Bøkene jeg har lest i februar

Ingenting av Janne Teller ★★★★★★

Jeg lånte denne av min søster, hun hadde ikke lest den enda. Hun hadde kjøpt på den salg på biblioteket, flaks for henne at jeg ikke så den før henne, jeg var der flere dager tidligere. Dette er egentlig en barnebok, men den kan godt leses av voksne også. Dette ble en ny favoritt bok for meg, den er helt sinnssyk.  En gjeng tolvåringer må gjøre noe med gutten i klassen som har droppet ut av skolen fordi han har funnet ut at ingenting betyr noe. Hver dag går de forbi han på vei til skolen der han sitter oppe i plommetreet og kaster plommer på dem og roper ut filosofiske og deprimerende setninger. Dette kan ikke fortsette, for ikke bare er de lei av å bli kastet plommer på hver dag på vei fra og til skolen, men også fordi han har begynt å få ungdommene, barna til å tenke. Å sitte i klasserommet virket plutselig helt meningsløst. Klassen bestemmer seg for å bevise for gutten at noe betyr noe, og hver og en må gi bort en ting som betyr masse for dem og legge i haugen som de helt til slutt skal vise til klassekameraten i plommetreet. Haugen vokser og kravene klassekameratene stiller hverandre blir større og større. Det begynte med at ei av de første som måtte gi la favoritt skoene sine i haugen, forså er det hennes tur å si til en av de andre hva de må legge i haugen. Snøballen bare vokser, og det som begynte som et uskyldig prosjekt forandrer seg til et mareritt. Les den!

 Mennesket og maktene av Olav Duun ★★★★

Denne lånte jeg av min søster etter at hun anbefalte den til meg. Gøy er det at Olav Duun også er trønder, sånn som meg. Det er en norsk klassiker og den har et veldig gammeldags språk og i tillegg er den skrevet på nynorsk, som jeg vanligvis liker, men som gjorde det vanskelig å komme seg fremover i boken. Jeg slet meg framover sakte men sikkert. Den hadde sin sjarm, men nå i ettertid er det slitet jeg husker. Jeg har gitt den stjernekast fire, men her jeg sitter nå lurer jeg på om jeg burde være streng og gitt den tre.

Nattboka av Pamela Hill Griffiths ★★★

Denne leste jeg og lånte på biblioteket fordi jeg kjenner damen som har skrevet boka, hun er en gammel venninne av mamma. Det er en samling noveller der natten er fortelleren og besøker mennesker som ikke får sove om natten fordi de enten har det tungt eller er stressa eller hva som helst. Jeg liker konseptet med natten som forteller, bortsett fra det bare tvang jeg meg i gjennom. Den hadde en kjempe fint avsnitt, se:

Der kommer sannelig en stor grå katt. Den strekker seg, gjesper så du ser helt ned i drøvelen på den og hopper i et byks opp i fanget ditt. På kattevis går den noen runder før den legger seg ned, sukker dypt og lukker øynene. Den er glad du er til.

Nattboka 2 av Pamela Hill Griffiths ★

Yes, det er en oppfølger eller hva du nå vil kalle det. Etter å ha lest del 1, som jeg tvang meg gjennom, kan du sikkert tenkte deg hvordan jeg tvang meg gjennom del 2. Gøy er det uansett å lese noe som noen du kjenner eller vet av har skrevet!

Volund Smed fra Store Skauby av John Ronald Reuel Tolkien ★★★

En liten novelle av selveste Tolkien. Det er vel egentlig en barnefortelling, men det var ikke i barneavdelingen på biblioteket jeg fant denne. Den er søt nok. Da det ble snakk om alveland, skoger og dronninger fikk jeg et sug i magen etter å lese mer Tolkien, og det skal jeg så klart også, jeg har enda ikke lest Ufullendte fortellinger om Numenor og Midgard for eksempel.

Til mine døtre av Elizabeth Noble ★★

Denne er fryktelig dårlig. Jeg lånte den av min søster etter at hun hadde lest den, og hun sa ikke noe negativt om den, noe jeg synes er litt rart for hun er slik som sitter og leser om kroppens anatomi, plantenes hemmelige liv og metafysikk i universet eller hva det nå kalles. Likevel sa hun ingenting dårlig om denne da hun ga meg den, det er nok fordi hun ikke er som meg som slakter dårlige ting. Hun finner noe positivt å fokusere på i alt. Denne handler om en mor som dør og etterlater seg en velstående med deprimert enkemann og tre veldig forskjellige døtre og vet du hva; jeg gidder ikke å skrive mer om den. Den er dårlig, den burde aldri blitt gitt ut. Styr unna. 

Norwegian wood av Haruki Murakami ★★★

Ja, jeg er også en av dem som leser Murakami. Han er flink han. Det er noe med måten han skriver på, det er veldig stilrent, du merker du har med en perfeksjonist og gjøre. Jeg ser for meg Murakami er en av de som snakker med plantene sine, tørker støv av dem, hvisker dem hemmeligheter og klipper bort rusk og rask med en liten dyr saks. Og som bytter sokker hver dag. Norwegian wood handler om å være ensom og også av og til trives med å være ensom, den handler om litteratur, den handler om selvmord og den handler om kjærligheten. Den er stille, den er fin, den er ok. Jeg kan godt anbefale den videre. Det jeg liker best med denne er at karakterene bare går og går og går i gatene, opp og ned og rundt hele byen så de til slutt kjenner byen like godt som innsiden av genseren, de bare går for å gå. For å bevege seg, for å få tiden til å gå. De snakker nesten ikke sammen når de går. De bare går. I regn, sol og oppholds. Det synes jeg er fint. Jeg liker også bare å gå.

Den himmelske mann av broder Yun og Paul Hattaway ★★★★

Denne leste jeg bare fordi jeg fikk den i konfirmasjonsgave og har enda ikke lest den, ikke før nå, nesten åtte år senere. Det er en bok om broder Yun fra Kina som blir kristen i ung alder og ofrer livet sitt til Gud og gjør alt han ber om og vil frelse så mange sjeler som mulig og ikke minst spre evangeliet. Det er virkelig en utrolig historie du hører og hvis alt som står i denne er sant er det til å heve øyenbrynene av. Nå er den hvert fall lest, etter åtte år, og ikke lenge etterpå ga jeg den bort til noen som er hundre prosent kristen. Selv er jeg agnostiker, jeg er skeptisk, jeg er ikke overbevist.

Veien til Jerusalem av Jan Guillou ★★★★

Trilogien om Arn ble jeg anbefalt av en kompis som kalles Svenna og det var er riktig godt tips. Jeg koste meg med bøkene om tempelridderen Arn. Jeg tror faktisk dette er den første romanen om riddere jeg har lest, men nå biter jeg meg i tunga, for det er det ikke, hva er det jeg sitter og skriver, jeg har jo lest Ringenes herre, tullejente! 

Fremmedordbok for kjærester av Xiaolu Guo ★★★★

Denne begynte skikkelig dårlig så ble den bedre, faktisk ganske god. Den burde ikke leses på norsk, det gjorde jeg, men når jeg sier den ikke burde, så mener jeg at den ikke skal leses på norsk. For hovedpersonen i boka er kinesisk og hun flytter til England for å lære seg engelsk i et år, og da er denne boken opptegnelsene hennes på engelsk som derfor begynner skikkelig dårlig siden hun så klart er dårlig i engelsk de første månedene, men senere i boka blir språket bedre samtidig med at hun blir bedre i engelsk. Og mye av humoren ligger i de engelske ordene som hun misforstår og plages med og som får en helt annen betydning når det er oversatt til norsk og det blir derfor helt feil. Det var i denne boken jeg fant ut at det er noe som heter ubegrenset interrailbillett i Europa og nå har jeg skikkelig, skikkelig lyst til å gjøre det, kjøpe en ubegrenset togbillett i Europa og farte rundt helt tilfeldig noen uker. Boken lærte meg også at de eneste landene som er større enn Kina er USA og Russland, men Kina har størst befolkning. Sånt liker jeg å lære jeg som skal bli bedre på kart. Kine er også nesten like stort som hele Europa. Sitat:

Hele skogen vokser sakte men hemmelig.