ROMMET
Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg
Av Stein Mehren
Diktet fant jeg i antologien Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!