tirsdag 16. september 2014

DUKKENE AV MO HAYDER - TERNINGKAST 6 GITT PÅ BOKELSKERE




Dukkene er en del av en serie om en kjekk politietterforsker og en kul, kvinnelig politibetjent. Det er ikke den siste i serien som er kommet ut; Wolf er ute, men ikke på norsk. Enda? Jeg har bestemt meg for å vente med å lese den til oversettelsen er her. Det blir helt sikkert en god stund til. Slikt tar tid.

Fra begynnelen i Dukkene var jeg skuffet; Caffery og Flea er ikke der jeg vil de skal være. På side 44 har fortsatt ikke Flea dukket opp. Hvor er du Flea? Gråt.

Siden forrige bok i serien er det gått over et år i historien og historien har langt fra kommet dit jeg ønsker.

Det er en psykiatrisk-klinikk der det sies det spøker. Ansatte sier opp jobben og sykemelder seg for å slippe å jobbe nattevakt. Det hersker panikk blant pasientene. Det er virkelig uhyggelig beskrevet og stemningen gjennom hele boken er spent til det ytterste.

Mo Hayder skifter forteller i hvert kapittel. Det gjør leseropplevelsen tyngre enn nødvendig, samtidig som det gjør historien ekstremt spennende. Handlingen er, som vanlig i Hayders bøker, noe rotete. Jeg kan ikke understreke nok hvor spennende Dukkene føles for meg. Mer enn en krim er dette en skrekkroman.

Det er ikke det at skjer for lite; det er det at det går alt for lang tid, Hayder tar seg god tid. Karakterene til Hayder drikker sykt mye kaffe, hver dag, hele tiden. En blir kaffetørst av slikt. Mon tro om Flea og Jack går like ofte på do som meg?

Det er en overraskende og uforutsigbar slutt. Jeg har gitt Dukkene terningkast 6 på Bokelskere. Gleder meg (!) til Wolf er ute på norsk.


Dukkene  av Mo Hayder
Orginaltittel: Poppet
Oversatt fra engelsk av Inge Ulrik Gundersen
Utgitt i 2013 av Bantam Press
Utgitt i 2014 av Norge av Gyldendal Norsk Forlag AS
ISBN 978-82-05-46005-8
382 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket

Observert da jeg snek meg ut for å ta en røyk. 



4 kommentarer:

  1. Ja, jeg MÅ fortsette på Mo Hayders bøker. Jeg har bare lest de tre første og stoppet vel fordi bok 3 er så ulik de to første og jeg fant ikke helt tonen med de nye etterforskerne. Men Hayder skriver så godt at jeg er sikker på at jeg bare trenger en bok til for å bli kjent med Caffery og Flea :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg også helt sikker på at du gjør. Flea har vokst på meg, synes hun gir serien mye. :-)

      Slett
  2. Jeg har nok sagt det før: nå må jeg se å få lest noe av denne forfatteren (og starte med den du anbefalte, Tokyo) for nå har jeg blitt veldig nysgjerrig!

    SvarSlett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama