Jeg antok at Britney tok livet av seg i det badekaret - i et forsøk på å si at hun hadde fått nok og ikke orket mer, ikke orket flere mennesker på jakt etter rikdommen og privatlivet hennes, flere gale paparazzier med kamera utenfor enhver bygning hun skulle inn eller ut av. Og enda jeg aldri hadde kjent på kroppen hvordan det føltes med så mange øyne på seg, skjønte jeg henne på en måte likevel, og dessuten: Hvem har vel ikke tenkt på å ta livet sitt i et badekar?
Fra side 73.
Linnea Myhre (F. 1990) har utgitt til sammen 5 bøker
der 4 av dem er romaner. Jeg har lest alle. En liste over de tidligere utgitte romanene:
Evig søndag (2012)
Kjære (2014)
Hver gang du forlater meg (2016)
Boka jeg ikke har lest hører sammen med en podcast hun har Gi
meg alle detaljene. Podcasten er på PodMe. Var i tenkeboksen om jeg skulle
sjekke den ut, men kom frem til at jeg har bruker nok penger på Spotify, TV2
Sumo og Netflix. Jeg kan på et tidspunkt gjøre meg ferdig med TV2 sumo (har det
fordi jeg synes Kjendis Farmen er gøy!) men Netflix og Spotify er her
for å bli. Hadde podcasten hennes vært på Spotify skulle jeg alltids sjekket det ut. Jeg har faktisk hørt over 60 episoder av podkasten til Linnea og Stine Venner
av internett (På Spotify). Men så
ble jeg lei. Nesten 70 episoder hørt så må det være lov eller?
Så var det Meg, meg, meg (2019). De tidligere romanene
har jeg likt, så jeg forventet å like denne også. Den handler om en dame som blir
med kjæresten til USA. Han er musiker og skal jobbe, hun skal studere Britney
Spears, hennes store idol og se på Friends. Hun oppdager hun er gravid, noe hun
ikke blir glad for. Og det er det denne romanen handler om tematisk: Britney Spears
som hun tilber, og den uønskede graviditeten.
Sjelden har vel en hovedperson vært så irriterende. Jeg kan ganske ikke enkelt
forstå hvordan kjæresten holder ut. Jeg hadde klikke for lenge siden. En
utrolig tålmodig kjæreste. Hun er egoistisk, lar ham vente på seg, lar være å
svare ham, svarer ham unngående, lyver, er negativ. Altså. Klarer ikke å finne et
snev av sympati for henne men det er mulig jeg er psykopat? Alt jeg ser er et
egoistisk og privilegert menneske.
Kan forstå hennes Britney-nysgjerrighet for selv ble jeg helt stalker etter å
ha sett Surviving R. Kelly. Ikke stalket jeg ham, men alle ofrene hans. På et
tidspunkt fulgte jeg til og med foreldrene til ofrene hans på Instagram. Og
Azriel ble jeg venner med på Snap. Nå har jeg gått videre til Marilyn Manson og
ofrene hans.
Tennene er hvite og muligens falske, og jeg betrakter ansiktet hennes, det voksne ansiktet som jeg ikke lenger vet om er ekte eller ei, ungt eller gammelt, jeg vet bare at hun er der, og at så lenge hun lever, kan også jeg leve.
Fra side 206.
Da jeg begynte på Meg, meg, meg så ble det slik som det
alltid har vært når jeg begynner på en roman om Linnea Myhre: Leser jeg om en
fiktiv person nå, eller leser jeg om Linnea? Jeg klarer ikke å se for meg noen
andre enn henne, der sitter hun i bilen og hulkegråter mens hun ser en fremmed
dame utenfor vinduet dypt inn i øynene, en dame som er sur fordi Linnea kastet
opp på bilen hennes.
Om Linnea Myhre i fremtiden ønsker å unngå vi blander henne selv med hennes
fiktive figurer må hun nesten skrive om en person som er veldig ulik henne
selv. F. eks en 60 år + mann med prostata utfordringer. Bare et forslag.
Humoren er god, det er den som gjør det for meg meg meg. Men
den er ikke der ofte nok. Vil ha mer ha ha ha mindre bla bla bla jeg er kvalm
og kaster opp hele tiden bla bla Britney bla.
Ga den terningkast 1 på Bokelskere. Jepp, så streng er jeg blitt.