mandag 19. juni 2017

LYST TIL Å VINNE ET LESERBRETT?


Kilde: Ebokhyllami

HEI!

Marianne har en konkurranse på bloggen sin! Ønsker du å vinne lesebretttet Adlibris Letto Frontlight kan du gå på bloggen til Marianne og følge instruksene for å være med i konkurransen. TRYKK HER FOR LINK DIT. 





Ønsker alle mine følgere og medlesere enn super uke. KLEM



Jeg har også en Musikkblogg


fredag 9. juni 2017

Bokbilder av Skogen i tapetet av Stig Beite Løken



Jeg hadde tatt en del bokkilder av den vesle ungdomsromanen Skogen i tapetet (2015) med mobilen min; jeg ønsket å putte de inn i bokanmeldelsen jeg skrev om denne veldig gode boka. Men det ble ikke plass. Derfor har jeg samlet de her for oss som også ikke bare liker å lese bøker men også se bilder av dem!
Håper du har en god dag! 










Uten omslag. Rosa!




Jeg har også en Musikkblogg

torsdag 8. juni 2017

SKOGEN I TAPETET AV STIG BEITE LØKEN - GOD!



Bildekilde: Bokelskere.no


Jeg hadde forsøkt mange ganger å gjennomskue søvnmønsteret til mamma og Sverre, sånn at jeg kunne planlegge dagene og nettene uten å måtte treffe dem, men jeg klarte det aldri. 


Fra side 14.  


Jeg har lest ferdig en bok for flere dager siden og jeg har enda ikke sluttet å tenke på den. Boka er veldig bra og den gjorde veldig inntrykk på meg. Etter å ha lest forfatterens debut fra før, Det finnes ingenting mer livsbesværende enn å være mørkeredd (2012), (trykk her for link til teksten min om den), hadde jeg bestemt meg for at jeg ville lese mer av Stig - om det kom mer. Så kom denne, Skogen i tapetet. (2015) Jeg hadde tenkt å låne den på biblioteket men så kom jeg over boka for 40 kroner på min lokale bokhandel. Den ble med meg hjem, den er verdt mye mer enn 40 kroner. Jeg gir bort de fleste bøkene jeg har selv, etter at jeg leser de (derav grunnen til at jeg heller kjøper e-bøker og låner bøker på biblioteket), men disse to bøkene til Stig beholder jeg for de er favoritter og de vil jeg ikke glemme.




I begynnelsen var jeg usikker på om dette var en bok for voksne eller ungdom. Nå som boka er lest er jeg fortsatt litt usikker. Jeg har vel kommet frem til at dette er en bok som kan, og burde (!) leses av begge. Den fungerer som en ungdomsbok siden det handler om Mathilde, 17 år - og det fungerer også som en voksenbok siden det er ting som skjer som ikke burde skje, fordi tingene som skjer faktisk er ganske vonde og vanskelige og alvorlige, ting som et barn ikke burde måtte oppleve og som kanskje bare en voksen klarer å se feilene i.

Mathilde tilbringer sommeren i den døde bestemorens hus. Moren hennes har arvet huset og nå skal det tømmes og legges ut for salg. Men det er ikke moren som rydder. Det er morens kjæreste, Sverre, og Mathilde. Moren til Mathilde ser vi lite av, hun stenger seg inn på soverommet flere timer eller dager i strekk. med døren låst. Også Mathilde og Sverre låser døren til soverommet deres når de sover. Sverre og Mathilde har et godt forhold. Sverre er snill! Men han drikker. Mye. Og moren til Mathilde? Hun gjør noe annet . . .



Mathilde tilbringer dagene stort sett alene eller med en gutt hun har blitt kjent med som heter Aslak. Jeg tror han har downs syndrom men det er ikke  helt sikkert. Noe har han, han beskrives bare som den rare nabogutten, liten for alderen og barnslig. Men snill og god som dagen er lang.
Mathilde finner en død hjortebukk i skogen. Den er lemlestet . Polititet og Viltnemda tilkalles, eier av landområedet må fjerne kadaveret. Før det skjer rekker Mathilde å ta mange turer ut i skogen for å se på dyret. "Elgen" som hun kaller hjorten. Når Mathilde ikke er ute å driver rundt i meningsløse dager uten innhold eller retning er hun sammen med Aslak, eller hun stjeler av Sverres øl i kjøleskapet og drikker til hun sovner. Sovepillene til moren på badet tar hun også av. Dette har hun gjort før, det beskrives med en selvfølgelighet og rutine bak bevegelsene hennnes.

Den eneste ungdommen i huset må være den voksne. Hun har ekstra penger gjemt unna, hvis ikke kan de bli tatt. Pengene bruker hun til å betale husleie, strøm og for mat. Foreldrene hennes regner med henne som en forsørger. Pengene kommer fra en jobb hun har på en matbutikk hjemme. Og for at hun selger kroppen sin. På toppen av det hele er Mathilde skreiv og forelsket i sin eksbestevennine som heter Christine, men Christine er ikke hyggelig.





Det er omsogrsvikt. Det er vold i hjemmet. Det er nettmobbing. Ensomhet. Håpløshet. Late, lange, varme dager i sommerferien. Mathilde gjør husarbeid og drikker øl. Leser mangablader hun har lest før og er alene. Det er ingen som tar henne med på noe, som lar henne få oppleve noe nytt. Sverre lærer henne litt, men ikke noe som gjør at hun kan vokse som person, utfordre seg, bli sterkere, tryggere. Ikke en gang ved å lese i mangabøkene sine får hun noe stimuli: de har hun jo lest i før og kan utenatt.

Språket er enkelt og presist, akkurat slik jeg elsker det. Stemningen er trist og ekkel. Det er så stille, som før et uvær. Du føler noe kommer til å skje. Noe stort. Noe skummelt. Noe som ikke er bra. Stille før stormen. Stig forteller med en likegyldig distanse uten sentimentalitet som både provoserer og skremmer meg. Skogen i tapetet har vært en trist og god leseropplevelse. En realistisk leseropplevelse! Mathilde og de andre menneskene i boka føles ekte. Jeg lukter også hjorten i skogen og den lukter vondt. Det handler også om vennskap; vennskapet mellom Mathilde og morens kjæreste Sverre, og Mathilde og nabogutten Aslak og det er en liten trøst i det at det kan finnes gode relasjoner også i all slags elendighet. Nå skal jeg gjøre noe så sjeldent som å si jeg anbefaler en bok. Jeg skriver nesten aldri det, fordi jeg synes det er for lettvint å si de ordene når det å lese en bok tar flere timer. En skal ikke ta lett på å anbefale noe. Heller enn å spre lesetips ønsker jeg å spre leseglede. Men Skogen i tapetet anbefaler jeg også.


Skogen i tapetet av Stig Beite Løken
Cappelen Damm AS 2015
ISBN 978-82-02-47990-9
1. Utgave, 1. opplag  2015
217 Sider
Innbundet
Ungdsombok
Roman
Norge
Bokkilde: min egen, kjøpt selv




Jeg har også en Musikkblogg





mandag 5. juni 2017

DILLER I MAI



1. Jeg har et problem med stenfrie druer og det er at jeg spiser de opp med en gang. 

2. Pærer. Delt opp. Jafser i meg. Spruter overalt. 

3. I min kamp for å slutte å røyke sigaretter med nokotin; i min nevrotiske abstinenståke er alle sanger jeg hører stygge og må slettes fra mine spillelister øyeblikkelig. All musikk er stygg musikk når jeg lider av abstinens. 

