PROFETIEN OM LAURA

Lydspor: Umbrella fremført av Tomandandy

Bildekilde: Bokelskere.no

Da fartøyet svinger, legger Laura merke til en stjerne på himmelen. Den skinner grønt over bølgene. Hun rynker pannen, hun har aldri sett noe liknende før. Fargen er grønn som en vinflaske. Stjernen krever blikket hennes, og hun blir stående lenge og kikke på den. 

Fra side 11.


En 17 år gammel jente har mistet spedbarnet sitt. Hun har nøyaktig 13 dager på å finne henne, ellers er alt håp ute. På himmelen er det en ny grønn stjerne. Laura vet ikke hvor den kommer fra. En stor mann ved navn Dommen er på jakt etter henne. Han ønsker bare en ting og det er at Laura skal lide først, så dø. Det største mysteriet er Tåkelandet som Laura våkner opp i. Det er der hun beveger seg, det er der hun leter etter sitt barn. I tåkelandet kjemper hun for livet.

Han så henne ikke. Da ville han vært etter henne, det vet hun. 

Hun har lyst til å skrike eller gråte, men det hjelper ikke for noe. Hun har ingen våpen, ingen steder å gjemme seg, og hun er smertelig bevisst på at det eneste hun kan gjøre, er å fortsette å flykte. 

Fra side 39. 


Det er spennende fra første setning. Dette er Alexander H. Sandtorv (f. 1986) sin første roman. Det er en bok for ungdom (og voksne). Det er alldeles ikke en bok for barn! Dette er en mørk fortelling om et barn som ikke hadde noen til å ta seg av henne. Hennes far er alkoholiker, skolesystemet og landsbyen har lukket øynene for det skitne, magre barnet som blir mobbet på skolen.

Der er en skog av metall. I tåkelandet møter heldigvis Laura en lyktbærer som er villig til å hjelpe henne. Han har en lykt med et helende blått lys. Uten ham hadde det ikke vært mulig å ta seg frem i det ugjestmilde landskapet. Sammen er de på vei til trollmannens tårn på toppen av fjellet; der skal det være svar å få. På reisen blir Laura introdusert for en serie krevende prøver.
Jeg digger Tåkelandet.

Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det verken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke engang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.

Fra side 41. 


Sandtorv har skapt et nytt univers. Pluss i margen for referanser til Narnia. Tåkelandet med dens karakterer imponerer meg med sin originalitet. Jeg blir tatt med på en reise gjennom et land jeg aldri har lest maken til. Tåkelandet er fantasi på sitt beste. Det er spennende hele tiden. Jeg bryr meg om karakteren Laura. Hun var ensom som barn og tenåring; hun fant selskap i bøkene. Jeg kjenner meg igjen i dette. Som barn, tenåring og i dag!


Mia har skrevet om boka:

Snart blir det tydelig at dette er en ferd gjennom personlig bearbeidelse og erkjennelse for Laura som har opplevd mye sorg og smerte i livet.

Hun skriver lengre ned:

Det er mørk og vond historie om blant annet mobbing, utstøtelse og ensomhet som føles smertelig ekte.

Gode beskrivelser.I et intervju med forfatteren på bloggen Fabelprosa (trykk her for link) ble forfatteren spurt hva han gjorde da han fikk ideen til boka, og Alexander svarte:

Fotograf: Emil W. Breistein. Bildekilde: Fått låne av forfatteren. 

Dette kommer til å høres ganske emo ut, men jeg tror jeg lå på sengen og gråt. Jada

Så befriende ærlig. Her er en forfatter som har mot til å være åpen om psykisk helse og sykdom. Det er så bra! Det gjør vondt å tenke på forfatteren har hatt så mørke tanker som Laura, at Laura er en del av forfatteren. Jeg skal ikke legge skjul på at Alexander og Laura har hatt tanker som synkroniserer med tanker som jeg selv har hatt. I et intervju hos Studvest (link her) fortalte forfatteren:

Det er en ekstremt mørk og dyster bok, og en del av det mørket jeg har opplevd selv har vært en motivasjon for boken.

