderen. De er karakterer i tre bøker. De føles så realistiske - alle menneskene og historiene deres. Det var vondt å lese ferdig. Ingen flere sider.
Det har vært en stor og mektig leseropplevelse. Bedre enn dette blir det ikke. 

Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
Orginalt utgitt i 1922
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-15270-8
349 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbokssalg
Norge
Trilogi
Roman
Middelalderen 


Jeg har også en Musikkblogg

2 kommentarer:

  1. Så godt skrevet om denne siste boken i trilogien! Dette er noe av det beste jeg har lest, og det er mange år siden. Nå fikk jeg lyst til å lese bøkene om igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Birthe! :-D Kristin Lavransdatter er også hos meg på toppen av alt jeg har lest. Men dog, den er ikke på toppen alene! En episk trilogi! Kan godt forstå du ønsker å lese den om igjen når det er lenge siden sist. Slike gode (og lange) bøker tåler å bli lest flere ganger. Men så er det å ta seg tid da. Så mange bøker, så liten tid! Og denne trilogien tok meg fem måneder . . . (Verdt det da) Kanskje går den raskere å lese når en har lest den før?

      Slett

Trivsel!

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS