lørdag 3. november 2012

Jeg leser i oktober #7 Susanna Clarke, Kurt Johannessen og Marjane Satrapi


The ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke

Dette er en novellesamling og er den andre boka Clarke har gitt ut. Den første er en roman som heter Jonathan Strange og herr Norrell. Det aller første innlegget jeg publiserte på denne bloggen var en omtale jeg skrev om akkurat den romanen. Susanna Clarke er en favorittforfatter og det er Stine som tipset meg om henne.

Før jeg satte meg godt til rette i den lilla sofaen min med lue, skjerf og pledd bladde jeg litt i novellesamlingen og til min store glede oppdaget jeg bilder og illustrasjoner. De er vakre!
Underveis oppstod det en utfordring, et stort tre som lå på tvers på veien kan du si. Da jeg hadde kommet til den fjerde novellen sa det stopp. Susanne begynner novellen med å si den befinner seg i Neil Gaiman sin oppdiktede verden i Stardust. Den har jeg ikke lest. Krise! Jeg åpnet mobilappen til biblioteket mitt og bestille Stardust. Jeg måtte lese den før jeg kunne fortsette på The Ladies of Grace Adieu. I mellomtiden åpnet jeg Evig Søndag av Linnea Myhre. 


The Ladies of Grace Adieu er skrevet i kjent 'Clark-stil'. Glede! Susanne Clarke skriver mørke historier. Novellene er riktignok noveller men
i type stil er de klassiske eventyr.

 I den aller første novellen som har samme navn som boktittelen møter jeg igjen en gammel kjenning fra Jonathan Strange og Herr Norrel: Jonathan! I den aller siste novellen er det et gjensyn med selveste John Uskglass(The Raven King) som er kongen av Nord-England og deler av 'Faerie' (Alveland). John Uskglass er jeg visst forelsket i, da jeg leser om han sluker jeg alt med stor stil og kjenner sommerfugler i magen. Han er en type som sier lite, har mørkt hår og svært mystisk. Jeg koste meg med denne samlingen, en liten skatt i en verden full av alt for mange dårlige bøker. Susanne Clarke synes jeg står over de fleste i historiefortelling og språk. Hun er en av de sjeldne i skogen og nå har jeg ikke lest så mye av blant annet Neil Gaiman, bare to bøker, men han er nokså kjent, mer kjent enn Susanne, noe jeg synes skulle blitt gjort noe med, Susanne Clarke skulle vært like kjent, fordi jeg, jeg synes hun er mye bedre. Hun er i en liga for seg selv.

Annet vi møter i novellene
  •  En spinnende, slu alv
  •  En ondskapsfull lite kvinnfolk som det er umulig å finne
  • Et broderi med framtiden brodert på
  • Flere alver 
  • En by i sorg over å ikke eie en bro
  • Dronning Elizabeth 
  • En gris 

Nydelige illustrasjoner.

Om alt av Kurt Johannessen


Om alt av Kurt Johannessen plukket jeg med meg fra hylla for nyankommet lyrikk på biblioteket. Jeg visste ikke hva den handlet om på forhånd. Jeg likte bare at den var liten i størrelse og sirklene på fremsiden (og baksiden). Noe så enkelt, noe så delikat og fint. Er det det folk mener med 'en fin strek'. Jeg forstår.


Når jeg skal til å begynne på en bok som heter Om alt blir jeg en anelse bekymret. Å nei, vil jeg nå lese om atomer, dinosaurer, planteter og tulipaner (tullipaner ble jeg 'tvunget' til å lese om i Mnem av Simon Stranger. Det har jeg aldri glemt)? 

Jeg må fortelle at papiret er deilig å stryke på. Det er en del av leseropplevelsen det også. Så begynte jeg å lese og jeg satt med pennen og notatboken ved siden av. Dette skrev jeg underveis:

Klokken er elleve minutter på sju, en onsdag morgen.
Etter å ha lest litt: Den er på nynorsk. Fint. Det er kult det. Nynorsk er all right. 
Forfatteren viser meg at slik vi oppfatter alt er større enn alt.
Inni boka fant jeg bobler. 

Etterhvert begynner boblene å virke truende synes jeg. Kan være at jeg tar feil, det er nok bare meg. (Det var ikke bare meg).
De har flyttet noe på seg, det har de. 


Forfatteren tegner "sansing" på en fengende måte.

Hva er dette? Spørsmålstegn.

Det handler om å forske.
Studere.

Å bli lurt.
Av altpartikelen.


Dette er bare tull. Vås.

Ikke alt er som du tror.

Det er håpløst å studere et objekt. Du blir jo bare lurt av objektet! Det viser Kurt. Ikke alt er slik som vi tror. Vi får ikke med oss alt.

Nå begynner det å snø. Eller er det støv?

Det verste er at når jeg har kommet halvveis begynner det virke logisk alt sammen.
Boka er søt.
Det var ikke s. Det var støv.
Bilder:







Dragen Ajdar av Marjane Satrapi


Dette er en barnebok for svært små barn. Jeg er ikke et lite barn og har heller ikke barn og har heller ikke planer om å få barn for jeg er alt for glad til å være alene til det Jeg forstår hvorfor du lurer på hva denne boken gjør i hendene mine. Birthe kommenterte i et innlegg der hun spurte om jeg hadde lest tegneserieromanen Persepolis av Marjane Satrapi. Det hadde jeg ikke men boka lå på leselisten min fordi Sukkerrør har skrevet om den (tror det er derfor den ligger der, sikker er jeg ikke), og da lånte jeg likeså godt alle bøkene biblioteket har av Marjane Satrapi fordi jeg har en greie for å lese alt av en forfatter. Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Derfor kan jeg finne på å lese barnebøker også.

Det er en fin og fargerik by. Mathilde bor der. Plutselig en dag går alt i til helvete, hele byen blir snudd på hodet. Folk mister og feilplasserer armer og ben, noen får flere øyne og andre flere ansikt da et jordskjelv oppstår. Alle bortsett fra Mathilde blir påvirket for Mathilde var i lufta akkurat da det hendte; hun hoppet nemlig strikk. Mathilde blir sendt på vandring under jorden til Dragen Ajdar for å finne ut hva som hendte. Moralen er at man skal behandle jorden godt. Aller best er det da det gikk så galt og menneskene blir vridd og vrengt. Bildene er morsomme, fargene er oppkvikkende og dyrene hadde jeg garantert pekt på om jeg var mindre enn jeg er. Her er det massevis å peke på for barnet. Et søtt sitat som Mathilde sier når hun må hjelpe en demon(!) til å falle til søvn og han sover på fanget hennes:

Denne demonen er mye mindre slem enn han tror selv.

Det var det. Det var alle bøkene jeg leste i vakre oktober.


Andre innlegg:

2 kommentarer:

  1. "Jonathan Strange and Mr Norrell" la jeg til på leselisten på bokelskere da du skrev om den tidligere, og nå er også "The Ladies of Grace Adieu" ført opp - at hun er i en liga for seg selv taler virkelig for å lese disse bøkene.

    Barnebøker er interessant og morsom lesing, men nå er jo jeg litt yrkesskadet...hehe, men jeg visste ikke at Satrapi hadde gitt ut en. Det må sjekkes ut.

    Mobilapp til biblioteket? Det må også sjekkes ut!

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott, flott og flott, hihi :-D Susanne Clarke skriver godt ja. Jeg kunne godt tenkt meg å lese Jonathan Strange and Mr Norrell om igjen. Det er planen.

      Slett

Trivsel!

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS