Har faktisk 4 titler å skrive om siden sist: Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz, 2 bind om Lille Sprint og jeg har fullførte femte og siste Mosebok! Men en bok om gangen.
Dette er fjerde bok om Lisbeth Salander (om du synes det er greit en annen forfatter fortsetter der en annen begynte med hele tre bøker. Hvis du ikke synes det er greit blir vel dette en slags bok #1 om Lisbeth). Selv synes jeg ikke det er greit egentlig. Så er det ikke like bra som de originale bøkene heller, heldigvis. Men det er ikke dårlig heller...
Fra notatboken min:
Fra notatboken min:
Kommet til side 131 og er forvirret. Et intrikat plott og mange karakterer. Øyner ikke helheten enda. Spyr ut av seg navn på hver en side.
Videre:
Kommet til side 185. Så langt bærer det preg av tvangslesning. I boken går alt så tregt, det er vanvittig mange navn å holde styr på. Plottet med datavitenskap og hacking er ikke så spennende.
Som vanlig i Millenium-universet løser Lisbeths penger alt. Alle problemer og utfordringer forsvinner. Det er for lettvint og kjedelig. Det er lenge siden jeg leste de første tre bøkene (2011 - som jeg leste på en uke til sammen!) men jeg husker at for ei som ikke kunne noe om hacking klarte Stieg Larsson å gjøre meg interessert, og mestrer å gjøre ett for meg dølt tema kult og spennede. Det klarer ikke Lagercrantz. Når det er sagt så er det ikke helt mørkt. Jeg ga boka tross alt terningkast 3 på Bokelskere.
Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2015
Første gang publisert av Norstedts Agency i 2015
ISBN 978-82-05-48305-7
483 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbutikk (posesalg)
