Sitte helt stille

Det banker på døren, jeg sitter helt stille, lar fingrene hvile på tastaturet, lar musikken fortsette å spille, om jeg skrur ned lyden gir jeg fra meg liv, bevegelse, en forandring. Jeg har godtatt bankingen og begynt å åpne, jeg har begynt å snakke og le og godta, men i dag, nå, er jeg mett og når jeg er mett er jeg kvalm, uvel, og gjør mitt beste for ikke å kaste maten opp. Noen dager er det slikt. Langt færre dager i dag enn det var på denne tiden i fjor og det er bra. Lite settes i bevegelse og tiden går raskt men samtidig tregt. Aldri har jeg hatt så lite energi og villet så mye på en gang. Det er som å bevege seg i vann, det er som å bevege seg med bremsene på som mamma sa til meg, du er vel sliten nå, det er jo som å bevege seg med bremsene på. Jeg vil ikke være slapp, lat, sliten. Jeg åpner inngangsdøren forsiktig og drar til meg joggeskoene. Vil ikke lage en lyd, vil ikke såre noen, det er ikke deg jeg ikke gidder nå, det er bare at jeg nettopp har spist for første gang i dag og jeg er mett og når jeg er mett må jeg holde meg helt i ro og puste med nesen, det høres jo helt sykt ut og jeg vil ikke forklare for mye for det skal ikke være slik for alltid, det skjer sjeldnere og sjeldnere. Jeg skifter, drar frem og stiller opp tredemøllen. Trykker start. Jeg vil ikke være lat, sliten, mett, lei meg. Jeg vil så mye men jeg må ha energi, jeg må tvinge meg selv i bevegelse, jeg må fortsette å bevege meg med bremsene på selv om det tærer og føles unaturlig, selv om det føles som kroppen slites i stykker. Dette skal ikke være historien min lenge, dette skal ikke være normalen, dette er ikke meg, dette er et kapittel og snart er det lest ferdig, historien skal fortsette og snart når maten har sunket lengre ned i magesekken kan jeg le, åpne døren, prate og leve. Etterpå kan jeg skrive om det, jeg kan skrive om hva som helst, ingenting er for mørkt, for farlig, for bra til å skrives om. Frihet er at alt kan fortelles, skrives, snakkes om, frihet er at ingenting er farlig: verken en tanke, et nederlag, en dårlig dag. Alt er greit og alt blir bedre. Ingenting er farlig, dette er livet, livet skal være sånn, det skal gå opp og ned, og ingenting er forsent.