Jeg er nødt til å peke på det jeg ikke liker med Profetien om Laura. Jeg opplever det er for mye dialog. Det er også gjentakelser som irriterer. Med gjentakelser mener jeg Laura tenker de samme tankene flere ganger, gjør de samme handlingene, reisen har repeterende utfordringer og steder . . . Det tok meg rundt to måneder å lese en ungdomsbok på litt over 200 sider. Hvorfor?  Profetien om Laura er mørk som brent kaffe. Det er en av årsakene til at boken kunne bli liggende fremme i noen uker før jeg tok i den. Andre perioder leste jeg i den hver dag, men klarte bare noen sider om gangen. Laura har det vondt og det følte jeg som leser på.  Det er nesten ikke noe solskinn og det er virkelig tungt å befinne seg i så stor fortvilelse over så lang tid. Temaene er mobbing, overgrep, omsorgsvikt, depresjon, selvmord, angst, kidnapping. Tyngre emner finnes vel ikke? Det eneste som mangler er rasisme og verdenskrig. Jeg mener leseropplevelsen hadde vært bedre om det hadde vært mer lysglimt for Laura på reisen gjennom Tåkelandet. Litt mer glede.

Hennes eneste vei ut av dette er å gå dypere inn. 

Fra side 110.



Det er viktige tema Profetien om Laura tar for seg. Psykisk helse må opp og frem. Jeg synes dette er en modig bok. Jeg har gitt den terningkast fire på Bokelskere.no og jeg håper forfatteren forstår dette ikke har vært en ren negativ leseropplevelse for meg! Sandtorv er utrolig god på symbolikk. Jeg leste faktisk det uferdige manuset til romanen lenge før den kom ut; jeg fikk en e-post fra forfatteren der han spurte om jeg kunne. Jeg takket ja. Mange forandringer er gjort siden det uferdige manuset; det er strammet inn, fornyet og det er tatt vare på det beste. Det at jeg har fått muligheten til å lese Profetien om Laura to ganger gjorde at jeg la merke til frampekene og symbolene Alexander har gjort. Dette er en godt gjennomtenkt historie. Jeg liker Profetien enda bedre ved andre gangs gjennomlesning fordi nå så jeg gåtene og tegnene bedre. Jeg satt ikke bare å holdt pusten av spenning denne gangen, jeg tok meg tid til å se. Det er ingen tvil om at forfatteren har brukt mye tid på historien om Laura. Bra gjort!

Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv

Umbrella Forlag AS 2017

ISBN 978-82-690280-3-4

244 Sider

E-bok

Bokkilde: gratis lesereksemplar fra forfatteren

Norge

Ungdomsbok

Roman

Fantasi

AKTUELLE LINKER 

Mia har skrevet om Profetien om Laura på bloggen Mugglesbridge

Anmeldelse av boken hos bloggen Coffeeread

Siden til boken hos Bokelskere.no

Manuskonsulenter møter forfatter

Forfatterens blogg

Intervju med forfatteren hos Fabelprosa

Intervju med forfatteren hos Studvest

Intervju med forfatteren hos NRK.

Smakebit på en søndag hos Astrid Terese bak bokbloggen Betrakninger.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

den friske lukten av røtter

Det er spor av vår i lufta, den friske lukten av røtter som vokser og sevjen som stiger i trærne. Men det er også kulde og surhet fra en vinter som har vart i evigheter. 

Fra side 239 i Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

ROMAN AV AUDUN MORTENSEN

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. 

Fra side 7. 

For en drittbok. Unnskyld meg.




Øystein Aldridge skriver i en artikkel:

I 2010 vekket det en viss oppmerksomhet da Audun Mortensen ga ut boken Roman, som var en versjon av Vladimir Nabokovs klassiker Lolita skrevet baklengs.

