vi var innom arenaen på vei fra flyplassen, den var stor og nesten helt mørk og øde og ingen sa noe og vi bare sto der og tenkte at nå kan ingenting skje, at vi ikke var der vi var fordi vi var der da vi var der, på natta, mener jeg, som når du er oppe hele natta og dagen kommer og du føler deg bare malplassert som om du forstyrrer alt og ikke egentlig lever eller trenger å leve for at det skal være liv, så sa jeg, bare for å si noe, at det burde være friidrett døgnet rundt, at vi burde hatt verdensrekorder for dagen og kvelden og natta, fordi vi forandrer oss så veldig, men ingen sa noe, og nå ligger jeg her og tekster deg så fort jeg kan og kommer til å ta tida på hvor fort du svarer. (01:09)
Fra side 157 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.
Jeg har også en
OG EN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!