NORTHANGER ABBEY

 

Compliments on good looks now passed; and, after observing how time had slipped away since they were last together, how little they had thought of meeting in Bath, and what a pleasure it was to see an old friend, they proceeded to make inquiries and give intelligence as to their families, sisters, and cousins, talking both together, far more ready to give than to receive information, and each hearing very little of what the other said.

Først hørt den som lydbok. Etterpå lest. Northanger Abbey er faktisk ikke oversatt til norsk, er ikke det rart? Så NA er faktisk den eneste av Austens (1775-1817) romaner jeg har lest på engelsk. Det var ikke lett å finne en utgave på Kindlestore som ikke var forkortet eller kludret med. En nærmest drukner i eksemplarer der inne, og info om hver utgave er ikke detaljert. Det gikk faktisk bra, en utgave som ikke er forkortet fant jeg. Siden jeg hadde brukt så mye tid på lydboka (altså – dere aner ikke, startet på nytt å lytte tre ganger, det etter å ha kommet over halvveis alle gangene) hadde jeg raskt merket om noe ikke stemte.

Herr og fru Allen inviterer Catherine til å bli med til Bath: «and his lady, a good-humoured woman, fond of Miss Morland, and probably aware that if adventures will not befall a young lady in her own village, she must seek them abroad, invited her to go with them.» Nå skal Catherine introduseres til selskapslivet! Og der skjer det som må skje for å gjøre en klassisk roman om en tenåringsjente spennende: hun forelsker seg i en rik ung mann: Mr. Tilney. Men det tar tid før vi blir ordentlig kjent med ham, og på veien dit er det kjedelig.

and if a rainy morning deprived them of other enjoyments, they were still resolute in meeting in defiance of wet and dirt, and shut themselves up, to read novels together.

 

Catherine er så heldig å få seg venner i Bath. En ung jente uten noen bekjentskaper på et helt nytt sted – det kunne blitt en grusom ferie. Men hennes nye venner herser med henne. Ikke har de bare gode hensikter. Og Catherine er naiv. Hun kan ikke tro noen ønsker henne noe annet enn godt selv om det er flere varsellamper jeg synes hun burde ha sett i mørket. Hun bortforklarer og godtar. Nå har jeg irritert meg over i hvor stor grad hun er naiv og lar seg bli bøllet rundt, men til Catherines forsvar har Austen virkelig skapt noen karakterer som er vanskelig å si imot. Skikkelig sjefete og kontrollerende. Og når Catherine endelig sier imot, når hun endelig tar til motmæle: åh hvor det er skjønt! Vidunderlig! Og det må sies at Austen fremfører flere helt latterlig morsomme scener! Jeg både lo når jeg leste og når jeg hørte lydboka.
De spesielle setningene, de lange avsnittene; de jeg ikke fikk til i lydboka var akkurat de samme jeg kjempet med i boka da jeg leste. I lydboka tenkte jeg at det er fordi det ble lest for raskt, så jeg gjentok lyttingen desto mer uten at det ble nevneverdig bedre. I boka brukte jeg lang tid på akkurat de samme passasjene og hurra for ordbok-funksjonen i Kindle. Den ble GODT brukt.

and John introduced him, I thought I never saw anybody so handsome before.” Here Catherine secretly acknowledged the power of love; for, though exceedingly fond of her brother, and partial to all his endowments, she had never in her life thought him handsome.

 

Det er i denne Austen-boken som i de andre jeg har lest: trivielle samtaler om evner uten betydning. Fjas. Ord som fyller luften, men gir ikke oksygen. Men det er mer av disse dialogene i NA enn i de tidligere leste bøkene. Det er med på å gjøre dette til den svakeste roman av Austen. Det er overraskende å lese en roman av Austen (som har skrevet to av mine favorittbøker) som jeg ikke liker noe spesielt. NA er ikke bare dårlig, det er bare at jeg ikke synes den er noe spesielt bra. Jeg har likt alle Austen-bøkene jeg har lest tidligere av henne så det ble rart å ikke like denne. Hadde ikke forventet dette, og trodde ikke det var mulig. Den svakeste roman av henne så langt. Den er jo ikke bare dårlig eller noe sånt. Men kjedelig. Ga den bare terningkast 3 på Bokelskere.

Har lest av Austen:

Fornuft og følelse (1811)

Stolthet og fordum (1813)

Mansfield Park (1814)

Emma (1815)

Overtalelse (1817)

Northanger Abbey (1817)

 

Har igjen å lese:

The Watsons (1803)

Sanditon (1817)

Lady Susan (1818)

                                            Northanger Abbey av Jane Austen 
                                                            Lest på engelsk 
                                                     Originalt utgitt i 1817
                                                  Lest på Kindle, kjøpt selv

ASIN : B08NXJDFF1
England

                                       Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

3 tegneserier og 1 klassiker . . .

... er lest siden sist jeg blogget. Tegneserier først:

Dette tegneserieheftet teller jeg med i min bokstatistikk da den har et ISBN. Med andre ord kan jeg søke den opp/legge den til på Bokelskere og Goodreads. Bladet lå i en av posene med tegneserier jeg tok over fra Anna for noen år siden. Anna fikk posene av noen andre igjen. Fra hånd til hånd. Gjenbruk = bra! 

Jeg har aldri lest denne tegneserien før og jeg må bare si det som sant er: her var det flere striper jeg ikke forstår! Ikke helt for meg ...  

Begge Lille Sprint er kjøpt brukt på Finn.no

Denne serien vokser på meg jo flere jeg leser. Ler høyt! 

Så var det denne klassikeren. Frankenstein. Har kjøpt meg min første Kindle og dette ble første bok ut. Ble skuffet fordi det er en illustrert utgave, men som e-bok var ikke illustrasjonene med. Første gang hørte jeg Frankenstein på engelsk med appen LibriVox. Denne gangen lest på engelsk. En favoritt. Virkelig en god roman. Jeg har medfølelse både for studenten som skapte monsteret, og for monstret. Mange følelser i meg da jeg leste. Umulig å være uberørt. 

Skaperen, som jo er en ung mann, opplever jeg som litt dum og naiv. Mye kunne vært unngått.. 

Kjøpt på Kindlestore. 

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

PROFETIEN OM LAURA

Lydspor: Umbrella fremført av Tomandandy

Bildekilde: Bokelskere.no

Da fartøyet svinger, legger Laura merke til en stjerne på himmelen. Den skinner grønt over bølgene. Hun rynker pannen, hun har aldri sett noe liknende før. Fargen er grønn som en vinflaske. Stjernen krever blikket hennes, og hun blir stående lenge og kikke på den. 

Fra side 11.


En 17 år gammel jente har mistet spedbarnet sitt. Hun har nøyaktig 13 dager på å finne henne, ellers er alt håp ute. På himmelen er det en ny grønn stjerne. Laura vet ikke hvor den kommer fra. En stor mann ved navn Dommen er på jakt etter henne. Han ønsker bare en ting og det er at Laura skal lide først, så dø. Det største mysteriet er Tåkelandet som Laura våkner opp i. Det er der hun beveger seg, det er der hun leter etter sitt barn. I tåkelandet kjemper hun for livet.

Han så henne ikke. Da ville han vært etter henne, det vet hun. 

Hun har lyst til å skrike eller gråte, men det hjelper ikke for noe. Hun har ingen våpen, ingen steder å gjemme seg, og hun er smertelig bevisst på at det eneste hun kan gjøre, er å fortsette å flykte. 

Fra side 39. 


Det er spennende fra første setning. Dette er Alexander H. Sandtorv (f. 1986) sin første roman. Det er en bok for ungdom (og voksne). Det er alldeles ikke en bok for barn! Dette er en mørk fortelling om et barn som ikke hadde noen til å ta seg av henne. Hennes far er alkoholiker, skolesystemet og landsbyen har lukket øynene for det skitne, magre barnet som blir mobbet på skolen.

Der er en skog av metall. I tåkelandet møter heldigvis Laura en lyktbærer som er villig til å hjelpe henne. Han har en lykt med et helende blått lys. Uten ham hadde det ikke vært mulig å ta seg frem i det ugjestmilde landskapet. Sammen er de på vei til trollmannens tårn på toppen av fjellet; der skal det være svar å få. På reisen blir Laura introdusert for en serie krevende prøver.
Jeg digger Tåkelandet.

Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det verken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke engang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.

Fra side 41. 


Sandtorv har skapt et nytt univers. Pluss i margen for referanser til Narnia. Tåkelandet med dens karakterer imponerer meg med sin originalitet. Jeg blir tatt med på en reise gjennom et land jeg aldri har lest maken til. Tåkelandet er fantasi på sitt beste. Det er spennende hele tiden. Jeg bryr meg om karakteren Laura. Hun var ensom som barn og tenåring; hun fant selskap i bøkene. Jeg kjenner meg igjen i dette. Som barn, tenåring og i dag!


Mia har skrevet om boka:

Snart blir det tydelig at dette er en ferd gjennom personlig bearbeidelse og erkjennelse for Laura som har opplevd mye sorg og smerte i livet.

Hun skriver lengre ned:

Det er mørk og vond historie om blant annet mobbing, utstøtelse og ensomhet som føles smertelig ekte.

Gode beskrivelser.I et intervju med forfatteren på bloggen Fabelprosa (trykk her for link) ble forfatteren spurt hva han gjorde da han fikk ideen til boka, og Alexander svarte:

Fotograf: Emil W. Breistein. Bildekilde: Fått låne av forfatteren. 

Dette kommer til å høres ganske emo ut, men jeg tror jeg lå på sengen og gråt. Jada

Så befriende ærlig. Her er en forfatter som har mot til å være åpen om psykisk helse og sykdom. Det er så bra! Det gjør vondt å tenke på forfatteren har hatt så mørke tanker som Laura, at Laura er en del av forfatteren. Jeg skal ikke legge skjul på at Alexander og Laura har hatt tanker som synkroniserer med tanker som jeg selv har hatt. I et intervju hos Studvest (link her) fortalte forfatteren:

Det er en ekstremt mørk og dyster bok, og en del av det mørket jeg har opplevd selv har vært en motivasjon for boken.

Jeg er nødt til å peke på det jeg ikke liker med Profetien om Laura. Jeg opplever det er for mye dialog. Det er også gjentakelser som irriterer. Med gjentakelser mener jeg Laura tenker de samme tankene flere ganger, gjør de samme handlingene, reisen har repeterende utfordringer og steder . . . Det tok meg rundt to måneder å lese en ungdomsbok på litt over 200 sider. Hvorfor?  Profetien om Laura er mørk som brent kaffe. Det er en av årsakene til at boken kunne bli liggende fremme i noen uker før jeg tok i den. Andre perioder leste jeg i den hver dag, men klarte bare noen sider om gangen. Laura har det vondt og det følte jeg som leser på.  Det er nesten ikke noe solskinn og det er virkelig tungt å befinne seg i så stor fortvilelse over så lang tid. Temaene er mobbing, overgrep, omsorgsvikt, depresjon, selvmord, angst, kidnapping. Tyngre emner finnes vel ikke? Det eneste som mangler er rasisme og verdenskrig. Jeg mener leseropplevelsen hadde vært bedre om det hadde vært mer lysglimt for Laura på reisen gjennom Tåkelandet. Litt mer glede.

Hennes eneste vei ut av dette er å gå dypere inn. 

Fra side 110.



Det er viktige tema Profetien om Laura tar for seg. Psykisk helse må opp og frem. Jeg synes dette er en modig bok. Jeg har gitt den terningkast fire på Bokelskere.no og jeg håper forfatteren forstår dette ikke har vært en ren negativ leseropplevelse for meg! Sandtorv er utrolig god på symbolikk. Jeg leste faktisk det uferdige manuset til romanen lenge før den kom ut; jeg fikk en e-post fra forfatteren der han spurte om jeg kunne. Jeg takket ja. Mange forandringer er gjort siden det uferdige manuset; det er strammet inn, fornyet og det er tatt vare på det beste. Det at jeg har fått muligheten til å lese Profetien om Laura to ganger gjorde at jeg la merke til frampekene og symbolene Alexander har gjort. Dette er en godt gjennomtenkt historie. Jeg liker Profetien enda bedre ved andre gangs gjennomlesning fordi nå så jeg gåtene og tegnene bedre. Jeg satt ikke bare å holdt pusten av spenning denne gangen, jeg tok meg tid til å se. Det er ingen tvil om at forfatteren har brukt mye tid på historien om Laura. Bra gjort!

Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv

Umbrella Forlag AS 2017

ISBN 978-82-690280-3-4

244 Sider

E-bok

Bokkilde: gratis lesereksemplar fra forfatteren

Norge

Ungdomsbok

Roman

Fantasi

AKTUELLE LINKER 

Mia har skrevet om Profetien om Laura på bloggen Mugglesbridge

Anmeldelse av boken hos bloggen Coffeeread

Siden til boken hos Bokelskere.no

Manuskonsulenter møter forfatter

Forfatterens blogg

Intervju med forfatteren hos Fabelprosa

Intervju med forfatteren hos Studvest

Intervju med forfatteren hos NRK.

Smakebit på en søndag hos Astrid Terese bak bokbloggen Betrakninger.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

BORTBYTINGEN AV SELMA LAGERLÖF

Men hon var nu en gång sådan, att då det fanns någon, som alla hatade, så måste hon uppbjuda sina yttersta krafter för att komma en sådan stackare till hjälp. 

Fra side 7.

Denne novellen på bare 16 sider lå i et lesebrett jeg vant av Marianne bak bloggen Ebokhyllami i sommer. Det er mitt første møte med den døde, svenske forfatteren Selma; jeg har hørt mye om henne (takket være mange, flotte beleste norske bokbloggere) og har skaffet meg en av bøkene hennes på en bruktbokbutikk (ikke lest enda), og har seks andre titler som står på den eviglange leselisten . . .

Jeg leste novellen til og fra med toget og jeg gjorde noe så sjeldent som å ikke skrive ned et eneste ord om historien samtidig som jeg leser. Når jeg skriver om bøkene jeg leser for bloggen har jeg skrevet nesten hele teksten for hånd på forhånd, det er bare for meg å rydde i teksten og skrive av passende sitater, søke opp informasjon, velge og legge ved bilder - det er jo alt dette som tar tid med å blogge - selve skrivingen: den går av seg selv!


Dette er den andre teksten (den første en fagbok om hund), denne en novelle - jeg leser på svensk. Det må sies at å lese på et fremmed språk på Lettoen fungerer dårlig, ordboken er kronglete å lete frem og mange ord er det ingen forklaring på. Det gikk greit i dette tilfellet likevel, men perfeksjonisk som jeg er (jeg vil lese, og jeg vil lese ALT - alle ord vil jeg forstå! Men det går ikke, da blir en aldri ferdig, ikke på norsk, engelsk eller svensk) ga det meg nervøse rykninger i ansiktet å ikke få all hjelpen jeg hadde brukt for fra ordboken.

Den lille novellen handler om et vakkert spedbarn og en stygg trollunge; ei trollkjerring var ute å gikk i skogen, plaget ingen og kom over et menneskebarn - inntil da var hennes eget trolle-spedbarn det vakreste hun visste om - nå var menneskebabyen foran henne et syn for såre øyne: så glatt, så rosa, så lite hår på kroppen, ingen vorter! Hun bestemte seg raskt, før foreldrene til barnet kom, å legge trollungen der babyen lå og ta menneskebarnet med seg.
Det vokser opp hos trollet, og motsatt trollungen ble med menneskene hjem; de visste godt det var et troll, men moren syntes synd på det og tar seg av det som en mor. Mot alle odds overlever trollet til tross for at alle på gården (inkludert ektemannen) prøver å myrde trollbabyen HELE TIDEN. Det er grusomt å lese om denne ondskapen! Uff! Jeg skal ikke si hvordan novellen ender men tematisk kan jeg si det handler om hvorfor en alltid skal være snille og gode mot hverandre.

Jeg satte så pris på denne korte novellen at jeg ga den terningkast seks på Bokelskere (og fem stjerner på Goodreads); perfekt å lese på toget var den også.

Bortbytningen av Selma Lagerlöf

En novelle utgitt av Mix forlag i 2013

E-bok

Originalt utgitt i boken Troll och människor i 1915

16 Sider

Sverige

ISBN 978-91-86845-59-9

Bokkilde: lå inn i lesebrettet jeg vant i en konkurranse 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS

Huset til Iris ville være sparsomt møblert, grensende til ukomfortabelt. 

Fra side 75. 


Forfatter Rosie Thomas heter egentlig Janey King. Romanen kom ut i hjemlandet i 2006 men kom ikke ut på norsk før den 16 januar 2017 ved Juritzen Forlag. Iris og Ruby er ikke den eneste romanen av henne som har kommet ut på norsk. De sendte boka til meg uoppfordret som PDF-fil på e-post og jeg har lest den som e-bok på lettoen min. Boka er oversatt av Ellen Karine Berg. Jeg har ikke lest noe av King tidligere.

Iris er 82 år gammel og bor i Kairo. Hun holder på å bli glemsk. Hun er en pensjonert lege.
Vi hopper mellom England-Kairo nåtid, og Kairo for 60 år siden, type andre verdenskrig. Byen er fylt med soldater fra New Zealand, Australia, Frankrike, Canada, India, Hellas, Sør-Afrika og Polen. Tyskland har enda ikke invadert Kario og kampene foregår ut i ørkenen, langt bort fra byens fasjonable fester for de hvite og rike. Unge Iris på 22 forelsker seg i den unge soldaten Alexander Napier Molyneux. Kjærligheten er gjengjeldt og det er lidenskapelige greier.Alexander skulle bli den eneste mannen Iris noen gang elsket.

Beklager hvis det ble helt feil. Jeg driter meg ut hele tiden, det er sånn jeg er. Hvis vi skal være venner, må du bare venne deg til det. Det var en av de gode tingene med Jas. Han brydde seg på en måte ikke om noe. Han sa ting som at vi er den vi er, og at vi måtte prøve å være den personen fullt og helt og ingen annen. 

Fra side 113.


Ruby er 19 år og barnebarnet til Iris. Hun reiser helt fra London til Kairo på egen hånd uten å gi beskjed til mor eller stefar. Ruby beskrives som en vanskelig ungdom som ikke har funnet sin plass i verden. Hun møter opp bankende på døren hjemme til skrøpelige Iris. Det er morsomt å lese om hvordan den gamle bestemora forholder seg til unge Ruby med piercinger, svart øyesminke og forferdelig klessmak. Ruby har et naturlig begavelse med bestemoren, å trøste og gi omsorg når bestemoren glemmer og blir som et barn - det kommer naturlig for henne. Det er rørende å lese og se for seg. Forholdet mellom de to er fint.

Om morgenen, når sola har kommet så høyt på himmelen at lufta er blitt varm, sitter vi i hagen og drikker kaffe sammen. Ruby skjærer frukt i passende biter og rekker dem til meg en etter en, eller bryter biter av surdeigsbrødet og dypper dem i honning før hun legger dem på tallerkenen min. Som om jeg er barnet og hun den omsorgsfulle moren. 

Fra side 271. 


Bakteppe for historien er sanddynene, krigen, pyramidene og soldatene i byen på korte permisjoner. Det er fest, jazz og champagne. Jeg finner slagene i ørkenen beskrevet ganske oppramsende og undøvendig. Festene og kjærligheten føles svært overfladisk; likevel føler jeg med Ruby utover i boken. Det beste å lese om synes jeg er nåtiden med den problematiske Ruby og hennes forhold til den ukjente bestemoren. Barnebarnet Ruby går og bærer på en dyp sorg og det med god grunn. Det er interessant når forhistorien til Ruby kommer frem, litt om gangen.


Romanen Iris og Ruby er vel først og fremst en kjærlighetshistorie. Å sitte inne å lese mens regnet høljer ned utenfor, og vinden blåser hardt; tenner et lys og har hunden liggende langstrakt på beina mine og teppet - det er ganske deilig. Jeg har kost meg med boken selv om jeg ikke finner den kjempe bra. Jeg liker den langt bedre enn jeg trodde jeg ville, jeg mener - når du ser på fremsiden ser jo boka helt forferdelig ut. Spesielt liker jeg språket som er lett og godt. Jeg ble rørt av handlingen noen steder også! Krigsskildringene eller kjærlighetshistoriene imponerer ikke,.Å lese om tilbakeblikkene til Kairo og Iris sin undoms forelskelse er kleint og jeg kjeder meg en del. Romanen på 512 sider føles lang, treg og ensformig. Jeg har gitt romanen terningkast 3 på Bokelskere, jeg synes likevel ikke det er en dårlig bok; språket er fint og jeg ble rørt.
Boka har jeg hatt med meg overalt: ut på tur med hunden, sittet å lest på benker og i gress - noen sider om gangen; den har også vært med på tog, på middagsbesøk, og på kafe. Iris og Ruby er en god og behagelig bok å ha med seg og tåler godt å ikke bli lest i en sitting.

Jeg var spent på hvordan det ville gå å lese en PDF-fil på det norske lesebrettet; lesebrettet var ganske nytt og Iris og Ruby er den første boken jeg leste på den. Å lese en pdf-fil som en e-bok gikk så som så. En helt glatt opplevelse er det ikke men det gikk flott likevel. I boken hoppes det jo en del i tid og mellom synsvinkler og det ble ganske forvirrende da disse overgangene ikke er markert. Jeg tipper det har noe med formatet og at hoppene i tid og forteller er bedre markert med noen linjer hopp/avsnitt i den fysiske boka og i e-boka.
Jeg har spurt Juritzen Forlag om jeg ikke kan få bøkene de stadig tilbyr meg som e-bøker i stedet for de fysiske som de har brukt å sendt men det svarer de aldri på. Nå som jeg har et lesebrett vil jeg gjerne bruke det! Bra for miljøet er det jo også.



Iris og Ruby av Rosie Thomas
Roman
Storbritannia
ISBN: 978-82-8205-837-7
512 Sider
Bokkilde: lesereksemplar

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

KVINNEN VED JORDAS KANT AV GUNHILD HAUGNES

Lydspor: House Carpenter av SubRosa

Bildekilde: Fra forlaget

Her skal så visst ingen Hvitekrist komme, her råder Tor, Frøya, Odin og de andre norrøne gudene.

Fra side 29.

Denne romanen på over tre hundre sider er "basert på historiske fakta og fri diktning". Forlaget sendte den til meg på e-post som en PDF-fil. Jeg har sittet med den gamle bærbare datamaskinen jeg fikk ta over fra mamma på fanget og lest. Bok to i serien kommer i juni i år; den heter "Jenta med de grønne øynene".

Vi er i Grønland i år 1000. Det er vikingtid. Frøydis bor på Brattalid: den rikeste gården på Grøndland. Hun er den yngste i familien, den eneste dattera, den eneste som ikke er ektefødt. Hennes far er den berømte Eirik Raude. Hennes mor var en frille og har vært død lenge. Frøydis blir behandlet som en frille av sin stemor gjennom oppveksten. Men hun er ikke en som legger seg under. Hun har arvet sitt sinnelag av faren; hun er stolt, sint, lidenskapelig, hissig og sterk. Det er skrevet saga om høvdingen Eirik Raude, det sies det er ham som oppdaget Grønland. Frøydis er den første som ble født i Grøndland. Hennes bror Leiv er det også skrevet saga om. Det var han som oppdaget Vinland. Forskere tror Vinland er det vi idag kaller Nord-Amerika. Leiv Eiriksson fikk i oppdrag fra kongen Olav Tryggvason å bringe kristendommen til Grønland. Å beskrive skillen som oppstod mellom folket i landet synes jeg Haugnes har fått til kjempe bra. Det var de som ble kristne og holdt til med presten i kirka - og det var de få som ikke ville la seg kristne, som tviholdt på de norrøne gudene. Frøydis er en av disse. De feiret og festet i blotshuset, bare noen steinkast fra den kristne kirka. Skillen mellom folket er beskrevet humoristisk og troverdig. Det synes jeg også forholdet mellom Frøydis og hennes bror Leiv også er. Jeg ble virkelig grepet av uvennskapet som oppsto da Frøydis ikke ville være slik hennes bror ønsket. Humoristisk er det spesielt når presten inviterer Frøydis for en prat. Hun spør og graver om kristendommen til presten. Vanskelig ble det for ham å svare for seg . . .

De vet nok ikke hvordan det er å lengte, lengte etter noe annet så sterkt at du nesten blir syk av det. De vet heller ikke hvordan motløsheten kan sette seg fast i hver del av kroppen og langsomt kvele all glede og livslyst.

Boka er veldig lettlest. Det er ingen vanskelige ord eller uttryk. Språket er ikke gammelmodig eller seigt. De snakket da ikke sånn på den tiden? Rett frem? Det føles lite poetisk og tidsriktig. Selve historien føles også veldig som oppramsing. Hendelsene går så fort, som leser får jeg ikke mulighet til å dvele noe særlig med det som hender Frøydis. Jeg forstår det er mye i sagaene som skal være med i ei lita bok. Allikevel. Det ble vanskelig å bli grepet av noe når hver hendelse får så lite oppmerksomhet. Jeg fikk ikke tid til å bli redd for konflikten som oppstog med en folkegruppe i Vinland, for før jeg viste ordet av det var vi tilbake i Grønland. Det ble en for lettvint leseropplevelse for meg. At Frøydis er høvdingdatter, at hun er frillebarn - slik informasjon blir gjentatt gjennom hele boka. Det føles undøvendig da jeg ikke har noen problemer med å huske det selv.

Før jeg begynte på denne boken hadde jeg nettopp fullført trilogien om Kristin Lavransdatter. Det som først virket som en naturlig leseovergang viste seg å være alt annet enn akkurat det.

Kvinnene har nok med det daglige stellet som hører til på en gård. Hente vann, melke kyrne, vaske og så videre. 

Fra side 43.

Og så videre? I Kristin Lavransdatter (1920-1922) blir alle arbeidsoppgaver Kristin gjør nøye forklart og skildret vakkert og tålmodig. I sammenligning med Undsets penn blir språket i Kvinnen ved jordas kant ganske lettfattelig og kjedelig. Jeg skjønner at serien Frøyas Døtre er ment å være lettlest, er ment å bli lest av andre enn trilogien om Kristin. Likevel ble den ene boken etterfulgt av den andre uheldig for den siste, Kvinnen ved jordas kant. Jeg er enig med de andre bokbloggerne i at det er interessant å lese om vikingtida. Jeg visste ikke det bare var høvding og stormennene som fikk holde okser. Bøndene måtte selge varer for å få oksesæd. Jeg var klar over at de gravde ned skattene sine når de skulle ut å reise. På den måten fikk ingen forsyne seg mens de er borte. Så enkelt - og så genialt. Jeg likte å lese om de overnaturlige vesene som Frøydis kunne se. Og å høre om spåkonene.
Når det er rundt hundre sider igjen begynner historien å oppta meg for første gang. Jeg synes det virkelig tok seg opp mot slutten. Alderdom er beskrevet ypperlig.

Hun har oppført seg som en mann, handlet slik kvinner ikke bør gjøre, nektet å la seg kristne.

Fra side 219.

Det var noe jeg likte, og det var noe jeg ikke likte - i en og samme bok. Språket i seg selv er ikke problemet mitt, det er mer hvordan det ble brukt: gjentakelsene, den oppramsende stilen, den lettvinte måten menneskene snakket på - at det ikke er noe mental motstand når jeg leser. Når jeg likte boken likte jeg den skikkelig godt. Når det var noe jeg ikke likte, likte jeg det ikke overhodet. Så stort skille - bare i en bok! Leseropplevelsen har vært enkel og underholdende. Desverre er ikke dette en bok for meg og jeg måtte tvangslese for å fullføre boken.



Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes
Bokserien heter Frøyas døtre
Juritzen Forlag AS
336 Sider
E-bok
Bokkilde: sendt på e-post fra forlaget
ISBN: 978-82-8205-922-0
Norge


Andre som har lest boka (trykk på navn for link):
Ina fra bloggen I Bokhylla
Belinda fra bloggen Bokvrimmel
Julie fra bloggen Edgeofaword
Ann Christin fra bloggen My Criminal Mind
Åslaug fra bloggen Min bok- og maleblogg

Mitt eget bilde.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

STRANGE BREW AV P. N. ELROD (RED.) - SALGSTRIKS

Bildekilde: Amazon.com

Dette er en novelleantologi av til sammen ni forfattere; åtte kvinner, en mann. Den ene novellen av samlingens ni tilhører Sookie Stackhouse-universet (The Southern Vampire Mysteries) og det er derfor jeg kjøpte og leste denne boken. Boka kjøpte jeg selv som e-bok hos Amazon.com. Jeg leste den med Kindle-appen med mobilen min.



SEEING EYE AV PATRICIA BRIGGS

But witches, the real thing, weren’t witches because of what they believed, but because of genetic heritage. A witch was born a witch and studied to become a better one.

Fra side 10.

Den første novellen i samlingen.  Den tilhører "Mercy Thompson-universet" og "Alpha and Omega Series". Midt på natten blir den gode heksen Wendy Moira Keller vekket av at det dundrer på døra. Utenfor står en svær, stresset varulv. Han trenger hjelp av Moria til å finne brorer sin som er kidnappet av en ekkel klan hekser som Wendy har vært utfor med før. Det hele finner sted i Seattle. Det som gjør novellen ekstra bra er at Wendy er blind. Det oppstår så klart gnister mellom varulven Tom Franklin og Wendy.
Jeg likte den! Språket er lettlest men fortsatt bra.

