SIDEN SIST

Jeg ville skrive noen ord om de tre siste bøkene jeg har lest siden forrige innlegg. Jeg begynner med en barnebok jeg har gjenlest.


HOBBITEN AV J. R. R. TOLKIEN 

Mitt eget bilde.

Hobbiten har jeg allerede lest på bokmål. Senere lyttet jeg til den, også på bokmål. Denne gangen har jeg lest den på nynorsk. Det var utfordrende. Egentlig burde jeg brukt ordbok underveis. Hadde det ikke vært for at jeg kan historien så godt fra før hadde jeg hatt problemer med å vite hva jeg faktisk leste. Jeg liker nynorsk, har ikke noe i mot det. Utgaven jeg leste har jeg kjøpt selv, som ny; den er nydelig med en drage på fremsiden. Noen bøker blir en aldri ferdig med og Hobbiten er en av dem. En favoritt.


Omsett fra engelsk av Eilev Groven Myhren
Originaltittel: The Hobbit
Utgitt første gang 1937
Min utgave Tiden Norsk Forlag 2008
ISBN 978-82-10-05038-1
267 Sider
England
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv
Roman 
Barnebok

«Det ville ikkje gagne,» sa trollmannen, «ikkje utan ein stor krigar eller jamvel ei kjempe. Eg freista på å finne ein, men krigsmenn er opptekne med å slåst seg imellom i fjerne land, og her ikring er det smått med kjemper, eller det finst beint fram ingen. Sverda her ikring er sløve for det meste, øksar er nytta på tre, og skjold er vogger eller grytelok, og drakar er høveleg langt av lei (og segngjetne av same grunn). Det er difor eg gjekk inn for innbrot - især då eg hugsa det fanst ei sidedør. Og her er vår vesle Bilbo Skrepping, innbrotstjuven sjølv, den valde og utpeikte. La oss no holde fram og leggje opp nokre råd.»

Fra side 27.

DAGER JEG HAR GLEMT AV ARNE SVINGEN (FORFATTER) OG MIKAEL NOGUCHI (ILLUSTRATØR) 

Trykk her for bildekilde.

Dette er en illustrert ungdomsroman som jeg fikk av min søster. Hun hadde allerede lest den for mange år siden; da hun kom over den, kjenner jeg henne rett - på en bruktbutikk - ville hun lese den og se om den var så bra som hun husket. Hun liker den enda. Jeg hadde aldri lest den før. Boka tok mindre enn en time å lese og jeg hadde akutt behov for å lese noe raskt og enkelt. Det er den. Illustrasjonene er gode, men ikke noe som gjorde meg betatt. Slutten overrasket meg og det er positivt. Men i det hele ga ikke denne boken meg noe spesielt. Slik jeg ser det er det en helt grei ungdomsbok. Neste gang jeg og Kine treffes flytter den inn i bokhylla hennes.


2007 N. W. Damm & Søn AS
ISBN 978-82-04-13877-4
1. Opplag 2007
Bokkilde: Tatt over fra Anna sin bokhylle
Norge
Illustrert roman




GOURMETEN AV MURIEL BARBERY

Mitt eget bilde.

Det var en åpenbaring. Det jeg fikk inn bak tennene var verken fast materiale eller vann, men en slags mellomting. På ene siden hadde det fremdeles en konsistens som hindret det i å fordampe til ingenting, på den andre var det vidunderlig flytende og glatt som vann. Ekte sashimi skal ikke bites i og heller ikke smelte på tungen. Den innbyr til en langsom, myk tygging som ikke har til hensikt å forvandle råvarens natur, men bare å nyte det luftige, linne ved den. Ja, lint: verken bløtt eller mykt. Sashimi er fløyelsesstøv som grenser til silke, det har noe av begge deler, og den spesielle alkymien i den disige essensen har beholdt en melkeaktig tetthet som skyer ikke har.

Fra side 58. 




Denne boken her: en perle! En liten skatt! Jeg handlet den for mange år siden nå, da min lokale Norli la ned; du fikk fylle en pose med bøker til 100 kroner. Du måtte kunne holde i håndtakene i posen samlet. Pinnsvinets eleganse av samme forfatter hadde jeg allerede lest (en favoritt). Denne er ikke noe dårligere men mye tynnere. Den handler om en verdenskjent mat-kritiker på dødsleie. Han leter gjennom minnene etter en smaksopplevelse han ønsker å oppleve igjen før han dør om noen timer. Vi får være med i minnene hans, og minnene til de rundt han - om ham. Det er finurlig, mannen er ikke alltid elsket, han har vært et dårlig ektemann og far. Noen elsker ham, forguder ham, noen hater ham. Språket er en fryd akkurat som i Pinnsvinet, jeg hviler ved flere passasjer og leser lange avsnitt om igjen. Dette var en fryd. Denne boken flytter også inn i bokhyllen til Kine.




