Nå er jeg sjøheksa i Den lille havfruen

Det var visst lilla farge jeg kjøpte med meg hjem fra frisøren ja, ikke rødt. Husker det jo nå men der og da var jeg veldig ubesluttsom. Nå er det så lilla at jeg har lyst til å spise opp mitt eget hår. Lilla druer, sånn farge har det. Bare mer intenst.. Heh. Livet er ikke morsommere enn det du gjør det til og dette her, det trengte jeg. I tillegg er det klippet på en rufsete måte og helt umulig å få orden på. Litt sånn som meg selv. Passer fint. Ser litt ut som jeg nettopp har stått opp hele tiden. Noe som også stemmer forbausende godt med virkeligheten. Uken som kommer vil jeg ikke skal komme så jeg kompenserer med å røyke mange sigaretter, lese om dyrene i India i Den andre jungelboken, ha lilla hår og pille meg i nesen når jeg føler for det. I dag har jeg lest ferdig den første Jungelboken, det var så koselig og bra historier at jeg ble helt myk inni albuen. Sikkert ikke så mange av dere som visste at det var en nummer to, det gjorde ikke jeg, men nå vet dere det. Jeg har så lyst på en hund nå at jeg er farlig for omverdenen. Når jeg går forbi hunder på gata må jeg overbevise meg selv om å ikke bitene eierene i leggene, dytte og dynke de i snøen og rope Kom Laika, kom! Nå skal du endelig HJEM!

Ingen av de fortjener å ha en hund så mye som jeg gjør og det vet de også godt, jeg ser det på dem. De ser skyldbevist ut. Jeg setter ikke pris på den logrette halen så mye som jeg burde, jeg tar halen til Laika for gitt. Ja, ja. Når jeg har hundre prosent stilling og har planlagt å ha det en stund, bor større og ingen umiddelbare planer for fremtiden skal jeg stjele, ehm, kjøpe en hund. Inntil da, sett pris på halen til dyrene deres! De logrer for deg.

Farger. Hør på den første platen til Korn forresten om du liker
sånn. Den er best.

Etterpå, litt bløtt. Før det tørket og bare BOING! Nå står
det til alle kanter.