HIMMELFALLEN AV BRIAN SELZNICK - BEDRE ENN OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Butikken var større enn han hadde trodd. Bøkene tøt ut av hyller, dekket bord og sto i høye, vaklevorne stabler. Solskinnet veltet inn gjennom utstillingsvinduene og lyste opp støvpartikler som svevde gjennom luften. Inne i butikken var det svalt og luktet gammelt papir. Man kunne også kjenne den svake duften av nybakt brød fra bakeriet vegg i vegg. Midt i butikken førte en trapp opp til et overfylt galleri. På hvert trappetrinn var det stablet opp enda flere bøker. Det var ingen kunder i butikken, og ingen betjening bak disken. Det eneste tegnet til liv var en svart katt som døste ved kassaapperatet. 

Fra side 490 i Himmelfallen av Hugo Selznick.

De er gode på bokomslag de
folka som jobber for Brian.

På innsiden står det En roman i ord og bilder. Det stemmer, det. Himmelfallen er en barnebok og ungdomssbok skrevet av forfatteren bak storsuksessen Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Filmtatisert og greier.

Jeg liker begge bøkene, men jeg er ikke et barn lengre; jeg kjedet meg en del under lesningen av også Himmelfallen, som med Hugo. Tegningene som hører med i boken redder katastrofen og jeg ender opp med å like begge bøkene som jeg leste på rappen.

Himmelfallen liker jeg bedre enn Hugo. Den handler om en gutt, som i Hugo, også er foreldreløs. Han er døv på det ene øret. Tema i boka er museer (som i Hugo), kunnskap, lærdom og, faktisk, hørselshemmede. Det liker jeg da en av bestevenninnene mine på ungdomsskolen hadde nedsatt hørsel og måtte bruke høreapperat.
Gutten drar ut på vandring for å finne sannheten. Klisje.

Historien begynner med tegninger av ulver. Det er alltid en god start. Tegningene er vakre! Jeg innbiller meg at det er mer tekst enn i Hugo, men det er ikke for lite tegninger i den for det om.

På et tidspunkt i boken får vi se en døv jente som kommuniserer med sin mor ved å skrive. Oversetter har latt teksten hun skriver på engelsk være. Det synes jeg er litt rart. Jeg går ut i fra at foreldre vil oversette til sine barn, og de som er gamle nok vil selv klare å tolke engelsken. Ellers så må de slå det opp i en ordbok, eller bare la være å vite.

Riktig nok sto det i sluttordet hvorfor oversetter har latt det være på engelsk, men jeg er ikke helt enig i den konklusjonen som ble fremstilt og stiller meg heller skeptisk.

Handlingen tok en vending jeg ikke forutså mot slutten. Positivt! Himmelfallen fikk meg til å gråte, og jeg konkluderer med at

• roman i ord og bilder slår an 
• jeg er for gammel for barne og ungdomsbøker
• Himmelfallen bedre enn Hugo 
• Den er dypere
• Mer forseggjort 

Himmelfallen av Brian Selznick

Orginalens tittel: Wonderstruck 

Oversatt av Johann Grip 

Cappelen Damm 2011 

1. Utgave, 1. oppslag 

ISBN 978-82-02-362324

637 sider 

Kilde: kjøpt selv

Fosterkatten min for Dyrebeskyttelsen. 

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #27 OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten har tatt ferie og har satt blogg og smakebiter på pause. Men det har ikke jeg, og jeg håper det er greit.

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en barnebok som hedrer filmer og oppfinnelser. Det er en hyllest til kunsten og museer. Smakebiten kommer fra side 347:

Hugo åpnet boka og leste begynnelsen:

I 1895 ble en av de aller første filmene vist. Den het Et tog kommer inn på stasjonen, og handler om nettopp det - et tog som kjører inn på stasjonen. Men da toget kom susende i full fart på lerretet, hylte publikum av skrekk og besvimte, fordi de trodde at de skulle bli påkjørt. Ingen hadde sett noe liknende før. 

OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET - EN KUNSTNERISK BARNE OG UNGDOMSBOK

Hugo kjente igjen boka. Det var samlingen med greske myter som hun hadde lånt av Monsieur Labisse. «Du har lest ganske lenge i den,» sa Hugo. «Å, jeg har lest den minst tjue ganger. Jeg tar den med tilbake til bokhandelen, leser andre bøker, og så velger jeg den igjen. Jeg liker historiene.»  

Side 370.

Oppfinnelsen av Hugo Cabret kjøpte jeg på Norli etter å ha lest dette fantastiske innlegget med bilder og tekst av Berit på bloggen Bøker og bokhyller. Det angrer jeg ikke på.

Boka er en barne og ungdomsbok drysset med bilder tegnet av forfatteren og tekst. Ideen er fantastisk og vakkert utført. Omslaget på boka er også ganske kul.

Tegningene i boka er blyanttegninger i svart/hvitt. De ser så ekte ut foran meg at jeg er redd for å gni ut blyet, og bli grå på fingrene når jeg stryker fingrene over arket.

Oversettelsen er litt rar. Jeg er også for voksen til å lese denne boken, egentlig, og hadde det ikke vært for tegningene hadde jeg kjedet meg nok så mye.


Hugo er en foreldreløs gutt i typisk Dickensstil som bor alene og må ta vare på seg selv. Han er fattig og ensom. Han bor i veggene på en stor jernbanestasjon i Paris. Der fikser han og passer på alle klokkene etter at hans slemme onkel som lærte han opp, bare forsvant uten å legge igjen noe beskjed.

Språklig er ikke dette en sterk bok. Barnebøker kan også ha et godt og spesielt språk, men det har ikke Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Boka leste jeg ut på bare to dager og det var en fin leseropplevelse. Jeg gleder meg (!) til å se filmen.

Hugo hoppet frem i lesekøen min etter at jeg lånte den til Kine ulest. Hun snakket så varmt om den at jeg ikke ville vente lengre med å lese den. Rett etterpå leste jeg den andre romanen Brian har gitt ut, Himmelfallen, som jeg også har kjøpt på Norli. Det blir den neste bokanmeldelsen jeg vil skrive denne uken.

Akkurat nå leser jeg T.S. Spivets utvalgte verker, enda en bok jeg mener jeg leste om på bloggen til Berit. Den er fantastisk og det gleder meg at jeg har lest nok en bok som er blitt en favorittbok i år. I fjor fikk jeg nemlig ingen (!) nye favorittbøker. Men i år har jeg fått minst to. Hurra for leseåret to tusen og fjorten! Reif Larsen med T.S. Spivets utvalgte verker og Etgar Keret sin Suddenly, a knock on the door er mine nye favorittbøker. Hugo ble ikke en favoritt, men den er gitt topp terningkast og stjerner på Bokelskere og Goodreads.

Oppfinnelsen av Hugo Babret av Brian Selznick
2008 Cappelen Damm
1. Opplag
Orginal tittel: The invention of Hugo Cabret
Oversettelse Johann Grip (han har jeg lest en diktsamling av i år!)
553 sider
ISBN 978-82-04-138361
Kilde: kjøpt selv