Biografiske tegneserier blant annet

Hva jeg har lest og hørt siden sist: 

 

Den siste ridder (1983) av Margit Sandemo (F. 1924)

Lyttet til bok #14 i serien om Isfolket. Lytter med Storytel, dette er ikke spons, jeg betaler abonnementet selv. Det er altså en del greier som skjer i denne serien som jeg reagerer på. En liten tenåring blir voldtatt og mor synes det beste for henne er å gifte seg med morens bestevenn som naturligvis er mye eldre enn jenta. Et kjærlighetsløst ekteskap uten sex, heldigvis, men kanskje jenta skal få bestemme selv uten å føle det er forventet av henne? Hun blir gravid etter voldtekten, men får beskjed om at barnet er hennes søster/bror. Og dette fremstiller Sandemo som en god løsning. Lytter til serien når jeg skal sove eller tar oppvasken. Det er enkelt å følge med i denne serien samtidig som en gjør andre saker og det er en fordel. Terningkast 3.

 

Else går til psykolog (2018) av Else Kåss Furuseth (F. 1980)

Lånte boka av en familievenn. Med det mener jeg hun er ikke bare min venn, men jeg må dele henne med mora og søstera mi også.
Uansett. Hun lånte meg boka og glad er jeg for det! Skikkelig fin og morsom. Else går i samtale med psykolog i perioden 2015 til 2017. Der tar hun lydopptak av timene og det har resultert i denne boka. Det er så modig av Else å invitere oss inn i det mest personlige og private. Slikt som å snakke om overvekt og familie. Det går jo dypt, kunne gått dypere synes jeg da, men det er frekt av meg å skrive det. Hun deler allerede mer enn nok. Hennes mamma og bror tok livet sitt. Jeg brukte overraskende mye tid på å fullføre boka, men det har sine grunner. Samtidig som jeg leste så gikk jeg i samtaler selv med psykiatrisk sykepleier så der sitter jeg og jobber med meg selv samtidig som jeg jobber med Else, det ble litt mye psykisk jobbing på en gang.

Else er morsom når hun ikke trenger å være morsom. Hun er en så morsom person at hun ikke klarer å la være å være morsom. Jeg lo mye da jeg leste, og denne boka er meget sitatvennlig. Når en sitter der og leser om triste ting og det tristeste som finnes som er selvmord og midt inn i all dritten så er det humor. Det er fint. Det er kjempefint! Lunt, varmt og trygt.

Det er jo begrenset hvor artig det er å være i et terapirom så også det var med på at jeg brukte overraskende lang tid til å fullføre boka. Leste litt om gangen. Hun jeg låner boka av, Margareth, sa jeg kom til å lese boka på en time eller to. Det gjorde jeg ikke, jeg brukte flere uker! At jeg er i sorg selv, bidro helt sikkert.
Det er jo ikke slik at Else viser meg hvordan en samtale med en psykolog er, for jeg har gått i samtaler før med psykiatrisk sykepleier i tyveårene mine, og nå igjen. Denne boka vil være enda mer interessant for de som aldri har mottatt psykisk hjelp, men har lyst og behov. Hun ufarliggjør terapien. For meg er det ikke lærdommen i boka som gir meg noe, men det å vite jeg ikke er alene om å «ha det sånn». Else gjorde meg mindre ensom. Det er flere som har opplevd selvmord i nære relasjoner, flere som ikke føler de ikke fortjener å bli elsket, flere som ikke ønsker barn, det er flere som sliter med vekta.

Nå er jeg en meget sjalu type og Else sitt privilegium går ikke uaktet hen. Hun har vokst opp i et hus, ikke leilighet. De har hytte! Hun ga uttrykk til sin far hun ønsket de skulle tilbringe mer tid sammen. Da dro de på familietur til DUBLIN! Min mamma har så vidt tatt meg med over svenske grensa. Så vidt. Vi eide aldri noe, men leide leiligheter og flyttet hele tiden. Alt hjemme til oss var loppemarked. Så her sitter jeg og er sjalu på noen som er så fin og raus som Else.
Rent litterært så er ikke dette Hamsun-kvalitet. Det er jo lydopptak hun har skrevet ned, så det er en skrevet på en slags muntlig form.
Ellers så synes jeg Else passer bedre til å hete Wenche, det er det jeg har lyst til å kalle henne. Men hun passer til Else også. Bare en tanke. Else, du burde hete Wenche.
ELSKER humoren. Terningkast 5.

 

Hevnlyst (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hannah #4

Ola, sønnen til Hannah er synsk. Det er så spennende å lese om! Mange ulykker hindrer han i å skje med evnene sine, de gangene folk er villige til å lytte til ham.
I Hevnlyst handler det mest om Ola. Året er 1832. Det handler også om Åshild, venn og ei Ola er glad i. Det er så mørkt det som foregår med og mot henne at det blir for mye for meg. Får helt vondt av henne! Hennes trolovede (som ikke er Ola) prøver å true henne til giftemål. Truer med å drepe hennes foreldre! Han lover også bort kroppen hennes til kompisene sine, han voldtar og bruker vold. Det er så skummel lesning og jeg føler sånn med henne.
Kvinner går til Hannah for kloke råd, og mennene til hennes sønn Ola. Det er stor trafikk på gården i Hemsedal. Ola skal være 17 år og akkurat det synes jeg er lite troverdig. Han er alt for klok og flink til alt han foretar seg til å ha levd et så kort liv. Om det så er å tolke mennesker eller bygge med tømmer. Jakt og å reise. En er ikke så klok og fattet når en er 17 år. Det er ingen. En glemmer det er en gutt når en leser, en tenker det er en gammel mann, klok og vis i alt han foretar seg og kommer ut for.  Likevel hindrer ikke det at jeg storkoser meg. Terningkast 5 fra meg.

 

Tegnehanne (2015) av Tegnehanne (1989)

Hanne Sigbjørnsens debut i bokform. «en samling av det beste fra Aftenposten» (kilde sitat). Tegneserie lånt på biblioteket. Min andre Tegnehanne lest. Har lyst til å lese alt hun gir ut. Her er en blanding av tegninger og tekst. Mer tekst faktisk enn tegning. Dette er gøy lesning. Det er gjenkjennbart. Der Hanne er den som sjefa med bestevenninna si som lita, var jeg bestevenninna som ble sjefet med.
Hanne deler med oss om barndom og ungdomstid. Akkurat nå ligger en utgave av Tegnehanne tenker koffert (2016) ved siden av meg i sofaen. Har ikke begynt på den enda, men gleder meg. Må ha noe lettlest ved siden av Fuglane av Vesaas som jeg strever med nå. Terningkast 6.

 

En frivillig død (2018) av Steffen Kverneland (f. 1963)

Anbefalt av min søster Anna. Hun elsket Kverneland. Lånt på biblioteket. Biografisk tegneserie om Kverneland sin barndom og liv. Det handler om hans far som tok livet sitt når Steffen var 18 år. Denne ble en favorittbok og jeg elsker den og anbefaler den til hvem som helst. Tegningene og teksten … NYDELIG. Morsom er den også, opp i alt! Elsker. Terningkast 6.

 

Sviket (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hanna #5

Koselesning. Mye drama. Spennende. Kan ikke fortelle noe her om hva som skjer for det vil ødelegge for andre lesere. Men her er det mord, svik, kjærlighet og skader. Mye koselig som skjer også! Egen bokhylle. Terningkast 5.

 

Du snakker med feil person (2014) av Martin Ernstsen (F. 1982)

Fra egen bokhylle, kjøpt på biblioteket, en kassert biblioteksbok. En tegneserie-dagbok! Liker det! En kjæreste (eller venninne) til Martin sier «Men jeg vil ikke bli en tegneseriefigur!» når hun spør hva han gjør, og han svarer han tegner henne. Da svarer Martin «Da snakker du med feil person!»
Tegningene er i svart og hvitt. Sitat fra baksiden av boka: «Denne boken samler sju år med tegneserier i dagbokform. Tegnet mellom 2007 og 2014».
Her er hverdagsglimt og reiser. Ferier, studier og jobb. På kafe med en ekskjæreste, hjemme til far. Samtaler mellom Ernstsen og andre folk, kjente og ukjente. Han er i flere land, et spennende og innholdsrikt liv. Finland, Korea, England, Sveits, Nord Amerika, Norge, Vietnam, Sverige, Tyskland. Han tegner også en liste med «Alt han har med seg» når han flytter. Trange jeans og andre klær, en pose Smash, en bananplante. Litt kjedelige tegninger av og til. Ikke alle observasjoner og opplevelser er like gøy. Men samtidig er det så fint å få lov å være med. Til og med drømmer og mareritt han husker når han våkner får vi se. Jeg ramset opp alle stedene han deler med oss, men egentlig kunne jeg latt være, fordi vi er med overalt. Til og med på do, på legekontoret og i senga. Terningkast 6.

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

ANNA FRANKS DAGBOK - DENNE GANGEN LESTE JEG DEN UT

Omslaget på min utgave som
jeg skannet.

Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg. 

Side 9.



Slik begynner Anne dagboken sin. Hun fikk rett i det. På innsiden av permen - fremst - er det skrevet med min barnslige håndskrift. Det står boken tilhører storesøsteren min. Mulig den gjorde det, antagelig - men nå er den min og skal fortsette å være det. Et stort stykke litteratur. Den vil jeg ikke selge eller gi videre som jeg gjør med de fleste bøkene mine etter å ha lest dem. Boken har også en slags verdi siden den er så gammel og er fra barndommen min. Jeg var vel rundt 11-12 år den første gangen jeg leste i Anne Franks dagbok. Jeg husker jeg kom veldig langt i den også, og med tanke på eseløret som fortsatt sto i da jeg plukket den opp nå kom jeg godt over halvveis. Jeg ga den opp den gangen fordi jeg syntes den var kjedelig. Det syntes jeg ikke denne gangen. Nå leste jeg den helt ut. Fra begynnelse til slutt. Endelig.

Jeg vil leve videre, også etter at jeg er død. 

Fra side 300.

Anne Frank. Bildekilde.

Jeg har ofte vært nedslått, men har ikke gitt opp håpet. Jeg ser på denne tiden da vi må være i dekning, som et farlig eventyr, en romantisk og interessant opplevelse. I dagboka beskriver jeg alt det vi savner på en underholdene måte. Jeg har nå engang bestemt meg for at jeg vil leve et annet liv enn jenter flest og et annet liv enn husmødre siden. Det er en god begynnelse på det interessante, og derfor, bare derfor, må jeg le av det komiske i situasjonen selv i de farligste øyeblikkene. Jeg er ung og har ennå mange skjulte egenskaper. Jeg er ung og sterk og opplever det store eventyret, sitter midt oppe i det og kan ikke klage hele dagen fordi jeg ikke får more meg! Jeg har fått mye fra naturens hånd: Jeg er glad av vesen og munter og sterk. Hver dag føler jeg at jeg vokser inne i meg, at befrielsen nærmer seg, hvor vakker naturen er, hvor gode menneskene rundt meg er, og hvor interessant og morsom denne opplevelsen er. Hvorfor skulle jeg være fortvilet da? Din Anne M. Frank. 

Fra side 334.



På baksiden av boken står det "En skildring av en jødisk families skjebne under annen verdenskrig". Det er en ung pikes beretning om de to årene de levde i dekning for nazistene. Lenge trodde jeg de gjemte seg i Tyskland men vet nå de bodde og var senere i skjul i Amsterdam. Det som gjør denne boken så ekstremt sterk er at vi vet hvordan det endte med Anne Frank før vi begynner på dagboken. "Fra den 12. juni 1942 til den 1. august 1944 skrev Anne Frank". Den 4 august 1944 ble de åtte som lå i dekning arrestert. Kan du tenke deg å være innestengt innendørs med to hele familier under de sterkeste, mest hormonelle årene i ditt liv? For et mareritt. Anne Frank døyvet smerten ved å skrive skrive skrive. I dagboken. Hun studerte også flittig. Hun var ikke i tvil om at hun skulle begynne på skolen igjen og da ville hun ikke ligge etter. Tenk (!) hvor en flittig jente hun var. Arbeidsom, begavet og flink. Søsteren til Anne var også en intelligent ung dame.

Far har tømt en kartotekskuff for Margot og meg og satt inn kort, der det ikke er skrevet på baksiden. Det er bokkartoteket vårt. Vi skriver nemlig opp de bøkene vi har lest, hvem som har skrevet dem og datoen vi leste dem. 

Fra side 115.

Bildekilde. 

Det blir å sulte. Men alt er bedre enn å bli tatt.
Din Anne M. Frank.  

Fra side 358.



Anne Frank fikk dagboken i fødselsdagpresang før de la seg i skjul. Alle i huset hvor de gjemte seg visste at hun skrev dagbok. Hun ble oppmuntret til det. En sjelden gang leste hun opp fra den til de andre som underholdning. Hun skriver godt, utrolig godt. Både for alderen men også generelt. Jeg kan godt forstå flere har mistanker om at dagboken er falsk, at faren hennes har skrevet den. Men jeg tror ikke det. Jeg tror jenta var flink. Usedvanlig flink. Hun skriver til dagboken som om den var levende. Det er virkningsfullt. Den tretten år gamle Anne Frank savner å ha en nær venninne. Derfor skriver hun til Kitty, dagboken. Senere skrev Anne for ettertiden, mer bevisst på at den skal publiseres og leses av andre etter krigen. I begynnelsen er Anne opptatt av gutter. Hun er et svært bortskjemt barn som kommer fra en rik og populær familie. Senere, der de ligger skjult i hjertet av Amsterdam forandrer hun seg. Hun er fortsatt opptatt av følelser og gutter. Men hun blir mer seriøst og selvbevist. Hun modner. Faren sin forguder hun, søsteren er hun sjalu på og moren nærmest hater hun. Men det er moren sin hun elsker mest, for det er de vi kritiserer mest og bruker mest energi på vi bryr oss mest om. Jeg husker det selv fra jeg var på hennes alder; jeg brukte så mye tid og energi på å hate mamma fordi jeg elsket henne så uendelig høyt. Det er vondt å rive seg løs!

I kveld vasket jeg håret til mor. Det er ikke så enkelt i disse tider. Vi må klare oss med en klissen, grønn såpe, for det fins ikke sjampo, og dessuten er det umulig å gre ut håret ordentlig, for det er bare ti tinder igjen i familiekammen vår. 

Fra side 132.


Anne kaller seg selv frøken kvekk-kvekk-vekk for hun er så glad i å prate. Hun skriver med humor når hun beskriver deres tilværelse innestengt, uten mulighet for å gå ut. Hun bruker tiden godt ved å lese mange bøker og gjøre lekser. De begynner som syv mennesker i skjul sammen; senere kommer en åttende, en mannlig tannlege som Anne må dele soverom med. Stakkars! Selv måtte jeg dele soverom med mamma til jeg var tretten da vi var fattige og bodde i en liten leilighet. Jeg føler så med Anne som nesten aldri får være helt alene, alltid omringet av mennesker i rundt seg. Når jeg leser er jeg overrasket over hvor dårlig skjult de er. De bor i bakværelsene i bygningen der kontorene til faren hennes arbeidet før er! Det eneste som skjuler dem fra omverdenen er en dør med et skap foran! Og de bråker, de lager lyder hele tiden og klarer ikke å la være å se ut av gardinene eller å gå ned på kontorene om morgnene, ettermiddagene, kvelden og natten! Herrigud, det er ikke rart de ble oppdaget.



Kjære Kitty,

for et par uker siden begynte jeg å skrive en historie, 
noe som er ren fantasi, og det gir meg så mye glede.
Din Anne. 


Fra side 159.



Anne har tenåringsangst og hormonene herjer. Hun skravler som en høne og er frekk til de andre. Hun gråter til dagboken sin. Det er lett å kjenne seg igjen fra da man selv var tretten og fjorten gitt. Hun skriver om konfliktene mellom de to familiene som gjemmer seg pluss tannlegen. Hun beskriver krigen utenfor. Men mest beskriver hun krigen innenfor mellom familiene!
Når som helst kan de bli avslørt. Det er nervepirrende. De må hele tiden være så stille som de kan for å ikke avsløre gjemmestedet. Likevel glipper de hele tiden.. Og der sitter jeg og vet hvordan det ender og likevel har jeg hjertet i halsen! Dagboken er vanskelig å legge fra seg. Den er mye lettere å lese enn jeg husker den fra da jeg var liten. Jeg var vel for ung til å lese den. Det sier litt om Anne; at enn må være eldre enn henne for å forstå hennes ord og situasjon. Det hadde hun likt å få høre for hun var veldig veslevoksen. Jeg føler jeg skjenner henne. Når de har vært i dekning i over 1 år forelsker Anne seg i gutten Peter som bor på loftet. Dette er ganske kjedelig lesning. Anne skriver pompøst og dramatisk om sine plutselige følelser. Det var her jeg sluttet å lese da jeg var yngre. Når jeg ser tilbake nå forstår jeg meg selv godt. Det er virkelig kjedelig. Anne ønsker seg en karrière, ulikt hennes mor. Hun ønsker å bli forfatter eller journalist. Det ble hun.

Jeg er kommet så langt nå at det ikke spiller noen rolle for meg om jeg dør eller lever. Verden vil sikkert snurre videre også uten meg, og jeg kan ikke verge meg mot det som skjer. Jeg lar det gå som det går og gjør ikke noe annet enn arbeidet mitt og håper at det ender godt. Din Anne. 

Fra side 225.



Anne Franks dagbok
Oversatt av Tormod Haugen
Aschehoug
2. Opplag, 1997
Originalens tittel: Het Achterhuis, Dagboekbrieven 12 juni 1942 - 1 augustus 1944
395 Sider
ISBN 82-03-24135-2
Kilde: Min egen

Bildekilde. 

Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 

Ullrikk har flyttet inn hos meg. Her har han jo vært mye før og føler seg som hjemme. 

Har du lest Anne Franks dagbok? Eller skal du det?
Har du sett noen av filmatisering-ene av den?
Har du lest noen annen sekunder litteratur om Anne Frank?
Har du besøkt bygningen der de gjemte seg i Amsterdam? Det ønsker jeg, ååå!