4. Det er vel ingenting i verden som lukter bedre en nyoppkuttet ingefærrot.

5. Mr. Lee nudler på boks. Kylling og kjøttsmak.

6. Jeg brukte fem måneder på å lese Kristin Lavransdatter (januar-mai). Filmen av Linn Ullmann tok meg tre timer.

Bildekilde: Pinterest (link her)


7. Filmen (trykk her for link til IMDB-siden dens) er bra. Men er bare basert på den første av de tre bøkene. 




8. Den nye Pirates of the Caribbean-filmen sett på kino (trykk her for link til IMDB-siden).




9. I løpet av en hel lørdag og søndag spiste jeg en hel marsipankake helt alene, og stort sett bare ostesmørbrød som mat/fiber. Det føltes ikke bra. 


10. PS. Jeg hadde første og andre dag med mensen så døm meg ikke helt sunder og sammen. 


11. Å være voksen og ikke dra på planlagt minifestival på den andre siden av gaten fra der jeg bor. I stedet betalte jeg husleien i tide og solgte allerede betalt billett.

12. Derav den spiste marsipankaken, og ostesmørbrødene. Mensen pluss trøst pluss kjedsomhet. Jeg gikk fine turer med hunden, fikk lest mye og sett Kristin Lavransdatter-filmen. 


13. Jeg spiste yoghurt som var over en måned gammel. Den smakte jo greit.

14. Tvangsspise sånn musli med rosiner i. De posene. Hver gang jeg klarer å spise opp en motbydelig pose kjøper noen (mamma) en ny til meg. Men jeg tror det er sunt? 

15. Sulte hunden. Han vil ikke spise det nye slankeforet sitt. 

16. Liv Ullmann! 

Bildekilde: Pinterest.com

torsdag 1. juni 2017

KVINNEN VED JORDAS KANT AV GUNHILD HAUGNES

Lydspor: House Carpenter av SubRosa


Bildekilde: Fra forlaget


Her skal så visst ingen Hvitekrist komme, her råder Tor, Frøya, Odin og de andre norrøne gudene.


Fra side 29.


Denne romanen på over tre hundre sider er "basert på historiske fakta og fri diktning". Forlaget sendte den til meg på e-post som en PDF-fil. Jeg har sittet med den gamle bærbare datamaskinen jeg fikk ta over fra mamma på fanget og lest. Bok to i serien kommer i juni i år; den heter "Jenta med de grønne øynene".

Vi er i Grønland i år 1000. Det er vikingtid. Frøydis bor på Brattalid: den rikeste gården på Grøndland. Hun er den yngste i familien, den eneste dattera, den eneste som ikke er ektefødt. Hennes far er den berømte Eirik Raude. Hennes mor var en frille og har vært død lenge. Frøydis blir behandlet som en frille av sin stemor gjennom oppveksten. Men hun er ikke en som legger seg under. Hun har arvet sitt sinnelag av faren; hun er stolt, sint, lidenskapelig, hissig og sterk. Det er skrevet saga om høvdingen Eirik Raude, det sies det er ham som oppdaget Grønland. Frøydis er den første som ble født i Grøndland. Hennes bror Leiv er det også skrevet saga om. Det var han som oppdaget Vinland. Forskere tror Vinland er det vi idag kaller Nord-Amerika. Leiv Eiriksson fikk i oppdrag fra kongen Olav Tryggvason å bringe kristendommen til Grønland. Å beskrive skillen som oppstod mellom folket i landet synes jeg Haugnes har fått til kjempe bra. Det var de som ble kristne og holdt til med presten i kirka - og det var de få som ikke ville la seg kristne, som tviholdt på de norrøne gudene. Frøydis er en av disse. De feiret og festet i blotshuset, bare noen steinkast fra den kristne kirka. Skillen mellom folket er beskrevet humoristisk og troverdig. Det synes jeg også forholdet mellom Frøydis og hennes bror Leiv også er. Jeg ble virkelig grepet av uvennskapet som oppsto da Frøydis ikke ville være slik hennes bror ønsket. Humoristisk er det spesielt når presten inviterer Frøydis for en prat. Hun spør og graver om kristendommen til presten. Vanskelig ble det for ham å svare for seg . . .

De vet nok ikke hvordan det er å lengte, lengte etter noe annet så sterkt at du nesten blir syk av det. De vet heller ikke hvordan motløsheten kan sette seg fast i hver del av kroppen og langsomt kvele all glede og livslyst.


Boka er veldig lettlest. Det er ingen vanskelige ord eller uttryk. Språket er ikke gammelmodig eller seigt. De snakket da ikke sånn på den tiden? Rett frem? Det føles lite poetisk og tidsriktig. Selve historien føles også veldig som oppramsing. Hendelsene går så fort, som leser får jeg ikke mulighet til å dvele noe særlig med det som hender Frøydis. Jeg forstår det er mye i sagaene som skal være med i ei lita bok. Allikevel. Det ble vanskelig å bli grepet av noe når hver hendelse får så lite oppmerksomhet. Jeg fikk ikke tid til å bli redd for konflikten som oppstog med en folkegruppe i Vinland, for før jeg viste ordet av det var vi tilbake i Grønland. Det ble en for lettvint leseropplevelse for meg. At Frøydis er høvdingdatter, at hun er frillebarn - slik informasjon blir gjentatt gjennom hele boka. Det føles undøvendig da jeg ikke har noen problemer med å huske det selv.

Før jeg begynte på denne boken hadde jeg nettopp fullført trilogien om Kristin Lavransdatter. Det som først virket som en naturlig leseovergang viste seg å være alt annet enn akkurat det.

Kvinnene har nok med det daglige stellet som hører til på en gård. Hente vann, melke kyrne, vaske og så videre. 


Fra side 43.

Og så videre? I Kristin Lavransdatter (1920-1922) blir alle arbeidsoppgaver Kristin gjør nøye forklart og skildret vakkert og tålmodig. I sammenligning med Undsets penn blir språket i Kvinnen ved jordas kant ganske lettfattelig og kjedelig. Jeg skjønner at serien Frøyas Døtre er ment å være lettlest, er ment å bli lest av andre enn trilogien om Kristin. Likevel ble den ene boken etterfulgt av den andre uheldig for den siste, Kvinnen ved jordas kant. Jeg er enig med de andre bokbloggerne i at det er interessant å lese om vikingtida. Jeg visste ikke det bare var høvding og stormennene som fikk holde okser. Bøndene måtte selge varer for å få oksesæd. Jeg var klar over at de gravde ned skattene sine når de skulle ut å reise. På den måten fikk ingen forsyne seg mens de er borte. Så enkelt - og så genialt. Jeg likte å lese om de overnaturlige vesene som Frøydis kunne se. Og å høre om spåkonene.
Når det er rundt hundre sider igjen begynner historien å oppta meg for første gang. Jeg synes det virkelig tok seg opp mot slutten. Alderdom er beskrevet ypperlig.


Hun har oppført seg som en mann, handlet slik kvinner ikke bør gjøre, nektet å la seg kristne.

Fra side 219.


Det var noe jeg likte, og det var noe jeg ikke likte - i en og samme bok. Språket i seg selv er ikke problemet mitt, det er mer hvordan det ble brukt: gjentakelsene, den oppramsende stilen, den lettvinte måten menneskene snakket på - at det ikke er noe mental motstand når jeg leser. Når jeg likte boken likte jeg den skikkelig godt. Når det var noe jeg ikke likte, likte jeg det ikke overhodet. Så stort skille - bare i en bok! Leseropplevelsen har vært enkel og underholdende. Desverre er ikke dette en bok for meg og jeg måtte tvangslese for å fullføre boken.



Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes
Bokserien heter Frøyas døtre
Juritzen Forlag AS
336 Sider
E-bok
Bokkilde: sendt på e-post fra forlaget
ISBN: 978-82-8205-922-0
Norge


Andre som har lest boka (trykk på navn for link):
Ina fra bloggen I Bokhylla
Belinda fra bloggen Bokvrimmel
Julie fra bloggen Edgeofaword
Ann Christin fra bloggen My Criminal Mind
Åslaug fra bloggen Min bok- og maleblogg



Mitt eget bilde.

Jeg har også en Musikkblogg




søndag 14. mai 2017

KORSET AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 3/3

Han var hugget ned, og da måtte hun dø som et tre hvis røtter er gjennomskåret. De unge runner som var skutt op omkring hennes fang, de fikk nu gro på sin egen rot. 
Fra side 826. 


Etter en liten pause der jeg har lest to andre lette bøker var jeg klar til å fortsette på trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Korset (1922) er den tredje og siste boken. I slutten av bok to, Husfrue (1921) slipper Erlend ut av sitt fangenskap hos kongen. Det var like før det tok livet av ham. Heldig er Erlend, Kristins ektehusbond, som slapp unna med livet i behold. Men prisen på hans landsvik er høy. Han mister alle sine eiendommer og fremtiden til alle de syv sønnene er ikke lenger sikker. Nå bor de på Jørundgård, gården Kristin har etter sin far og mor, gården der hun vokste opp i barndom og ungdom før hun ble gift med Erlend og flyttet til gården Husaby som de nå har mistet.

Det er mange livs-forandrende hendelser i siste bok. Det er spennende. Trist. Fint. Skummelt. Dramatisk. Trivelig lesning i Korset er det ikke. Kristin og Erlends forhold holdt seg lidenskapelig på både godt og vondt helt til den bitre slutt. Det gikk ikke slik med Krisin som jeg hadde håpet. Bedre skjebne hadde hun fortjent; hun som arbeidet hardt som en slitt okse året rundt, hver dag  . . . Et realistisk liv.

Det er så mange mennesker å holde styr på! Umulig! Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle menneskene jeg kom over fra side 1 i den første boka. Et det ein ting jeg har lært etter å ha lest om Kristin er det at jeg må passe meg for å ikke bli så bitter. Ikke at hun ikke har godt grunnlag for sine følelser; men hva hjelper det å ha et slikt bittert sinnelag - jeg vil aldri få det godt om jeg ikke slipper noe av det jeg bærer. Jeg må lære av Kristin Lavransdatter! Jeg må bli gi slipp. I det minste fortsette å prøve.
Jeg måtte ta meg flere lesepauser. Lese noe annet. Magasiner, lettere bøker. Det synliggjøres hvor mye hardere kvinner blir dømt og snakket vondt om enn sine likemenn også i middelalderen, slik som i dag. Kvinner dømmes sønder og sammen for å ha hatt sex utenfor ekteskapet. Om de blir tatt med vold blir de enten ikke trodd, eller så er voldtekten selvforskyldt. Høres det kjent ut? Slik er det fortsatt. Om en ung mann eller voksen gutt blir for å få en løsunge er det ikke mye å snakke om. Pytt sann; slikt skjer. Om en ung kvinne eller voksen jente blir for å gjøre det samme . . . da er fremtiden hennes knust og omdømmet hennes kan aldri repareres. Slik blir det skildret av Undset, men forfatteren kritiserer ikke. Hun bare forteller. Slik som hun har hele tiden fortalt historien til Kristin med en viss avstand, i luften ser hun ned og skildrer vidt og bredt og episk. Undset skriver med verdighet og ro. Om det så er landsvik, voldtekt, drap, barnefødsler eller arbeidsoppgaver skildres alt vakker og stoisk.

De utrolige naturskildringene som er som en elv som flyter gjennom hele trilogien er så bra. En blir så glad i alle menneskene; spesielt elsker jeg Simon. Simon som fortsatt elsker Kristin etter alle disse år, og som nå er gift med lillesøsteren hennes Ragnhild. Språket er perfekt. Utsøkt. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke forstår absolutt alt av gamle norske, viking og middelalder-ord. Det gamle og ukjente gjør språket poetisk. Og jeg forstår stort sett den større sammenhengen. Det er så rart å tenke på: Erlend og Kristin var aldri virkelige mennesker som levde under middelalderen. De er karakterer i tre bøker. De føles så realistiske - alle menneskene og historiene deres. Det var vondt å lese ferdig. Ingen flere sider.
Det har vært en stor og mektig leseropplevelse. Bedre enn dette blir det ikke. 

Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
Orginalt utgitt i 1922
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-15270-8
349 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbokssalg
Norge
Trilogi
Roman
Middelalderen 


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 7. mai 2017

ET STED PÅ GRENSEN AV EMILIE EDLAND





Jeg elsker ham, han er ikke min. 

Fra side 317.


Denne boken ble sent meg av forlaget før den kom ut i butikkene. Nå når jeg skriver dette er boka ute og til salgs! Denne boken er en lettlest erotisk roman om Nora, en ung kvinne i snart midten av tyveårene. Nora lever for god sex, og mer enn det elsker hun å forføre de mest uoppnåelige og kjekke mennene. Det er en sport for henne. Det er ikke det at hun er nymfoman eller noe slik, hun er kresen, hun har regler, sunne regler! F.eks er hun nøye med prevensjon, og hun har ikke sex hvis hun selv eller den andre er under sterk påvirkning av alkohol. Hun går på universitetet og studerer første året i litteratur. Den ene foreleseren hennes oppnår oppmerksomheten hennes med storm. Han må hun ha! Nicholas. Men Nora med alle sine regler blir usikker. Denne mannen er nemlig ikke helt tilgjengelig . . . Å skulle innlede et seksuelt forhold til ham er litt på grensen. Eller er det egentlig det?

Nora har en selvtillit rundt kropp og egen seksualitet fra en annen verden. Denne jenta er ikke usikker på seg selv når hun ser seg i speilet! Derimot har hun store kvaler med å finne sin plass i samfunnet, og i familien. Selv om alt virker perfekt uten i fra med rike foreldre og perfekt kropp har det vært mye sorg og mistrivsel bak familiens fire vegger. Det har Nora følt følgene av i voksen alder.


Men det er jo problemet! De forteller oss at vi kan oppnå alt, bli alt, gjennomføre alt. Vi skal ha den perfekte utdanningen og jobben, få god lønn og skape karrierer. Så skal vi være sexy, muskuløse, sosiale. Samtidig skal vi faen meg være den perfekte husmor anno 1950. Vi skal bake, fylle huset med perfekt interiør og vannskjemmende unger i merkeklær. I tillegg skal vi ha fantastisk sex med menn som vi skal elske over alt på jord. Det er til å gråte av. Jeg orker ikke mer. 

Fra side 192.


For min del ble denne historien veldig overfladisk. Det manglet liksom sjel i boksidene. Når boken er morsom er den på sitt beste. Liker godt humoren og skulle også gjerne fått vite mer om barndommen til Nora også (selv om den ikke er morsom). Romanen er på 350 sider og er svært lettlest; sidene bare fløy unna. Jeg hadde under 200 sider igjen av trilogien om Kristen Lavransdatter da jeg begynte på denne, jeg trengte å lese noe lett, en pause fra Undset. Det har vært en underholdende lesestund men jeg synes roman er alt for lettvint. Den inneholder også for mange gjentakelser og det ble kjedelig.

Forfatteren skriver under pseudonym. Forlaget skriver det er en kvinne og hun er 31 år med master i litteratur. Det er allerede planlagt en oppfølger til denne boken om den selger godt.

Et sted på grensen av Emilie Edland
Juritzen Forlaget 2017
ISBN 978-82-8205-971-8
Gratis lesereksemplar
350 Sider
Norge
Erotisk roman




Jeg har også en Musikkblogg