SPRINTS BARNDOM (Lille Sprint #1)

Hei! Hvordan går det med alle i denne rare tiden vi er i? Jeg er frisk og har sommerferie. Har fått dratt på arbeid under hele corona-perioden. Heldigvis! Jeg bor alene så hadde jeg ikke fått dratt på arbeid hadde jeg blitt veldig ensom!

Jeg har lest et tegneseriehefte uten å skrive om den. Glemte det helt da det jo ikke er en typisk bok. MEN: den har et ISBN-nummer; og alt med ISBN loggføres på Bokelskere og Goodreads.
Bladet fikk jeg brukt av min søster etter hun hadde lest det. Og hun fikk bladet av et samboerpar hun kjenner godt. De ryddet hus. Ryddet ut gamle tegneserier.
De tidligste Lille Sprint-albumene på norsk selges ikke lenger i butikker, så disse er sjeldne. Etter endt lesning la jeg ut den for 100 kroner på Finn. Den gikk etter bare noen minutter! Jeg kunne nok tatt adskillig mer. Jeg har allerede funnet Lille Sprint 2 på Finn og kjøpt. Men den mangler en side sa selgeren. Det går greit! sa jeg og fikk den billigere (25 kroner). Den siste siden manglet. Jeg trodde jeg var okei med det. Men da jeg holdt den i hånden følte jeg noe rart. Noe ukontrollerbart. Jeg er ikke villig til å lese ett blad eller en bok der alle sidene ikke er tilstede. Jeg tror jeg er u-diagnosisert. Tvangshandlinger på lesefronten.
Bomkjøpet gjorde ingenting fordi jeg fant en fullstendig Lille Sprint 2 senere. Ikke lest enda da. Jeg skal kopiere siden som mangler med skanneren min og teipe den inn i den som mangler. Også selge for en 10 kroner. Var ikke det lurt?


Så hva synes jeg om tegneserieheftet? Humoren er enkel. Perverse  smågutter som gjør rampestreker. Prøver å få se undertøy og underliv til de jevnaldrende jenter. Og voksne damer. Humoren traff meg ikke helt. Ikke kunsten heller (men ikke dårlig kunst for det om). Mer har jeg i grunnen ikke å si.


Sprints barndom av Tome og Janry
Tegneserie
Belgia
Kilde: Fått av Anna
ISBN: 82-429-1759-0
47 Sider
Gitt den terningkast 3 på Bokelskere.


Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

HØYERE ENN HIMMELEN AV KLAUS HAGERUP - EN BOK SOM HAR BLITT MED MEG FRA BARNDOM TIL VOKSENLIVET

Bildekilde. 

«Kipling,» sa hun. «Har du lest noe av ham?»
«Jeg har begynt på Jungelboka.»
«Gåtta banen,» sa den merkelige frøken Kjær.

Fra side 32.


I mine foreldres kjeller fant jeg Høyere enn himmelen. På innsiden er navnet mitt skrevet samt en tegning laget av mamma. Barne og ungdomsboken (kan jo fint leses av flere aldersgrupper) kom ut i 1990, samme år som jeg er født.
Da foreldrene mine flyttet fra huset tok jeg med meg boken fra kjelleren og hjem til meg selv. Nå er den min, igjen, og nå skal jeg ikke skilles fra den. Jeg selger bøker jeg eier til en symbolsk pris etter at de er lest, men siden mamma har tegnet på innsiden har boken fått en slags verdi, det er som en arv.
Om jeg leste Høyere enn himmelen da jeg var lita vet jeg ikke. Jeg leste så mye. Umulig å huske alt sammen. Det som er sikkert er at jeg har lest den nå og at jeg liker den så mye!

Forestiller meg og hunden min Tuppin. 

Marit er 12 år med selvmordstanker. Hun hater verden og alle menneskene den inneholder. Foreldrene og lillebroren hennes elsker henne til tross for hennes ufordragelighet. Det er vakkert. Frøken Rebekka Kjær er lærer på skolen til Marit. De oppdager i sommerferien at de er sjelsvenner, helt samme type mennesker. Begge vil dø (uten å si det til hverandre) og begge er litt ufordragelige mot andre. Marit er også litt ufordragelig mot Frøken Kjær men det går bra. Frøken Kjær ser gjennom det. Sammen leter de etter Rebekkas store kjærlighet, Aleksander, som aldri kom tilbake til henne etter andre verdenskrig var ferdig.

Mari holdt alltid på med flere bøker samtidig, og hun ble aldri ferdig med noen av dem. Nå satt hun ved spisebordet med «Den uendelige historien», «Skatten på Sjørøverøya» og «Ronja Røverdatter» foran seg. Hun bladde litt fram og tilbake i alle tre. Så reiste hun seg og gikk tilbake til rommet sitt for å hente «Det blåser på månen». Det var da det ringte på døra.

Fra side 31.

Klaus Hagerup i 1968. Bildekilde. 

I boken nevnes det litteratur, som når Frøken Kjær siterer et dikt av Olaf Bull. Det er så fint når en finner slike litteratur-tips i barnebøker og ungdomsbøker. Det inspirerer jo de unge til å lese!
Høyere enn himmelen er morsom. Humoren går rett hjem hos meg fordi den er så svart. Jeg ler hele tiden. Jeg leste Kjære av Linnea Myhre rett før Høyere enn himmelen; jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at Linnea skulle ha lest Høyere enn himmelen (om hun ikke allerede har gjort det da...); hun hadde elsket humoren!

To timer seinere satt Mari og frøken Kjær om bord i «Nautilus», som båten het. Det var Mari som hadde funnet på navnet, og da Ronald hadde innvendt at Nautilus var en ubåt, hadde hans datter sagt:«En dag havner den nok på havets bunn.»

Fra side 107.


Høyere enn himmelen av Klaus Hagerup
2. Opplag, 1990
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-16363-7
Kilde: Min egen
171 Sider