DOMMERNE OG RUT

 

Sitter på biblioteket og skriver. 
Her er det Meråpent så jeg kan sitte her
etter stengetid! Genialt!

Prosjekt Bibelen fortsetter. Leser den fra perm til perm. Har lest ferdig Dommerne og Rut i Det Gamle Testamentet. Begynner med mine skriblerier og favorittsitat fra Dommerne. 

Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

De glemte Herrin sin Gud og dyrket andre guder. Jeg slo opp ordet Dommerne i ordforklaringen helt bak i min utgave av Bibelen:  

De «Dommerne» som omtales i Dommerboken, var stammehøvdinger, som var kalt av Gud til å berge Israel i tider med krig og nød. Likesom profetene var de utrustet med ånd og kraft fra Herren. 

Når israelittene går mot herren/gjør feil overgir Herren dem til fienden. Når israelittene angrer på de gikk fra Herren og roper om hjelp kommer han dem til hjelp. Sånn holder de altså på en stund! Frem og tilbake. 

Forvirret en stund, var ikke sikker på hva en dommer var. Forsto det var en som var en utvalgt, men hva gjør den utvalgte? Leder? 
men før jeg hadde lest ferdig føler jeg at jeg forsto. Hadde jeg bare sett i ordforklaringen men en gang. Heh! 
Som det jeg har lest fra før i Bibelen kriges det også i Dommerne. Jeg tror altså ikke på at 300 menn overvinner over 120000. Søkt. Må vel regne med en del overdrivelse . . . Men tviler på dette er en overdrivelse: 

Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner. 

Hva om det er normalt å ha 70 barn i Norge i dag? Blir stresset for jordkloden vår og miljøet bare ved tanken. 
Kom over et kult ord i Dommerne "spåmannseika". Kunne passet inn i en fantasy-historie med trollmenn og hekser.

Og sånn ellers så tilber israelittene gudene Ba`al. Det er jo meget interessant at Gud innrømmet det finnes flere guder enn bare ham. Men han er den riktige da. En blir jo nysgjerrig på de andre også. Hvem er de? Hva er deres kraft/magi?

 I Dommerne er det ingen konger i Israel. Da er det dommere i stedet for? 

Abimelek rykket fram mot tårnet og angrep det. Men da han nærmet seg porten i tårnet for å sette ild på den, var det en kvinne som kastet en kvernstein i hodet på ham så skallen ble knust. Abimelek ropte fort til sin våpensvein: Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si at det var en kvinne som slo meg i hjel!» Da stakk tjeneren sverdet gjennom ham, så han døde. 

Det er noe helt eget å lese en så liten bok i format, med så løvtynne blad. Delikat. Mulig jeg har skrevet akkurat det før. Og det sitatet over; jeg trenger kanskje ikke å si det men som kvinne blir en jo irritert; samtidig kan en jo ikke annet enn å le. 

RUT

Skriften/kapittelet Rut er på bare 4 sider!  Kvinnen Rut mister sin ektemann, men i stedet for å gifte seg på nytt velger hun å bli med sin svigermor tilbake til hennes hjemby. Rut er barnløs. Tilbake får hun arbeide på åkeren til en "løsningsmann" som heter Boas. Svigermoren er en luring og ordnet det slik at Boas gifter seg med svigerdatteren. Og det var den lille historien. Jeg sverger jeg har hørt den før! Da jeg var liten hadde vi slike barne-bibeler med illustrasjoner. Historien var nok forandret på men husker tydelig ei fattig jente som gikk på åkeren og plukket opp rester etter de andre arbeiderne. 

Nå skal jeg ha en pause fra Bibelen. Holder på å lese Den endeløse planen (1991) av Isabel Allende. Har faktisk "bare" lest en roman av henne fra før og det føles litt rart med tanke på hvor mange bøker hun har gitt ut. Ikke minst har jeg ganske mange av henne i ulesthylla mi hjemme. Har ikke lest mange sidene i den men så langt er den veldig god! 

Så langt har jeg kommet i Bibelen: 

Første Mosebok

Andre Mosebok 

Tredje Mosebok

Fjerde Mosebok

Femte Mosebok 

Josva 
Dommerne
Rut

Dommerne/Rut

Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet

Bokkilde: Min egen, fått i gave av mamma

Dommerne er på 27 sider. 
Rut er på 4 sider

I fjor gravde jeg ned løken til visne påskeliljer. 
Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg ble da den kom opp. 
Herre min hatt, så enkelt! Magisk! Følte meg som et lite barn 
og det føltes godt.  

Sitatbloggen min

Spillelisten 

JOSVA

Et av mine større leseprosjekter er Bibelen. Tar meg god tid, leser litt om gangen. Nå har jeg fullført Josva i Det gamle testamentet. De forhenværende mosebøkene avluttet med at Moses ble gammel og døde av det. Josva tar over som leder for det israelske folket og taler på vegne av Gud slik som Moses gjorde før ham. 

De forbereder seg på å gå inn i landet Herren har lovet dem. Det er ikke et land som står og venter; det skal takes for det bor allerede folk der . . . Krigføring.
Under lederskapet til Josva inntar de flere byer og dreper alle som bor der. Hele 31 konger blir felt.
Det hele fortelles så enkelt som bare det. Mennesker og dyr faller som støv under israelittene hogg. En mister jo sympati for dem.

FEMTE MOSEBOK

 

«Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham til å si til dem.»

I siste halvdel av 2020 leste jeg ferdig Femte Mosebok. Det er den siste av Mosebøkene. Jeg skal fortsette med Bibelen i 2021 også. Jeg liker å utfordre meg selv med det jeg velger å lese. Å vokse som leser. Når en løfter vekter øker man tyngden for å få progresjon, og det er det jeg gjør når jeg leser Bibelen. Ønsker å advare om at denne teksten består stort sett av sitater. De er ganske enkelt for gode til å la ligge. Jeg har vært sjokkert, jeg har blitt skremt, og ikke minst har latteren sprunget. Jeg bare må dele dem med noen.

Moses har slått Basankongen. Gud ha lovet israelittene et land. De er 12 store stammer. Folket vandrer fortsatt, drevet fremover av Gud. Noen byer på sin vei erobrer de, noen byer erobrer de ikke; det er Gud som veileder dem i hvilke byer som blir spart.

«Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna. Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.»

Fra side 179.

Moses går opp på fjellet og tar imot steintavlene: «tavlene som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere.» Fra side 187. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller drikke. De fikk to steintavler som Herren hadde skrevet på med sin finger. De ti bud.
Femte Mosebok inneholder gjentakelser som gjorde meg lei på et tidspunkt. La fra meg boka og leste heller i en roman. I de tidligere Mosebøkene har gjentakelsene i fortellingen virket beroligende – som bølgene i havet. Poesi. Men i den femte ble jeg altså lei.
Det er spennende å lese om de som har andre guder. «De brenner til og med sine sønner og døtre for sine guder.» Fra side 191. Tankene mine vandrer til romanen Amerikanske guder av Neil Gaiman (2001). En bok jeg ikke falt for (men elsker TV-serien med samme navn). Men romanen er jo intelligent og antagelig bedre enn jeg fant den. Alle gudene som kriger seg imellom om tilbedelse … For å overleve må de bli tilbedt. De kjemper om overlevelse. De urgamle gudene som ingen husker svinner hen og dør. 
I Femte mosebok er det de som oppmuntrer «La oss gå bort og dyrke andre Guder» Fra side 192. Disse som gjør det, skal steines i hjel. Koselig lesning.
Gud er grusom urettferdig (fra side 192):

Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord: «La oss gå bort og dyrke andre guder» - guder som dere ikke kjenner. Da skal du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, skal du hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen. Ikke et grann av det som er bannlyst, må bli hengende ved din hånd.

Men Gud er ikke bare grusom. Jeg kom over noe jeg finner nydelig på side 195 og handler om rettferdighet:

Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle de byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med lov og rett. Du skal ikke fordreie retten. Gjør ikke forskjell på folk og ta ikke imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise menn blinde og skader saken for den som har rett. Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.

 Men så er han grusom, igjen. Fra side 200:

Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.» Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.

Det er regler for «slik skal du rydde det onde ut av Israel». Det er brutale saker! Her steines man i hytt og gevær for den minste ting! En må passe seg. Det var ved byporten en ble steinen, og det kan virke som det var en daglig affære.
Kan sitte og sitere i vei, men på et sted må jeg vel stoppe. Nei! Jeg må skyte inn flere. Jeg bare må! Det er for godt til å la det være udelt.

«Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger. Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel. Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.» Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne, skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.» Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel. 

 

Og det skinnsyke bare fortsetter i det uendelige, og så herlig detaljert både på scenario og plassering av hånden. Det må altså ha hendt ofte siden det ble en egen lov. Side 203:

«Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.»

Det lønner seg ikke å ønske å hjelpe! Og det lønner seg ikke å være kvinne, det er sikkert. Hjelpe meg, for en tid å leve i, hva?
La oss avslutte denne galskapen som Femte Mosebok faktisk er. Herren forteller Moses skal dø, og Josva skal ta over. «Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem». Fra side 212. Gud forutser at når Moses er død «kommer dere til å handle ille og vike av fra den veien jeg har påbudt dere å gå.»
Det blir spennende å fortsette.

«Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. Israelittene sørget over Moses i tretti dager på steppene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.
Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses. Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.

Fra side 217. 


Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave
Femte Mosebok er på 41 sider

SE OGSÅ:

Første Mosebok

Andre Mosebok

Tredje Mosebok

Fjerde Mosebok

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

FJERDE MOSEBOK

Bildekilde: Bokelskere.no

Gledet meg til å begynne på den fjerde; gjentakelsene irriterer ikke, men gjør teksten beroligende. Gud ber om folketelling over det israelske folk i Sinai-ørkenen. Hver stamme skal bo i hver sin leir med hvert sitt flagg. Det hersker orden. Herren gir beskjeder til Moses som viderefører det til israelittene. Herren bor i midten av leiren, i det hellige teltet. Han har lovet dem et land "som flyter av melk og honning". Mange gjør oppstand mot Gud, og de blir straffet med døden.

Det er alt jeg skrev i notatboken min jeg nesten alltid har ved siden av meg selv mens jeg leser. Har et lite mål om å begynne på den femte og siste Moseboken før året er omme. Leser i det hele tatt få bøker i år men å lese litt er bedre enn ingenting. Og når eksamener og ny jobb er skyld i lite leseenergi klager jeg ikke!


Bibelen

Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 

Fjerde Mosebok er på 44 sider.

SE OGSÅ: 

Første Mosebok 

Andre Mosebok
Tredje Mosebok

Mitt eget bilde. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

TREDJE MOSEBOK

Om en mann mister håret på hodet så han blir snau, er han likevel ren. Mister han håret foran og blir skallet, er han ren. Men viser det seg en lyserød flekk der han er skallet, enten det er bak eller foran i hodet, da er det hudsykdom som bryter ut. Presten skal se på ham. Finner han en lyserød hevelse i bakhodet eller forhodet, og det ser ut til å være hudsykdom som gjør uren, da har mannen fått denne sykdommen. Han er uren. Han har hudsykdom i hodet.  

Den som er angrepet av denne sykdommen, skal flerre klærne sine og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: «Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilhold. 

Fra Tredje Mosebok, side 112. 


Gud fortsetter der han slapp i Andre Mosebok med å gi veiledning i hvordan en skal ofre til Herren i teltet - "til en duft som behager Herren". Det er uendelige måter å ofre til Herren; her er noen eksempler på titlene: påminningsoffer, ildoffer, syndoffer, grødeoffer, skyldoffer, brennoffer, måltidsoffer, takkoffer, og slaktoffer. Tredje Mosebok føles tyngre å lese enn de to foregående.

Vi er i Sinaiørkenen. Herren forteller sine lover til Moses på Sinaifjellet. Det slaktes til ofringene i hytt og pine, og jeg kan ikke annet enn å synes synd på dyra.
Gud er kjip: så mange unødvendige regler, han er streng, sur, dramatisk. Det er Moses og Aron Gud snakker til. Bare dem. I det store og hele er tredje mosebok lover og forskrifter som Herren gir det isralitiske folket; blir ikke reglene fulgt er det straff å finne - i verste fall drap. Gud er ikke mye nådig! Herren oppmuntrer folket til å drepe hverandre (venner, familie, naboer) om de gjør de alvorligste synder.

Side 120 - 20,14: "Når en mann tar en kvinne og hennes mor til kone, er det skamløs ferd. Både han og kvinnene skal brennes. Slik skjensel må ikke finnes blant dere."

Side 120 - 20,15: "En mann som har omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe". 

Er det nødvendig å skulle ta det ut over de usyldige dyra og kvinnene da?!  "De skal utryddes for øynene på sine landsmenn." Her er det mye sykt å lese. Voldsomme greier: slakt og ofring dagen lang. La ikke sosialt gruppe-steining av sine syndfulle nærmeste være unevnt. Tredje Mosebok må være den mest brutale og hensynsløse teksten jeg har lest i mitt liv. Tredje Mosebok kort oppsummert:

"Dette er de forskrifter, bud og lover som Herren ved Moses satte mellom seg og Israelittene på Sinaifjellet." 

Fra side 129. 


Bibelen

Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 

Tredje Mosebok er på 32 sider.

SE OGSÅ: 

Første Mosebok 

Andre Mosebok

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

ANDRE MOSEBOK

Jeg har et mål som går ut på å lese alle bøkene jeg eier, jeg leser de gjerne i den rekkefølgen de har havnet i bokhyllen min også, jeg er veldig disiplinert på det viset; dog - noen sidespor blir det jo. En av bøkene jeg har konstant hoppet over å lese i årenes løp er Bibelen, verdens mest leste og kjøpe bok. Er en litteratur-interessert er det en bok en ikke kan komme unna. Den må leses. Hvor mange ganger har ikke jeg, den disiplinerte Jeg leser alle bøkene jeg har, jeg. De er ikke til pynt-mennesket jeg er, lagt Bibelen bakerst i leselisten når jeg har kommet til den? Dette har jeg gjort om og om igjen i flere år. Den dukker stadig opp øverst på leselisten - jeg dytter den ned.


Jeg har ikke rørt Bibelen siden 2015. 1 januar 2018 tok jeg fatt igjen og brukte noen trivelige lesestunder på å lese Andre Mosebok. Vi er i Egypt. Egypterne er redd isralittene som brukes som slaver. Farao er kongen av Egypt; han synes det er for mange isralitter i landet og forlanger at alle isralittiske guttebarn skal kastet i elven Nilen. Døtrene får leve. På Guds befaling skal Moses og hans bror Aron overtale Farao til å la det israeliske folket bli satt fri fra slavearbeidet, og forlate Egypt. Lenge prøver de å overtale kongen av Egypt til å la dem dra ut i ørkenen for å tilbe Herren. Moses er tallsperson for Gud, nesten bare for ham viser Herren seg. Endelig får de dra ut av Egypt.

De kunne få ha dratt for lenge siden om ikke Gud forherdet Farao så han ble vrang og vanskelig. Dette gjorde Gud for å vise sine kunstner og sin makt. Dårlig gjort. Mye unødvendig lidelse ble påført uskyldige. 
Nå er de ute i ørkenen og tilber Herren. De ofrer dyr og mye annet. Gud har lovet dem et land. Gud kommanderer dem ned til minste detalj hvordan de skal lage offerteltet, uniformer, mat, brennoffer, lysestaken, lovkisten, forgården, teltet  . . . Han er streng og nøyaktig i sine beskrivelser for hvordan det skal bli seende ut. 

Dette er det daglige brennofferet som deres etterkommere skal bære fram for Herrens åsyn ved inngangen til møteteltet, hvor jeg vil møte dere og tale til deg. Der vil jeg møte israelittene, og teltet skal helliges ved min herlighet. Både møteteltet og alteret vil jeg hellige; og Aron og hans sønner vil jeg vie, så de kan være prester for meg. Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud. De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo iblant dem. Jeg er Herren deres Gud. 

Fra side 86. 



Det er interessant at Gud viste seg frem for Aron, Moses og deres sønner. At Herren bodde blant menneskene. 
Nå har jeg lest Andre Mosebok. Det var en fryd og jeg gleder meg til å lese resten av Mosebokene. Jeg vil egentlig lese i Bibelen over andre bøker men det går bare ikke nå. Kanskje til sommeren? Bibelen er ikke tunglest.. Språket er kickass og handlingen spennende. 

LINKER 

Jeg har lest og skrevet om Første Mosebok

Bibelen

Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 

Andre Mosebok er på 44 sider.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

LOLITA AV VLADIMIR NABOKOV

Jeg har skannet fremsiden på min eldgamle utgave.

Mitt hjerte var et hysterisk og upålitelig organ. 

Fra side 255.

Jeg leste om Lolita hos Kathleen bak bloggen Sukkerrør. Hun skrev:

"Dette er en av mine yndlingsbøker noensinne av en av mine yndlingsforfattere noensinne."

Jeg norterte meg romanen og endte opp med å kjøpe den på et bruktboksalg av en forening i byen jeg bor i, for 20 kroner. Boka er en norsk oversettelse, faktisk tror jeg det er den første norske oversettelsen som ble gjort, boka er innbundet, eldgammel og sidene tykke og gule. Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor godt den lukter når en putter nesa ned mellom sidene. Mmmm, himmelsk! Romanen ble stående lenge ulest i bokhylla. Så fikk jeg dilla på den norske foratteren Audun Mortensen. Han har skrevet en roman der han har gitt ut Nabokovs roman Lolita baklengst - ord for ord. Før jeg ville ta fatt på hans Roman (2010, ja, boka heter det), ville jeg lese klassikeren Lolita.
Den er viden kjent, den er i 1001-listen og norske bokbloggere har lest og skrevet om den. Jeg leste "bare" 26 bøker i 2017 (jeg er kjempe fornøyd, jeg) og Lolita avsluttet leseåret 2017. En verdig avslutning. I boka 1001-bøker du må lese før du dør (norsk utgave) står det på side 504:
"Nabokov skrev en rekke verker i Russland før han ble amerikansk forfatter i 1940-årene". Det er utgitt to filmatiseringer av Lolita, en i 1962, den andre i 1997. Jeg har ikke sett noen av dem. Vladimir Nabokov levde fra 1899 (Russland) til 1977. Lolita ble første gang utgitt i 1955 ved forlaget Olympia Press (i Paris), og ble orginalt gitt ut på engelsk.

I Lolita er det en mann som forteller sin historie gjennom sine memoarer han skriver i fengsel. Han heter Humbert Humbert og forteller han er pedofil.Han har gjennom livet gått inn og ut av flere psykiatriske anstalter da han sliter med nervene (og mye annet, hø hø)-, Humbert trivaliserer sin egen helse og sykdommer ganske så; at han er blir tvangsinnlagt nevner han bare i forbi farten, og oppholdet der var bare flott.Jeg opplever fortelleren gjemmer seg bak skrivestilen han har valgt å uttrykke seg med. Om jeg skal beskrive hans forteller-måte vil jeg bruke ord som fasjonabelt, jålete, fjasette, skrevet med en snert og en humor som får meg til å le høyt. Humbert er intelligent og slu - men menneskelig! Han er svært akktraktiv, kjekk å se på og han vet det selv. Han mener selv han er pedofil fordi hans barndomskjæreste døde brått før de fikk fullbyrdet sin elskhovs akt. Han kaller barna som tiltrekker ham for smånymfer og de ligner alle sammen hans elskede fra barndommen. Jentungen Lolita er en nøyaktig kopi av kjæresten fra barndommen og Humbert er trollbundet. Han elsker henne fra første blikk.

Mandag. Morgenregn. «Ces matins gris si doux . . .» Den hvite pysjamasen min har et blekrødt mønster i ryggen. Jeg ligner en av disse oppblåste, bleke edderkoppene en kan finne i gamle hager. Sitter midt i en skinnende vev og napper litt i snart den ene, snart den andre tråden. Min vev er spent ut over hele huset mens jeg sitter og lytter i min stol som en listig trollmann. Er Lo på værelset sitt? Jeg trekker forsiktig i en silketråd. Nei, det er hun ikke. Hørte nettopp hvordan toalettpapirrullen laget sin stakkato da den gikk rundt. Og min utlagte tråd har ikke varslet om noen fottrinn fra badet og tilbake til hennes værelse. Pusser hun tennene fremdeles (den eneste renselsprosess hun utfører med virkelig iver)? Nei. Døren til badet smalt nettopp, så jeg må famle omkring andre steder i huset etter viltet med de vakre, varme fargene. La oss senke en silketråd nedover trappen. Slik finner jeg ut hun ikke er i kjøkkenet - smeller ikke kjøleskapsdøren, hyler og skriker ikke til sin avskyelige mor (som jeg skulle tro nå nyter morgenens tredje kurrende og undertrykt muntre telefonsamtale. 

Fra side 50.



Mrs. Haze er enke. Hennes datter er Dolores. Også kjent som Lolita. Året er 1947 og Humbert har giftet seg med Lolitas mamma. For han vil være nær Lolita.
I romanen reises det på kryss og tvers i Nord-Amerika.

En tid i begynnelsen av romanen trodde jeg Humbert Humbert var psykopat; han viser utover i fortellingen han eier en samvittighet og følelser. Så det er han ikke. Han er en intelligent mann - samtidig ganske dum. Eier ikke nåla i veggen, null fremtidsutsikter. Om ikke psykopat - er han gal? Ja. Ingen tvil. Boka kom under huden på meg, jeg drømte om den om natten, jeg var i fortellingen. Uff, så ekkelt, det var godt å våkne! En bok som fikk meg til å føle men ikke av den positive arten. Det er en fortelling jeg tror på, jeg må minne meg selv på at dette ikke er en virkelig memoar, dette er skrevet av en virkelig forfatter som heter Vladimir Nabokov (verdens kuleste vampyrnavn: Hvem er Vladimir Nabokov?), ikke Humbert Humbert, han er oppdiktet, dette er ikke virkelige mennesker (selv om det føles slik).

Kanskje jeg holdt på å miste forstanden. 

Fra side 227.

Fysj så ekkel historie. Fikk helt klaustrofobi; akk så lett det er for Humbert å få seg et barn og ha det helt for seg selv . . . Som Spissmorkel skrev til meg på Snapchat (hun brukte å ha en blogg, men den er slettet, avsluttet.  Hun har lest Lolita ferdig og vi diskuterte den) at det er så sykt fordi Humbert får det til å virke som om det å ha en barnekjæreste er naturlig og greit fordi de elsker hverandre, men jentungen er jo 12 år og vet ikke bedre. Og der traff Spissmorkel spikeren på hodet; dette er essensen av romanen Lolita for meg: hvor syk den er, og virkelig, og samtidig velskrevet, vakker og det værste: morsom! Historien er ekkel og forstyrrende fordi vi: kjære leser! tror på Humbert! Vi tror virkelig på at han elsker Lolita. Men det gjør det ikke greit. I flere skjønnlitterære bøker jeg har lest der en pedofil er forteller er det typisk at de unnskylder seg, bortforklarer og prøver å gjøre seksualiseringen av et barn greit. "Det er de som er mye værre enn meg. Det er de som liker enda yngre barn. Jeg bryr meg faktisk om dem, jeg vil dem bare godt. Jeg elsker dem. De merket ingenting". DET ER IKKE GREIT UANSETT. Lolita er klaustrofobisk og ekkel - Humbert har total kontroll på alt Lolita gjør, han er hennes verge og kjæreste og fangevokter. Hvor hun er, hvem hun er sammen med - han styrer absolutt alle aspekter i hennes liv.

Henne kunne jeg selvfølgelig ikke drepe, som noen har trodd. Henne elsket jeg jo. Det var kjærlighet ved første blikk og ved hvert eneste, eneste blikk. 

Fra side 266.

Romanen Lolita brukte jeg lange tider på. Mange gåturer med hunden ble den med på. Jeg satt inne og ute og leste i den. Lenge har jeg brukt på å ta fatt på denne teksten om den også da jeg fullfærte romanen nøyaktig 31 desember 2017. Det kunne ta lange tider mellom jeg faktisk plukket romanen opp. Faktisk holder boka på å gå opp i fysisk oppløsning. Historien er kjedelig fordi den har gjentakelser, og det skjer ikke så mye som intereserer meg. Språket er vakkert, historien er troverdig, leseropplevelsen stor. Men som dere forstår tok det tid og det ble en roman jeg tvangsleste. Noe som ikke er meg i mot - jeg ga den terningkast 5 på Bokelskere. Jeg er engstelig for om jeg ikke fikk med meg alt som foregår og hintes om mellom linjene. En tung bok. En god bok. Tatt sin tid men vel verdt arbeidet. Den innehar en perfekt slutt.



Lolita av Vladimir Nabokov
Til norsk ved Odd Bang-Hansen
J. W. Cappelens Forlag 1959
Originalt utgitt i 1955
Russland/Amerika
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Innbundet
311 Sider

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DEN SISTE STRIDEN AV C. S. LEWIS

Lydspor: låten Warrior fremført av Aurora. 

Rundt dem var skogen helt stille. Den var faktisk talt altfor stille. På en vanlig natt i Narnia burde det ha vært lyder - et tilfedlig muntert «god natt» fra et pinnsvin, tutingen fra en ugle over dem, kanskje en fløyte i det fjerne som fortalte at fauner danset, eller noen bankende, hamrende lyder fra dverger under jorda. Alle de lydene var tause: tungsindighet og frykt hersket over Narnia. 

Fra side 733. 


Jeg har lest den syvende og siste boken i Legenden om Narnia. Melankolsk. Narnia-bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Den siste striden kom ut i 1957, det er den syvende Narnia-boka Lewis ga ut og den syvende Narnia-boka i serien jeg leser.
Romanen begynner ikke med noe kart over landet slik som i alle de andre bøkene. Det gjør ikke så mye, kartene har en på minne etter å ha studert de inngående i de tidligere bøkene.
Dette er Narnias siste dager.


