Viser innlegg med etiketten Martin Ernstsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Martin Ernstsen. Vis alle innlegg

lørdag 31. august 2024

Biografiske tegneserier blant annet



Hva jeg har lest og hørt siden sist: 

 

Den siste ridder (1983) av Margit Sandemo (F. 1924)

Lyttet til bok #14 i serien om Isfolket. Lytter med Storytel, dette er ikke spons, jeg betaler abonnementet selv. Det er altså en del greier som skjer i denne serien som jeg reagerer på. En liten tenåring blir voldtatt og mor synes det beste for henne er å gifte seg med morens bestevenn som naturligvis er mye eldre enn jenta. Et kjærlighetsløst ekteskap uten sex, heldigvis, men kanskje jenta skal få bestemme selv uten å føle det er forventet av henne? Hun blir gravid etter voldtekten, men får beskjed om at barnet er hennes søster/bror. Og dette fremstiller Sandemo som en god løsning. Lytter til serien når jeg skal sove eller tar oppvasken. Det er enkelt å følge med i denne serien samtidig som en gjør andre saker og det er en fordel. Terningkast 3.

 


Else går til psykolog (2018) av Else Kåss Furuseth (F. 1980)

Lånte boka av en familievenn. Med det mener jeg hun er ikke bare min venn, men jeg må dele henne med mora og søstera mi også.
Uansett. Hun lånte meg boka og glad er jeg for det! Skikkelig fin og morsom. Else går i samtale med psykolog i perioden 2015 til 2017. Der tar hun lydopptak av timene og det har resultert i denne boka. Det er så modig av Else å invitere oss inn i det mest personlige og private. Slikt som å snakke om overvekt og familie. Det går jo dypt, kunne gått dypere synes jeg da, men det er frekt av meg å skrive det. Hun deler allerede mer enn nok. Hennes mamma og bror tok livet sitt. Jeg brukte overraskende mye tid på å fullføre boka, men det har sine grunner. Samtidig som jeg leste så gikk jeg i samtaler selv med psykiatrisk sykepleier så der sitter jeg og jobber med meg selv samtidig som jeg jobber med Else, det ble litt mye psykisk jobbing på en gang.

Else er morsom når hun ikke trenger å være morsom. Hun er en så morsom person at hun ikke klarer å la være å være morsom. Jeg lo mye da jeg leste, og denne boka er meget sitatvennlig. Når en sitter der og leser om triste ting og det tristeste som finnes som er selvmord og midt inn i all dritten så er det humor. Det er fint. Det er kjempefint! Lunt, varmt og trygt.

Det er jo begrenset hvor artig det er å være i et terapirom så også det var med på at jeg brukte overraskende lang tid til å fullføre boka. Leste litt om gangen. Hun jeg låner boka av, Margareth, sa jeg kom til å lese boka på en time eller to. Det gjorde jeg ikke, jeg brukte flere uker! At jeg er i sorg selv, bidro helt sikkert.
Det er jo ikke slik at Else viser meg hvordan en samtale med en psykolog er, for jeg har gått i samtaler før med psykiatrisk sykepleier i tyveårene mine, og nå igjen. Denne boka vil være enda mer interessant for de som aldri har mottatt psykisk hjelp, men har lyst og behov. Hun ufarliggjør terapien. For meg er det ikke lærdommen i boka som gir meg noe, men det å vite jeg ikke er alene om å «ha det sånn». Else gjorde meg mindre ensom. Det er flere som har opplevd selvmord i nære relasjoner, flere som ikke føler de ikke fortjener å bli elsket, flere som ikke ønsker barn, det er flere som sliter med vekta.

