Jeg er streng

Bloggen min heter Stjernekast fordi i stedet for å bedømme litteraturen jeg leser med terningkast kaster jeg stjerner ("opp i lufta"). For meg er en bok bra hvis jeg etter endt lesemaraton er glad jeg leste boka før jeg dør. Hvis jeg dør imorgen og dette er den siste boken jeg leser, er jeg fornøyd med det valget? Alt annet;- og det betegnes som dårlig, ikke verdt å bruke tid på, vims vams som bare tar opp unødvendig plass i hyllene. For hver dag som går blir jeg mer og mer klar over at livet er kort. Jeg lever så godt jeg kan samtidig som jeg er latterlig klar over at det er et patetisk forsøk på å henge med. Det jeg egentlig skal gjøre er å slutte å se på andre og se på meg selv. Være fornøyd med der jeg sitter og nyte øyeblikkene, den koppen med te, røyken på vei ett sted og en fin film. Alt teller, ikke bare de store tingene. Jeg er svin god til å nyte det lille og få det meste ut av lite. Jeg kjenner så veldig på det at jeg er døende, ikke bli redd, det jeg mener er at vi alle er døende og for hver dag som går nærmer jeg meg døden. Derfor er jeg streng på hvilke bøker som er verdt å bruke tid på. Derfor er jeg forsiktig med å anbefale bøker til andre. Jeg slenger ikke bare ut titler, jeg foreslår litteratur med omtanke og begeistring og håper, håper så veldig at det faller i smak. Gjør det du også. Det er nok av latterlig dårlig litteratur der ute som aldri burde blitt utgitt.