Vi møter et esel som heter Virre, han er snill og naiv. Han har en venn som ikke er snill, han er en ape og heter Listig. Utspekulert og ekkel er han. Apen tvinger Virre til å kle seg ut som Aslan Den Store Løven da han finner et gammelt løveskinn liggende. Kostymet blir festet til eselet Virre og slik blir mange dyr lurt til å tro at Aslan - som ikke har vist seg frem på flere hundre år - er kommet tilbake. Apen bruker makten egoistisk og snakkende dyr blir solgt som slaver til landet Calormen. Dyrene går med på det, det er jo Aslans befaling, de har selv sett Aslan med egne øyne og apen sier det er Aslan som befaler. Ingen gjør opprør. Trær hugges, snakkende dyr drepes. Ingen ønsker å tro på apen Listig men ingen våger å motsi Aslans ordrer. Som historien går frem er det ikke ikke bare apen som styrer Narnias fremtid, mektigere og farligere - og noen som er langt mer intelligent står bak apen og trekker i trådene. Narnia skal legges under landet Calormen.

Den siste striden er ingen hyggelig bok. Morbid. Trist. Men også spennende! At noe så mørkt er ment for barn og ungdommer er vanskelig å tro på; samtidig: en skal ikke undervurdere barn, det har bøker som Harry Potter og Den Mørke Materien vist oss. Barn tåler såpass. Og jeg? Jeg måtte legge fra meg boka i ren sorg flere ganger. Tårer dryppet ned på boksidene. Det er en alvorlig historie, brutalitet detaljert skildret og gamle venner fra mange bøker tilbake lider . . .

Men det finnes håp. Kongen Tirian gjør opprør og prøver å redde Narnia. Han får hjelp av gamle venner av oss lesere, disse har vi møtt før! Jill! Eustace! Vi møter også en enhjørning.

Jeg har skrevet ned underveis:

Herrigud så mørkt og trist og nedslående dette er. Så spennende! Så blodig. Denne historien kveler hjertet mitt. Skal virkelig historien - hele serien avsluttes slik? 

Den siste striden har en avansert politikk. Det handler om religion, rett og galt, håp og tap, vennskap og fiender, kamp og lidelse, Aslan og kjærligheten. Jeg lurte på om politikken er for vanskelig for et barn. Igjen må jeg ta meg i det å ha slike tanker. Det er slett ikke for avansert. Det er et vesen som er så urovekkende at Heksa Hvit blir en bamse-kosemose sammenlignet. Det grøsser nedover ryggen min og jeg fryser over hele kroppen. Den siste boken i serien er ikke for sarte sjeler og akkurat det at jeg som voksen også blir beveget (og redd!) gjør at bøkene i serien om Narnia virkelig skal betegenes som klassikere. Det er så mye vondt som skjer, jeg ville egentlig ikke lese boka ferdig. Hvordan skal dette ende? 

Det er en god avslutning på romanen og hele serien, men jeg synes avslutningen varer for lenge; det var en langtrukken avskjed. Denne serien har vært med meg på mange turer med hunden, den har blitt lest inne og ute. Store deler av året 2017 er det Narnia som har blitt lest. Jeg kommer ikke i mål med alt jeg ønsket å lese i år. Likevel er jeg kjempe fornøyd med leseåret 2017: jeg har blant annet lest hele trilogien om Kristin Lavransdatter, alle bøkene i serien om Narnia og i disse dager leser jeg klassikeren Lolita av Vladimir Nabokov for første gang. Jeg har ingenting å klage på på lesefronten.

Skolen er over, ferien har begynt. Drømmen er slutt, dette er morgengryet. 

Fra side 798. 

Den siste striden av Clive Staples Lewis

Originaltittel: The Last Battle

Originalt utgitt i 1957

Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006

Oversatt av Tormod Haugen

ISBN: 978-82-05-34546-1

102 Sider

Bokkilde: låner den av Kine

Storbritannia

Barne og ungdomsbok

Fantasi

Tilhører en serie

En snakkende hund fra Narnia. 

Nå er høsten her folkens, husk å gjemme dere i skjerf, lurer, busker,
tykke strømpebukser
og høyhalsede gensere.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS

Bildekilde: Bokelskere.no

Det var en grå og trist høstdag, og Jill Pole stod bak gymsalen og gråt. 

Fra side 577. 



Jeg ville egentlig ikke lese Narnia nå, jeg ville lese videre i romanen Iris og Ruby av Rosie Thomas på lettoen min men lesebrettet måtte lades; da fant jeg ut jeg like godt kunne begynne på neste Narnia-bok siden leselysten var der. Snedig som det er med lesebrett: de kan ikke stoles på. Ikke som en fysisk bok som alltid er der for deg. Uansett.
Narnia-bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Sølvstolen kom ut i 1953, det er den fjerde Narnia-boka Lewis ga ut og den sjette Narnia-boka i serien jeg leser.

Jill Pole og Eustace Scrubb går på samme skole, en "eksperimentskole" der mobbing blir godtatt. De er egentlig ikke venner men samarbeider for øyeblikket om å rømme fra sine medelever som mobber dem. Eustace forteller Jill om et sted han kaller Narnia, han var der i boken Reisen til den ytterste hav. Sammen drar de dit og Jill møter Aslan som gir henne et viktig oppdrag.
Det har gått 70 år i Narnia siden Eustace var der sist, tiden går jo annerledes i andre verdener vet dere. Prins Caspian som Eustace møtte for kort tid siden og dro på en båtreise sammen med er når han kommer tilbake blitt en gammel mann og er fortsatt konge. Det er meningen Jill og Eustace skal oppsøke kongen, Jill har fått beskjed av Aslan å se etter fire tegn, men Jill kludder de til, glemmer dem og blander dem. Kongen rekker å dra på sin siste reise før de får snakket med ham. Kongen sørger da hans eneste sønn forsvant for lenge siden og dette er hans siste forsøk på å finne ham. Oppdraget Aslan ga henne og Eustace er å finne prisen som ble borte. Narnias befolkning sørger, det er ingen som forventer kongen skal returnere så gammel som han er blitt.

Kentaurene var svært høflige på en alvorlig, ærverdig, moden måte, og mens de galopperte gjennom Narnias skoger, fortalte de uten å snu på hodet om urters og røtters virkning, planetenes innflytelse, Aslans ni navn og deres betydning, og andre interessante ting. Men uansett hvor ømme og skranglete de to menneskene ble, ville de gi hva som helst for å få oppleve den ferden enda en gang, å få se Narnias lysninger og skråninger som gnistret i snøen som hadde falt sist natt, å bli møtt av kaniner og ekorn og fugler som ønsket dem en god morgen, å få puste inn Narnias luft igjen og høre stemmer fra Narnias trær. 

Fra side 690. 


Jill og Eustace får hjelp fra de mest sjarmerende skapninger: Ugler! En myrvrikker som heter Dysterpytt! Barna og Dysterpytt drar ut på en reise, en vandring sammen for å finne prinsen; disse litterære vandringene liker jeg godt (Alice's Adventures in Wonderland, LOTR, Den mørke materien, T. S. Spivets utvalgte verker) . Sølvstolen inneholder et oppdrag, et mysterium, onde skapninger, kamper mot naturkreftene, masser av humor, magi, flotte skapninger - en kjempe fin fortelling!

Sølvstolven ble en av bøkene jeg liker best i serien ved siden av Løven, heksa og klesskapet og Hesten og hans gutt. Jeg har lest ferdig den siste boka i serien: Den siste striden, den skal jeg skrive om snart. Jeg kan si med en gang at den ble ikke en favoritt som med de tre jeg har nevnt over.
I alle de syv bøkene i serien om Narnia er det Pauline Baynes som har illustrert små tegninger her og der. De er fantastiske!

Bildekilde: Pinterest.com

Bildekilde: Pinterest.com

Sølvstolen av Clive Staples Lewis

Originaltittel: The Silver Chair

Originalt utgitt i 1953

Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen

ISBN: 978-82-05-34546-1
124 Sider

Bokkilde: låner den av Kine

Storbritannia

Barne og ungdomsbok

Fantasi

Tilhører en serie

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

REISEN TIL DET YTTERSTE HAV AV C. S. LEWIS

Bildekilde: Bokelskere.no

Lucy følte seg straks som hjemme. Det var som om hun skulle ha vært i Caspians lugar i flere uker alt, og skipets ulike bevegelser bekymret henne ikke, for i fordums dager, da hun hadde vært dronning i Narnia, hadde hun ofte seilt til sjøs. Lugaren var svært liten, men lys, og veggene var malte (det var fugler og dyr og røde drager og vinranker), og alt var uklanderlig rent. Caspians klær var for store for henne, men det gjorde ikke noe. Skoene hans, sandalene og sjøstøvlene var håpløse for store, men hun hadde ikke det minste imot å gå barbeint om bord. Da hun hadde kledd seg, stirret hun ut av vinduet og ut på vannet som fosset fordi. Så trakk hun pusten dypt. Hun var helt sikker på at de skulle komme til å få en eventyrlig tid. 

Fra side 451.


Jeg holder på å lese alle bøkene i serien om Narnia. Bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Reisen til det ytterste hav kom ut i 1952, det er den tredje Narnia-boka Lewis ga ut og den femte Narnia-boka i serien jeg leser.


Edmund og Lucy er på ferie hos sitt jevnaldrende søskenbarn Eustace Clarnace, en ganske ufordragelig og bedrevitende ung gutt. Tante Alberta har plassert Lucy på et gjesterom med et bilde på veggen av et stort skip på det bølgende hav. Prins Caspian og hans mannskap har vært til sjøs i nesten tretti dager på skipet Morgenrødmens vind. Alt er fryd og gammen i Narnia under gode Caspians styre. Lucy og Edmund har ikke vært i Narnia på ett år mens det i Narnia har gått tre år siden de unge kongene og dronningene var der sist (i Narnia går tiden annerledes). På det innrammede bildet på soverommet til Lucy seiler båten i full fart rett imot dem. Utenfor døren står Eustance og spionerer på sine søskenbarn, dere skjønner: Eustance er ikke så lett å ha med å gjøre og Lucy og Edmund prøver å ta seg små pauser fra ham (noe Eustance har vanskelig for å respektere). De legger merke til at bildet ser ut til å våkne til liv og på fanstisk vis blir de dratt inn gjennom rammen og ut på havet i Narnia. Der blir de, alle tre, dratt opp på skipet av Caspian og hans mannskap.


Tronraneren Miraz - onkelen til Caspian - hadde sendt syv grever til sjøs så de ikke skulle stoppe ham fra å bli konge da han tronranat lille Caspian etter hans foreldres død. Nå skal Caspian med mannskap utforske "ukjente land ved verdens østligste rand" for å se om de finner de syv forsvunnende grevene som også var gode venner av hans far. 
På reisen stikker de innom De ensomme øyer; der er ikke alt som det skal være og kongen Caspian med venner kommer til unnsetning. Dette er bare begynnelsen på en lang rekke eventyr.
I reisen til det ytterste hav får vi også et gjensyn med den store musa Ripipip som har sitt eget prosjekt han ønsker å gjennomføre; Ripipip har et ønske å pensjonere seg etter mange år som ridder for Narnia. Men ikke pensjonere seg i den forstand at han skal trekke seg tilbake til en stol, peis, sigar og en god bok - nei han Ripipip ønsker å finne ut hva som ligger helt i enden i øst. Det er det ingen som vet, bare rykter: hjemmet til Aslan. 

Hun kom inn i et stort rom som hadde tre store vinduer, og veggene var dekket med bøker fra gulv til tak. Det var flere bøker enn Lucy noen gang hadde sett før. Det var små tynne bøker, tykke og klumpete bøker, og bøker som var større enn noen kirkebibel du noensinne har sett. Alle bøkene var innbundet i lær og luktet gammelt og lærd og mystisk. Men ut fra det hun hadde fått vite, visste hun at hun ikke behøvde å bry seg om noen av disse bøkene. For selve boka, trolldomsboka, lå på en lesepult midt i rommet. 

Fra side 519. 


Noe av det jeg liker best er kartene i begynnelsen av hver bok. I Reisen til det ytterste hav viser kartet hvor de seiler og også litt av det ukjente hav der ingen har vært før dem, i det minste ingen som har kommet tilbake med et illustrert kart over hva de har sett. Vi får se litt men de ukjente stedene er ikke gitt navn. Noe annet jeg liker er humoren. Av alle de fem bøkene jeg har lest så langt er humoren til stede og jeg regner med (og håper) den også er til stede i de neste to. Bøkene er både spennende og morsomme. Karakteren Eustace "tar kaka" både i bøkene men også i den nyere filmatiseringen hos meg. Jeg ler så jeg griner både godt og lenge. Eustace er slem og stolt; så høy på pæra og med en hang til å overdrive og dramatisere. 
Når jeg leser Reisen til det ytterste hav blir jeg noen ganger forbauset, andre ganger finner jeg det kleint. Eller morbid! Det er hele tiden sånn passe fint - eller finere enn fint. Det religiøse, at Aslan er Jesus, At Eustace blir frelst, også det religiøste i de tidligere bøkene velger jeg bare å ikke tenke så nøye på. For jeg synes Narnia er virkelig fantastisk - helt til jeg kommer dit forfatteren blander inn kristendommen. Når han gjør det blir det bare kleint og trekker bokserien ned for meg.
Nå har jeg i mine tekster om bøkene nevnt problematikken rundt Lewis positive holdninger til kvinneundertrykkelse og dyreunderdrykkelse (er det et ord?). Jeg må også trekke frem at rasediskreminerningen i Narniabøkene er heller ikke i orden. Ett eksempel (og det finnes flere i serien) fra side 534: 

«Hvis jeg snakket med bønder eller slaver,» sa han, «så kunne jeg anta at dette forslaget skyldtes feighet. Men jeg håper det aldri blir kjent i Narnia en flokk edle og kongelige personer i sine beste år stakk halen mellom bena fordi de var redde for mørket.»

Reisen til det ytterste hav er et eventyr - en oppdagelsesferd. Mange eventyr har de tatt vekk i den nyere filmatiseringen og det er forståelig: skulle de ta med alt hadde måttet  lage mange filmer for boka på bare 130 sider er virkelig proppfull av mange spennende hendelser på forskjellige øyer og land. 

Nå har jeg lest fem av syv og føler på rastløsheten. Bøkene er ikke dårlige, det må bare til en pause. For tiden leser jeg Iris og Ruby av Rosie Thomas (2006), en forfatter jeg aldri har lest noe av før. Boka fikk jeg som en PDF-fil på e-post fra forlaget. Jeg har overført det til min Adlibris Letto og leser boka på den. Det er den første boka jeg leser på lettoen og det går fint! Jeg var ganske spent på hvordan det ville ta seg ut på skjermen siden jeg overføre en bok som ikke er i e-bokformatet. Når Juritzen Forlag nå spør meg om jeg ønsker lesereksemplarer svarer jeg med å spørre om jeg kan få de som e-bøker i stedet for fysiske bøker. Nå som jeg har noe å lese e-bøkene på foretrekker jeg å gjøre det da det er miljøvennlig og ikke fyller opp den allerede bugnende ulest-bokhylla på soverommet mitt. Til nå har ikke Juritzen svart på spørsmålet mitt om å få lesereksemplarene som e-bøker enda, og de har heller ikke endt opp med å sende meg de fysiske bøkene de spurte om jeg ville ha. Det kan virke som dagene der jeg mottar lesereksemplar fra Juritzen Forlag har tatt slutt. Ikke at leselisten min mangler titler av den grunn, he he!  

Reisen til det ytterste hav av Clive Staples Lewis

Originaltittel: The Voyage of the Dawn Treader

Originalt utgitt i 1952

Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen

ISBN: 978-82-05-34546-1
130 Sider

Bokkilde: låner den av Kine

Storbritannia

Barne og ungdomsbok

Fantasi

Tilhører en serie

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.