Nå er jeg en meget sjalu type og Else sitt privilegium går ikke uaktet hen. Hun har vokst opp i et hus, ikke leilighet. De har hytte! Hun ga uttrykk til sin far hun ønsket de skulle tilbringe mer tid sammen. Da dro de på familietur til DUBLIN! Min mamma har så vidt tatt meg med over svenske grensa. Så vidt. Vi eide aldri noe, men leide leiligheter og flyttet hele tiden. Alt hjemme til oss var loppemarked. Så her sitter jeg og er sjalu på noen som er så fin og raus som Else.
Rent litterært så er ikke dette Hamsun-kvalitet. Det er jo lydopptak hun har skrevet ned, så det er en skrevet på en slags muntlig form.
Ellers så synes jeg Else passer bedre til å hete Wenche, det er det jeg har lyst til å kalle henne. Men hun passer til Else også. Bare en tanke. Else, du burde hete Wenche.
ELSKER humoren. Terningkast 5.



 

Hevnlyst (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hannah #4

Ola, sønnen til Hannah er synsk. Det er så spennende å lese om! Mange ulykker hindrer han i å skje med evnene sine, de gangene folk er villige til å lytte til ham.
I Hevnlyst handler det mest om Ola. Året er 1832. Det handler også om Åshild, venn og ei Ola er glad i. Det er så mørkt det som foregår med og mot henne at det blir for mye for meg. Får helt vondt av henne! Hennes trolovede (som ikke er Ola) prøver å true henne til giftemål. Truer med å drepe hennes foreldre! Han lover også bort kroppen hennes til kompisene sine, han voldtar og bruker vold. Det er så skummel lesning og jeg føler sånn med henne.
Kvinner går til Hannah for kloke råd, og mennene til hennes sønn Ola. Det er stor trafikk på gården i Hemsedal. Ola skal være 17 år og akkurat det synes jeg er lite troverdig. Han er alt for klok og flink til alt han foretar seg til å ha levd et så kort liv. Om det så er å tolke mennesker eller bygge med tømmer. Jakt og å reise. En er ikke så klok og fattet når en er 17 år. Det er ingen. En glemmer det er en gutt når en leser, en tenker det er en gammel mann, klok og vis i alt han foretar seg og kommer ut for.  Likevel hindrer ikke det at jeg storkoser meg. Terningkast 5 fra meg.

 


Tegnehanne (2015) av Tegnehanne (1989)

Hanne Sigbjørnsens debut i bokform. «en samling av det beste fra Aftenposten» (kilde sitat). Tegneserie lånt på biblioteket. Min andre Tegnehanne lest. Har lyst til å lese alt hun gir ut. Her er en blanding av tegninger og tekst. Mer tekst faktisk enn tegning. Dette er gøy lesning. Det er gjenkjennbart. Der Hanne er den som sjefa med bestevenninna si som lita, var jeg bestevenninna som ble sjefet med.
Hanne deler med oss om barndom og ungdomstid. Akkurat nå ligger en utgave av Tegnehanne tenker koffert (2016) ved siden av meg i sofaen. Har ikke begynt på den enda, men gleder meg. Må ha noe lettlest ved siden av Fuglane av Vesaas som jeg strever med nå. Terningkast 6.

 


En frivillig død (2018) av Steffen Kverneland (f. 1963)

Anbefalt av min søster Anna. Hun elsket Kverneland. Lånt på biblioteket. Biografisk tegneserie om Kverneland sin barndom og liv. Det handler om hans far som tok livet sitt når Steffen var 18 år. Denne ble en favorittbok og jeg elsker den og anbefaler den til hvem som helst. Tegningene og teksten … NYDELIG. Morsom er den også, opp i alt! Elsker. Terningkast 6.

 




Sviket (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hanna #5

Koselesning. Mye drama. Spennende. Kan ikke fortelle noe her om hva som skjer for det vil ødelegge for andre lesere. Men her er det mord, svik, kjærlighet og skader. Mye koselig som skjer også! Egen bokhylle. Terningkast 5.

 


Du snakker med feil person (2014) av Martin Ernstsen (F. 1982)

Fra egen bokhylle, kjøpt på biblioteket, en kassert biblioteksbok. En tegneserie-dagbok! Liker det! En kjæreste (eller venninne) til Martin sier «Men jeg vil ikke bli en tegneseriefigur!» når hun spør hva han gjør, og han svarer han tegner henne. Da svarer Martin «Da snakker du med feil person!»
Tegningene er i svart og hvitt. Sitat fra baksiden av boka: «Denne boken samler sju år med tegneserier i dagbokform. Tegnet mellom 2007 og 2014».
Her er hverdagsglimt og reiser. Ferier, studier og jobb. På kafe med en ekskjæreste, hjemme til far. Samtaler mellom Ernstsen og andre folk, kjente og ukjente. Han er i flere land, et spennende og innholdsrikt liv. Finland, Korea, England, Sveits, Nord Amerika, Norge, Vietnam, Sverige, Tyskland. Han tegner også en liste med «Alt han har med seg» når han flytter. Trange jeans og andre klær, en pose Smash, en bananplante. Litt kjedelige tegninger av og til. Ikke alle observasjoner og opplevelser er like gøy. Men samtidig er det så fint å få lov å være med. Til og med drømmer og mareritt han husker når han våkner får vi se. Jeg ramset opp alle stedene han deler med oss, men egentlig kunne jeg latt være, fordi vi er med overalt. Til og med på do, på legekontoret og i senga. Terningkast 6.





fredag 5. juli 2024

PIRANESI MED MER


Hei! 

Her er hva jeg har lest siden sist. Hele 3 (!) nye favorittbøker (jeg lystleser for sjeldent, se hva som skjer når jeg slipper meg løs, tre stykk!), mursteinskamp og koselesning. 


Piranesi (2020) av Susanna Clarke (F. 1959) 

En ny favorittbok! Det skjer ikke ofte altså! Jeg har lest alle bøkene som er utgitt av Clarke og jeg elsker bøkene hennes. Denne lille romanen handler om Piranesi som bor i et endeløst slott med mange statuer. "Huset" (som Piranesi kaller det) har endeløse mengder rom, ganger og statuer. Piranesi bruker dagene sine på å utforske. Han vet fortsatt ikke hvor langt palasset strekker seg. Romanen handler om ensomhet og om overlevelse i ensomheten. Og den er vakker! Når jeg tenker på hovedpersonen Piranesi har jeg lyst til å gråte. Ikke fordi boka endte trist eller noe. Jeg bare synes det var så fin en historie. Den traff. Sjangermessig er dette fantasi. Jeg lånte boka på biblioteket. 



Slutten på verden slik vi kjenner den (2015) av Erlend Loe  (F. 1969)

Bok #3 i trilogien om mannen som heter Doppler. Mannen som stakk til skogs, rømte fra sin familie, hus og arbeid. I bok #3 kommer han tilbake fra skogen. Han spionerer på familien sin fra en furu han bor i i mange måneder. Han er om mulig enda sykere (psykisk) enn han var i de andre to bøkene. Vil gå så langt som å si denne boka var ganske ekkel. Har gitt den terningkast 2 på Bokelskere. Håper det ikke kommer flere bøker om Doppler. Jeg liker ham ikke. Her ble det for mye runking. Lånt på biblioteket.



Men hvem er du? (2023) av Martin Ernstsen (F. 1982) 

Biografisk tegneserie jeg lånte på biblioteket. Den er så kul og fin. Enda en ny bokfavoritt! Denne boka var avbildet på baksiden av Nemi sitt juleblad 2023. Reklame/annonse, ikke sant. Og slik fanget den min oppmerksomhet. Den handler om Martin og hans forhold til sin far som har alzheimer. Vondt, ærlig og fint! I bokhylla mi har jeg hans Du snakker med feil person (2014), den skal jeg begynne på ganske snart. Den er også biografisk og er en slags tegneserie-dagbok. Men først må jeg lese ferdig Else går til psykolog (2018). 




Hvis det ikke brenner (2023) av Ronja Ragnhild Svenning Berge (F. 1984)

Også lånt på biblioteket. Tegneserien var avbildet med boka over her på baksiden av et Nemiblad. Takknemlig for det. Terningkast 5. Stemningsfullt. Mystisk - fikk ikke svar på alt jeg lurte på men det var heller ikke poenget. En stille og melankolsk tegneserie. 




Mora mi (2023) av Trond Bredersen (F. 1956) 

Enda en favoritt. Jeg har lest så mange fine bøker i sommer og vår! Dette er en biografisk tegneserie. Lånt på biblioteket. En lesende mann anbefalte denne boka i sin anmeldelse han skrev på Goodreads om Hvem er du (se boka lenger opp). En bok fører til en annen bok. Tematisk berører bøkene litt det samme temaet. Trond skisser og tegner mens han besøker mora si som har alzheimer. Boka er lun, varm, meget morsom og fin. Jeg har lyst til å gi denne i adventsgave på arbeid i desember men som regel skal adventsgaver koste rundt 100 - 150 kroner. Men jeg kan jo jukse? Jeg arbeider på et sykehuset som helsesekretær så tematisk er denne å regne som faglig påfyll. Den er så morsom og fin altså. Terningkast 6. 






Det åttende livet - til Brilka (2014) av Nino Haratischwili (F. 1983) 

Murstein på 1147 sider. Tok meg 257 dager å lese. Dette er ikke en dårlig roman, men den er for lang. Det er mitt synspunkt. Skulle vært strammet opp. Boka kunne vært på 500 sider. Ble for gjentagende. Boka er historisk. Handler om Russland, Georgia, mange kriger, kjærligheten, traumer og vi følger en familie gjennom 100 år. Boka er så mye mer enn dette. Den er mektig, den er fin, den er veldig mørk. Godt og intelligent skrevet men Phu! Mørke, tunge saker. Terningkast 4. Jeg dro (før jeg rakk å lese den ferdig) på Trøndelag Teater og så stykket. Boka kjøpte jeg forresten for 5 kroner (!) på biblioteket. En kassert bok. Regn på hvor lite jeg betalte per side! Hå hå for et kupp! Det var min søster Anna som anbefalte romanen. Da jeg betalte for den tipset bibliotekaren om teaterstykket. Da var det bare å hive seg rundt og lese. Jeg ble ikke ferdig i tide, men det er fint å ha mål å arbeide seg frem til. Og teaterstykket eller boka ble ikke dårligere fordi om jeg ikke var ferdiglest. Når jeg har lest en murstein må jeg kompensere med å lystlese lenge etterpå. Flere som har det sånn? Klarer ikke å gå rett fra en murstein til en annen! 







Gutten som elsket rådyr (2018) av Samuel Bjørk (F. 1969) 

Bok #3 om politi Holger Munch og Mia Krüger. Lydbok, lyttet med Storytel. Helt ærlig husker jeg ikke noe særlig fra lydboka. Dette er jo film på øret. Gitt den terningkast 4. Digger titlene i denne serien. Men føler trådene er rotete? Alt det vonde og kriminelle trenger jo ikke å ha direkte linjer med Mia og Holger. Ikke sannsynlig. De kan jo etterforske saker som ikke har noe med dem å eller deres pårørende å gjøre. Come on. 



Drømmesyn (2003) av Laila Brenden (F. 1956) 

Bok #3 om Hannah. Dette er koselesning. Akkurat nå leser jeg bok #4 som heter Hevnlyst (2003). Perfekt å lese om sommeren. Og lese etter en murstein. Fra egen bokhylle, fått av min navnesøster Heidi. Vi følger Hannah, hennes kjæreste, hennes barn og bygda hun bor i. Presten ser mørkt på at hun skal ha barn med og bor sammen med en mann uten å være gift. Her er det fine naturskildringer og vi får innsyn om hvordan de levde før. Hannah har en gård på Hemdesdal og et stort gods i Danmark. Sønnen til Hannah er også synsk. Mye spennende som skjer og som i de tidligere bøkene er det ikke alle som vil familien godt. 



Se så! Da har dere innsyn i alt jeg har lest siden sist. Nå leser jeg Else går til psykolog også bok #4 om Hannah da. Digg er det! 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min