dette som vi har
som vi nesten
gløymer at
vi har
denne
bregnegrøne
fugleungemjuke
tråden som spinn
mellom oss
Fra side 12.
Enda en fin diktbok har jeg lest, også den ga jeg terningkast fem på Bokelskere.no sammen med Over elven Tweed av Bergsvåg (2010). Urd har jeg lest om hos mange, mange bokbloggere i Norge, sjeldent har en diktbok fått så mye puplisitet og anmeldelser i media. Hurra for det! Det kjøpes og selges alt for lite poesi i Norge, så Urd var med og slo et slag for poesien: Opp og frem! Urd vant bokbloggprisen 2013 i kategorien Åpen klasse.
Min utgave mener jeg at jeg har kjøpt selv, som ny. På fremsiden er det klistret en liten grønn klistrelapp fra Norli med den nette sum av 49,- kroner, tydeligvis var den på salg og nå som boka er lest kan jeg si at den er verdt mer enn en femtilapp ja. Boka har en myk innbindning og er tung å holde i; mange sider har den, 117, men vekten tilsier flere. Ruth Lillegraven (1978) skriver på nynorsk i Urd - jeg mener å huske å ha lest at Ruth ikke bare skriver nynorsk - men at hun bruker gamle "utgåtte" ord, og at hun har også skapt helt nye ord; boka er lest og det var ikke så ille, mulig jeg husker feil og at det vanskelige språket kommer fra en av hennes andre utgivelser. Lillegraven har gitt ut tretten titler og den nyeste kom ut i 2017.
og himmelen
er ei myr
eit
tjern
utan
both
Fra side 18.
Jeg fikk ikke sove igjen, vinteren 2017 har vært ekkel på søvnviset, når jeg ikke får sove leser jeg ofte dikt (eller en annen sjanger som ikke er så tung og som ikke er så lang). Dette er dikt som forteller en historie, det kan minne mer om en novelle noen steder. Cecilia arver huset som først en jente bodde i, så ble hun en ung kvinne før hun ble en dame som bodde i det samme huset hele livet, hun er oppkalt etter henne, Seselja som jobbet som syerska og sydde for hele bygda.
Selsja Hansdotter 1897-1975. Urd er en sang. Hjerteskjærende vakkert hvordan katten holder Seselja med selskap, hun som ikke ble gift eller fikk barn, hun som bodde alene hele livet. Det er ikke alle ord jeg forstår - men jeg forstår det meste. Dette er en stille og var fortelling vest i Norge om to kvinner på to forskjellige tidspunkt. Du hører musene i veggen og vingene til flaggermusene på kvisten, katten maler på fanget. Du ser det hvite heklateppet, og også føler tyngden av det på kroppen. Seselja er en sann introvert, en medsøster i klubben. Alene er hun, uten barn.
bror min blir fødd
eg ser han gjennom
nykelholet, blodig
og fæl
eg går i skogen
Fra side 28.
Vanligvis leser jeg ut diktbøker på en dag eller to men denne tok meg lengre den er mektig i sine vers. Stusset og gikk i skogen litt og kom frem til at det er for den er kjedelig i sin stillhet, den er vakker i sin stillhet også, men kjedelig; ja. Den tok seg opp mot slutten, den delen liker jeg best, skjønn og morsom om en annen. Humoristiske skildringer om graviditeten og barna. De gravide diktene er virkelig de beste for meg. De fikk meg til å le og nesten grine (greit, jeg grein) og jeg har aldri hatt barn. Men jeg har spist mye sjokolade og kan kjenne igjen følelsen av å være en ballong og å være sengeliggende.
mor mi
steikjer kotelettar
til lapskausen, lagar
sundagslukt i huset
i morgon
skal ho tilbake
dit seseljas
hus er
mor dykkar
ligg bak blafrande
rullegardiner, med
ei dyne mellom
beina og
græt
mor dykkar
er eit havarert
cruiseskip
i sideleie
med ein
kujon til
kaptein
det er to
og ein halv
månad til
termin
mor dykkar
ynskjer dykk ut
og skammar
seg
Fra side 101.
Selv om Urd er kjedelig for meg i midten er den virkelig god denne boka; den er fylt opp av klistrelapper sitater markert. Jeg ser på antall bokelskere som har Urd i samlingen sin på Bokelskere (93 individer) og jeg ser på boken jeg lytter til i disse dager når jeg ligger i sengen (Silkeormen av Robert Galbraith, 188 individer); det er dumt det skal være slik, at dikt ikke leses så mye av, ikke er så vanlig å ha på nattbordet, i veska, lånt med bibliotekskortet, snakket og skrevet om. Men Urd er skrevet om da i det minste. Masse.
Urd er på nynorsk og den er tilgjengelig å lese. Den er ikke så magisk som jeg kanskje trodde men veldig, veldig fin. Den vant Brageprisen i 2013. Nå skal Kine, min venninne få den fordi hun ville ha den. Alt for mange bøker har jeg. Les en bok og la den vandre.
Aj, når skal jeg lese ferdig Lolita av Nabokov da, har liksom aldri spesielt lyst til å plukke den opp. Det blir med denne tvangslesningen Lolita og meg.
skjelv
på hånda, i
røysta og i knea
men har framleis
fjell i blikket
Fra side 16.
Urd av Ruth Lillegraven
Dikt
2013 Tiden Norsk Forlag
Myk innbindning
ISBN 978-82-10-05302-2
117 Sider
Norge
Bokkilde: kjøpt selv, som ny
117 Sider
Norge
Bokkilde: kjøpt selv, som ny
KILDER:
Jeg har lånt omslaget fra her
Oversikt over vinnere av bokbloggprisen
Oversikt over forfatterens utgivelser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!