Patricia Briggs is the author of the number one New York Times bestselling Mercedes Thompson series. She lives with seven horses, a dog, three cats, snakes, birds, kids, and a very awesome and tolerant husband in a home that resembles a zoo crossed with a library. The horses live outside.

Fra side 39.

LAST CALL AV JIM BUTCHER

ALL I WANTED was a quiet beer. That isn’t too much to ask, is it—one contemplative drink at the end of a hard day of professional wizarding?

Fra side 40. 

Den eneste mannen i samlingen. Det er den andre novellen jeg leser av Butcher, om jeg ikke har lest flere også. Vi er i Chicago. På McAnnally's pub. Alle stamgjestene der begynner plutselig å oppføre seg skrullete. De går amok og angriper bartenderen. Trollmannen Harry skulle bare innom å ta sin faste øl. Han oppdager noen har satt en trolldom på ølet. Harry Dresden og politikonstabel Karrin Murphy samarbeider om å finne ut hva som har hendt.

Novellen tilhører serien "The Dresden Files". Begynnelsen på novellen kjeder meg. Jeg synes det er tåpelig, barnslig, litt morsom, men mest kjedelig. Litt søt er den også da. Greske guder har en plass i novellen.



DEATH WARMED OVER AV RACHEL CAINE

My name is Holly Anne Caldwell, and I’m a licensed seventh-generation witch, with a specialty in raising the dead.

Fra side 84. 

Holly Anne Caldwell bor i Austin og har to jobber - en vanlig dagjobb og en kveldsjobb som heks. Hun har evnen til å vekke mennesker fra det døde, få de til å gjenoppstå. Det er ikke varig eller mulig for mennesket å bli levende lenge om gangen; det er slikt hun blir ansatt til å gjøre av folk som vil vite hvor familiesølvet er gjemt, eller når politiet trenger hjelp til å finne morderen av den avdøde.
Denne gangen vil politiet ha hjelp til å vekke Andrew Toland som Holly har måttet vekke før. Andrew selv var en legendarisk "vekkelses-heks" i sin tid. Det er ikke før etter Holly har vekket Andrew hun får vite hvorfor: Andrew er vekket for å beskytte henne. Det er en fin tvist som jeg ikke så komme. Holly er forelsket i en død mann, hun elsker ham, og det er så hjerteskjærende!

Jeg var helt inne i novellen fra første setning. Jeg leste på Goodreads i en anmeldelse at vedkommende synes forfatteren Caine bruker for lang tid på bakgrunnshistoriene. Det blir for mange fakta. Selv om jeg liker bakgrunnshistorien vi blir fortalt - og jeg synes det fenger - er jeg enig i at det blir litt for nøyaktig. Forfatteren bak novellen heter egentlig Roxanne Longsteet Conrad men skriver under navnene Rachel Caine, Julie Fortune m/flere! Det er blitt gitt ut flere noveller om vekkelsesheksen Holly.  "Holly and Andrew Stories" er å finne i antologiene "Hex Appeal" og "Kicking it". Det er ikke alt jeg synes henger på grep i novellen, ikke alt som er helt logisk. Men jeg liker den godt for det om.



VEGAS ODDS AV KAREN CHANCE

“Move.” I started pushing at him, but budging a full-grown werewolf who doesn’t want to go is nothing more than a good workout. 

Fra side 138.

Denne novellen tilhører "Cassandra Palmer-universet". Ms. Accalia de Croisset (også kalt Lia) jobber som lærer. Hun trener studenter til å bli magikere innen politiyrket. For tiden foregår det en virkelig krig mellom to forskjellige grupper magikere. Lia er også halvt varulv og kjæresten hennes Cyrus er helt varulv.
Novellen starter med en gang, med et Bang! Lia våkner av at hun blir angrepet i sitt eget hjem. Det er spennende og voldelig.

Jeg liker språket. Novellen synes jeg er forvirrende, det er så mye som skjer men du får ikke egentlig vite hvorfor - selv ikke langt inn i novellen. Det er så mange personer med i novellen og plottet er litt vel komplisert. Det er småting som ikke passer heller. Det er dog noen kule elementer også: som en ugletatovering som gir Lia skarpere syn og hørsel, at magi ikke er enkelt eller uovervinnelig: det trekker mye energi å praktisere. Dette er vel den novellen jeg likte minst så langt i antologien.



HECATE'S GOLDEN EYE AV P. N. ELROD

I had no need of an invitation to cross the threshold. Bram Stoker, go jump in a lake.

Fra side 199.

Novellen som er skrevet av redaktøren bak antologien. Novellen tilhører "Vampire Files-serien". Det er Chicago, juni 1937. Jack Fleming er vampyr og arbeider for sin venn og partner Charles Escott. De jobber i sitt eget detektivbyrå. De blir ansatt for å få tilbake en stjålet diamant som heter det samme som tittelen på novellen. Det sies diamanten inneholder en forbannelse og bringer god lykke om den blir respektert. Om en mann rører ved diamanten dør han. Som vampyr kan Jack Fleming blant annet bli usynlig og hypnotisere folk.

Stil og tone i teksten er gammelaktig, en svunnen tid. Det er en stille og kul tone. Litt sånn Sin City-stemning (filmene - jeg har ikke lest tegneserien). Mørkt. Det er hull i ett heller tynt plott. Novellen fant jeg kjedelig med mye dødtid. Jeg vet ikke helt hvor jeg har karakterene, er de til å stole på? Det er ekkelt; positivt gir det en ekstra nerve til den ellers dempende historien. Jeg likte avslutningen men novellen ga meg ikke det helt store for å si det slik.



