Viser innlegg med etiketten Ruth Lillegraven. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ruth Lillegraven. Vis alle innlegg

tirsdag 2. januar 2018

DIKTET 58 AV RUTH LILLEGRAVEN



58

ut kom de til slutt
med hud og hår og negler
og de likna slett ikkje meg, eg 
skjøna ikkje kven de var eller kvar
de kom frå, det fekk meg berre til å elske 
dykk endå meir, men ein dag, då eg sat der på
golvet, blant smokkar og bleier og tepper og leiker
og dyr i gult og grønt og raudt som spela gamle songar
om igjen, tok de begge tak i meg og reiste dykk opp, til
hovuda dykkar var på høgd med skuldra mi, de stod der
på kvar si side av meg, med høge stemmer og misnøgde
andlet byrja de å rope til meg, eg kjende pusten mot 
halsen min, og brått visste eg kvar de kom 
frå, brått visste eg kven de var


Diktet 58 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven, på side 107. 


Jeg har også en Musikkblogg

mandag 1. januar 2018

DIKTET 50 AV RUTH LILLEGRAVEN


veke 27:
blodårene på 
magen og brysta 
som eldgamle
blå greiner

denne brune
smale stripa
heile vegen
frå håra eg 
ikkje lenger
ser, og opp til 
mellomgolvet

ei loddrett
ekvatorline
mellom 
dykk

og så desse
underjordiske
ristingane

bølgjene
når de bryt
dykk mot 
overflata 

som turnarar
som isbrytarar
som roterande
turbinar

om kvelden kjem 
jordmødrene for 
å lytte på dykk

då
galopperer
to små hjarte
bortover ei 
hemmeleg
slette i eit 
land ingen 
kjenner


Diktet 50 er å finne i diktboka Urd av Ruth Lillegraven på side 93. 


Jeg har også en Musikkblogg



lørdag 23. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #23



39

eg er ei 
russisk dokke
det er to menneske 
inni meg, to menneske
enno ingen kjenner, to 
klumpar av blod
og kjærleik 

måtte
de bli gode
og audmjuke
kjenne tyngda
av vårane
og vintrane, av 
sola i regnet
og regnet
i sola

måtte de
sjå avtrykka
i fjella og 
andleta
i andleta

kjenne
lukta av alle 
menneska som 
ein gong har 
levd her 


Fra side 78 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven 

Jeg har også en Musikkblogg



fredag 22. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #22



fine pusen, set slåa på døra, lissipus framfor meg opp 
bratte smale trappa, alt er mørkt, men alt er trygt, no
skal vi inn i lampegløden, ned i teppehimmelen og 
lissipus skal liggje over føtene mine og male, og 
gjennom tynne gardiner skal månen lyse
sin kjærleik over oss


Fra side 58 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven. 


Jeg har også en Musikkblogg

torsdag 21. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #21



ved vindauget har 
eg bordet og symaskina 
ein stol til meg og ein til 
dei som kjem, eg har seng
og kiste og eit skåp med 
klede, eg har omn både
oppe og nede, eg har
utsikt til vatnet, eg 
treng ikkje meir

og så er 
det ho som ligg
i vindaugskarmen på 
vadmålsteppe, med haka
på potane og mel så glad
lissipus heiter ho, kjetto 
seier eg når det kjem 
folk 

no løftar ho haka og slikkar 
handbaken min, tilsøvnen tek 
henne, og hovudet, med fuktig
nase og kitlande verhår, legg seg
over potane, øyretippane framleis
vare for alle lydar utanfrå, som då
sjur i går svinga ljåen, lissipus låg
samankropen i sengemørkret
og øyra virra

men 
singermaskina
og ho er dei beste 
vener, dei mel 
saman her i 
glaset mitt

eg treng 
ikkje meir


Fra side 46 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven. 


Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 20. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #20


1910

himmelen
er her framleis
lyseraud og grå 


eg løftar ned 
perlemorskyene
spinn ein tynn 
tråd av dei 

hentar 
spindelvev
frå kroken 
over senga 

solgullet
som glinsar
i vasskorpa

skimmeret
i skinnet
på fisken 

løvetannulla
som dansar
gjennom 
tunet 

nervane 
i bjørkeblada
der dei vrengjer 
seg i vals med 
vinden 

tråden 
ligg mellom 
fingrane mine 
stram og 
skjør 


Fra side 42 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven.


Jeg har også en Musikkblogg

fredag 8. desember 2017

URD AV RUTH LILLEGRAVEN

lengta ho etter
dette som vi har 

som vi nesten  
gløymer at  
vi har 

denne  
bregnegrøne 
fugleungemjuke 
tråden som spinn 
mellom oss 

Fra side 12.


Enda en fin diktbok har jeg lest, også den ga jeg terningkast fem på Bokelskere.no sammen med Over elven Tweed av Bergsvåg (2010). Urd har jeg lest om hos mange, mange bokbloggere i Norge, sjeldent har en diktbok fått så mye puplisitet og anmeldelser i media. Hurra for det! Det kjøpes og selges alt for lite poesi i Norge, så Urd var med og slo et slag for poesien: Opp og frem!  Urd vant bokbloggprisen 2013 i kategorien Åpen klasse.

