tirsdag 16. juni 2015

Tilfeldig



Jeg tror, når jeg ser på det jeg har lest, at det kan virke tilfeldig. Men ingenting er tilfeldig med meg.



onsdag 3. juni 2015

DILLER I MAI 2015



Mai har vært en utrolig fin måned. Jeg avsluttet måneden med å drikke meg virkelig drita og danse på konserter og feire bursdagen til meg og en venninne på Steinkjer Pønk Festival. Fra nå av har jeg bestemt meg for at Jæger skal være min fremtidige dille. Fy faen så godt det er. Virkelig rensker opp grumsen i halsen.

Jepp. Jeg har blitt syk IGJEN. Forrige gang? I PÅSKA.


Den første uken i juni har jeg blitt 25 år gammel. Nok et år jeg ikke er skrekkelig død. Du verden, her går det fremover. Jeg har også latt være å møte opp til min psykiatriske sykepleier for å snakke om meg selv fordi jeg sov så dårlig om natten fordi jeg hostet fordi fordi fordi.

Vel vel, juni begynner med utfordringer men jeg skal klare dem som jeg klarer alt annet her i livet som jeg må klare. Annet jeg har gjort den første uken i juni er å kjøpe et maleri og å øke friviligarbeidet videre denne måneden. Alt dette har jeg klart å gjort uten å løfte meg opp fra sofaen. Jeg imponerer.


Her er dillene mine denne måneden: 


1. Bruce Jenner som nå er blitt Caitlyn Jenner. For et mot!!!

2. Hvite sko.

3. Ikke lese noe særlig.

4. Kjøpe nye klær. Med god samvittighet for alt nesten er hullete og mange år gammelt

5.Vaske klær, tepper, sofaputetrekk, gardiner, gulvtepper, alt!

6. CD-plater fra 1968 (hurra for Spotify og Youtube)

7. Cookies.

8. Sportsluch

9. Gå tur langs sjøen og elva

10. Klippe hundenegler litt etter litt. Helt selv! Stolt.

11. Børste hund som røyter ned hele leiligheten

12. Ikke ta oppvasken. Seriøst.

13. Arbeider igjen, hurra!

14. Keeping Up With The Kardashians

15. Stilen til Kylie Jenner

16. Jeg oppdaget at Jennifer Connelly og Demi Moore ikke er samme menneske.

17. Se filmer jeg har arvet fra Kine (google Winthervarme)

18. Jeg har sett 22 filmer i mai

19. Mad Max: Fury Road på kino. FY FAEN SÅ JÆVLIG BRA

20. Å utbryte: AT DET GÅR AN. Det gjør jeg til alt folk sier. Jeg har blitt virkelig dramatisk.









mandag 1. juni 2015

TILLITSMANNEN AV EINAR GERHARDSEN OG TRULS GERHARDENS - BOKA DATT I FANGET PÅ MEG


Bildekilde.


HAR DU GJORT DITT BESTE, KAN DU BARE LEGGE I VEI.


Fra side 97. 


Tillitsmannen var ikke på noen leseliste, jeg hadde ikke planlagt å lese den, faktisk visste jeg ikke den fantes. Det er en av de bøkene som alle har lest og som ingen har lest. Jeg var ute og gikk med hunden, så stoppet en bil og to kontakter av meg hoppet ut for å slå av en prat. Og hilse på hunden som forresten var helt umulig den dagen. Dette var på torget midt i byen så jeg husker det godt. Det er den siste plassen man vil treffe kjentfolk og slå av en prat når en vil hjem. Boff voff voff. Ikke noe vits å sende ut dempa signaler til hunden for det er for mange mennesker som går forbi, biler som kjører forbi. Det var bare å kontrollere hund på gammelmåten som ikke når kjernen på problemet men som fungerer der og da. Hysj! Flink! Stå i ro! Ikke bjeff på sykkelen derrrr. Sånn ja. Osv. Uansett. folka kjenner jeg gjennom en frivillig organisasjon. Etter noen måneder med frivillig arbeid ble jeg spurt om jeg ville ha et tillitsverv. Jeg takket ja og ble varamedlem noen måneder før jeg ble styremedlem. Dette var jeg i et års tid. Nylig meldte jeg med ut, faktisk i tiden jeg leste denne boken men de to hendelsene har ingenting med hverandre å gjøre. Jeg har rett og slett ikke tid og energi til å delta i møtene i styret lengre. Jeg gjør samme arbeidsmengde, tidvis mer, har de samme oppgavene. Forskjellen nå er at jeg slipper å delta i møter. Det er deilig. Er det noe jeg har lært av erfaring og som jeg også leste i denne boken: du må virkelig brenne for det du holder på med, du må brenne for tillitsvervet ditt. Når du ikke brenner mer må du melde deg ut eller hive på mer ved. 
Hun som kastet boka i hendene på meg satt i styret sammen med meg. Samme med hun andre. Og slik kjenner jeg dem. 


Faren, politikeren, statsministeren Einar Gerhardsen. Bildekilde.

