TILLITSMANNEN AV EINAR GERHARDSEN OG TRULS GERHARDENS - BOKA DATT I FANGET PÅ MEG

Bildekilde.

HAR DU GJORT DITT BESTE, KAN DU BARE LEGGE I VEI.

Fra side 97. 

Tillitsmannen var ikke på noen leseliste, jeg hadde ikke planlagt å lese den, faktisk visste jeg ikke den fantes. Det er en av de bøkene som alle har lest og som ingen har lest. Jeg var ute og gikk med hunden, så stoppet en bil og to kontakter av meg hoppet ut for å slå av en prat. Og hilse på hunden som forresten var helt umulig den dagen. Dette var på torget midt i byen så jeg husker det godt. Det er den siste plassen man vil treffe kjentfolk og slå av en prat når en vil hjem. Boff voff voff. Ikke noe vits å sende ut dempa signaler til hunden for det er for mange mennesker som går forbi, biler som kjører forbi. Det var bare å kontrollere hund på gammelmåten som ikke når kjernen på problemet men som fungerer der og da. Hysj! Flink! Stå i ro! Ikke bjeff på sykkelen derrrr. Sånn ja. Osv. Uansett. folka kjenner jeg gjennom en frivillig organisasjon. Etter noen måneder med frivillig arbeid ble jeg spurt om jeg ville ha et tillitsverv. Jeg takket ja og ble varamedlem noen måneder før jeg ble styremedlem. Dette var jeg i et års tid. Nylig meldte jeg med ut, faktisk i tiden jeg leste denne boken men de to hendelsene har ingenting med hverandre å gjøre. Jeg har rett og slett ikke tid og energi til å delta i møtene i styret lengre. Jeg gjør samme arbeidsmengde, tidvis mer, har de samme oppgavene. Forskjellen nå er at jeg slipper å delta i møter. Det er deilig. Er det noe jeg har lært av erfaring og som jeg også leste i denne boken: du må virkelig brenne for det du holder på med, du må brenne for tillitsvervet ditt. Når du ikke brenner mer må du melde deg ut eller hive på mer ved. 

Hun som kastet boka i hendene på meg satt i styret sammen med meg. Samme med hun andre. Og slik kjenner jeg dem. 

Faren, politikeren, statsministeren Einar Gerhardsen. Bildekilde.

Tillitsvervet var mitt første møte med organisasjonsarbeid. Jeg lærte mye. Denne boken skulle jeg ønske jeg visste om i begynnelsen av arbeidet mitt. Men bedre sent enn aldri. Tillitsboken er en håndbok for tillitsvalgte. I den er det oppskrifter, fasiter på hvordan det skal være og foregå. Det er nemlig regler og retningslinjer. Ryddig. Det er klart det ikke er direkte spennende og fyldig lesestoff. Så jeg tok meg god tid og leste et kapittel om gangen. Boka er på litt over hundre sider og er en nett liten sak. Alle som har et styreverv skulle lese denne. Jeg vet (så det på Instagram, hurra for Hashtags) den brukes i pensum på høyere skole. Boka er unngåelig. Den må leses og det må læres. 

Truls Gerhardens er Einar Gerhardens sønn. Han har revidert boka. Modernisert den. Den kom ut for første gang i 1931 og har siden da blitt gitt ut en rekke ganger. Einar tilhørte arbeiderpartiet og arbeidet hardt for demokrati. Han var svært politisk aktiv og er i dag fortsatt et forbilde for utrolig mange. Frivlig arbeid er noe jeg har kommet til å sette høyt. Mennesker som driver med dette, om det så er LO, politikk, dyrevern, naturvern, idrett: de har min dypeste respekt. 

Boka er ganske raskt lest, stoffet er superviktig og lærerikt. Det hender den mater meg som leser med teskje. For eksempel: 

Fra side 91. 

Nå er jeg fornøyd med å ha lest i hvert fall en sakprosa i år! 

Tillitsmannen av Einar Gerhardsen 

Revidert av Truls Gerhardsen 

9. Utgave, 5. opplag, 2009

103 Sider 

ISBN 978-82-05-36776-0

Kilde: Låner av en venn 

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG