LYDLØS TROMPETISME av Marit Persheim




Klokken er ti på ett om natten. Som vanlig på denne tiden på døgnet satte jeg meg godt til rette i sofaen med føttene på bordet med bærbar PC på fanget, klar til å fortsette lesningen min av ’bloggene mine’. Denne natten var det Haruhi sin tur å bli lest videre i, innlegg for innlegg. Nå skulle jeg kose meg! Så.. kom jeg på med en gang jeg så headeren hennes, før jeg en gang hadde rukket å bla meg nedover og funnet innlegget jeg kom til sist i arkivet Januar 2012: Jeg skulle jo skrive en tekst om romanen Lydløs trompetisme! Boken, pennen og notatblokka lå klart ved låret mitt og alt. Der var jeg lik hovedpersonen i nevnte bok; hun også er glemsk når det passer seg slik. Dette er en tekst jeg har utsatt å skrive av den grunn at dette er alt jeg skrev i notatboka underveis i lesningen:


MORSOM. 


Heh. Vips var boken ferdiglest på noen raske timer og der satt jeg med dårlig samvittighet over min glupske oppførsel. Tenk å sluke en bok på den måten uten å skrive ned en eneste tanke, et navn, alder, sted eller noe. Åh som jeg skammet meg. Der satt jeg og bet meg i underleppa og så i gulvet. Derfor har denne teksten blitt utsatt. Den tjuesjette januar to tusen og tretten, elleve minutter på seks om kvelden fikk jeg en e-post fra forfatter Marit Persheim med overskrift Forespørsel om bokomtale:

Hei
Jeg heter Marit. I mars/april kommer min første roman "Lydløs trompetisme" ut. Jeg er innom bloggen din i ny og ne, og lurer på om du kunne tenke deg å skrive en omtale eller anmeldelse av denne romanen. Jeg sender selvsagt ut gratis eksemplar av boken. Mer om alt er å lese her: http://bokendag.wordpress.com/kontakt/

Ta kontakt med meg, dersom dette er noe du har lyst til å gjøre.

Hilsen Marit

Jeg takket ja og noen måneder senere fant jeg en liten roman i postkassen min. Gøy gøy gøy. Dette er mitt andre tilbudte lesereksemplar ever, stor stas altså.

Lydløs trompetisme handler om kjæresteparet Otto og Margit.Vi bor i leiligheten deres sammen med dem. De har vært kjærester lenge og endelig har de flyttet sammen. Margit har en naturlig hang til å ta til seg parforholdstatistikk og råd hun leser og hører i media. Otta har en naturlig hang til å lese krimbøker. Margit går på jobbsøkerkurs hos Nav. Det er ikke gøy men hun strever seg gjennom det. Hun er konstant blakk og små-krangler med Otto om hverdagslige trivialiteter som vaskepulver. En dag blir Margrit betatt av musikkbutikk-mannen  Claes. Hun velger å gå inn og kjøpe en trompet i et forsøk på å oppnå kontakt ved å få gratis musikktimer med på kjøpet av ham slik skiltet/lappen i utstillingsvinduet sier. Senere viser det seg at det ikke er Claes som gir musikktimer men kompisen hans, det er heller ikke en trompet hun spiller på men en kornett. Margrit tar musikktimer, krangler med Otto og er betatt av Claes. 

Romanen er lettlest og humoristisk. Både historien og personene er enkle uten at det gjør meg noe. Personene i romanen har merkelige navn. Det må bare sies. Jeg liker heller ikke hovedpersonen Margrit. Hun er for all del fornøyelig å lese om men som person irriterer hun meg. Det er nok også meningen. Hun sier for eksempel navnet til kjæresten i hver setning hun sier til ham. Som leser utfordrer hun meg på den måten kjenner jeg. Hovedpersonen heter Margrit Petersen. Forfatteren heter Marit Persheim. Derfor er det litt kinky å sitte her om natten og skrive at jeg ikke liker hovedpersonen da hovedpersonen mest sannsynlig har mye til felles med forfatterinnen. Men dere? Margrit og Marit? Dere er skikkelig morsomme. Og modige. Å lære å spille et instrument i voksen alder, å gi ut sin aller første bok!