Tillitsvervet var mitt første møte med organisasjonsarbeid. Jeg lærte mye. Denne boken skulle jeg ønske jeg visste om i begynnelsen av arbeidet mitt. Men bedre sent enn aldri. Tillitsboken er en håndbok for tillitsvalgte. I den er det oppskrifter, fasiter på hvordan det skal være og foregå. Det er nemlig regler og retningslinjer. Ryddig. Det er klart det ikke er direkte spennende og fyldig lesestoff. Så jeg tok meg god tid og leste et kapittel om gangen. Boka er på litt over hundre sider og er en nett liten sak. Alle som har et styreverv skulle lese denne. Jeg vet (så det på Instagram, hurra for Hashtags) den brukes i pensum på høyere skole. Boka er unngåelig. Den må leses og det må læres. 

Truls Gerhardens er Einar Gerhardens sønn. Han har revidert boka. Modernisert den. Den kom ut for første gang i 1931 og har siden da blitt gitt ut en rekke ganger. Einar tilhørte arbeiderpartiet og arbeidet hardt for demokrati. Han var svært politisk aktiv og er i dag fortsatt et forbilde for utrolig mange. Frivlig arbeid er noe jeg har kommet til å sette høyt. Mennesker som driver med dette, om det så er LO, politikk, dyrevern, naturvern, idrett: de har min dypeste respekt. 

Boka er ganske raskt lest, stoffet er superviktig og lærerikt. Det hender den mater meg som leser med teskje. For eksempel: 


Fra side 91. 


Nå er jeg fornøyd med å ha lest i hvert fall en sakprosa i år! 



Tillitsmannen av Einar Gerhardsen 
Revidert av Truls Gerhardsen 
9. Utgave, 5. opplag, 2009
103 Sider 
ISBN 978-82-05-36776-0
Kilde: Låner av en venn 









Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 



lørdag 23. mai 2015

SKUESPILLERE JEG IKKE LIKER #2



Jeg har gjort dette før. Denne gangen er det bare menn jeg ikke liker. Sist var det også det, bortsett fra en dame. Hjelp, er jeg ikke hetro lenger? Eller er jeg så hetro at jeg ser bare filmer med menn? Uansett: 


1. Elijah Wood. Jeg liker deg bare som Hobbit.

Elijah Wood, why are you so gorgeous?
























2. Edward Burns. Du har slik en svak, pinglete stemme.

Ben Affleck seems like a really honest, genuine husband, father, and all around good person. I could see myself marrying someone like him one day.


3. Kevin Smith. Jeg hater deg for å ha laget og brukt penger på filmen Tusk.

Kevin Smith | by Raphael Mazzucco
Bildekilde. 





















4. Justin Long. Jeg har aldri likt deg og du vil for alltid være en hvalross i mine øyne.

I have such a strange crush on Justin Long, there goes paul rudd syndrome again
Bildekilde. 


























5. Paul Giamatti. Jeg liker ikke å se deg i en film, eller noe annet men du er sikkert en trivelig person i virkeligheten.

Bildekilde.


















6. Freddy Rodriguez. Du er så kort og ser så lur ut. Som en lillebror som har putta kløpulver i trusa til noen. Voks opp.

Bildekilde. 





 

















søndag 17. mai 2015





Om morgningen den syttende mai sang fuglene over byen.En kullemper som hadde hatt nattarbeide vandrer opp fra bryggene med sin spade på akselen, han er svart, trett og tørst, han skal hjem. Og mens han vandrer hjemover begynner byen å våkne, et og annet gardin rulles opp, et og annet flagg stikkes ut av vinduene; det er fest og syttende mai.


Fra romanen Ny Jord av Knut Hamsun. 



onsdag 13. mai 2015

JOKEREN - MIN FØRSTE BOK AV LARS SAABYE CHRISTENSEN



Min utgave, jeg skannet fremsiden. Den har ikke
omslag, men tror den må ha hatt det en
gang. Finere slik da, lyseblå. 


Jeg hadde vært død i fem dager og følte meg i fin form. 


Fra side 16.



Jeg arvet boken Jokeren av stefaren min. Jeg hadde så klart hørt om Saabye men aldri lest noen bøker av ham. Jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg begynte på denne boken. Det er spennende med de bøkene som du antagelig ikke hadde lest om det ikke hadde vært for at du blir de gitt av noen du kjenner. En morgen finner hovedpersonen Hans Georg. Windelband Aftenposten utenfor døren sin. Han abonnerer ikke på noen avis. I dødsannonsene står det at han er død. Han ringer sin venn Slakteren. Han råder ham til å ta seg en ferie. Hans leier seg et rom rett opp i gaten mens han prøver å finne ut hvem som har iscenesatt hans død.



Å, livet mitt var som moderne kunst, kaos, kaos og masseprodusert. 


Fra side 71.



Forfatteren. Bildekilde. 
Hans har ingen dørskilt og ikke noe navn på postkassen sin. Han har ingen personlige eiendeler. Han er en mann i midten av tjueårene som begynner å bli tykk. Ingen familie og ingen nære venner. Han er et mysterium for oss. Mange svar får vi men likevel er han ikke lett å bli klok på. Det viser seg han er litt av en kampkjempe som kan å slå  fra seg og har flere knep i ermet. Og han er ikke dum. En joker. Som historien beveger seg fremover går det frem at han har en kriminell bakgrunn med fengsel og dop. Hans drar å ser på liket av seg selv. Heldigvis er det ikke ham. Liket er så og si ugjenkjennelig. Hvem har tatt hans sted? Og hvem har lagt ham der? Han graver og leter, prøver å komme til bunns i dritten. I mellomtiden er det noe med Slakteren, han er liksom alltid der, passer på han, spionerer på ham, vet alt. Mystisk.



Jeg kan ikke unngå å dra paralleller til en av de siste bøkene jeg leste: På vegne av venner. Det er en samling essay som handler om begravelser der ingen møter opp. Som begravelsen til Hans. Han har heller ingen venner eller familie. Om ikke det er nok er også denne bokens handling i Oslo og det er i en av de samme kirkene som nevnes i På vegne av venner som Hans begraves i. Hva er sjansen for at jeg leser disse to rett etter hverandre? Jævlig liten, for På vegne av venner snek seg frem i lesekøen på utspekulert vis og var på ingen måte planlagt å leses i år.



Lørdag forsvant og det ble søndag. Tok man tiden til hjelp, gikk den også. 

Fra side 114.



Jeg har ikke lest noe annet av Saabye, jeg kan ikke sammenligne eller uttale meg om dem. Men Jokeren er mørk. Beinsvart. Kaffesvart. Jeg elsker mørke bøker (Etgar Keret, min helt). Jeg elsker det tragikomiske, svart, mørk humor. Men Jokeren er for svart for meg. Den er trist. Det er hardt dopmiljø i Oslo i tiden historien beveger seg i. Det er vinter og kaldt og de som begynte som hippier og røykte gress har nå kommet så langt at de har gått over til hardere saker som sprøyter. Ensomhet og vennskap og kjærlighet som har gått tapt. Trist. Hele greia overrasker meg med å bli en krimroman. Det som begynner som en litt ustrukturert søken etter svar blir actionfylt og voldelig. Et lite, sart maleri av en bok blir en svart vegg med røde og grå fargeklatter dramatisk kastet på seg. Jeg likte begynnelsen bedre enn avslutningen. Språket er bra! Sykt bra! Saabye er kjempe morsom og knaller til med et særpreget og godt språk. Ikke minst er det korte og saklige setningen og det er jeg glad i (Etgar Keret, min helt). Et godt, lekent og fantasifullt alfabet. Det er annerledes fra noe jeg har lest før, og det er bra for jeg har lest mye (men langt fra nok).



Eplet faller ikke langt fra stammen. Men etterpå er det ingenting i veien for at det kan trille langt bort. 


Fra side 125.


Jeg har planlagt å lese to romaner til av Saabye i år: Blodets bånd og Sneglene. I følge en kilde på nettsiden Bokelskere.no dukker Hans opp i disse to. Andre bøker av Saabye jeg har på leselisten (men ikke skal lese i år) er Beatles, Amatøren, Modellen, Mann for sin katt og Masketblomstfamilien. Han har skrevet så mye!



Har du lest Jokeren? Har du lest noe annet av Saabye? Har du noen bøker av ham på leselista?



Jokeren av Lars Saabye Christensen
J. W. Cappelens Forlag a.s 1981
217 Sider
ISBN 82-02-04571-1
Kilde: Min egen
Roman



Mitt eget. Tok bilde mens jeg leste Jokeren. 



Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 


Jeg har dilla på Kylie Jenner for tiden.
Selv om det var JEG som brukte blå parykk på
festival først. Adresseavisa er mitt vitne. Og alle
andre som var på den festivalen ca. 

mandag 11. mai 2015

FØDSELSAGSDIKTET TIL ANNE FRANK FRA FAREN HENNES PIM



Som den yngste av alle, men temmelig stor,
har du det ikke lett, for jeg vet at du tror
alle vil oppdra deg som om de var mor.
«Vi har erfaring! - Lær det av meg.»
«Vi har opplevd mye - langt mer enn deg.
Og vi vet best hva du vil, hva du kan.»
Ja, ja, slik kommer det daglig fra alle mann.
Våre egne feil er ikke så store,
det er dine som skal opp på bordet.
Formaninger får du, må høre mye
som du sikkert føler er bare bryet.
Vi kan ikke alltid si du har rett,
livet er gi og ta og bruke sitt vett.
For husfredens skyld må vi alle ville
ta til oss mangt som en bitter pille ...
Det året som nå er over for deg,
har du brukt til å gå en nyttig vei.
Du har lært og lest og arbeidet svært,
så kjedelig kan det ikke ha vært.
Men klærne dine, jeg hører deg spørre:
Hva skal jeg gå med? Jeg blir bare større.
Alt hva jeg har er for kort og trangt.
Og skoene gir meg store blemmer.
Ja, når en som du skyter i været,
blir allting for lite, det må alle lære.
 



Fra side 137 i Anne Franks dagbok.



Anne Frank. Bildekilde.