selv når jeg gjorde de enkleste ting
var det som om jeg ikke visste hva jeg gjorde
når jeg tok av meg jakka
når jeg åpna ei dør
når jeg dempa lyset
tok en hodepinetablett
kneppet igjen skjorta
vaska et fat
skubbet senga inn til veggen
jeg kjente ikke igjen bevegelsene mine
jeg forsto ikke kroppen
jeg tenkte at tankene mine
var en annens
og bare fordi
det var midt på natta
jeg mista en hel
vennegjeng på grunn av søvn
(sier jeg)
Deler av diktet vi snakker om søvn av Nils-Øivind Haagensen, på side 13 i Haruki og jeg.
Jeg har også en
OG EN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!