Dette stemmer, dette kan jeg gå god for; først leste jeg den originale Lolita (1955) og fortsatte med Roman (2010) av Mortensen etterpå. Den er Lolita baklengs. Ingen tvil om det. En merkelig leseropplevelse. Først å lese Lolita rett vei, også snu i døra og lese den tilbake like langt. Noen forandringer har Audun gjort med navn og kjønn. Øystein Aldridge skriver her:

Audun Mortensens forfatterskap er i høy grad basert på sampling, remiksing og lån fra andre forfattere.

Roman er en gutt og hovedpersonen en voksen kvinne. Gutten blir ut i boka gravid. Fra tidlig barnsben av kler han seg i kjoler og badedrakter. Kvinnen barberer seg i ansiktet daglig og beskriver seg selv om maskulin. I starten tenkte jeg Audun har gjort en moderne vri og fremstilt et transseksuelt barn. Senere da tenåringsgutten er gravid spurte jeg meg selv om vedkommende hadde skiftet kjønn, og . . .  nei. Som du forstår: denne utgivelsens er et rot, og det henger ikke på grep. Jeg har skrevet ned adjektiver i notatboken min som forvirrende, uryddig, ulogisk, ".tatt ut av sammenheng" .
Fun fact: Mennesket som fødte meg så omslaget på boka og spurte om den handler om sex. Handler Lolita om sex? I stor grad, men den er jo mer. Lolita er sinnsykdom, begjær og selvhat. Ikke minst Amerika på kryss og tvers. Det positive med å lese Roman (og det er å strekke det langt): 1. Et dypere dykk ned i den originale Lolita, 2. om det er lenge siden du har lest originalen kan du repetere den ved å lese Roman uten å ha dårlig samvittighet for å bruke dyrebar lesetid på å lese de samme bøkene to ganger (så mange bøker, så lite tid).



I en artikkel hos Framtida.no står det Mortensen har brukt et dataprogram for å snu Lolita - altså ikke kopiert setningene og skrevet de inn i Word selv en gang; og det står også forfatteren har sagt han ikke en gang har lest det ferdige resultatet. Snakk om å gjøre minst mulig. Å ha skrevet Lolita baklengs, kopiert for hånd, bokstav etter bokstav, setning på setning: det hadde det i det minste stått respekt av.
Sitat fra Framtida.no: 

Romanen Roman (2010) er Nabokovs Lolita baklengs setning for setning, ein roman som av praktiske grunnar blei generert av eit dataprogram, og som difor teknisk sett ikkje er skriven – eg etter eige utsegn heller ikkje lesen – av forfattaren sjølv.

Hvis ikke Audun leste sin egen bok selv etter utgivelse: hvordan kan han forvente vi skal bruke tid og penger på å kjøpe og lese den? Ganske frekt. De siste ukene har jeg lest mange artikler og intervju om og med Mortensen, og det virker for meg som Audun ikke er et menneske som ønsker å bli likt. I intervjuene fremstår han med sine svar arrogant, overlegen, vanskelig og kverulant. Ikke minst lur og litt ertende.
Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg leser Roman av Mortensen.
Jeg har tidligere lest av forfatteren i denne rekkefølgen med terningkast gitt:

Aaliyah - terningkast 3 - kjøpt selv, min egen
Alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det - terningkast 5, lånt på biblioteket
27 519 tegn med mellomrom - terningkast 5, lånt på biblioteket
Dyr jeg har møtt - terningkast 3, lånt på biblioteket


Som dere ser har jeg lest 3 diktbøker og 1 bok med essay. Halvparten liker jeg veldig godt, og den andre part sånn middels, samtidig er den middelse leseropplevelsene av en såpass velsmakende opplevelse at jeg bare fortsatte. Når en har lest over 3 titler av en forfatter er en så godt i gang med å lese hele forfatterskapet, en kan da ikke bare stoppe der. Og selv om Roman vil stå i mitt minne som en helt jævlig leseropplevelse skal jeg fortsette å lese Audun. For det jeg liker liker jeg så godt, også er jeg jo så godt i gang . . .
Mortensen er interessant. Han er en kunstner. En luring. Intelligent. Original. Jeg er kjent for å like å plage meg selv (og det tror jeg Audun gjør også). Vi lager oss regler vi må følge.
Jeg fullfører alle bøker jeg begynner på - før eller senere. Det er ikke aktuelt for meg legge fra meg en bok for alltid. Det er et godt eksempel på en regel har jeg laget for meg selv, og ved hver fullførte bok om det så er en barnebok eller en Audun-bok er jeg stolt og fornøyd.
Å lese Lolita baklengs har vært merkelig, rotete og meningsløst. Noen få sider inn i boken og jeg finner den originale klassikeren med en gang, forfatteren har ikke gjort mye for å kamuflere. Å forkludre med bok-klassikere - de er jo helligbrøde; det kan føles som Audun her har gjort seg skyldig i blasfemi. Originalen er en nært perfekt roman, tidløs, høyt elsket og fortsatt lest: hva er poenget med Audun sin utgivelse?

Men la oss ikke avslutte positivt - for Roman var virkelig helt jævlig å lese. Det føltes som om boken aldri skulle slutte, at den hadde tusenvis av sider. Tvangslesning på høyt nivå. Det er et rot med skifting av kjønn, detaljer henger ikke på grep, det blir merkelig og teit. Tidvis også humoristisk - det må sies. Det eneste som er bra med boka er jo det Vladimir Nabokov har skrevet - og da leser en heller hans bøker enn Audun sin. Det har vært en meningsløs leseropplevelse da jeg ikke har fått noe ut av lesningen. Det er for meg definisjonen på dårlig kunst. Jeg har gitt terningkast 1 på Bokelskere, 1 stjerne gitt på Goodreads. For meg er ikke dette litteratur, det er kunst - ja; men ikke en roman. Det er et prosjekt, et forsøk på å provosere (det lyktes). Det sies den originale Lolita ble bannlyst da den kom ut og fikk reaksjoner for dens pedofile hovedperson. Audun sin bok skaper reaksjoner for helt andre saker som Hva er litteratur, Er plagiat lov, Vil noen merke det om jeg gjør sånn her, Jeg er en luring-forfatter pass dere. Den type oppmerksomhet får Audun Mortensen. Men fordi om et kunstprosjekt får mediadekning og skaper en diskusjon gjør det ikke vellykket. Jeg kan ikke en gang si dette har vært et godt forsøk fra forfatterens side.


Roman av Audun Mortensen
2010 Flamme Forlag
1. Opplag
ISBN 978-82-02-33598-4
325 Sider
Innbundet
Norge
Konseptduell kunst
Bokkilde: lånt på biblioteket



AKTUELLE LINKER OG KILDER


Artikkel om boka Samleren hos Aftenposten

Side der  fransken i den originale Lolita er oversatt til engelsk

Bendik Wold debatterer om Roman på siden til Aftenposten

Artikkel om Audun Mortensen hos Morgenbladet 

Artikkel om Audun Mortensen hos Framtida.no

Forfatterens hjemmeside

Intervju med forfatteren hos DN.no

Intervju med forfatteren hos Natt og dag

Anmeldelse av Roman hos Dagbladet.no

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DILLER I MARS 2018

1. Syk . hoster

2. Kaldt

3. Aloe vera på nesen min

4. Tørre hender. Sandpapir

På Deli De Luca fant jeg sjokolade-appelsin-boller! 

5. Trøtt

6. Kiwier - frukten (egentlig bær)

7. Appelsinjuice

8. Så . . .Når kommer Pepsi Max Ginger på storflaske? Og Urge uten sukker? Jeg venter.

Her sitter jeg og venter.

9. På tur med hunden fant jeg en hundrelapp. Åh lykke.

10. Umotivert.

11. Stressa, sur, i ubalanse, frustrert, hysterisk, mer sur

Hjalp veldig på humøret å dra til frisøren da. Jeg har tykt hår så bare slapp av, mye
igjen. 

12. Når hybelleiligheten er så rotete at en ikke vet hvor en skal begynne å rydde

13. Lyst til å gi opp prosjekter

Jeg og Kine (link til bloggen hennes) hadde en kjempe fin tvangs-lesnings-stevnemøte
på vår lokale stamsted. Vi fikk lest en del, vi pratet mer. Jeg leste Audun Mortensen, Kine
igjenleste Harry. 

14. The Jungel Book (2016)

Bildekilde: Pinterest.com

15. X-Men 2 (2003) - sett om igjen

Bildekilde: Pinterest.com

16. X-Men: Apocalypse (2016)

Bildekilde: Pinterest.com

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DILLER I FEBRUAR 2018

1. På tur med hunden kom vi over en syk måse. Vi ringte først politiet som ordnet så viltnemda tok kontakt med meg for nærmere beskrivelse av sted. Måsen ble funnet og fikk en mildere død.

2. Jeg er ikke perfekt, jeg også har kapitalistiske svakheter, jeg endte opp på kjøret, svak og lett påvirkelig lastet jeg ned Wish-appen. Jeg gikk til innkjøp av noe jeg har siklet etter sident tidlig barndom. En makuleringsmaskin! Å makulere er lunt.

3. En dag spiste jeg 3 middager, til frokost: burger, til middag: baligryte, til kveldsmat: pizza. Ville tilstander.

4 Mine nye hvite jobbsko. Jeg blir så glad av sko.

5. Lage meg vann med sitronskiver i (uten skall).

6. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tisset på meg hjemme i februar, men det var mange. Jeg nådde ikke frem til do, selv med den minste desiliter i blæra. Følelsen av å måtte tisse var ekstrem. På en tur med hunden i mørket var full-blære-følelsen så intens at jeg måtte sette meg på huk langs stien og trekke ned buksa og TISSE. Det kom nesten ingenting! Jeg mistenker urinveisinfeksjon - men hvem vet. Jeg dro ikke til legen, drakk masse sitronvann og vasket trusene mine flittig. Det gikk over.
Jeg tuller ikke - jeg tisset på meg mange ganger om dagen. Ganske befriende egentlig. Tilbake til barndommen, men uten bleier denne gangen.

7. Å ikke lese skjønnlitteratur nesten.

8. Sliten og lei kuldegradene.

OSTEKAKE

9. På hybelen jeg leier er det et vindu som har trukket i hele vinter. Når du satt på stuen kunne du kjenne en kald trekk - alltid. Nå går det an å lukke vinduet helt igjen. Åh, så godt!

10. Hund med vond rygg. En MR-maskin i Trondheim som ikke ville. Hund fraktet tilbake fra maskinen allerede begynt å våkne fra narkosen. Da hadde han ligget inn i maskinen i nesten en time. Det var forsinkelser så vi satt i over en time og ventet før det ble vår tur. Bildene ble ikke tatt og vi venter enda på at maskinen skal fikses så vi kan kjøre tilbake. Dette er så utrolig kjedelig. Hadde jeg hatt kjørekort skulle jeg kjørt til Oslo tatt MR der sporenstraks. Når jeg skriver dette i begynnelsen av april er fortsatt ikke maskinen fikset!!

11. Biblioteks-salg. Jeg kjøpte meg 4 kasserte bøker. 


12. Den nye Pepsi-Max med ingeær. 


13. Den elektriske fotvarmeren brukes som varmeteppe på den vonde ryggen til hunden. Åh, hvor han digger det! Noe så enkelt - også så effektivt for å lindre smerter!

Den elektriske fotvarmeren er den hvite tingen. Har pakket rundt
beskyttelse i tilfelle han skulle ha fått varmeskade. Min mamma
trodde jeg puttet han inn i varmeputen. Nei da, jeg legger den bare PÅ
ham. Varmer godt slik også. 

14. Det er kaldt. Hvor er våren, jeg venter. 

15. Pianisten (2002) - igjensett. 

Bildekilde: Pinterest.com

16. Black Panther (2018) på kino.

Bildekilde: Pinterest.com

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.