fredag 23. februar 2018

TRIST SOM FAEN AV ARI BEHN


Bildekilde: Bokelskere.no


Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange av oss gamle her i kjøpesenteret om formiddagen. Og jeg skiller meg ikke spesielt ut. Bortsett fra havet. Som aldri slipper taket. På innsiden. 



Fra side 51.


Denne lille novellesamlingen (93 sider) er Ari Behns debut. Jeg fant den på en bruktbutikk der jeg fylte en svær pose stappet med bøker for den nette sum av 50 kroner, ho ho! Alle bokelskeres favorittsted (eller mareritt, alt etter som). Boka var ikke på leselisten min fra før, den bare fristet meg med dens nette størrelse og forfatterens navn. Ham hadde jeg aldri lest noe av og jeg vet ikke om det blir noen flere nå heller for han er altså ikke i leselista på Bokelskere . . . 



På innsiden av boka står det:

Ari Behn, født 1972 i Århus, oppvokst i England og Nord-Norge, bosatt i Oslo. Trist som faen er hans første bok. 



Den første novellen liker jeg ikke: kjedelig kvinnesyn og kjipe guttebasser. Språket er godt da. Novelle to likte jeg ikke, det er for mye å lese mellom linjene, en kort novelle som jeg ikke forsto. Novelle tre også veldig kort og den liker jeg godt, den er på bare litt over to sider. Novelle fire er grei selv om det er vanskelig for meg å se for meg hva de gjør siden jeg aldri har vært på innsiden av ev fiskefabrikk. Novelle fem forsto jeg heller ikke - men liker den for det om, den er superkort. Novelle seks er flott; jeg var hele tiden redd for noe skulle skje.

Opplever Behn som opptatt av å skille mellom gutter og jenter; han var 26 år da boka kom ut; litt for voksen for slike holdninger da? Jentene i novellene blir konsekvent beskrevet som dumme og lette på tråden (eksisterer bare for at gutta skal få tømt seg).
Novellene samlet synes jeg er sånn middelsgode. Språket pent, ryddig og bra. Innholdet i historiene: ikke alle jeg forsto og noen av dem er bare kvinnefiendtlige og teite. Det er de få som jeg synes er gode, men det er ikke de det er flest av. Ett eksempel på kvinne-aggressiviteten som kommer til uttrykk opp til flere ganger:



Det var noe med måten hun gikk på, den minnet meg om en jente jeg hadde bodd sammen med. Eller i det minste innbilte jeg meg det, at de var like. Det kunne jo hende, kvinnfolk har det med å skape seg. 


Fra side 86. 


Nå er det ikke sikkert Ari Behn 26 år var en mann som hater kvinner, men jeg ser ikke grunnlaget for å portrettere alle kvinnene som dukker, og mennene som menn som hater alle kvinner. Jeg synes ikke det sa noe spesielt om verken miljø, mennesker eller historien. Det ga ingen mening. Jeg har gitt Trist som faen terningkast 4 på Bokelskere. Jeg vil poengtere at tittelen på boka er god, det var nok den som tiltrakk meg. Terningkast 4 er heller ikke ett dårlig terningkast. Men kvinnesynet er ille.


Trist som faen av Ari Behn
Kolon Forlag Oslo 1999
De norske Bokklubbene AS 2001, for denne utgaven
ISBN 82-525-4955-1
93 Sider
Bokkilde: Kjøpt selv på bruktbutikk
Innbundet
Norge
Noveller

LINKER






Jeg har også en Musikkblogg

2 kommentarer:

  1. Artig å bli minnet på denne. Leste den i sin tid (år siden, men vet jeg har skrevet om den), for å overvinne mine Ari-fordommer. De var (og er) sterke. Ergo var boka ingen suksess -). Likte noen av novellene, synes (syntes) bare at det er litt mye, alt er så voldsomt, det nærmeste jeg kommer nå er Tor Endresens ansikt på Hver Gang vi Møtes (lørdag, ja, lørdagstid og ungdomstid -)).. Det er liksom ikke nok å føle, alt skal vises på fjeset. (?)..

    (Veldig imponert over Mosebøkene, ga meg lyst til å lese Bibelen selv, tror aldri jeg har kjent på den lysten før).

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar! Trist som faen ble sånn litt over middels leseropplevelse.

      Ja, første og andre Mosebok "bare" så langt. Bibel anbefales, veldig litterært og dramatisk - her har forfattere enten de vet det eller ikke funnet inspirasjon . . . Verdens mest leste og kjøpte bok. Omtalt, nevnt og snakket om hele tiden overalt. Ganske aktuelt lesestoff. Og viktigst: Språket kicker jo. Poetisk og morsomt og alt sammen.

      Slett

Trivsel!

Biografiske tegneserier blant annet