BACON AV CHARLAINE HARRIS

Novellen jeg hadde ventet på! Hele grunnen til at jeg kjøpte og leste denne boka. I Bacon møter vi igjen vampyren Dahlia Lynley fra Sookie-serien, en nett liten men dødsfarlig sak i høye hæler. I den forrige novellen jeg leste av Harris fikk vi vite at Dahlia giftet seg med en varulv. I denne novellen får vi vite at han er blitt drept av en annen varulv. Nå skal Dahlia ta hevn!

Charlaine Harris er så flink med å skape karakterer. Hun treffer alltid spikeren på hodet. Jeg synes det er mye usannsynlig i etterforskningen til Dahlia og vennene hennes. Noe som liksom går igjen i hele denne antologien . . . Det blir for enkelt alt sammen. Etter å ha kommet et stykke i novellen er skuffelsen min et faktum. Novellen jeg har gledet meg til er en av de dårligste. Den er for kort, og for enkel. Fryktelig mørk og ondskapsfull er den også. Nei, Bacon ble for mye for meg . . .



SIGNATURES OF THE DEAD AV FAITH HUNTER

I’m going to check out the area. Stay here. If I don’t come back, that disproves the myth that vamps sleep in the daylight. You get your pal, Jane, to stake my ass if I come back undead.” “Your heart,” I said grumpily. “If you actually have one. Heart, not your ass.” 

Fra side 280.

Molly Meagan Everhart Trueblood er en jordheks. En familie på fem personer blir brutalt voldtatt og myrdet av en gjeng ville vampyrer ikke langt unna der hun bor. Sammen med karakteren Jane Yellowrock skal de prøve å hjelpe detektiv Braxton å lokalisere og drepe vampyrene før de dreper igjen. Jane Yellowrock er en heks og indianer som jakter på vampyrer til vanlig. Hun lever av dusørene hun får for hodene hun leverer inn. Hun har også evnen til å omgjøre seg til en puma.

Denne novellen er vel kanskje den av de i denne antologien jeg har likt best, selv om den er langt fra perfekt. Jeg synes historien går for raskt frem, og er forenklet (pga plassmangel?) Det er den beste novellen i samlingen og avslutningen er bra. Forfatter Faith Hunter skriver også under navnet Gwen Hunter. Novellen tilhører "The Jane Yellowrock Series" og den nye "Soulwood Series.



GINGER AV CAITLIN KITTREDGYE

My cousin flipped me the bird and walked away. I wish I could say that’s unusual for our family, but I’d be a liar. 

Fra side 307.

Denne novellen tilhører "Nocturne City-serien". Det er et maktskifte i hekseverdenen og det kriges om hvem som skal være på toppen i Nocturne City. Sunny Swann er en forsiktig, god heks med fårlig selvtillit som havner i midten av det hele, noe ufrivillig. Hennes søskenbarn  Luna er  detektiv og varulv, og hennes rake motsetning i selvbilde og utseende. Novellen ga meg ingenting særlig.



DARK SINS AV JENNA MACLAINE

Cin Craven er vampyr. Hun er omgjort til det av sin vampyrkjæreste Michael. De er i Venice i 1818. De reiser sammen med vampyrene Devlin og Justine. Sammen jakter de på onde, kriminelle vampyrer. Cin Craven og hennes følgesvenner blir kidnappet av en ond hekseklan. Hun er den eneste som kan redde dem. Før hun ble vampyr var hun heks; det er ikke vanlig at de som blir vampyrer får med seg sine magiske evner når de er omgjort - men Cin Craven har det.

Novellen tilhører "Cin Craven-serien".  Novellen overrasket meg på et tispunkt. Det synes jeg er bra. Den var ikke den verste novellen i samlingen . . .

I felt skin tear and bones break, not all of them his, but I didn’t stop until I ripped the still-beating heart from his chest. I looked down at it and then I threw my head back and laughed. 

Fra side 364.

Jeg synes hele denne antologien har vært tung å komme gjennom. Lang er den også, nærmere firehundre sider. Selve novellene er ganske lettleste; likevel blir antologien tung å komme gjennom da alle novellene tilhører forskjellige serier og univers. Det blir mye å holde styr på. Å hoppe fra en novelle til en annen med forskjellige karakterer er slitsomt. Jeg mener denne boken er gitt ut utelukkende for å tjene penger - ikke for at novellene stående alene er så gode at de bare må deles med verdenen. Hver novelle er som en liten smakebit og fungerer som en lokkende reklame for de tilhørende seriene. Jeg føler novellene er for spenningsdrevet; det ødelegger for  de korte fantasihistoriene da det skal skje så mye på kort tid. Da blir historiene forenklet og hastet.



Strange Brew av P. N. Elrod (Red.)
386 Sider
St. Martin's Griffin; 1 Original edition (July 7, 2009)
ASIN: B002LA0AAW
Nord-Amerika
Lest på engelsk
Bokkilde: Kjøpt selv
E-bok

Jeg har også en

musikkblogg

og en 

sitatblogg. 

A TALE OF TWO CITIES - LEST TRE GANGER

Soundtrack: platen Trafalgar av Bee gees.

It was the best of time, it was the worst of times,it was the age of wisdom,it was the age of foolishness,it was the epoch of belief,it was the epoch of incredulity,it was the season of Light,it was the season of Darkness,it was the spring of hope,it was the winter of despair,

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

Fra side 3.

Jeg har lest To byer før, på norsk. Første gangen jeg bestemte meg for å lese den lånte jeg den på biblioteket men leverte den tilbake med en gang ulest da jeg fant ut at den utgaven biblioteket hadde på norsk er forkortet. Jeg satte To byer på vent noen år etter det. I fjor tok jeg saken i egne hender og søkte etter en norsk oversettelse som ikke er forkortet. Jeg trodde jeg fant en på Finn.no. En brukt gammel utgave i to deler. Så feil kunne jeg ta. Leseropplevelsen ble grusom. Jeg leste boken ferdig men følte det var noe som ikke stemte. La meg sitere meg selv:

«Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt. Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.» 

Charles Dickens. Bildekilde.