Etter å ha slukt boken som en snickersbar etter flere timer uten mat vet jeg ikke hvor romanen vil. Heller ikke hva den handler om. Det er litt som serien Seinfield: det handler om ingenting og det er fryktelig morsomt. 

Er det en kritikk mot Nav? Litt.
Er det en kritikk mot økologiske vegetarianere? Ja (elsket det).
Er det en kritikk mot parforhold? Nei.
Lærerikt? Nei.
Spennende? Hmm. Jo. Ja.
Hva er dette da? Det er morsomt. Avslutningen på romanen er veldig god hæhæhæ sa jeg til meg selv der jeg lå i sengen en natt og tørket tårene. Jeg hadde ligget og ledd høyt lenge etter å ha lest de siste sidene flere ganger. I ettertid synes jeg avslutningen er litt enkel, eller nei, enkel er ikke ordet. Jo, den er enkelt. Avslutningen mangler en reaksjon fra Otto. Ellers er den perfekt.

Jeg gjør som jeg gjorde med mitt siste lesereksemplar og sender den videre. Har du lyst til å lese Lydløs trompetisme kan jeg sende den til deg om du betaler porto. Påpeker at det kommer til å koste rundt åtti kroner, eksakt hvor mye skal jeg finne ut før overføringen så klart. Den har fått en liten bulk i ryggen øverst og lukter helt sikkert sigaretter og tobakk siden jeg tidvis røyker inne (hele tiden). Jeg skulle gjerne luktet på den og kjent etter men jeg er tett i nesen akkurat nå.



OPPDATERING: Marit har laget en ny nettside til seg selv og boken sin og her er den.






Kommentarer

  1. Fantastisk bra skrevet, Heidi! Om morsomt. "Etter å ha slukt boken som en snickersbar" :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Jeg fikk det altså til likevel, hurra! Det er en god følelse.

      Slett
    2. Det gjorde du i aller høyeste grad og jeg må si som Haruhi at om boken er like morsom som omtalen frister det å lese den! Jeg er vanligvis ikke særlig begeistret for humoristiske bøker, men den jeg startet på i dag (Tåpenes sammensvergelse) er absolutt det - til og med jeg ler, om enn ikke høyt.

      Slett
    3. Kan jo være jeg som har rar humor også da, eller at jeg var i det leende hjørnet da jeg leste den men jeg står fast ved at den er humoristisk. Har virkelig troen på at det ikke bare var 'meg' hehe.

      Slett
  2. Hoho, hvis boka er like morsom som omtalen din - så tror jeg kanskje at jeg skal lese den. For omtalen er i hvert fall veldig god (og morsom), - jeg klarer virkelig å se for meg hvordan leseropplevelsen og boka er.

    (men lurer litt på om headeren min fikk deg til å tenke på boka, - det ser jo litt ut som om noen av animechiksa i den har lyst til å spille på blåseinstrumenter).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du sender meg adressen din på e-post (stjernekastblogg@hotmail.com) kan jeg sende den til deg. Gratis! Jeg lover å ikke stalke deg altså, vi bor jo så nært. Det har jeg tenkt på et par ganger, hva om vi løper inn i hverandre en gang, på toget eller på gaten et sted; så har jeg blitt fryktelig sjenert ved tanken og konkludert med at jeg tror vi har en usagt avtale om å late som ingenting eller noe slikt.

      Slett
    2. Og tusen takk for kommentaren om omtalen forresten! Og headeren din, HA HA, ja, det må ha vært det som gjorde utslaget for min plutselig tilstedeværende hukommelse.

      Slett
    3. Haha! Jeg ser bestandig for meg at jeg kommer til å se deg på toget en gang, - men at ingen av oss kommer til å si noe, også bare kommentere det på hverandres blogger. Hadde vært kult å møte deg en gang da.

      Tror jeg står over boktilbudet, låner den heller på biblioteket. Høres ikke ut som en bok jeg egentlig vil eie - bare sluke.

      Slett
    4. Toget er nok mest sannsynlig ja. Jeg hadde nok sagt Hei eller smilt tror jeg, spørs på humøret mitt, hihi.

      Den er grei, da blir den på Melusine eller biblioteket! Biblioteket kommer helt sikkert bare til å selge den i boksalget men pengene går jo til noe greit i det minste.

      Slett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi