Jeg fikk bokpakke fra Mary-Anne!

Jeg elsker å finne pakker i postkassa! Lørdag den tjuesjuende oktober fant jeg dette:

Takk Mary-Anne!!

Hun har også skrevet en omtale av boka Svanesøstrene som jeg skal huske på å lese om igjen etter å ha lest romanen selv og skrevet ferdig min 'boktekst'.

And when I asked him does he read he says I'll tell you, hon, I read a little bit but not enough to hurt me none. Yip yip yip yip!

 Fra sangen The Lip av Louis Prima.

Da jeg leste i bloggen til Kristin bak bloggen Moonlight Reveries hadde hun lagt ut et dikt eller deler av et dikt av Stein Mehren som var så fint. Jeg liker det godt når jeg kommer over bloggere som leser noveller og dikt. Det er få av oss. Selv leser jeg ikke alt for mye dikt men jeg varierer det jeg leser. Her leses det barnebøker, romaner, fantasi, tegneserier, tegneserieromaner, lydbøker, noveller, faglitteratur OG diktsamlinger. Diktet vet jeg ikke hva heter, det er dumt. Jeg synes det er skikkelig skummelt og trollete.

Barndom eller en skog
Snur du deg, er den bare et billede
du har forlatt
Men et øye er igjen der inne
Og ser

På veggen #5

Denne plakaten henger på en felles-dør i fjerde etasje i bygården min. Hvor lenge den har hengt der vet jeg ikke. Aldri har jeg lagt merke til denne plakaten før jeg tok bilde av den: "Denne kan bli med på bloggen!"

Jeg leser i oktober #7 Susanna Clarke, Kurt Johannessen og Marjane Satrapi

The ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke ★★★★★★

Dette er en novellesamling og er den andre boka Clarke har gitt ut. Den første er en roman som heter Jonathan Strange og herr Norrell. Det aller første innlegget jeg publiserte på denne bloggen var en omtale jeg skrev om akkurat den romanen. Susanna Clarke er en favorittforfatter og det er Stine som tipset meg om henne.

Før jeg satte meg godt til rette i den lilla sofaen min med lue, skjerf og pledd bladde jeg litt i novellesamlingen og til min store glede oppdaget jeg bilder og illustrasjoner. De er vakre!
Underveis oppstod det en utfordring, et stort tre som lå på tvers på veien kan du si. Da jeg hadde kommet til den fjerde novellen sa det stopp. Susanne begynner novellen med å si den befinner seg i Neil Gaiman sin oppdiktede verden i Stardust. Den har jeg ikke lest. Krise! Jeg åpnet mobilappen til biblioteket mitt og bestille Stardust. Jeg måtte lese den før jeg kunne fortsette på The Ladies of Grace Adieu. I mellomtiden åpnet jeg Evig Søndag av Linnea Myhre. 


The Ladies of Grace Adieu er skrevet i kjent 'Clark-stil'. Glede! Susanne Clarke skriver mørke historier. Novellene er riktignok noveller men i type stil er de klassiske eventyr.

 I den aller første novellen som har samme navn som boktittelen møter jeg igjen en gammel kjenning fra Jonathan Strange og Herr Norrel: Jonathan! I den aller siste novellen er det et gjensyn med selveste John Uskglass(The Raven King) som er kongen av Nord-England og deler av 'Faerie' (Alveland). John Uskglass er jeg visst forelsket i, da jeg leser om han sluker jeg alt med stor stil og kjenner sommerfugler i magen. Han er en type som sier lite, har mørkt hår og svært mystisk. Jeg koste meg med denne samlingen, en liten skatt i en verden full av alt for mange dårlige bøker. Susanne Clarke synes jeg står over de fleste i historiefortelling og språk. Hun er en av de sjeldne i skogen og nå har jeg ikke lest så mye av blant annet Neil Gaiman, bare to bøker, men han er nokså kjent, mer kjent enn Susanne, noe jeg synes skulle blitt gjort noe med, Susanne Clarke skulle vært like kjent, fordi jeg, jeg synes hun er mye bedre. Hun er i en liga for seg selv.

Annet vi møter i novellene

•  En spinnende, slu alv
•  En ondskapsfull lite kvinnfolk som det er umulig å finne
• Et broderi med framtiden brodert på
• Flere alver 
• En by i sorg over å ikke eie en bro
• Dronning Elizabeth 
• En gris 
  
  

Nydelige illustrasjoner.

Om alt av Kurt Johannessen ★★★

Om alt av Kurt Johannessen plukket jeg med meg fra hylla for nyankommet lyrikk på biblioteket. Jeg visste ikke hva den handlet om på forhånd. Jeg likte bare at den var liten i størrelse og sirklene på fremsiden (og baksiden). Noe så enkelt, noe så delikat og fint. Er det det folk mener med 'en fin strek'. Jeg forstår.

Når jeg skal til å begynne på en bok som heter Om alt blir jeg en anelse bekymret. Å nei, vil jeg nå lese om atomer, dinosaurer, planteter og tulipaner (tullipaner ble jeg 'tvunget' til å lese om i Mnem av Simon Stranger. Det har jeg aldri glemt)? 

Jeg må fortelle at papiret er deilig å stryke på. Det er en del av leseropplevelsen det også. Så begynte jeg å lese og jeg satt med pennen og notatboken ved siden av. Dette skrev jeg underveis:

Klokken er elleve minutter på sju, en onsdag morgen.
Etter å ha lest litt: Den er på nynorsk. Fint. Det er kult det. Nynorsk er all right. 

Forfatteren viser meg at slik vi oppfatter alt er større enn alt.
Inni boka fant jeg bobler. 
Etterhvert begynner boblene å virke truende synes jeg. Kan være at jeg tar feil, det er nok bare meg. (Det var ikke bare meg).
De har flyttet noe på seg, det har de. 

Forfatteren tegner "sansing" på en fengende måte.

Hva er dette? Spørsmålstegn.

Det handler om å forske.
Studere.
Å bli lurt.
Av altpartikelen.

Dette er bare tull. Vås.

Ikke alt er som du tror.

Det er håpløst å studere et objekt. Du blir jo bare lurt av objektet! Det viser Kurt. Ikke alt er slik som vi tror. Vi får ikke med oss alt.

Nå begynner det å snø. Eller er det støv?

Det verste er at når jeg har kommet halvveis begynner det virke logisk alt sammen.
Boka er søt.
Det var ikke snø. Det var støv.

Bilder:







Dragen Ajdar av Marjane Satrapi ★★★★★★

Dette er en barnebok for svært små barn. Jeg er ikke et lite barn og har heller ikke barn og har heller ikke planer om å få barn for jeg er alt for glad til å være alene til det.  Jeg forstår hvorfor du lurer på hva denne boken gjør i hendene mine. Birthe kommenterte i et innlegg der hun spurte om jeg hadde lest tegneserieromanen Persepolis av Marjane Satrapi. Det hadde jeg ikke men boka lå på leselisten min fordi Sukkerrør har skrevet om den (tror det er derfor den ligger der, sikker er jeg ikke), og da lånte jeg likeså godt alle bøkene biblioteket har av Marjane Satrapi fordi jeg har en greie for å lese alt av en forfatter. Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Derfor kan jeg finne på å lese barnebøker også.

Det er en fin og fargerik by. Mathilde bor der. Plutselig en dag går alt i til helvete, hele byen blir snudd på hodet. Folk mister og feilplasserer armer og ben, noen får flere øyne og andre flere ansikt da et jordskjelv oppstår. Alle bortsett fra Mathilde blir påvirket for Mathilde var i lufta akkurat da det hendte; hun hoppet nemlig strikk. Mathilde blir sendt på vandring under jorden til Dragen Ajdar for å finne ut hva som hendte. Moralen er at man skal behandle jorden godt. Aller best er det da det gikk så galt og menneskene blir vridd og vrengt. Bildene er morsomme, fargene er oppkvikkende og dyrene hadde jeg garantert pekt på om jeg var mindre enn jeg er. Her er det massevis å peke på for barnet. Et søtt sitat som Mathilde sier når hun må hjelpe en demon(!) til å falle til søvn og han sover på fanget hennes:

Denne demonen er mye mindre slem enn han tror selv.

Det var det. Det var alle bøkene jeg leste i vakre oktober.

Andre innlegg:

• Jeg leser i oktober #3 Jeg er kjæresten din nå av Nina Hemmingsson
• Jeg leser i oktober #4 Evig søndag av Linnea Myhre
• Hva jeg låner på biblioteket akkurat nå #2  
• Bokomtale av Jonathan Strange og herr Norrell
• Jeg leser i oktober #2 I AM LEGEND av Richard Matheson  
• Jeg leser i oktober #1 ÅTTE PROSENT AV INGENTING av Etgar Keret  
• Jeg leser i oktober #5 
• Jeg leser i oktober #6
  
  

Mine diller i oktober

Jeg er blitt inspirert!

Mary-Anne bak bloggen mk blogg laget et fengende innlegg om ting og tang og slikt som hun er 'hekta' på, eller 'henge meg opp i ting og få heilt dilla' som hun skriver så fint. Hun oppmuntret meg i svar til kommentaren min til å lage et innlegg jeg også. Jeg er ikke vanskelig å be om å lage lister. Etter å ha laget litsta og hatt den i bakhodet i flere uker, konstant klar til å knipse et bilde av noe jeg er hekta på forstår jeg at jeg er et matvrak. Det har aldri vært en hemmelighet. Dette er det som har gjentatt seg denne måneden(blogspot er forjævlig å plassere bilder med så de ligger litt hulter til bulter) :

Spillelisten jeg har hørt mye på i oktober.

Den råeste plata! Denne har jeg løpt mye til. En klassiker.

Plata jeg har tatt oppvasken til. Denne har jeg også løpt mye til.
Også en klassiker

TOPPRIS-platene er SÅ gode.

Skulle ønske jeg kunne spist sånn her thaimat hver dag.
Denne måneden har jeg latt meg selv kjøpe dette to ganger.
Annenhver mandag lar jeg meg selv løpe på
kjøpesenteret og kjøpe sånn her boks. Du aner ikke altså,
kyllingbitene er liksom glassert på en måte! Med karamell smaker det som.

Ser ekkelt ut, DET ER IKKE DET.

Dexter. Og min slitte laptop.

Mine nyeste sko.

Heklenål til å fikse dreads. Det er et slit.

Rødvin fra Australia. Den andre kartongen
denne måneden. Helt hekta.Sårry for mørkt bilde.
Orket ikke å skru på taklyset.

Ullsokker!!!!!

Skogen er en slags dill!

Sukk. Jeg vil så gjerne slutte med denne galskapen!!

Uten han her hadde jeg vært blå.

Maling har strengt tatt vært en av mine diller siden i sommer.

Sons of Anarchy og pannekake MED pølse inni.

Å sitte foran varmluftovnen med tåttisene. En gang i timen.

Å bruke øret som en 'knagg' til å henge opp dreadsene i da jeg jobber bak i nakken er en slags dill.

Helen Dewitt med by bok

En favorittforfatter har nettopp gitt ut en ny bok. Det gledes! Hun har gitt ut en roman før, en tykk og krevende en, ulikt noe du og andre har lest før, en roman som hyller lærdom og litteratur. Den heter Den siste samurai og er ikke i det hele tatt basert på filmen (som jeg enda! ikke har sett) med samme navn.

Helen Dewitts nye bok heter Lightning Rods og om denne vil oversettes til norsk aner jeg ikke. Det er Pax forlag som står for den norske utgivelsen av Den siste samurai. Pax forlag er, slik jeg oppfatter det, opptatt av å gi ut litteratur som opplyser. Jeg lurer på om jeg skal sende en e-post til forlaget å spørre om de har tenkt å oversette den nye boken. Jeg har tatt kontakt med forlag to ganger før faktisk, når jeg tenker meg om her. Helst prøver jeg å holde meg for god til det, det å mase og spørre og grave.. Egentlig er jeg en slik person som setter meg på rumpen og venter på at noe skal hende. Heller det enn å få noe til å hende. Jeg er som Nasse Nøff. Jeg vil at Ole Brumm skal holde meg i hånda og jeg vil at det skal slutte å blåse slik, jeg blåser vekk. Spenning og slikt klarer jeg meg uten. Jeg blir så fryktelig nervøs og oppspilt og jeg kan bli så ivrig eller berørt at jeg kaster opp sånn uten videre. Det blir liksom litt for mye for meg, alt som hender der ute i verden.. Det endte forresten med at jeg spurte forlaget på Twitter og Facebook. Jeg fant ikke riktig e-post adresse så. Jeg må slutte å være Nasse Nøff. Prøve å være litt mer Tigergutt. Boing boing, her kommer jeg, fløtt'æ!

Sist jeg kontaktet forlagene, jeg husker ikke hvilke, ble det spurt om en novellesamling av min favoritt chicklit forfatter, Charlaine Harris, ville bli oversatt til norsk. Det sa de den ikke ville. Den andre gangen spurte jeg om når den nye novellesamlingen til John Ajvide Lindqvist ville bli gitt ut i Norge og jeg fikk opplysende svar tilbake og er godt fornøyd med det. Om den nye boken til Helen Dewitt vil bli oversatt til norsk vil jeg vente med å handle den til da. Det går greit å lese engelsk men jeg liker det ikke. Likevel gjør jeg det, rett som det er. Når jeg tenker på alle de ukjente ordene som er for tidskrevende å slå opp, skuler jeg ut i luften og kjenner øyenbrynet mitt rykke til. Det er ikke noe poeng i å lese en bok om jeg ikke får med meg alt. Skrekk og gru.

Eneste som mangler nå, nå som: 

1. Placebo har gitt ut en ny singel
2. Etgar Keret har gitt ut en ny novellesamling 
3. Bat for Lashes har gitt ut ny plate  
4. Helen Dewitt har gitt ut en ny bok 

er at Anna Gavalda gir ut en ny bok! Da hadde jeg besvimt.     

Andre innlegg:

• Bat For Lashes kommer med ny plate den femtende oktober og jeg gleder meg! 
• Etgar Keret med ny bok