Nå som jeg har lest To byer på engelsk, på nettbrett som jeg planla, kan jeg fortelle at jeg tok den norske oversettelsen på kornet. Alt jeg mistenkte stemte til hver minste detalj. Min utgave er kraftig forenklet, bearbeidet og det verste: forkortet! Jeg tok frem min norske fra bokhyllen og holdt den opp ved siden av den engelske og sammenlignet ord for ord. Resultatet er skremmende. Hele avsnitt og sider er kuttet ut av den norske. Blasfemi! Gru og skrekk! Hva slags folk er det som tillater noe slikt! Jeg synes ikke klassikere som er vanskelige skal forenkles, slik at de som ikke er så gode til å lese skal kunne lese dem. Da synes jeg heller de med lesevansker kan lese andre klassikere som er enklere og mer tilgjengelig. Det finnes da nok av dem. Jeg brukte over en måned på Two Cities. Den er tung og langdryg. Det var verdt det da. Det føltes bra etterpå. Jeg følte meg flink. Jeg har lest min første bok av Dickens på engelsk! Samtidig som jeg leste romanen på engelsk hørte jeg den på lydbok på mobilen med den gratise appen Libri Vox. Jeg lå hele tiden litt foran med lydboken. Det gjorde at engelsken ble lettere å lese. Det som er så fint med å lese engelsk litteratur med nettbrettet er at jeg da kan trykke på hvert ord jeg ikke forstår og opp kommer definisjonen! Himmelsk! Jeg kan nå si jeg har fortært klassikeren i tre omganger. På to språk og en gang som lydbok. Dickens har mer sjel på engelsk; mer poesi. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg synes det var lettere å lese Anna Karenina på engelsk enn Two Cities.

He was on his way to dig some one out of a grave.  

Fra side 9. 


Året er 1775. En mann som har vært levende begravd i en celle, i et tårn, gjenglemt med vilje eller uvitende blir reddet fra sitt fangenskap i Frankrike. Han gjenforenes med sin datter Lucy, en karakter i typisk Dickens-stil: en uskyldig, naiv, snill og vakker engel som alle elsker. Vakker å se på, vakker å lytte til. Det finnes ikke et dugg av ondskap i henne. Hun vekker empati og omsorg hos (nesten) alle hun møter. Noe firkantet kan vi si Lucy er. Hun er ingen brønn for å si det på den måten. Lucy tar med seg sin far tilbake til England.
Vi møter franske Charles (Lucys fremtidige ektemann) for første gang i retten i England senere der han blir feilaktig beskyldt for forræderi og terrorisme mot landet England. Lucy og hennes far møtte Charles for første gang i båten fra  Frankrike til England; de blir tilkalt som vitner i retten. Charles Darney blir frikjent i retten; mest på grunn av Miss Lucy Mannets innlevelse og følsomme ynde; hun tiltrekker seg hele rettsalens oppmerksomhet, hennes medfølelse og medynk med den siktede Charles smitter over på juryen. Charles er reddet og blir en fast besøkende hos Lucy og hennes far Doktor Mannet.

I have been free, I have been happy, yet his Ghost has never haunted me! 

Fra side 17. 


Charles er reddet for øyeblikket. Men lykken varer ikke lenge. Den Franske Revolusjonen bryter ut i Frankrike og Charles er dum nok til å dra tilbake til sitt hjemland Frankrike for å prøve å redde en venn. Dette vil å katastrofale følger for ham og hans familie.
Det er kjent at Dickens ikke beskriver den Franske Revolusjonen fullstendig eller korrekt. Det tviler jeg ikke på er sant. Han gjør det veldig enkelt for seg selv; krigen og revolusjonen er svært forenklet og svart/hvit. For eksempel er det så å si bare i disse stedene karakterene beveger seg: en vinbar i Frankrike, leiligheten til Lucy og hennes far, fengselet der Charles blir holdt, fengselet der Doktor Mannett ble holdt og banken Tellson. Han har zoomet inn på disse stedene, men hele Frankrike eller England er beskrevet heller overflødig. Det er litt klaustrofobisk. Skriver hun som nesten ikke har vært ut av leiligheten på flere måneder (overdriver litt, har vært ute altså, men er mest inne, må skjerpe meg).

Even been kicked? Might have been. Frequently? No. Ever kicked downstairs? Decidedly not; once received a kick on the top of a staircase, and fell downstairs of his own accord. 

Fra side 42. 

Dickens setter alt på spissen som vanlig: det gode er bare godt. Det onde er bare ondt. Her er ingen gråfarger eller andre nyanser. Svart hvitt. Pandabjørn. Det er mange karakterer. De er alle stødige og sterke individer (bortsett fra Lucy som føles mer som en pappfigur). Alle har de hver sin troverdige bakgrunnshistorie og liv. Det er dette jeg ser på som To byers sterkeste egenskap. Når jeg vet hva som skjer hele tiden i fortellingen (lest den før på norsk og ligger foran med lydboken) legger jeg mer merke til språket enn noe annet. Språket! Språket! Flytende, rytmisk, poetisk, beskrivende og vakkert. Språket er bedre enn historien i seg selv. To byer tok lang tid, den krevde konsentrasjon og føltes mye lengre enn den faktisk er!


To ord jeg lærte meg ved å lese denne romanen:
Incommodius -  is an adjective that describes something that is uncomfortable or inconvenient
Sculleries - a small room off the kitchen, usually in a very old, very British home.

Av Dickens har jeg lest fra før (bare på norsk):

Den gamle antikvitetsbutikken
Pickwick Klubben (elsk!)
Store forventninger
Mysteriet Edwin Drood (elsk!)
Vår felles venn


Har du lest Dickens? Hva har du lest? På engelsk eller norsk? Som bok eller lydbok? Som papir eller nettbrett/lesebrett/bærbar/stasjonær?


A Tale of Two Cities av Charles Dickens
341 Sider
ISBN: 1481820672
Publisher: Public Domain Books  (December 1, 2010)
Originalt utgitt i 1859
Kilde: Lastet ned lovlig og gratis med Kindle-appen
E-bok 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG