Bøker lest i mars

Tempelridderen av Jan Guillou ★★★★★

Tempelridderen er nummer to i trilogien om Arn og også den klart beste (spør du meg). Det er den som inneholder alle de beste riddersekvensene, da tenker jeg på steiling med hester, sverd, krig og blafrende kapper. I like it.

Dead reckoning av Charlaine Harris ★★

Den aller siste True Blood boka som har kommet ut hittil. Hvor lenge er det til tv-serien starter igjen egentlig? Bøkene er greie de, de er jo ikke språklig sterke eller spesielt gode i seg selv. De er underholdene. Eneste husmorporno jeg leser. Jeg kan ikke forstå at forfatteren bruker et år på å skrive hver bok, ærlig talt, så enkle og usannsynlige som disse bøkene er skulle vi tro hun kunne skrive i hvert fall tre stykker i året. Jeg hadde lest de alle sammen jeg. Nå må jeg sitte her og vente på både neste bok og på at tv-serien skal begynne igjen. Det var derfor jeg begynte på bokserien, fordi savnet ikke skulle bli så stort selv da serien tok en pause. Det fungerte også, bøkene hjalp, men hva hjelper det, nå sitter jeg her og savner både bok og tv-serie.

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese ★★★★★★

Denne liker jeg skikkelig godt. Det er den eneste romanen Wiese har gitt ut bortsett fra en novellesamling han har gitt ut. Jeg kjøpte denne for tjue kroner på et bruktboksalg. Nå som jeg har en del bøker jeg eier og som jeg har lest, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med dem. Vanligvis når jeg har lest ut ei bok som er min gir jeg den bort til en bruktbutikk eller noen andre som vil ha dem. Jeg får gjøre det en dag, putte de i en sekk og ta de med til en bruktbutikk. Jeg har jo en del klær jeg ikke vil ha lengre også. Bort, bort med overfladiske ting!

Riket ved veiens ende av Jan Guillou ★★★

Guillou virkelig imponerer meg. Det er måten han skriver på, det er så flytende, så lettvint og samtidig intelligent. Språket til Guillou er en tøffing, hvis språk kan være en person og ha en personlighet. Jeg har lest Ondskapen av samme forfatter, den kommer jeg aldri, aldri til å glemme og nå har jeg lest hele trilogien om Arn også. Fortsatt er det en oppfølger jeg må lese, "Arven etter Arn" men i den er Arn så klart død. Det er måte på hvor lenge en person kan leve.  Den siste boka, Riket ved veiens ende er den dårligste og det er fordi den også er den kjedeligste. Flott slutt, ikke noe å si på den.

La de gamle drømmene dø av John Ajvide Lindqvist ★★★

Gjett om jeg har gått og ventet på denne! Jeg har vært skikkelig utålmodig også, så utålmodig at jeg skrev e-post til forlaget og spurte når den skulle bli oversatt og komme ut i Norge. Jeg fikk fort svar og beskjed om at den skulle komme ut i februar. Nå er mars snart over og jeg har endelig lest den. Jeg har lest alle bøkene av Lindqvist som har kommet ut i Norge og ellers i verden tror jeg? Jeg leste nemlig på Wikipedia at han skulle gi ut noen noveller med andre forfattere fra utlandet i en felle skrekksamling. Jeg vet ikke om det har hendt enda og om det blir gitt ut på engelsk eller hva. La de gamle drømmene dø er ok, jeg ble ikke skuffet og jeg ble heller ikke imponert. Fort lest og antagelig fort glemt. Ikke sånn som Menneskehavn, den skal jeg aldri glemme, den var skrekkelig skummel. Les den!

Mockingbird Wish Me Luck av Charles Bukowski ★★★★★

Jeg skal være helt ærlig og fortelle at jeg leser nesten ikke blogger, jeg har aldri funnet mye underholdningsverdi i dem. Her kommer et stort men: jeg leser fast bloggen til to personer. Den ene er min venninne og den leser jeg fordi jeg så klart er glad i min venninne og det er mer enn nok til at jeg synes at uansett hva hun skriver så interesserer det meg. Den andre personen er en ordentlig boknerd og hennes blogg har jeg lest nesten alt av. Jeg har kommet til januar to tusen og tolv i arkivet hennes nå. Jeg likte det jeg leste og da bestemte jeg meg for å lese den som en bok, fra start til slutt. Absolutt alt. Når jeg først gjør noe gjør jeg det ordentlig. Kommer jeg en dag til å finne flere blogger som interesserer meg og inspirerer meg kommer jeg til å gjøre det samme med dem; lese alt fra start til slutt. Uansett, dette boktipset tok jeg fra bloggen hennes sammen med Norwegian Wood av Haruki Murakami, Fremmedordbok for kjærester av Xiaolu Guo og Drit i døden her er Dan Turell av Dan Turell som jeg enda ikke har lest men som står i bokhylla mi. Og flere bøker kommer det til å bli, ikke fordi bøkene hun elsker som jeg hittil har lest har blitt noen favoritt hos meg, men fordi de er gode nok. Jeg har også hermet henne med at jeg har et sitat på høyresiden av bloggen min, dog ikke samme sitat så klart. Jeg har også hermet henne med å ha et innlegg i måneden med alle bøkene jeg har lest i den måneden. Jeg har ikke lest andre bokblogger, jeg aner ikke hvordan de gjør det. Jeg har også grå skrift og hvit bakgrunn, den enkleste blogg utformingen, men ærlig talt, det hadde jeg kommet til og hatt uansett. Jeg malte hele leiligheten min snøhvitt for svarte, jeg elsker hvitt, jeg får ikke nok av hvitt i interiør. Bortsatt når det kommer til klær, der hater jeg hvitt. Jeg synes hun er original og flink til å skrive og hun inspirerer meg på flere måter. Men mest av alt tror jeg at jeg liker å lese bloggen hennes fordi hun minner meg om meg selv. Så original kan hun derfor ikke være, og ikke jeg heller. Mocking bird wish me luck er kjempe bra! Les den. Det var en sann fryd å lese disse diktene. Jeg tror forfatteren har sittet og sett ut av vinduet på varme dager og observert folk og dyr som har gått forbi og skrevet dikt om det han så. I dagene framover kommer jeg til å blogge flere av diktene hans som innlegg, for så begeistret er jeg.

Pixley Mapogo av Tore Renberg ★★★★★

Tore, Tore, Tore; du er morsom du! Pixley Mapogo er hysterisk. Jeg lo faktisk høyt, jeg gjorde det. Det gjør jeg nesten aldri når jeg leser. Spesielt lo jeg da Jarle kalte sin egen penis for kuk da han sto på toalettet og ville bli fort ferdig med å pisse. Sykt bra hvor han Renberg skriver, og de karakterene hans, de er jo bare til å bli glad i. Pixley Mapogo er bedre enn Charlotte Isabel Hansen, dårligere enn Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim. Da gjenstår den nyeste Dette er mine eldre dager. Jeg hadde den i hylla men måtte levere den tilbake på biblioteket for det var noen andre som ville låne den også. Hørt på maken. Pixley Mapogo er forresten den første Jarle boka jeg leser, de tre første hørte jeg på lydbok. De var fine å ligge i senga og lytte til. Renberg har det med å strekke ut øyeblikkene, holde tilbake litt vel lenge, virkelig holder leseren på pinebenken. Plutselig tar han deg med tilbake til barndommen til Jarle, og du må sitte der og vente på at han skal bli ferdig med bleiene før du får vite hva som hender videre der boken egentlig foregår. Jeg kommer alltid til å forbinde Tore Renberg med det; det å dra ut øyeblikkene så lenge som mulig.