DEN AFRIKANSKE FARM AV KAREN BLIXEN - ET LESETIPS FRA MELUSINESPLACE

Framsiden på utgaven jeg leste.
Skannet med skanneren min. 

Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong. 

Den sarte begynnelsen på Den afrikanske farm av Karen Blixen.

Jeg leste om Karen og boken hennes den Afrikanske farm hos Berit bak bloggen Melusinesplace. Senere, da jeg ryddet og tørket støv i min storesøsters skitne bokhyller (hun tørker aldri støv) plukket jeg med meg noen bøker jeg ville lese. Den afrikanske farm var en av dem. Dette er flere år siden og siden den gang har bøkene bare stått i hyllen min og ventet tålmodig på meg. Noen av dem har jeg lest og levert. Den afrikanske farm har jeg nå lest, og skal levere tilbake etter å ha skrevet om den. Den afrikanske farm er ikke en roman som jeg lenge trodde, men en memoar over Karen sitt opphold i Afrika. Hun eide en kaffefarm og bodde der i mange år. Senere da hun kom hjem til Danmark begynte hun å gi ut sine bøker.

Kolonien forandrer seg fra år til år, hører jeg, den har vel alt forandret seg fra den gang jeg bodde der ute. Når jeg her så nøyaktig som mulig skriver om mine erfaringer på farmen og med noen av de innfødte på slettene og i skogene, så vil det kanskje få historisk interesse, ja det har det kan hende alt nå. 

Fra side 21. 

På gården høster Karen dyp respekt. Hun fungerer som sjef, dommer, rådgiver, lege, lærer, advokat og arbeidsgiver for alle sine ansatte, deres familier, folk i byen og i rundt; også for sine besøkende venner og bekjente. Ektemannen hennes skriver hun nesten ikke noe om. Hun gjør alt selv. Arbeider og jakter. Er vert og husmor. Elskeren sin skriver hun mye om men du må lese mellom linjene om du skal forstå de er mer enn venner … Ektemannen til Karen ga henne syfilis. Karen ble aldri frisk og slet med helsen hele livet etter smitten.

Karen Blixen. Bildekilde.

Skrivestilen til Karen er vakker, fylt til randen med følelse og kløkt. Hun er en eksepsjonell observatør som skriver like elegant som en spinkel ballerina balanserende på en tråd; like skarp som kloen hos en ørn. Karen har humor og godt humør i Den afrikanske farm. Hun skal visst ha vært litt av en personlighet. Karen jakter på løver og andre dyr. Det er med dyp sorg jeg leser om drapene, deres skjødesløshet og sløsing med ondskapsfulle kuler på dyrebare dyr. Jævla idioter. Da jeg leste om jaktturene hadde jeg en vond følelse i magen. Uvitenhet og gammeldagse holdninger, egoisme og kapitalisme, ikke minst materialisme. Når Karen skyter løver ønsker jeg noen hadde skutt Karen. Ja, jeg forstår noen av løvene angriper mennesker og husdyra. Men sett opp gjerder, sett opp vakter, sett opp lys, flammer. Prøv i det minste å holde rovdyrene unna en liten stund før dere løper til Karen og får henne til å komme med børsa, hun som skyter på fritiden når hun ønsker seg nye klær eller nye gulvtepper av skinnet og pelsen. Det er ikke bare når det kommer til rovdyrene og husdyrene Karen er helt idiot. Hun ser på sine arbeidere som ganske dumme og enkle mennesker. Hun respekterer dem og hun skildrer dem med kjærlighet; men hun ser på dem som mindre enn henne selv. Jeg hadde lest om hennes gammeldagse holdninger (fortsatt, holdningene hennes er eldre enn tiden hun levde i, til og med beviser Karen mange steder hun er for intelligent til å tenke som alle andre) på forhånd, jeg så etter bevis på dette i teksten da jeg leste. Jo da jeg fant dem. Hun skriver også et sted at hun ble så vant til å bli behandlet som en baronesse at når hun reiste hjem kunne hun ta seg i å bli overrasket over hvordan folk kunne snakke til henne. Hun var jo en baronesse! Karen hadde det godt i Afrika, men hun jobbet som en mann og skriver hun aldri ble rik. De måtte selge farmen da de ikke fikk det til å gå rundt. Men som leser synes jeg ikke det virker som hun lider for mye nød. Jeg vet ikke jeg. Hun skriver også, på et vis, at hun vet det er mer til arbeiderne sine enn de gir uttrykk for. Hun vet nok de er minst like intelligente som henne. Bare ikke med de samme interesser og muligheter som hun selv hadde hatt. Det skinner i gjennom at Karen selv vet hun undervurderer dem. Men ikke hele tiden; hun skryter også av dem, beundrer dem og lærer mye nyttig av dem.

Jeg lå i sengen og tenkte på alt fra de siste månedene, og prøvde å komme til klarhet over hva det egentlig var som hadde hendt meg. Det så ut for meg som om jeg på en eller annen måte var kommet ut av det naturlige, menneskelige livsløp og inn i en malstrøm, hvor jeg aldri burde vært. Hvor jeg så gikk, raste jorden bort under føttene på meg, og stjernene falt ned fra himmelen. Jeg tenkte på diktet om ragnarok, der stjernenes fall er skildret, og på verset om dvergene som sukker dypt i fjellet og som dør av skrekk. Alt det som var hendt, tenkte jeg, kunne ikke simpelthen være et sammentreff av omstendighetene, det folk kaller en kjede av uhell, men det måtte ligge et samlende prinsipp under det altsammen. Hvis jeg nå kunne finne det, ville det ennå være mulig for meg å redde meg ut av sammenbruddet, og hvis jeg så etter på det rette stedet kunne jeg kan hende se det der. Jeg måtte stå opp, gå ut og se meg om etter et tegn. 

Fra side 298. 



Den afrikanske farm engasjerer meg ikke helt. Den inspirerer ikke meg, heller ikke fenger den meg. Hele tiden måtte jeg tvinge meg fremover i den. Tvangslese. Jo visst er den godt skrevet! Men ikke en ny favoritt, nei.
Jeg ønsker å lese biografien om henne av Judith Thurman. Og å se filmen som er basert på akkurat den biografien og denne boken. Men ellers ønsker jeg ikke å lese noen flere bøker av Karen.
Har du lest denne eller noen annen bok av Blixen? Skal du det? Har du sett filmen? Skal du det?
Tørker du støv i andre mennesker sine bokhyller? Går du gjennom bøkene deres og finner en haug å låne og låner dem i flere år (med tillatelse)?

Den afrikanske farm av Karen Blixen
Oversatt av Alf Harbiz
Gyldendal Norsk Forlag
Utgitt i 1937
Utgitt for første gang på norsk i 1948
Orginalens tittel: Out of Africa
ISBN 82-05-24456-1
315 Sider
Kilde: Låner av Christine (søster)
Gyldendal Pocket

Boka låner jeg jo fra min søster. Hun har hatt den i mange år. Hun fikk
den i bursdagsgave fra tante Turid. I boka fant jeg et bursdagskort fra
tante til Christine. Det brukte jeg som bokmerke. Se så fint det er!
Jeg skannet det også. 

Birthe har skrevet om Den afrikanske farm her: 

1. Boken på vent [den afrikanske farm]
2. En smakebit på søndag [den afrikanske farm]
3. Den afrikanske farm ~ Karen Blixen
4. Den afrikanske farm: del II ~ Karen Blixen

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 

Jeg liker jo å tvangslese. Tilfredsstillende.
Utfordrende. Mitt eget bilde. 

Mine egne bilder. 

Mine egne bilder. Dagen som skulle vise seg å være forferdelig.
Jeg visste det vel egentlig, etter å ha hørt om ulykken på radioen.
Etterpå jeg gikk på butikken og kjøpte billige rundstykker for 2 kr stykket på lørdager.
Og rett i koppen-kakao. Ignorance is bliss. Men jeg visste det bare. Ulykken. Du skulle ikke dø.
Skulle ønske jeg tok den kaffen med deg den gangen. Faen.
Tok opp tilbudet ditt om å plukke epler fra hagen din.