T.S. SPIVETS UTVALGTE VERKER AV REIF LARSEN - EN NY FAVORITTBOK

Så heldig jeg var som hadde vokst opp på en slik Ranch, en slik fantasiens borg, hvor hunder gnagde på bein og fjellene bar vekten av himmelen på ryggen. 

Fra side 350.

Boka blir med meg på toget, hjem til foreldrene som drar på ferie. Jeg skal være hundevakt. Det er den varmeste sommeren på lenge. Jeg koker opp der jeg sitter på en veranda, en sjelden luksus, tenkt på ha veranda! Selv bor jeg i en liten leilighet der de eneste måtene å lese ute på er å gå ute blant folk. Logisk, men primitivt.

Det tar tid før jeg finner leserytmen, det er tungt å lese i begynnelsen. Men når rytmen er der, er den kommet for å bli.

Boka er jeg anbefalt av en fremmed leseløve på nettsiden Bokelskere. Jeg søkte bøker om vidunderbarn en tid tilbake, og denne var en av tipsene jeg fikk. Sykt bra tips!

Vi befinner oss på en bondegård (ranch) i Montana. Husets minstemann, en ektefødt cowboy som var ment å ta over hele gården dør i en ulykke. Dette er med oss gjennom hele roman, ligger alltid i bakgrunnen, som en grå og rosa tåke som aldri lar oss slippe melankolien. T.S, vår hovedperson, savner lillebroren.

Roman svinger og tar sin endelige retning når T.S får en telefon; han er tildelt den prestisjefylte Bairdprisen for populærformidling av vitenskap. En pris som egentlig er betegnet på voksne, men de voksne som leverer ut prisen vet ikke det, at T.S er et barn. De inviterer ham til den andre siden av landet for å ta i mot prisen. Og T.S? Han reiser.

Helt alene. Uten å si fra til noen. T.S er en kartograf. Han tegner, måler, tenker og arbeider døgnet rundt. De eneste gangene han oppfører seg som et ekte barn er når han leker med søskene. Han har et anstrengt forhold til foreldrene sine. De føles ekte der de blir beskrevet som voksne med så dype tanker og følelser at de isolerer alt på innsiden, de er innadvendte og i T.S øyne: rare. Sammen med T.S sørger jeg over det anstrengte forholdet til foreldrene som egentlig aldri er til stede. Den ene med nesa i en bok, den andre ute og driver gården.

Midtveis i historien kjeder jeg meg. Vi har kommet til en historie i historien, T.S leser i en bok på toget, og når T.S leser leser vi også i boka sammen med ham. Jeg er ikke noe glad i historier i historier.

Jeg vil ikke kalle T.S. Spivets utvalgte verker lettlest da den utfordrer meg på en behagelig måte. Den balanserer fint mellom å gli og gi motstand. Et fint og stort kunststykke jeg bare har opplevd så godt gjort en gang før i Den siste samuraien av Helene Dewitt.

I margen er det tegninger og utregninger som T.S gjør. Det er bedårende. Hele tiden ligger det en så sår undertone i bakgrunnen, det gir meg litt magesmerter og hele tiden er jeg rørt. Det hendte jeg gråt. Boka ble en ny favorittbok og det gledes. Jeg elsker den.


T.S. SPIVETS UTVALGTE VERKER av Reif Larsen
Orginaltittel: The Selected Works of T.S. Spivet
Oversatt av Tore Aurstad
Cappelen Damm AS, 2010
ISBN 978-82-02-29524-0
1.Utgave, 1 oppslag
374 sider
Kilde: Kjøpt selv