En roman
Oversatt av Eve-Marie Lund
135 Sider
Originalens tittel Une Gourmandise
Editions Gallimard, Paris 2000
Min utgave Arneberg Forlag 2010
ISBN: 978-82-8220-027-1
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv



Nå i disse dager har jeg fortsatt med Bibelen og holder på med Fjerde Mosebok (ganske kjedelig men interessant).

Mitt eget bildet. Hunden bæsjer. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DEN AFRIKANSKE FARM AV KAREN BLIXEN - ET LESETIPS FRA MELUSINESPLACE

Framsiden på utgaven jeg leste.
Skannet med skanneren min. 

Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong. 

Den sarte begynnelsen på Den afrikanske farm av Karen Blixen.

Jeg leste om Karen og boken hennes den Afrikanske farm hos Berit bak bloggen Melusinesplace. Senere, da jeg ryddet og tørket støv i min storesøsters skitne bokhyller (hun tørker aldri støv) plukket jeg med meg noen bøker jeg ville lese. Den afrikanske farm var en av dem. Dette er flere år siden og siden den gang har bøkene bare stått i hyllen min og ventet tålmodig på meg. Noen av dem har jeg lest og levert. Den afrikanske farm har jeg nå lest, og skal levere tilbake etter å ha skrevet om den. Den afrikanske farm er ikke en roman som jeg lenge trodde, men en memoar over Karen sitt opphold i Afrika. Hun eide en kaffefarm og bodde der i mange år. Senere da hun kom hjem til Danmark begynte hun å gi ut sine bøker.

Kolonien forandrer seg fra år til år, hører jeg, den har vel alt forandret seg fra den gang jeg bodde der ute. Når jeg her så nøyaktig som mulig skriver om mine erfaringer på farmen og med noen av de innfødte på slettene og i skogene, så vil det kanskje få historisk interesse, ja det har det kan hende alt nå. 

Fra side 21. 

På gården høster Karen dyp respekt. Hun fungerer som sjef, dommer, rådgiver, lege, lærer, advokat og arbeidsgiver for alle sine ansatte, deres familier, folk i byen og i rundt; også for sine besøkende venner og bekjente. Ektemannen hennes skriver hun nesten ikke noe om. Hun gjør alt selv. Arbeider og jakter. Er vert og husmor. Elskeren sin skriver hun mye om men du må lese mellom linjene om du skal forstå de er mer enn venner … Ektemannen til Karen ga henne syfilis. Karen ble aldri frisk og slet med helsen hele livet etter smitten.

Karen Blixen. Bildekilde.

Skrivestilen til Karen er vakker, fylt til randen med følelse og kløkt. Hun er en eksepsjonell observatør som skriver like elegant som en spinkel ballerina balanserende på en tråd; like skarp som kloen hos en ørn. Karen har humor og godt humør i Den afrikanske farm. Hun skal visst ha vært litt av en personlighet. Karen jakter på løver og andre dyr. Det er med dyp sorg jeg leser om drapene, deres skjødesløshet og sløsing med ondskapsfulle kuler på dyrebare dyr. Jævla idioter. Da jeg leste om jaktturene hadde jeg en vond følelse i magen. Uvitenhet og gammeldagse holdninger, egoisme og kapitalisme, ikke minst materialisme. Når Karen skyter løver ønsker jeg noen hadde skutt Karen. Ja, jeg forstår noen av løvene angriper mennesker og husdyra. Men sett opp gjerder, sett opp vakter, sett opp lys, flammer. Prøv i det minste å holde rovdyrene unna en liten stund før dere løper til Karen og får henne til å komme med børsa, hun som skyter på fritiden når hun ønsker seg nye klær eller nye gulvtepper av skinnet og pelsen. Det er ikke bare når det kommer til rovdyrene og husdyrene Karen er helt idiot. Hun ser på sine arbeidere som ganske dumme og enkle mennesker. Hun respekterer dem og hun skildrer dem med kjærlighet; men hun ser på dem som mindre enn henne selv. Jeg hadde lest om hennes gammeldagse holdninger (fortsatt, holdningene hennes er eldre enn tiden hun levde i, til og med beviser Karen mange steder hun er for intelligent til å tenke som alle andre) på forhånd, jeg så etter bevis på dette i teksten da jeg leste. Jo da jeg fant dem. Hun skriver også et sted at hun ble så vant til å bli behandlet som en baronesse at når hun reiste hjem kunne hun ta seg i å bli overrasket over hvordan folk kunne snakke til henne. Hun var jo en baronesse! Karen hadde det godt i Afrika, men hun jobbet som en mann og skriver hun aldri ble rik. De måtte selge farmen da de ikke fikk det til å gå rundt. Men som leser synes jeg ikke det virker som hun lider for mye nød. Jeg vet ikke jeg. Hun skriver også, på et vis, at hun vet det er mer til arbeiderne sine enn de gir uttrykk for. Hun vet nok de er minst like intelligente som henne. Bare ikke med de samme interesser og muligheter som hun selv hadde hatt. Det skinner i gjennom at Karen selv vet hun undervurderer dem. Men ikke hele tiden; hun skryter også av dem, beundrer dem og lærer mye nyttig av dem.

Jeg lå i sengen og tenkte på alt fra de siste månedene, og prøvde å komme til klarhet over hva det egentlig var som hadde hendt meg. Det så ut for meg som om jeg på en eller annen måte var kommet ut av det naturlige, menneskelige livsløp og inn i en malstrøm, hvor jeg aldri burde vært. Hvor jeg så gikk, raste jorden bort under føttene på meg, og stjernene falt ned fra himmelen. Jeg tenkte på diktet om ragnarok, der stjernenes fall er skildret, og på verset om dvergene som sukker dypt i fjellet og som dør av skrekk. Alt det som var hendt, tenkte jeg, kunne ikke simpelthen være et sammentreff av omstendighetene, det folk kaller en kjede av uhell, men det måtte ligge et samlende prinsipp under det altsammen. Hvis jeg nå kunne finne det, ville det ennå være mulig for meg å redde meg ut av sammenbruddet, og hvis jeg så etter på det rette stedet kunne jeg kan hende se det der. Jeg måtte stå opp, gå ut og se meg om etter et tegn. 

Fra side 298. 



Den afrikanske farm engasjerer meg ikke helt. Den inspirerer ikke meg, heller ikke fenger den meg. Hele tiden måtte jeg tvinge meg fremover i den. Tvangslese. Jo visst er den godt skrevet! Men ikke en ny favoritt, nei.
Jeg ønsker å lese biografien om henne av Judith Thurman. Og å se filmen som er basert på akkurat den biografien og denne boken. Men ellers ønsker jeg ikke å lese noen flere bøker av Karen.
Har du lest denne eller noen annen bok av Blixen? Skal du det? Har du sett filmen? Skal du det?
Tørker du støv i andre mennesker sine bokhyller? Går du gjennom bøkene deres og finner en haug å låne og låner dem i flere år (med tillatelse)?

Den afrikanske farm av Karen Blixen
Oversatt av Alf Harbiz
Gyldendal Norsk Forlag
Utgitt i 1937
Utgitt for første gang på norsk i 1948
Orginalens tittel: Out of Africa
ISBN 82-05-24456-1
315 Sider
Kilde: Låner av Christine (søster)
Gyldendal Pocket

Boka låner jeg jo fra min søster. Hun har hatt den i mange år. Hun fikk
den i bursdagsgave fra tante Turid. I boka fant jeg et bursdagskort fra
tante til Christine. Det brukte jeg som bokmerke. Se så fint det er!
Jeg skannet det også. 

Birthe har skrevet om Den afrikanske farm her: 

1. Boken på vent [den afrikanske farm]
2. En smakebit på søndag [den afrikanske farm]
3. Den afrikanske farm ~ Karen Blixen
4. Den afrikanske farm: del II ~ Karen Blixen

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 

Jeg liker jo å tvangslese. Tilfredsstillende.
Utfordrende. Mitt eget bilde. 

Mine egne bilder. 

Mine egne bilder. Dagen som skulle vise seg å være forferdelig.
Jeg visste det vel egentlig, etter å ha hørt om ulykken på radioen.
Etterpå jeg gikk på butikken og kjøpte billige rundstykker for 2 kr stykket på lørdager.
Og rett i koppen-kakao. Ignorance is bliss. Men jeg visste det bare. Ulykken. Du skulle ikke dø.
Skulle ønske jeg tok den kaffen med deg den gangen. Faen.
Tok opp tilbudet ditt om å plukke epler fra hagen din.