Min utgave mener jeg at jeg har kjøpt selv, som ny. På fremsiden er det klistret en liten grønn klistrelapp fra Norli med den nette sum av 49,- kroner, tydeligvis var den på salg og nå som boka er lest kan jeg si at den er verdt mer enn en femtilapp ja. Boka har en myk innbindning og er tung å holde i; mange sider har den, 117, men vekten tilsier flere. Ruth Lillegraven (1978) skriver på nynorsk i Urd - jeg mener å huske å ha lest at Ruth ikke bare skriver nynorsk - men at hun bruker gamle "utgåtte" ord, og at hun har også skapt helt nye ord; boka er lest og det var ikke så ille, mulig jeg husker feil og at det vanskelige språket kommer fra en av hennes andre utgivelser. Lillegraven har gitt ut tretten titler og den nyeste kom ut i 2017.


og himmelen 
er ei myr 
 
eit 
tjern 
utan  
both


Fra side 18.


Jeg fikk ikke sove igjen, vinteren 2017 har vært ekkel på søvnviset, når jeg ikke får sove leser jeg ofte dikt (eller en annen sjanger som ikke er så tung og som ikke er så lang). Dette er dikt som forteller en historie, det kan minne mer om en novelle noen steder. Cecilia arver huset som først en jente bodde i, så ble hun en ung kvinne før hun ble en dame som bodde i det samme huset hele livet, hun er oppkalt etter henne, Seselja som jobbet som syerska og sydde for hele bygda.


Selsja Hansdotter 1897-1975. Urd er en sang. Hjerteskjærende vakkert hvordan katten holder Seselja med selskap, hun som ikke ble gift eller fikk barn, hun som bodde alene hele livet. Det er ikke alle ord jeg forstår - men jeg forstår det meste. Dette er en stille og var fortelling vest i Norge om to kvinner på to forskjellige tidspunkt. Du hører musene i veggen og vingene til flaggermusene på kvisten, katten maler på fanget. Du ser det hvite heklateppet, og også føler tyngden av det på kroppen. Seselja er en sann introvert, en medsøster i klubben. Alene er hun, uten barn.


bror min blir fødd 
eg ser han gjennom  
nykelholet, blodig 
og fæl

eg går i skogen



Fra side 28.


Vanligvis leser jeg ut diktbøker på en dag eller to men denne tok meg lengre den er mektig i sine vers. Stusset og gikk i skogen litt og kom frem til at det er for den er kjedelig i sin stillhet, den er vakker i sin stillhet også, men kjedelig; ja. Den tok seg opp mot slutten, den delen liker jeg best, skjønn og morsom om en annen. Humoristiske skildringer om graviditeten og barna. De gravide diktene er virkelig de beste for meg. De fikk meg til å le og nesten grine (greit, jeg grein) og jeg har aldri hatt barn. Men jeg har spist mye sjokolade og kan kjenne igjen følelsen av å være en ballong og å være sengeliggende.


mor mi  
steikjer kotelettar 
til lapskausen, lagar 
sundagslukt i huset

i morgon 
skal ho tilbake 
dit seseljas  
hus er 

mor dykkar 
ligg bak blafrande 
rullegardiner, med 
ei dyne mellom 
beina og  
græt


mor dykkar 
er eit havarert 
cruiseskip 
i sideleie 
med ein 
kujon til 
kaptein


det er to 
og ein halv 
månad til  
termin 

mor dykkar 
ynskjer dykk ut 
og skammar  
seg 



Fra side 101. 


Selv om Urd er kjedelig for meg i midten er den virkelig god denne boka; den er fylt opp av klistrelapper sitater markert. Jeg ser på antall bokelskere som har Urd i samlingen sin på Bokelskere (93 individer) og jeg ser på boken jeg lytter til i disse dager når jeg ligger i sengen (Silkeormen av Robert Galbraith, 188 individer); det er dumt det skal være slik, at dikt ikke leses så mye av, ikke er så vanlig å ha på nattbordet, i veska, lånt med bibliotekskortet, snakket og skrevet om. Men Urd er skrevet om da i det minste. Masse.
Urd er på nynorsk og den er tilgjengelig å lese. Den er ikke så magisk som jeg kanskje trodde men veldig, veldig fin. Den vant Brageprisen i 2013. Nå skal Kine, min venninne få den fordi hun ville ha den. Alt for mange bøker har jeg. Les en bok og la den vandre.

Aj, når skal jeg lese ferdig Lolita av Nabokov da, har liksom aldri spesielt lyst til å plukke den opp. Det blir med denne tvangslesningen Lolita og meg.


skjelv 
på hånda, i  
røysta og i knea 
men har framleis 
fjell i blikket 


Fra side 16. 


Urd av Ruth Lillegraven
Dikt
2013 Tiden Norsk Forlag
Myk innbindning
ISBN 978-82-10-05302-2
117 Sider
Norge
Bokkilde: kjøpt selv, som ny





KILDER:

Jeg har lånt omslaget fra her

Oversikt over vinnere av bokbloggprisen

Oversikt over forfatterens utgivelser




Jeg har også en Musikkblogg